Hvordan skal det da bli kjent at jeg har funnet nåde for dine øyne, jeg og ditt folk, hvis du ikke går med oss? Slik skal vi bli atskilt, jeg og ditt folk, fra alle andre folk som finnes på jorden.

2 Mos33:16

Hvordan skal jeg forbanne den som ikke er forbannet av Gud? Og hvordan skal jeg forkynne harme over den som ikke har funnet harme hos Herren? For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham. Se der! Et folk som bor for seg selv, som ikke regner seg blant folkeslagene.

4 Mos 23:8-9

Helt fra begynnelsen av Israels eksistens som nasjon ønsket Gud at vi skulle være atskilt fra de øvrige nasjonene. Hans hensikt var, og er det fremdeles, å åpenbare seg gjennom Israel. Det faktum, at vi sviktet hans plan om å være det folket han skapte oss til å være, har ikke forandret Guds ønske og hensikt om å vise sin hellighet for nasjonene gjennom oss.

Jeg skal hellige mitt store navn, det som er blitt vanhelliget blant folkeslagene, det som dere har vanhelliget iblant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg blir helliget midt iblant dere for øynene på dem. For jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og jeg skal føre dere inn i deres eget land.

Esek 36:23-24

Gjennom hele sin historie har det jødiske folk vært et folk som har bodd for seg selv. Før midten av det 19. århundre, da jødene bodde i gettoer (lovpålagt eller frivillig), var det tydelig hvem som var jøder, både i Europa og i den arabiske verden.

Selv om ikke alle jøder var religiøse, levde og kledde likevel de fleste jøder seg i en religiøs livsstil. Hvem kunne i de århundrene forestille seg en jødisk mann uten full-skjegg og svart hatt? Hvor fremmed og skremmende var det ikke for folk flest å vite at kosjer slakterforretninger ikke solgte svinekjøtt og at jødene ikke arbeidet på sabbaten.

Selv om Israel ikke hadde vært et kongerike av prester eller en hellig nasjon, hadde hun i prinsippet blitt værende et spesielt, ikke-assimilert folk inntil nylig, selv om hun gjorde sitt beste for å bli assimilert.

Uansett hvor mye hun prøvde å bli assimilert og bare være som dem hun levde sammen med, lyktes hun ikke. Selv om jødene tenkte at de hadde lyktes, ville de menneskene de levde blant stadig minne dem om at de fremdeles var jøder.

Slik var det i Spania under inkvisisjonen. Jøder som hadde konvertert (som et resultat av en voldsom forfølgelses-bølge 100 år tidligere) ble ikke kalt spanjoler, de ble kalt nye kristne. De var nye kristne i mange generasjoner, og de måtte leve i egne gettoer, like ved den jødiske gettoen. Det var fremdeles flere yrker, som spanjolene hadde, som var forbudt for dem. Til syvende og sist var det ikke omvendelse/religion det dreide seg om, det var blodet.

Jødene i Tyskland er et annet eksempel. Da de ble advart angående Hitler, ved budskap fra det lille jødiske samfunnet i mandatområdet Palestina, reagerte de med å si: Vi er mer tyske enn tyskerne, dette vil gå over.

Vi husker hvordan det gikk: Til gasskamrene og ovnene i Auschwitz.

For første gang i Israels lange historie er nå assimilering - å bli ett med verden - skjedd, og det jødiske folk er i ferd med å forsvinne. Da jeg vokste opp i byen New York, var det 4 millioner jøder bare i den byen. Nå er det 5,3 millioner jøder i hele USA, og 500 000 av dem er israelere.

Hva Farao og Haman, inkvisisjonen og Hitler ikke fikk utrettet, det klarer nå jøder, uten jødisk identitet, selv å gjøre ved å stikke av fra Gud, fra Israel og sin forutbestemmelse. De forsøker å være en nasjon som alle andre nasjoner; et folk som alle andre folk.

Som nasjon fortsetter vi å jage etter nasjonenes kjærlighet, hengivenhet og støtte - spesielt fra USA. Vi ønsker å være ett med dem, vi ønsker å bli som dem, og vi ønsker at de skal like oss.

