Om dagen gikk Herren foran dem i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt. Verken skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten ble borte fra folket.

2 Mos 13:21-22

Amud Annan - Skystøtte

Operasjon "Skystøtte", Israels siste kamp med Hamas i Gaza, er nå over. Nå som sirenene har sluttet å hyle og støvet har lagt seg, vil det være godt å forsøke og se hva vi har lært av denne pågående konflikten. For det vi alle vet og er enige om er at konflikten ikke er over, og at det må en voldsom omveltning til for å oppnå en endelig løsning.

En årsak er at selv om Israel har militær makt til å tilintetgjøre Hamas, verken vil eller ønsker de å gjøre det på det nåværende tidspunkt. Det er flere grunner til det. Å tilintetgjøre Hamas som en politisk makt, ville bety enten å gjenerobre Gaza eller å overgi det til PA. Ingen av de mulighetene har særlig oppslutning fra de fleste israelere. Selv om jeg vet at Gaza er en del av Judas arv og at jeg ba intenst om at vi ikke skulle "frigjøre" Gaza i 2005, vil det ikke være rett tidspunkt å ta det tilbake nå som det bor 1,5 millioner fanatiske muslimer der. Det virker ikke som om det er det rette tidspunkt. Jeg innser mer og mer at det vi preker fra talestolen ikke alltid er en politisk eller militær mulighet. Også for å kunne knuse Hamas, ville det ha vært nødvendig med en omfattende bakkeoperasjon, noe som hadde forvoldt store sivile tap. Jeg, og de fleste israelere, var ikke enig i vår regjerings beslutning om ikke å angripe Gaza på bakken, skjønt også her var heller ikke mine følelser sort/hvitt. Min sønn Seth var ved grensen til Gaza og forberedte seg til å gå inn. Mange av IFI- teamet (Internasjonale Forbedere for Israel) hadde barn som enten avtjente sin verneplikt eller var innkalt for kampen. Selvfølgelig er vi alle glade for at våre sønner er trygge og i god behold. De aller fleste av de forventede tap ville ha vært de sivile i Gaza som bor midt i de områder der Hamas har sine bunkere og rakettutskytningsramper. Dette er det "menneskelige skjoldet" som også Hezbollah i Libanon bruker. Det forventede internasjonale presset på Israel på grunn av så mange drepte var noe den israelske regjering ikke var villig til å risikere. Imidlertid, det faktum at vi innkalte 40 000 mann av reservestyrkene til grensen av Gaza, klare til å gå inn, var uten tvil avgjørende for at Hamas gikk med på våpenhvile.

Mer enn noen gang har jeg vært nedtrykt av den onde og fullstendig amoralske holdningen i islam og alle dem som i bunn og grunn følger den. Da Hamas skjøt raketter mot Jerusalem, var det likegyldig for dem om de traff arabere eller jøder. Det var det samme for dem om de traff sine "hellige steder" eller et av våre. De brydde seg ikke om det. Og hva med israelske arabere som sto og heiet på takene da Tel Aviv og Jerusalem ble angrepet? Det var sikkert ikke alle som gjorde det, men et betydelig antall. Min kone Hanna er en turguide, og hun arbeidet den dagen bussen i Tel Aviv ble bombet. Hun satt på en restaurant ved et bord for turguider og deres sjåfører, som alle var israelske arabere, bortsett fra Hannas sjåfør. De hadde nettopp fått høre om bombingen, og de arabiske guidene og sjåførene feiret den. Tørsten etter jødisk blod blant muslimene er ikke menneskelig, men demonisk. Mange som kritiserer Israel og "kristne sionister" anklager oss for å umenneskeliggjøre palestinerne. Jeg tror ikke det er sant, men det som er sant, er at de og andre jøde-hatende muslimer, umenneskeliggjør seg selv. Den lidenskapelige blodtørsten de utviser finnes ikke en gang i dyrenes verden - med meget få, skjelne unntak; menneske etende tigre, etc.

Når det gjelder Israel, er ikke den såkalte siviliserte verden stort bedre. Nei, de fleste er ikke blodtørstige, men selv ikke de verdsetter et jødisk liv særlig høyt. Da Hamas sendte tusenvis av raketter inn i Sør-Israel, hvilken nasjon protesterte? Da Israel endelig besluttet at vi måtte reagere, ga de fleste nasjonene oss et motvillig "OK", men de advarte oss at vårt gjensvar måtte være "proporsjonalt" og ikke en bakkeinvasjon! I virkeligheten ønsket de flere drepte israeler for å utligne antallet drepte i Gaza. Dette er i virkeligheten helt vanvittig. Hvilket land i verden ønsket å ha "proporsjonale" drepte? Er dette måten noe annet land ville føre krig på?

Under denne operasjonen mot Hamas, sendte Israel daglig mat og medisiner inn i Gaza. Vi fortsatte å forsyne Gaza med vann og elektrisitet under de 8 dagene kampen varte, mens de fortsatte å bombardere landet vårt med 1500 raketter. Proporsjonalitet?!

