{pagebreak:Profetisk evangelisering}

Profetisk evangelisering

(Taktisk bønn for å redde Israel)

Hva betyr det å be "Skje din vilje, på jorden, så som i himmelen?" Det finnes mange kristne som ber for Israel og som bare er opptatt av å be om frelse for det jødiske folket (Israel). Når andre ber om forskjellige ting for Israel, blir slike bønner ofte kritisert for å være dennesidige eller kjødelige. Men etter mitt syn er det slik at når man bare ber om frelse for Israel, tar man ikke hensyn til det store bilde og de skritt Herren vil benytte for å komme dit.

Forbedere for Israel har alltid bedt om frelse for Israel, men vi har konsentrert våre bønner rundt de politiske og sikkerhetsmessige realiteter, samt det jødiske folks tilbakevending til deres bibelske hjemland. Vi tror at denne "profetiske evangeliseringen" er vårt mandat fra Herren og at det å be om Israels åndelige forløsning omfatter mye mer enn folk flest ofte forstår.

"Profetisk evangelisering" betyr at vi skal yte vår vesle skjerv ved å be om at Gud må benytte de midler han vil for å få gjennomført det store oppdraget: Å bringe frelse til det jødiske folket.

Skriften er klar på at det finnes mange ulike kall i Messias' legeme:

"Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på virkninger. Men Gud er den samme, han som virker alt i alle."

(1 Kor 12:4-6)

Vi ber strategisk om at Guds hensikt og plan for sitt folk må bli oppfylt, slik at Gud selv kan bli åpenbart for en død og døende verden. Vi ber også taktisk om de måter og redskaper som det profetiske ord forteller oss at han vil benytte for å realisere sin plan - som er at det jødiske folk skal vende tilbake til sitt land; at landet blir gjenopprettet, så vel rent fysisk som nasjonalt; og at det skal overleve midt iblant en hatefull og i antall overlegen fiende.

{pagebreak:Politikk/Regjering}

Politikk/Regjering

Nesten alle Bibelens bøker omhandler politikk på en eller annen måte: Konger, herskere, lover, kriger, straffedommer og sosial urettferdighet. Det er også klart at det å be for regjeringen ikke er et valg, men det er en prioritert oppgave for Guds folk. Vi tar veldig alvorlig det pålegget vi finner i 1 Tim 2:1-4 om å be for dem som har myndighet over oss.

"Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse."

Skriften viser oss også at prinsippet om at noen skal styre over oss kommer fra Gud. Men mange troende opp gjennom årene har tolket dette slik at alle de som styrer er fra Gud og må derfor (blindt) adlydes og æres. Det er ikke et bibelsk prinsipp. 1 Tim 2 sier at det viktigste oppdraget for en regjering er å gi oss et liv som er stille og fredelig, preget av gudfryktighet og ærbødighet - en atmosfære som vil bidra til evangeliets fremme og til menneskers frelse. Rom 13:3-4 sier oss at:

"For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over dem som gjør det onde."

Dette viser oss de guddommelige normer for en regjering, en som belønner det gode og straffer det onde. Dersom vi har en regjering som belønner det onde og straffer det gode, da vet vi at det ikke er en regjering etter Guds normer. Det gir oss likevel ingen tillatelse til å gjøre opprør eller gjøre det som måtte passe oss. Vår første reaksjon på dette skulle være å be for en slik regjering, be om at den må komme på linje med Guds plan for en regjering innsatt av Gud. Det kan komme til et punkt når en slik regjering ikke blir bedre, men heller verre. Da kan Gud lede oss til å be om et regjeringsskifte. I Jeremia 23 dømmer Gud Israels onde konger og lover ikke bare å fjerne dem, men å gi Israel konger etter sitt eget hjerte. Er ikke våre regjeringsledere "hyrder" for landet?