Etter den siste Gazakrigen og de voldsomme demonstrasjonene verden rundt, ikke bare anti-Israel, men åpenlyst anti-semittiske, burde vi innse at verden ikke liker oss. Ofte hater den oss.

Det vil kreve mye lidelse å skille oss fra nasjonene. Vi kan lese det i Guds ord, og vi ser at det allerede skjer rett for våre øyne.

Hvis vi husker utgangen fra Egypt, står det tydelig i Skriften at Gud forherdet Faraos hjerte så han ikke ville la Israels barn forlate Egypt. Til tross for de lidelsene dette medførte for kanskje hundre tusener av mennesker, var det Herrens vilje. Hans hensikt var ikke at alle disse egypterne som druknet i Rødehavet skulle lide og dø, hans hensikt var at hele den kjente verden skulle få vite at Han - bare Han - er HERRE.

Jeg skal forherde Faraos hjerte og la det bli mange av mine tegn og mine under i landet Egypt. Men Farao skal ikke høre på deg, og jeg skal legge min hånd på Egypt og føre mine hærer og mitt folk, Israels barn, ut av landet Egypt ved store straffedommer. Egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker min hånd ut over Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte.

2 Mos 7:3-5

Guds hensikt, den gang og nå, er klar. Han vil bli opphøyet over hele jorden. Han vil vise at han er en Gud som holder sine pakter og gjør mirakler og at hans tegn og undre skal bli åpenbart for alle - ubestridelig.

For noen måneder siden talte forsvarsminister Ya'alon ved en privat sammenkomst og sa at den amerikanske utenriksministeren, Kerry, ikke alene var uvitende om Midtøsten, men at han var besatt og hadde et messiansk kall til å skape fred mellom Israel og palestinerne. På et offisielt besøk til USA i forrige uke, straffet Obamas regjering ham (ved å nekte ham å treffe regjeringen), fordi han sa sannheten. Det er noen som er spørrende til den amerikanske fikseringen på en umulig israelsk - palestinsk avtale, som ikke bare er en illusjon og avslører uvitenhet om situasjonen, men at den i bunn og grunn er anti-semittisk.

I en artikkel 28. oktober av en amerikansk-jødisk skribent, Jeffrey Goldberg, som ofte har vært brukt av det Hvite Hus for å vise deres misnøye med Israel og spesielt Netanjahu, siterte han en ikke navngitt statstjenestemann som sa at Netanjahu var en kujon, både når det gjaldt å angripe Irans kjernefysiske prosjekt og å få i stand en avtale med palestinerne.

Dette ondskapsfulle angrepet på Netanjahu var et gjensvar til Netanjahus kunngjøring om at Israel skulle bygge 1000 nye leiligheter i jødiske bydeler i Jerusalem. Intet fornuftig menneske tror at Israel noen gang vil oppgi de jødiske bydelene, men fordi de er på den gale siden av "den grønne linjen" fra 1967, er de bosettere på okkupert område. Netanjahu uttrykte meget tydelig at for Israel er disse bydelene en del av Jerusalem, Israels hovedstad. Som han sa: Vi har bygget i Jerusalem, vi bygger i Jerusalem og vi vil fortsette å bygge i Jerusalem. Han fortsatte: Jeg har hørt en påstand om at vår utbygging i de jødiske bydelene i Jerusalem gjør freden fjernere. Det er kritikken som gjør freden fjernere. En slik uttalelse er fjernt fra virkeligheten. Franskmennene bygger i Paris, engelskmennene bygger i London, israelerne bygger i Jerusalem. Skulle vi si til jødene at de ikke skulle bo i Jerusalem, fordi det vil lage røre?

Netanjahu sa at verdens kritikk representerter en dobbeltmoral: Når Abbas oppfordrer til drap av jøder, er det internasjonale samfunnet taust, men når vi bygger i Jerusalem, da spretter de opp. Jeg tror at vi alle må avvise dette. Det er ikke sant, det er ikke rett og det går imot ethvert freds-begrep.

