Byrden om Egypt: Se, Herren rir på en lett sky og kommer til Egypt. Avgudene i Egypt vakler for hans åsyn, og egypterne gripes av mismot i hjertet. Jeg skal egge Egypt opp mot Egypt. De skal stride, hver mot sin bror og hver mot sin neste, by mot by, kongerike mot kongerike. Egypt får en ånd av tomhet inne i seg. Jeg gjør deres råd til intet, og de skal søke til avgudene og dem som driver med magi, til mediene for åndemaning og spiritistene. Egypterne skal jeg overgi i hendene på en grusom herre, og en hard konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Herre.

Jes 19:1-4

Litt historie

Siden juni 1952 har Egypt vært styrt av militæret - til tider har det vært en fremstående sterk mann ved roret, som Nasser, Sadat og Mubarak, men den virkelige makten har alltid vært den egyptiske militære øverstkommanderende. I Egypt, som i Kina, har militæret ikke bare begrenset seg til militære saker. De eier sementfabrikker, olivenolje-fabrikker og et utall av forretningsforetak. De er de virkelig store medspillerne i den egyptiske økonomien. Hva har endret seg i de siste ukene? I virkeligheten ingen ting - i alle fall ikke ennå.

Selv om det har vært mye snakk om at Mubaraks familie har blitt meget rike, og jeg er sikker på at det er sant - var militæret til slutt mer truet av at Gamal Mubarak skulle overta enn av at menneskemengden i gatene skulle overta. Gamal Mubarak var ingen offiser i hæren, og han kunne til og med blitt en økonomisk reformator hvis han hadde fått muligheten. Dette var uten tvil et militært kupp og vil i og for seg ikke føre til stor forandring i Egypt. Rollebesetningen er noe forandret, men makten bak tronen forblir den samme. Forsvarsminister Muhammad Tantawi har fremdeles ansvaret. Vi vet ikke om han vil være en fremtredende sterk mann eller om en annen vil erstatte ham, eller om de vil regjere som en junta - et team av militære som kontrollerer landet. Dette "opprøret" kan endog fra begynnelsen av ha blitt organisert av de militære. En av de store, meget betydningsfulle uvisshetene er underoffiserenes troskap. Er de enige med overkommandoen, eller er de infiltrert av Det muslimske brorskap eller av andre islamske grupper?

Det som skjer i Egypt vil sikkert ikke utvikle seg slik som media ønsker at vi skal tro.

Noen fakta: Kairo er en by med over 17 millioner innbyggere, og Egypts befolkning er på 84 millioner. Antall demonstranter i Kairo oversteg aldri 300 000. Selv om det i seg selv ikke er et ubetydelig antall, er det i forhold til befolkningen i Kairo og Egypt som en dråpe i havet. Det var slett ikke noe "masseopprør" slik det ble kalt. Revolusjonene som vi har sett i Øst-Europa, Iran og andre steder ble drevet frem av demonstrasjoner med millioner av deltagere og til og med uten bruk av Internet. Det er blitt sagt at denne oppstanden ble organisert via Internet. På en måte får jeg ikke dette til å stemme.

Under demonstrasjonene mottok jeg et brev. Brevet var angivelig sendt av en egyptisk troende, og innholdet var i korthet følgende:

Folkene på Tahir-plassen er ikke egyptere. Media manipulerer situasjonen, og det egyptiske folk ønsker ikke at Mubarak skal gå av. To israelske journalister som var på Tahir-plassen rapporterte at det var scener med "middelaldersk brutalitet" og ikke slik som det ble fremstilt i media.

Hvis dette brevet og meldingen er riktig, har det funnet sted en alvorlig manipulasjon. Jeg er sikker på at vi ikke har sett slutten på urolighetene i Egypt. Jeg tror at vi vil få oppleve et islamsk diktatur en gang i den ikke alt for fjerne fremtid. Jeg tror dette vil føre til at "en grusom herre og en hard konge" vil ta makten over dem, i henhold til Jes 19.

"Rask sky" - En bønnereise

I 1991, flere måneder etter avslutningen av den første Gulfkrigen, deltok jeg i et bønneteam som ble sendt til Egypt for å be Jes 19. Mange av dere er godt kjent med de siste 3 versene i kapitlet.

På den dagen skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene sammen med assyrerne. På den dagen skal Israel være en av tre sammen med Egypt og Assyria, en velsignelse midt på jorden, som hærskarenes Herre velsigner og sier: Velsignet er Egypt, mitt folk og Assyria, mine henders verk og Israel, min arv.

Jes 19:23-25

Det er flere forkynnere som endog bruker disse 3 versene som en målestokk eller et "visittkort" for deres tjeneste. Disse 3 versene står imidlertid ikke for seg selv. Før de kan bli oppfylt, må de første 22 versene være oppfylt. Ser vi nå at oppfyllelsen av disse begynner å skje?