Vi bekjemper en fiende som terroriser vår sivile befolkning, som erklærer at de ikke vil slutte med det før alle jøder i Israel enten er døde eller er drevet på sjøen. Hvilken proporsjonalitet er det? Uansett hvilken matematisk formel disse nasjonene bruker, kan jeg ikke forstå det, og jeg tror ikke det er en formel fra himmelen.

Hamas er den åndelige datteren til det egyptiske Muslimske Brorskap som nå regjerer i Egypt. Hamas charter inneholder:

Innledning:

Israel vil eksistere og vil fortsette å eksistere inntil islam vil utslette det, akkurat som de har utslettet andre før det.

Artikkel 7:

Dommens dag vil ikke komme før muslimer bekjemper jøder og dreper dem. Da vil jødene gjemme seg bak steiner og trær, og steinene og trærne vil rope ut: Å, muslim, det er en jøde som gjemmer seg bak meg, kom og drep ham.

Artikkel 13:

[Fred] initiativ og såkalt fredelige løsninger og internasjonale konferanser er imot prinsippene til Islamsk Motstandsbevegelse... Slike konferanser er ikke annet enn et middel til å utpeke de vantro som meklere i de islamske land... Det er ingen løsning på det palestinske problem, bortsett fra Jihad. Initiativ, forslag og internasjonale konferanser er bare bortkastet tid og nytteløst.

Dette er det umenneskelige ansiktet til den fienden vi bekjemper.

Selv om Guds ønske er at alle mennesker skal bli frelst (1 Tim 2:4), har han også  gitt oss en fri vilje, men dessverre har de ikke fått den frelsende kunnskapen om hans nåde.

Palestinsk stat i FN

Hva så med den andre halvdelen av vår palestinske fiende? PA har søkt FN's generalforsamling om status som en nasjon uten medlemskap. Og den vestlige sivilisasjons bastioner, som Frankrike, Spania, Danmark og Sveits, som var så bekymret for israelsk proporsjonalitet, stemmer for en palestinsk stat. Derved ignorerer de fullstendig - og bryter også - den tidligere internasjonale overenskomsten om en fremforhandlet løsning. Det faktum at palestinerne ikke oppfyller noen betingelser som nasjon og ikke kan overleve uten internasjonal hjelp, synes ikke å spille noen rolle.

Palestinerne har nektet å forhandle uten betingelser, så de ber sine venner i FN om å gi dem gevinsten gratis. Ingen forhandlinger, ingen kompromisser. Tidligere statsminister Barak tilbød Arafat en stat og til og med å dele Jerusalem. Arafat ville ikke engang diskuterer det; han forlot Camp David og startet den andre Intifada. Tidligere statsminister Olmert tilbød Mohammed Abbas en stat og en deling av Jerusalem, og Abbas sa at han skulle tenke over det. Det var i 2008, og jeg gjetter at han omsider har tenkt ferdig og at han nå har gått til FN i stedet for å forhandle med Israel. Statsminister Netanyahu godtok president Obamas krav om frysing av bosetternes nybygging for å fortsette forhandlingene med PA, og han frøs nybyggingen i 10 måneder. I 9 ½ måneder nektet Abbas å forhandle, og da den tiende måneden var over, forlangte han en frysing av byggevirksomheten, som også omfattet Jerusalem, for å forhandle.

Selv om Abbas og PA blir ansett som den moderate grenen av palestinerne, har de i virkeligheten samme mål som Hamas - ødeleggelsen av Israel.

Bønnesvar - Iron Dome

I mange år har vi bedt om at israelske vitenskapsmenn skulle utvikle krigsvåpen som kunne overraske fienden og gi seier når de ble brukt. Iron Dome (Jernkuppelen), Israels kort- distanse anti rakett forsvarssystem, fikk prøve seg i Skystøtte-operasjonen, og den hadde en treffsikkerhet på 85 %. Dette er et våpensystem som det israelske militæret ikke ønsket, et system som det amerikanske militæret trodde var umulig å få til å virke. I 2006 overstyrte vår forsvarsminister den militære ledelsen og ga grønt lys for Iron Dome. Kombinert med Arrow langdistanse-system og den snart operative Davids Slynge, et mellomdistanse-system, vil Israel ha verdens eneste operative integrerte anti rakett forsvarssystem.

Israelsk valg - 22. januar 2013

Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser.

1 Tim 2:1-3

For de som styrer, er ikke en trussel mot gode gjerninger, men mot onde. Vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør da det som er godt, og du skal få ros av den. For den er Guds tjener for deg til det som er godt. Men hvis du gjør ondt, skal du frykte. For den bærer ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner som skal bringe vrede over den som gjør det onde.

Rom 13:3-4

Nå som valget i USA er overstått, forbereder Israel seg til et meget viktig og til og med et skjebnesvangert valg 22.januar. På dette tidlige stadiet i valgprosessen, kjenne vi ikke engang til hvilke partier som skal delta eller deres valglister. Vi vet at Netanyahus parti Likud skal ha en felles liste med utenriksminister Liebermans Israel Beiteinu(Israel vårt hjem). Dette er ikke en sammensmeltning av partier, men en felles liste som forhåpentligvis vil bli den største gruppen i Knesset og som derfor kan danne en regjering.

