{pagebreak:For jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem}

"For jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem."

Sak 14:2a

I mai måned var jeg i Genève på et forbønnsoppdrag i anledning FNs Human Rights konferanse (Durban II), som ble holdt der. Denne konferansen var en oppfølging av en tidligere konferanse, "Durban I", som ble holdt i Sør-Afrika i 2001. Durban I ble en Israel-fordømmende konferanse, og Durban II ble noe av det samme. Hovedtaleren var Irans president, Ahmadinejad, som benyttet anledningen til nok engang å forbanne og true Israel. Selv om over 20 nasjoners representanter forlot salen under hans tale, kom de tilbake straks han var ferdig, som om ingen ting hadde hendt. De fleste av dem som ble værende igjen under talen, applauderte ham. Israel, og mange av Israels venner, ble oppmuntret av denne demonstrasjonen - selv om den i realiteten var falsk; til og med kan man kalle det en grusom spøk. Denne 'utgangen' betydde i virkeligheten svært lite. Hvis disse representantene hadde gått ut og blitt værende ute, ville det ha sendt et helt annet budskap, men dette var bare et 'skuespill'. Israel og 8 andre nasjoner nektet å være tilstede, og det betydde noe. Men 9 nasjoner av hele FNs forsamling er bare et ubetydelig drypp i bøtten.

I 1938, like etter at Tyskland hadde okkupert Østerrike, kalte USAs president sammen en internasjonal konferanse for å diskutere hva som kunne gjøres for å hjelpe jødene. Konferansen skulle holdes i Genève, men Sveits nektet. Til slutt ble det bestemt at den skulle holdes på den andre siden av Genfersjøen, i Evian i Frankrike. På Evian-konferansen ble det klart at ingen land var villige til å hjelpe jødiske flyktninger. Den australske delegaten sa: "Vi har ikke noe raseproblem, og vi ønsker ikke å importere noe". Den Canadiske delegaten sa: "Vi er en liten nasjon, og én jøde ville bli alt for mange". Selv amerikanerne, som tok initiativet til konferansen, nektet å ta imot en eneste jøde. Hitler hadde en spion på konferansen som rapporterte til ham: "Gjør hva du vil med jødene; verden vil ikke ha dem og de bryr seg ikke om det". Det virker for meg som om vi er tilbake til samme sted i dag. Slik jeg ser det, var Durban II i virkeligheten Levian II.

Vi vet ikke hvor nær vi er oppfyllelsen av profetien i Sak 14:2a, men vi kan allerede se nasjonenes rep stramme seg rundt halsen på Israel. Det blåser en ond vind over jorden. Antisemittismens drage lusker på ny rundt på jorden og blir ønsket velkommen mange steder. Lille Israel topper listen over "den nasjon som er den største faren for verdensfreden". I den vestlige akademiske verden og i de europeiske arbeiderbevegelsene, fortsetter de å organisere boikotter mot Israel. Når Israel handler i selvforsvar, blir det stemplet som krigsforbrytelse, og truslene fra Iran, Hamas og Hisbulla om å utslette Israel blir enten ignorert eller hyllet. Både i ord og handling nekter palestinerne å anerkjenne legitimiteten av Israel som nasjon, men likevel er det forventet at Israel skal fordrive sitt eget folk fra sine Gudgitte landområder og hjelpe til i opprettelsen av enda en arabisk/muslimsk terroriststat.

{pagebreak:Israel og USA}

Israel og USA

Vår bekymring for at president Barak Obama ville komme til å favorisere den muslimske verden har vist seg å slå til. Obama ønsker å bli venn med den muslimske verden, og han ønsker å gi dem gaver som skal betales - av Israel. Med alle de problemene som verden står overfor i dag, virker det som om Obamas internasjonale prioritering nr. 1 er opprettelsen av en palestinsk stat.

4. juni holdt Obama sin lenge ventede tale til den muslimske verden fra Kairo, og det negative overgikk i høy grad det positive. Han likestilte Abrahams, Isaks og Jakobs Gud og til og med Herren Jesus Kristus med Allah, og gjorde det samme med Torah og Det nye testamente, idet han omtalte dem som om de var lik Koranen. Han forlangte at Israel skulle stanse utbyggingen av Judea, Samaria og Jerusalem. Han sammenliknet palestinernes lidelser med Holocaust og sa at Israel hadde fått sitt land på grunn av Holocaust, noe som araberne har hevdet i årevis. Det motsier Guds løfter til det jødiske folk, slik han sier i 1 Mos 17:7-8: Jeg skal opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og jeg skal være Gud for deg og din ætt etter deg. Jeg skal gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Jeg skal være Gud for dem. Obamas uttalelser og handlinger vil bringe ham i direkte konflikt med Gud.