På den reisen gjennom Egypt fikk vi høre om en profeti som en koptisk biskop hadde kommet med. Han var blitt utvist av Mubarak fordi han var så populær. Vi ble fortalt at han hadde bønnemøter der tusener var til stede. Profetien lød: "Mubarak vil være den siste sekulære herskeren i Egypt; deretter vil det komme en muslimsk diktator, og så vil Herren komme." Er disse ord i ferd med å oppfylles?

Amerikas troløshet

Et meget sikkert resultat av det som har skjedd i Egypt er den nesten fullstendige ødeleggelsen av tilliten til USAs trofasthet, ikke bare i den arabiske verden og i Israel, men verden over. Mubarak var Amerikas mest trofaste allierte i den arabiske verden i over 30 år, og han ble latt i stikken på et øyeblikk. Sammenlikner vi dette med det som skjedde i Juni 2009 i Iran, da demonstrantene ikke fikk noen støtte av USA, kan man stille seg noen meget viktige spørsmål. I 2009 avslo USA å støtte en revolusjon som, selv om den fremdeles var islamistisk, ikke var så radikal/fundamentalistisk som regimet til Ahmadinejad. Jeg tror ikke at den militære overtagelsen i Egypt er den siste scenen i dramaet. Fundamentalistene er for oppadgående, og enten i et kortere eller lengere tidsperspektiv vil de kontrollere Egypt.

Enten er president Obama og hans utenriksminister Clinton de mest uvitende menneskene som noen gang har innehatt disse viktige embetene, eller så blir det utarbeidet en plan som i løpet av kort tid vil forårsake en fundamentalistisk islamsk revolusjon blant araberne og kanskje i hele den islamske verden. Ettersom både Obama og Clinton er ganske "oppvakte", menneskelig sett, lukter jeg en plan som vil medføre mye lidelse og blodsutgytelse over hele verden.

For øyeblikket er den største vinneren i Egypt, Det muslimsks brorskap. Det ble grunnlagt i 1928, og dets grunnleggende tro er: "Allah er vår målsetting; Koranen er vår grunnlov; profeten er vår leder; Jihad er vår livsstil; og døden for Allahs sak er vår høyeste streben." I Gaza er Hamas en palestinsk gren av Det muslimske brorskap (MB) og har det samme grunnleggende trossystem. Selv nå taler MB med to tunger. På den ene siden sier de at de ikke vil søke å få flertall i det kommende valget eller stille med en kandidat til presidentembetet i Egypt. Andre ledere i MB har åpent og klar sagt at så snart de får makt, vil de oppheve fredsavtalen med Israel - og det er bare begynnelsen.

Med hensyn til fred med Israel, er det ikke bare MB som ønsker å oppheve avtalen, men også nesten alle de selvoppnevnte kandidatene til presidentembetet i Egypt. Slik det er nå, er det bare det egyptiske militære som aktivt uttaler at de ønsker å beholde fredsavtalen med Israel.

Direktøren for den nasjonale etterretningen i USA, som har den største tillit i media, fastslo faktisk at MB er en moderat gruppe som har avvist vold. Jeg kan ikke på noen måte forstå hvordan "etterretning eller etterrettelighet" har noen mening i forhold til disse folkene. Drapsmennene til Anwar Sadat, Egypts tidligere president, kom fra MB. Zarkawi, nr.2 i terrororganisasjonen Al-Qaida, kom fra MB. MB er ikke dumme - det er snarere politisk korrekt for dem å si at de ikke søker makt og ikke er voldelige, men det er et knep som skjuler deres sanne mål om et islamsk kalifat som skal regjere verden. Under Mubarak var medlemskap i MB ulovlig, og han satte mange MB-ledere i fengsel, noen ble endog drept. Selv med all denne motstanden fra regjeringen er MB det største politiske partiet i Egypt, med en antatt oppslutning på 30% av befolkningen.

Strategiske følger

Følgene for Israel med et Egypt som igjen er i krig med Israel er nesten katastrofalt. I mer enn 30 år har vår sørlige grense mot Egypt vært militært rolig. IDF har ikke hatt noen planer for krig med Egypt og har kunnet konsentrere seg om våre fiender i Libanon, Syria og Iran. Egypt er den mest folkerike arabiske staten, med den største, best trente og utrustede hæren. Etter fredsavtalen med Israel, har hæren i Egypt blitt utrustet og trent av Amerika. Før det var det Sovjet som utrustet og trente dem. Dette har vært en stor oppgradering for Egypt.