Hvis vi går 6 år tilbake, til begynnelsen av Obamas presidentskap, var det Obama som gjorde bygging i Jerusalem til et hinder for fred. Hvordan kunne Abbas, etter det, være mindre kritisk mot et jødisk Jerusalem? Obama-regjeringens reaksjon på Netanjahus holdning til Jerusalem var artikkelen til Jeffrey Goldberg.

Det er virkelig ganske forbløffende at 200 000 døde syrere og mer enn 9 millioner syrere på flukt (3 millioner har flyktet fra landet og 6 millioner er flyktninger i Syria) ikke gjør Obama rasende. Det er forbløffende at Putins annektering av Krim og muligens Øst-Ukraina ikke gjør Obama rasende. Det virker som om Obama er villig til å tillate Iran å være på terskelen til kjernekraft, men når Israel kunngjør bygging i Jerusalem, er han etter sigende glødende av raseri mot Netanjahu.

Kan det være at Gud forherder president Obamas hjerte mot Israel, slik han gjorde med Farao - for at HANS planer skal bli fullført? Følgene av det - HVIS det er sant, er i sannhet skjellsettende og vil tyde på en hard dom over Amerika. Hva vil Amerika ha i vente hvis de går imot Hans øyenstein?

For så sier hærskarenes Herre: Han sendte meg etter herlighet, til de folkeslagene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved hans øyenstein.

Sak 2:12

Hva vil skje hvis USA ikke nedlegger veto i FNs sikkerhetsråd mot den palestinske planen som krever en israelsk tilbaketrekning fra Judea, Samaria og Jerusalem i 2017?

Er dette Guds "timing", eller er det fienden som prøver å få til noe før den fastsatte tid? På dette tidspunkt er jeg usikker, men det kommer til å skje noe.

Vi må forstå at når Gud forherder et hjerte, er det fordi det allerede er åpning i det hjertet for denne forherdelsen. Gud overstyrer ikke vårt hjerte eller vår natur.

HVIS det kommer en hard dom over Amerika, tro da ikke at resten av verden vil bli spart, det vil den ikke. Konsekvensene av en slik dom vil føles over hele jorden. Kanskje et annet jordisk rike vil stå frem og ta USAs plass som "verdens leder" i en periode? Kanskje det vil bebude Antikrists komme - for å redde en verden i kaos og vold?

Jeg sier ikke dette som Så sier Herren, men jeg har et sterkt inntrykk på mitt hjerte av at dette er et meget mulig scenarium. Vi må være klar over at vi kan stå på kanten av skjellsettende forandringer i den verden vi lever i. Det vil påvirke våre bønner; hvordan vi ber og hva vi ber for.

Han skifter tider og årstider. Han fjerner konger og oppreiser konger. Han gir de vise visdom og de forstandige kunnskap.

Dan 2:21

Det er sikkert at det vil skje noe når det gjelder forholdet mellom USA og Israel. Gud førte Israel ut av et Egypt som var en supermakt i de dager. De ble ikke sendt ut i ørkenen på egenhånd fra Egypts frodige marker, men av og for Gud.

I dag tror de fleste israelere at selve Israels eksistens avhenger av støtten fra USA. Israelere tror at uten USA vil de bli ødelagt. Dette er en farlig og syndig holdning som fornekter Guds makt til å ta vare på oss og føre oss gjennom de vanskelige tidene som vi går inn i.

Det er ingen tvil i mitt hjerte at Gud ønsker at vi skal bryte vår avhengighet av USA. Han ønsker at vi skal stå alene, som den nasjonen Han fikk liv i, for å vise sin herlighet blant nasjonene.

Se! Du setter din lit til en knekket stav av siv, Egypt (USA). Men når en mann lener seg til den, vil den trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er Farao, kongen i Egypt (Obama, USAs president), for alle dem som setter sin lit til ham.

Jes 36:6

Han har kunngjort deg, du menneske, hva som er godt. Hva søker Herren hos deg, annet enn å gjøre rett, å elske barmhjertighet og å vandre ydmykt med din Gud?