Det er meget underlig og foruroligende at verden ikke er villig til å erkjenne at palestinerne ikke ønsker å dele landet, men at de ønsker å utslette Israel. Vi har gang på gang opplevd tåpelige, sjenerøse tilbud til palestinerne som de konsekvent har avslått. Vi har kommet dit hen at uansett hvor mye Israel er villig til å gi til palestinerne, er det ikke nok for dem. Den eneste logiske måten å forstå dette på, er at palestinerne verken er villig til å anerkjenne Israel som en legitim stat eller er villig til å få en slutt på konflikten. Som nylig en leder i PLO sa offentlig: Fatah har aldri anerkjent Israels rett til å eksistere, og den har ingen intensjon om noen gang å gjøre det. Han fortsatte med å slå fast at de aldri ville oppgi sin væpnede kamp mot Israel, uansett hvor lenge okkupasjonen varte, at deres fastholdelse av muligheten til å drive alle former av væpnet kamp mot Israel står åpen.

De fleste statsvitere som ikke lever i fantasiens verden erkjenner at selv om Israel var villig, ville ikke en palestinsk stat være levedyktig som nasjon, og etter en blodig borgerkrig, ville den bli en enda mer dødbringende fiende av Israel enn den er i dag; et Hamas-diktatur både i Gaza og Judea/Samaria! - Et islamsk diktatur som åpenlyst vil være forpliktet til å ødelegge Israel.

Obama nekter også å respektere president Buch's avtale med Israel om at 'naturlig vekst' i bosettingene er akseptabelt og at vekst i de stedene som både Israel og Buch forventet skulle forbli en del av Israel også var OK. Dette betyr utvetydig at man ikke kan stole på USAs løfter og at dette også vil ha konsekvenser ut over forholdet mellom Israel og Amerika.

Obama prøver å tvinge Israel til å gå med på palestinske og arabiske krav. I et intervju med en amerikansk avis sa den palestinske presidenten Abbas faktisk at han forventet at Obamas press på Israel skulle forårsake den nåværende israelske regjeringens avgang innen 2 år. Et annet medlem av Abbas delegasjon sa at Obama fortalte dem at Jerusalem aldri ville bli forent under Israelsk suverenitet. Hva i all verden er det som foregår?

Det virker som om Obama er den store kompromissmaker, den store fredsskaper, som skaper fred med de slemme folkene på bekostning av de gode. Han sender tilbake den amerikanske ambassadøren til Syria etter 4 år uten amerikansk ambassadør i Damaskus. Hva gjorde Syria for å oppnå denne belønningen? Absolutt ingen ting! De er fremdeles 'bestevenner' med Iran; den syriske presidenten var den første som gratulerte Ahmadinejad med hans gjenvalg som Irans president og som skjuler lederen av Hamas og forsyner Hisbullah med våpen til bruk mot Israel og den lovlig valgte libanesiske regjeringen.

Da statsminister Benjamin Netanjahu holdt sin tiltredelsestale 10 dager etter Obamas tale, oppveide det gode det dårlige. Det negative var at Netanjahu brukte ordet 'stat' for første gang for å beskrive et fremtidig palestinsk samfunn. Vi tror at opprettelsen av en palestinsk stat i det landet som Gud lovte det jødiske folk er ubibelsk og ville være en stor synd mot Herren. Men til tross for det punktet, erklærte Netanjahu, i motsetning til Obama, at den jødiske hjemmelen til landet Israel ikke var på grunn av Holocaust, men at det var vår arv fra Abraham, Isak og Jacob. Han minnet folket om at grunnen til at palestinerne ikke har noen stat er fordi de gjentatte ganger har nektet å bli enige om en deling av landet. Han forlangte at palestinerne skulle anerkjenne Israel som en jødisk stat før en palestinsk stat kunne opprettes. Han sa at en slik stat måtte være avmilitarisert. Han fornektet kategorisk ideen om en tilbakevending av palestinske flyktninger innenfor Israels grenser. Han erklærte at Jerusalem ville forbli Israels udelte hovedstad. Han forlangte sikre og forsvarbare grenser. Han nektet også å gå med på kravet om å stoppe en naturlig utbygging av eksisterende bosettinger, noe han benevnte normalt liv. Det Netanjahu gjorde med sine uttalelser og sin historiske fremstilling var å kaste ballen tilbake til den palestinske banehalvdel. På en ryddig måte trosset han De forente stater og trakk opp en tydelig rød linje. Alt dette bringer Israel nærmere en direkte konfrontasjon med USA og de øvrige nasjoner.