Et annet bekymringsfullt område er Jordan, øst for Israel. MB er også sterke i Jordan, og befolkningen i Jordan består hovedsakelig av palestinere. (Jordan er en kunstig stat som ble opprettet av britene i 1922 på et landområde som skulle ha vært en del av Israel, med en utnevnt Konge som ikke hadde noen tidligere tilknytning til det landområdet.) Den nåværende kongen i Jordan, Abdullah, har uten tvil lagt merke til hvor raskt Obama vendte ryggen til Mubarak.

Men Gud

Mens alle disse opprørene foregår blant våre naboer, har vi fått en ny forsvarssjef, en ny sjef for Mossad (organisasjonen for utenriks etterretning), en ny sjef for den militære etterretning, en ny politisjef, og i løpet av få måneder får vi en ny sjef for Sjin Bet (innenriks etterretning).

Med nytt, uerfarent lederskap i alle militære og sikkerhetsmessige grener, med muligheten for nok en gang å bli omringet på alle kanter av krigerske fiender, er Israel i en meget prekær situasjon - men Gud!

Så sa Israel til Josef: Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet til deres fedre.

1 Mos 48:21

Josef sa til sine brødre: Jeg skal dø. Men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet, til det landet han tilsverget Abraham, Isak og Jakob.

1 Mos 50:24

Han talte: Hør nøye etter, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store hæren, for dette er ikke deres strid, men Guds.

2 Krøn 20:15

Og patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham.

Apg 7:9

Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme.

1 Kor 1:27

For om arven er av lov, er den ikke lenger av løfte. Men i nåde gav Gud den til Abraham ved et løfte.

Gal 3:18

Men Gud! I denne eskalerende, vanskelige situasjonen som Israel befinner seg i, venter vi og stoler vi på den allmektige Gud, som har gitt løfter som han ikke kan bryte, men som han vil innfri. Han som kjenner den rette tid og har en plan om forløsning og en hensikt for det israelske folk og for nasjonen, som varsler Herrens gjenkomst. Dette fjerner ikke sannsynligheten for mye konflikt og lidelse, men det styrker oss i kunnskapen om at Guds ord står fast.

Det er noen som kaller seg venner av Israel, men som likevel sier at å be om beskyttelse mot Iran, eller andre fiender av Israel, er mangel på tro. Jeg vil si at slike uttalelser er ytterst tåpelige og ignorerer det ansvaret som Gud har lagt på oss om å stå i gapet og be. Vi ber ikke i tiltro til en stor salvelse av våre bønner, men i fullstendig tillit til ham som vi ber til. Vi vet at han ønsker å høre våre bønner og vil svare de som er i samsvar med hans vilje og hensikt. Vi må fortsatt være våkne overfor det som skjer rundt oss. Men vi kan ikke stole på det som media presenterer. Vi må heller lytte nøye etter ledelse fra Gud, ved den Hellige Ånd og Ordet. Og vi må forbli på vår post i bønn.

Lær nå denne lignelsen av fikentreet: Når grenen på fikentreet er blitt myk og det kommer blader på den, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal det også, når dere ser alt dette skje, vite at det er nært, det står for døren! Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette finner sted. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Men den dag og den time kjenner ingen, ikke en gang englene i himmelen, heller ikke sønnen, men bare Faderen. Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er der. Det er som når en mann skulle dra til et land langt borte. Han forlot huset sitt og gav myndigheten over til tjenerne sine, og hver av dem fikk sin tjeneste, og han befalte dørvokteren å våke. Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen, for at han ikke, når han plutselig kommer, skal finne dere sovende. Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!

Mark 13:28-37

Vi har nettopp fullført IFI's 26. årlige, Internasjonale Bønnekonferanse i Jerusalem. Dette foregikk midt under den egyptiske oppstanden og forvirringen rundt utnevnelsen av ny forsvarssjef for IDF.

Vi følte at vi hadde kommet sammen nettopp for en tid som denne (se Ester 4:14).

(Du kan se pod cast som ble lagt ut under konferansen på www.ifi.org.il og du kan også melde deg på der for våre ukentlige bønneemner.)

Våre bønner dreiet seg for det meste om at Israel må ha sunn dømmekraft i disse forvirrende tider og at dere, Herrens legeme i nasjonene må ha øyne som ser og ører som hører hva den Hellige Ånd sier.

Vi ba mye om at den utnevnte forsvarssjefen vil bli som kong David, den rette mann for stillingen. Fortsett å be for ham, Benny Gantz, sønn av en holocaust-overlevende. (Statsminister Netanyahu bemerket at Gantz's mor veide 28 kg. da hun kom ut fra Bergen-Belsen konsentrasjonsleir.) Be om at Gantz vil lede IDF med mot og visdom og være i stand til å gi Israels politiske lederskap gode råd.

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

4 Mos 6:24-26

Jerusalem, 15. februar 2011

Eliyahu Ben-Haim

Oversettelse: Ragnar Hasting