Mik 6:8

Å vandre ydmykt med vår Gud er å legge ned våre forutfattede forestillinger om hvordan ting vil skje. Vi må behandle det profetiske ord varsomt og slippe det fri.

Vi er i en rystelsens tid, med et kommende mørke og er kommet nærmer - ja, mye nærmere Herrens gjenkomst.

Og dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se da til at dere ikke blir skremt! For alt dette må skje, men enden er ikke ennå. For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli hungersnød, pest og jordskjelv på forskjellige steder. Men alt dette er bare begynnelsen til veene. Da skal de utsette dere for trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for mitt navns skyld. Og da skal mange ta anstøt, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange profeter skal da stå fram og forføre mange. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

Matt 24:6-14

Vi lever i en tid med raske bevegelser og voldsomme omveltninger. Herren ønsker at vi skal vandre med ham, lytte til hans ord, gjøre hans vilje og med forbønn og i handling berede veien for hans gjenkomst. Hvis vi ikke kan være fleksible, vil vi ikke være i stand til å overleve og gjøre hans vilje.

Gud har en hensikt for Israel som skal oppfylles. Det vil komme til å skje til tross for all den makt som fienden bruker for å ødelegge Israel og forpurre Guds planer. Det vil komme til å skje til tross for verdens hat og likegyldighet mot denne lille nasjonen Israel. Det vil komme til å skje, selv om Kirken ignorerer Gud ord og pakt-fellesskapet med Israel og, som nasjonene, er likegyldige eller motsetter seg Israels overlevelse.

Det vil bli en bevegelse fra Gud i Israel. Ikke en bevegelse mot rabbinsk jødedom, som meget godt kan skje, men en bevegelse av Gud, som vil bringe mange israelere inn i den pakten Herren sluttet med oss gjennom hans blod - hans offer på korset i Jerusalem for snart 2000 år siden. Det vil bli en herlig dag, men det vil ikke bli lett. Israel må regne med en meget vanskelig tid.

Den som vitner om alt dette, sier: Ja, jeg kommer snart. Amen. Ja, kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.

Åp 22:20-21

Be om:

• At Herrens folk har et øre som er vendt mot ham. Åpenbaringen 3:22: Den som har øre, han hører hva Ånden sier til menighetene!

• At Herrens folk kjenner de tider og stunder vi lever i. 1. Tessalonikerbrev 5:1-6: Men om tider og stunder, brødre, trenger dere ikke at det blir skrevet til dere. For dere vet selv meget godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: «Fred og ingen fare,» da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så denne dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket. La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue.

• At statsminister Netanjahu forblir fast bestemt på å bygge i Jerusalem.

• At Netanjahu skal få mot og visdom til å lede Israel i denne kritiske tiden. 2. Krønikebok 32:7-8: Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av Assyrias konge, eller på grunn av hele den store mengden som er med ham. For det er én større som er med oss enn med ham. Med ham er en arm av kjød. Men sammen med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og stride våre kriger.

• At Israels folk står med Netanjahu og ikke med Obama, og at de skal begynne å stole på Gud på en ny måte. Salomos ordspråk 3: 5-6: Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand! Tenk på ham på alle dine veier, så skal han lede dine stier rett.

• At Obamas virkelige hensikter (og hvis mulig hans hjertes tanker) skal bli åpenbare for alle. Lukas 12:3: Derfor skal alt det dere har talt i mørket, bli hørt i lyset. Og det dere har hvisket i de innerste rom, skal bli ropt ut på hustakene.

• Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

  4 Mos 6:24-26

Jerusalem, 29. oktober 2014

Eliyahu Ben-Haim

P.S. Invitasjonen til Internasjonal Bønnekonferanse, 19.-26. januar 2015 er sendt ut på mail. Temaet vil være Salme 3:4: Men du, Herre, er skjold for meg, min ære og den som løfter mitt hode. Hvis du ikke har mottatt en e-post kan du finne den på IFI website www.ifi.org.il Der kan du også melde deg på for IFI's Fiday Prayer Points.