Netanjahus hovedprioritet er den eksistensielle trusselen fra Irans kjernefysiske våpen. Et kjernefysisk utrustet Iran ville forandre hele dynamikken og maktballansen i Midtøsten. Alle nasjonene der (unntatt Israel) ville komme under Irans innflytelse, makt og autoritet - selv uten bruk av bomben ville trusselen være nok. Iran har aldri vært en integrert nasjon i Midtøsten; den er persisk og Sjiamuslimsk, mens de øvrige nasjonene i Midtøsten er arabiske og Sunnimuslimske. Iran har følt seg undertrykket av den arabiske verden i århundrer. Dette kunne bli deres tid for revansje og å innta det de føler er deres rettmessige plass som hersker over den muslimske verden.

{pagebreak:En nedstigning i mørket}

En nedstigning i mørket

Den 25. mai nådde verden et nytt nivå i tilnærmingen til det dype mørket i Jes 60:2a: For se, mørket dekker jorden, og dypt mørke er over folkene. Det var den dagen da Nord-Korea sprengte sin andre atombombe. Frem til da hadde reaksjonene til verdens nasjoner vært temmelig laber, nesten fraværende. Denne sprengningen burde ha satt i gang alarmklokkene over hele verden, men det virket som om den bare ble hørt i Israel, Japan og Sør-Korea. Dette skjedde etter flere år med forhandlinger, ledet av USA, som prøvde å bestikke Nord-Korea til å stoppe sitt kjernefysiske våpenprosjekt. Det hendte etter flere år, der Nord-Korea tilsynelatende var overens med det internasjonale kravet om å stoppe sitt kjernefysiske prosjekt, men i hemmelighet hadde fortsatt med det.

Mens Japan og Sør-Korea er direkte truet av en nordkoreansk bombe, er også Israel i fare av den nordkoreanske teknologien. Den syriske reaktorbygningen som ble ødelagt av Israel for over et år siden, var bygget opp av nordkoreanske teknikere, og det ble meldt at 11 nordkoreanere ble drept under den israelske bombingen. Irans raketteknologi kommer også hovedsakelig fra Nord-Korea. Vi vet ikke hvor mye hjelp Nord-Korea tilfører Iran på deres vei til bomben, men vi kan anta at de i det minste gir dem en del hjelp.

Hvis ikke Obama ganske raskt prioriterer den nordkoreanske kjernefysiske våpenteknologien og Irans kjernefysiske trussel, kan vi allerede nå fastslå at hans presidentembete vil mislykkes og bringe nasjonene (ikke bare USA) dypere og dypere inn i mørket. Det er sant at problemet med Nord-Koreas atomvåpen ikke bare er Obamas feil. Skiftende amerikanske regjeringer har valgt veien med bestikkelse og forsoning i stedet for å fatte en vanskelig, men nødvendig beslutning om å bruke militærmakt. Dette ville ha vært vanskelig, siden Seoul, Sør-Koreas hovedstad, ligger innenfor det nordkoreanske artilleriets rekkevidde, og antallet av deres kanoner er talløse. Imidlertid, nå når Nord-Korea har vist at de har kjernefysisk kapasitet, er problemet forstørret tusen ganger. Det samme er tilfelle med situasjonen i Iran. Selv om kostnadene vil bli store hvis deres kjernefysiske prosjekt blir stoppet nå, hvordan det enn blir gjort, vil de bli 1000 ganger større hvis de virkelig tillates å fremstille en bombe.