Det synes klart at gode ledere er en velsignelse for folket og dårlige ledere en forbannelse. Kong Hiskia er et herlig eksempel på hvordan en gudfryktig konge leder sitt folk nærmere Gud. På den måten sparte han sitt land fra nederlag og fiendtlig okkupasjon.

I begynnelsen av sin regjeringstid renset og reparerte han templet. Han kalte prestene og levittene til på ny å innvie seg til sin tjeneste. Han brakte ofringene tilbake til templet og innførte påskefeiringen igjen. Israels folk svarte på Hiskias reformer ved å dra ut og ødelegge Asjera-pælene, rive ned offerhaugene, altrene og trebildene i Juda, Benjamin, Efraim og Manasse. Hele folket gledet seg over hans rettferdige handlinger (2 Krøn 29-32; Jes 36, 37).

{pagebreak:Alijah}

Alijah

Å be for alijah (det jødiske folks tilbakevending fra sitt eksil til deres bibelske hjem i Israel) betyr å be til Herren om at han må oppfylle sine løfter og bringe dem fysisk tilbake landet, deres bibelske arv. Det betyr også å forberede landet for deres hjemkomst og gjøre det til et attraktivt bosted for det jødiske folk.

Noen mennesker synes å mene at forfølgelse er det eneste middel Gud vil benytte for å få det jødiske folk hjem, men Skriften sier: "Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Harren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." (Jer 16:16) En fisker fanger fisk ved å tilby dem noe smakfullt og fristende, for å lokke dem til å bite på kroken. På den annen side vil en jeger forfølge dyret inntil det enten unnslipper eller blir fanget eller drept. Gud bruker begge disse måter for å bringe sitt folk hjem. Selv om vi nå har kommet inn i jegernes tid, er det fremdeles tid igjen for å fiske.

Mange har trodd at jegerne i det tidligere Sovjetunionen skulle drive de gjenværende jødene hjem. Men i vår tid er det aggressiv antisemittisme som har blitt den viktigste jegeren for jødene i Frankrike og UK. Det har ført til at mange jøder har innsett at de ikke lenger har noen fremtid i disse landene.

Så langt ser det ut til at Israel synes å takle den pågående verdensomspennende finanskrisen bedre enn de fleste andre vestlige land. Det vil i seg selv bidra til å trekke jøder fra de vestlige land, og også israelere som har reist utenlands for å finne arbeid, tilbake til landet.

{pagebreak:Sikkerhet}

Sikkerhet

Vi ber for Israels sikkerhet og velferd av en helt spesiell grunn. For at "hele Israel skal bli frelst", må landet leve og være virkeliggjort som en nasjon på Guds utpekte sted for landet i sitt skaperverk!

"Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene."

(Esek 36:24-25)

Mens Skriften er klar på at Gud vil bringe sitt folk tilbake til sitt land, har vi ikke alle detaljer om hvordan det skal skje. I løpet av de siste 130 årene kan vi se at Skriften har blitt oppfylt, men kanskje ikke på den måten vi hadde trodd. Israel har vendt tilbake til landet, har blitt gjenopprettet som en nasjon gjennom tunge ofre, lidelser, smerte og krig. Ja, krig. Vi lever i en uforløst verden, og krig er fremdeles en del av vår menneskelige historie. Men samtidig viser Gud seg selv gjennom alt dette.

Kong Hiskia er et godt eksempel på en åndelig mann, som tok sitt lands sikkerhet svært alvorlig. Da krigen truet, forberedte han sitt land på det som måtte komme, ved først å gå til Herren, samtidig som han foretok nødvendige, praktiske tiltak for en mulig krig.