Kadima, Ariel Sharons mislykkede parti, er allerede i gang med en plakatkampanje mot statsministeren. Den advarer om at han vil føre oss inn i en kjernefysisk krig. Selvfølgelig er dette det stikk motsatte av statsminister Netanyahus hensikt. Hans hensikt har vært krystallklar i mer enn 30 år: "Stopp Iran før de får bomben".

Ærlig talt tror jeg ikke at de israelske velgerne vil bli påvirket av den slags frykthetsing. Alle vet at vi er omgitt av ubehagelige naboer og at situasjonen blir verre dag for dag. Israelere ønsker ikke en krig. Men samtidig innser vi at det enkelte ganger er bedre å gå til krig enn bare å finne seg i de truslene som kommer fra Iran, Gaza, Libanon og Syria. Disse er selvfølgelig bare de landene som truer oss i dag. I morgen kan det også være Egypt, Jordan, Tyrkia og andre.

Selv om Netanyahu er langt fra perfekt som Israels statsminister, er han absolutt den beste kandidaten av alle som stiller til valg. Vi har under de siste 4 årene hatt en sterk tro på at Gud skulle besvare våre bønner om at Netanyahu skulle fortsette som statsminister. Vi ba om en mann som Gud kunne bli herliggjort gjennom og som var den rette til å lede Israel i denne kritiske tid.

Statsminister Netanyahu studerer Bibelen hver uke; på sabbaten sammen med sin sønn, og fredager har han bibelstudier hjemme. Det er bare to andre israelske statsministre som har hatt slike bibelstudier, David Ben-Gurion og Menachem Begin. Vi vet at Netanyahu har et historisk perspektiv på både gjenopprettelsen av Israel og den iranske kjernefysiske trusselen. For noen år siden, da han var i Auschwitz, siterte han Esek 37:1-14 og proklamerte faktisk at disse versene hadde blitt oppfylt ved Israels gjenfødelse. Vi fortsetter å be om at Gud vil bli herliggjort i disse tider, som bare blir mer og mer kritiske. Inntil Gud viser oss noe annet, fortsetter vi derfor å be om gjenvalg for Netanyahu.

Internasjonal bønnekonferanse i Jerusalem (IPCJ)
21. - 28. januar 2013
"En verden snudd på hodet"

Temaet for dette årets bønnekonferanse er "En verden snudd på hodet", og vi ser sannheten i denne påstanden tydeligere for hver dag.

Valget i Israel skjer dagen etter åpningen av IPCJ 2013, 22. januar. Vi kommer derfor til å be kvelden før valget og den uken regjeringsforhandlingene starter. Jeg tror at dette er et Kairos-øyeblikk for oss. Kairos (καιρός) er et gammelt gresk ord som betyr det rette eller beleilige øyeblikk. Du vil legge merke til at bønnekonferansen er en uke tidligere enn vi pleier å ha den. Vi har opplevd at mange spesielle ting har hendt de ukene under IPCJ's bønnekonferanser, bl.a. "Den arabiske våren" i januar 2011 (vi kan ikke akkurat si at den tiden var en "arabisk vår", men heller en "Islamsk vinter"). Denne gang vet vi allerede at minst én meget viktig ting skjer (valget i Israel), som vil utfolde seg i løpet av vårt samvær.

Hvis Herren har kalt deg til å komme til IBCJ 2013, så  kom og stå sammen med oss som en av hans vektere på Jerusalems murer i denne kritiske tiden. Som jeg har skrevet, vil dette valget være like viktig for Israel som det amerikanske valget i 2012.

Det vil bli en bønnetur etter konferansen, og vi vil dra til Knesset onsdag 23. januar for å be på stedet.

For mer informasjon om konferansen og turen og for å få tilsendt IFI's ukentlige bønneemner, gå inn på: www.ifi.org.il

Be om:

• At våpenhvilen med Hamas vil vare så lenge Gud vil. Det vil være godt for det lidende folket i sør å få en lang pause fra rakett-terroren.

  Du skal ikke frykte for nattens redsler, eller for pilen som flyr om dagen.

  Salme 91:5

• At IDF har tilstrekkelig etterretning om nye forsyninger av raketter og andre våpen inn i Gaza og midler og planer for å stoppe slike forsyninger.

• Fortsatt åpenbaring for verden, og spesielt for menigheten, om islams onde, demoniske natur og det knugende fangenskapet som muslimene er i.

• At fellesskapet mellom Netanyahus Likud parti og partiet Israel Beiteinu skal få en overveldende seier 22. januar 2013. Intet parti har noen gang i Israels historie hatt 61 plasser i Knesset, så de kunne regjere alene. Israel har alltid hatt koalisjonsregjeringer, men jo større hoved partiet er, desto lettere er det for dem å regjere.

• At Israels regjering, etterretningstjenesten og IDF skal være fokusert på det iranske kjernefysiske prosjektet.

• At Israels regjering skal vite hvordan de skal svare PA etter at de fikk sin nye status.

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

4 Mos 6:24-26

Jerusalem, 30. november 2012
Eliyahu Ben-Haim

---

Oversatt og utsendt av Ragnar Hasting