Hvis Obama (og de øvrige nasjoner) ikke kan stå opp mot en mislykket stat som Nord-Korea og isteden gjøre seg bemerket ved å presse og true Israel, vil vi alle komme ut for store vanskeligheter. Det er allerede noe perverst ved Obamas beslutninger som er illevarslende og av det onde for livet på denne kloden. En venn sendte meg følgende sitat fra spaltisten Burt Prelutsky, som er så sant, selv om nok en gang meget få synes å se det:

I en mer alvorlig tone, håper jeg virkelig at legen, når presidenten (Obama) skal ha sin årlige undersøkelse, vil foreta en skanning av hjernen. Noe må være fryktelig galt med en mann som virker å være langt mer bekymret over at en jøde bygger et hus i Israel enn at muslimer bygger en atombombe i Iran.

Noen mennesker tenker at å sammenlikne tiden i dag med tiden på 1930/40-tallet er en stor overdrivelse. Hvis du imidlertid ser situasjonen i lyset av hvordan folk flest ser på den jødiske nasjonen - Israel i dag, blir sammenligningen skremmende nøyaktig. En engelsk filosof, Edmund Burke, sa: "Alt som er nødvendig for at ondskapen skal triumfere er at gode mennesker ikke gjør noe." For meg virker det som om vi igjen er inne i en slik tid. De fleste av oss har ikke innflytelse på dem som foretar politiske beslutninger i regjeringene, eller dem som former folks oppfatning og forståelse av verden. Når det gjelder sannhet og krigføring, har vi imidlertid vår autoritet og våre våpen i bønnen, og den er en mektig kraft. For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk. 2 Kor 10;2

{pagebreak:Be om}

Be om:

At Guds folk skal være årvåkne i denne tiden, slik at vi kan være klare til å rope til ham at hans vilje skal skje på jorden, slik som den er skrevet i himmelen, og vitne for denne verden om den tiden vi lever i.

Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting.

Ef 6:13

Våk, stå faste i troen, vær modige, vær sterke!

1 Kor 16:13

La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue.

1 Tes 5:6

Se da til at dere vandrer varsomt, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!

Ef 5:15-17

At statsminister Netanjahu og den israelske regjeringen skal vite hva Israel skal gjøre og ha mot og visdom til å gjøre det.

Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av Assyrias konge, eller på grunn av hele den store mengden som er med ham. For det er en større som er med oss enn med ham.

2 Krøn 32:7

At jødene i eksil skal se klart hvordan antisemittismen øker over hele verden og at de raskt kommer hjem. (Som et eksempel: I UK er antisemittiske handlinger mer enn fordoblet det siste året.)

Da skal Herren din Gud gjøre ende på fangenskapet ditt og vise deg barmhjertighet. Han skal igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg til. Om noen av dine er drevet ut til himmelens ytterste grense, skal Herren din Gud samle deg derfra, og hente deg derfra. Så skal Herren din Gud føre deg tilbake til det landet som dine fedre tok i eie, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg enda mer tallrik enn dine fedre. Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, for at du skal få leve.

5 Mos 30:3-6

At Herren skal fortsette å ryste Iran, fysisk, politisk og åndelig, så de ikke kan få fullført sitt kjernefysiske prosjekt. (Vi har bedt om at jordskjelv skal ødelegge dere kjernefysiske anlegg, og selv om det ennå ikke har skjedd, er de nylige opptøyer og fortsatte politiske rystelser en form for jordskjelv. Må det bare fortsette for et godt formål!) Det er også meldinger om at mange iranere tar imot Jesjua - ofte ved drømmer og visjoner.

Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de som avviste ham som talte på jorden, ikke slapp unna, da er det enda større grunn til at vi ikke skal slippe unna, hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himlene. Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har han lovt og sagt: «Enda en gang ryster jeg ikke bare jorden, men også himmelen.» Dette: «Enda en gang,» gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er laget, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og gudsfrykt. For vår Gud er en fortærende ild.

Heb 12:25-29

Denne SOS er en utvidelse av invitasjonen til IPCJ 2010, der temaet vil være Sak 14:2a: For jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Datoen vil være 25. januar til 1. februar 2010, med en etterfølgende bønnetur fra 1. - 6. februar. Brosjyrer vil bli sendt ut i september. Hvis du ikke er på listen for Bønnekonferansene og ønsker å få tilsendt en invitasjon, kan du sende en e-post til sonia@ifij.org

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

4 Mos 6:24-26

Jerusalem, 28. juli 2009
Eliyahu Ben-Haim

---

Oversettelse: Ragnar Hasting