"Noen tid etter at Hiskia hadde utført dette og vist slik troskap, kom kongen i Assyria, Sankerib, og drog inn i Juda. Han kringsatte de befestede byene og tenkte han skulle få dem i sin makt. Da Hiskia fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem, rådslo han med sine høvdinger og sine fremste stridsmenn om å stoppe til vannet til kildene utenfor byen. Og de hjalp ham. Det samlet seg da mye folk, og de stoppet til alle kildene og den bekken som rant midt gjennom landet, for de sa: Hvorfor skulle assyrerkongen komme og finne rikelig med vann? Så tok Hiskia mot til seg og bygde opp igjen hele den muren som var revet ned, og bygde tårn på den. Og utenfor bygde han en annen mur. Han befestet også Millo i Davids stad og laget en mengde kastevåpen og skjold. Han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem hos seg på plassen ved byporten og talte til dem for å sette mot i dem og sa: Vær frimodige og sterke, frykt ikke og vær ikke redd for kongen i Assyria og hele den hær han har med seg! For det er en større med oss enn med ham. Med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud. Han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket ble styrket av Hiskias, Judas konges ord."

(2 Krøn 32:1-8)

Selv om Hiskia regnet med Herrens hjelp, forberedte han folket på krig. Han var ikke dumdristig, men gjorde det han kunne og regnet med at frelse kun vil komme fra Herren. På samme måte ber vi ikke bare rent allment om at Herren må beskytte, men vi er ofte ganske spesifikke når vi ber til Herren om sikkerhet.

{pagebreak:Et globalt perspektiv}

Et globalt perspektiv

Det finnes noen på Herrens legeme som er motstandere mot nesten enhver bønn for Israel, fordi de aldri har forstått Rom 11:28-29: "Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall." De er raske til å proklamere at Guds kall og gaver til dem selv er ugjenkallelige, men de nekter å anerkjenne denne sannhet for det folket som er mest omtalt i Skriften. De er ute av stand til å forstå at Israels frelse i Israels land er et tegn på Herrens gjenkomst, slik det sies i Apg 3:19-21:

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av."

Israels gjenopprettelse er et bevis på at Guds Ord er sant og at han er den han utgir seg for å være. Esek 36:23-24 sier at Gud vil hellige sitt "store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren (JHVH), sier Herren, Herren (JHVH), når jeg helliger meg for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land."

Det nye testamente gir uttrykk for en slik verdensomspennende proklamering av Guds virkelighet gjennom Israel frelse når det spør:

"For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse (av Kristus), hva annet vil da deres antakelse (av Kristus) bli enn liv av døde (Rom 11:15)?"

Selv om noen kanskje vil se på oss som en anstøtstein, mener vi at det jødiske folks tilbakevending til Israel, nasjonens gjenopprettelse og det jødiske folks frelse, er et udiskutabelt "skriftlig bevis" på at Guds Ord er sant og at Gud er Gud, en som holder sin pakt og som er den samme i går, i dag og til evig tid. Det er virkelig sant at Guds gjenopprettelse av Israel i vår tid er et kraftfullt redskap for evangelisering.

Mens vi kan bore svært dypt i Skriften og motta åpenbaringer for våre egne liv og anvende den for et hellig liv, må vi aldri ignorere eller forminske viktigheten av en grunnleggende, fundamental forståelse av Skriften. Det er denne sannheten -- at Skriften mener det den sier - som danner selve fundamentet for vår forbønnstjeneste for Israels folk, dets ledere og land, sikkerhet og velferd.

Vi vil bringe det profetiske ordet om Guds plan for hans bebudede møte med det jødiske folk. Gjennom våre bønner etablerer vi scenen for det avgjørende øyeblikk når han skal ta sløret bort fra jødenes hjerter og åpenbare seg selv for dem.

"Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte."

(Sak 12:10)

"Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: FRA SION SKAL BEFRIEREN KOMME. HAN SKAL RYDDE BORT UGUDELIGHET FRA JAKOB. OG DETTE SKAL VÆRE MIN PAKT MED DEM, NÅR JEG TAR BORT DERES SYNDER."

(Rom 11:26-27)

Jerusalem, februar 2009
Eliyahu Ben-Haim

Oversettelse: Jon Olav Østhus