Det som har vært, er det som skal bli, det som har skjedd, er det som skal skje. Det er intet nytt under solen. Kan det sies om noe: Se, dette er nytt? Det har allerede vært til i eldgamle tider som var før oss.

Fork 1,9-10

De som ikke kan huske fortiden er dømt til å gjenta den.

George Santayana

De som ikke kan lære av historien er dømt til å gjenta den.

Winston Churchill

Historien gjentar seg fordi ingen lyttet første gang.

Anonym

At mennesker ikke lærer så mye fra historiens lekse, er den aller viktigste av alle historiens lekser.

Aldous Huxley

Stormfulle tider er over oss

I disse dager føler jeg det enkelte ganger som om jeg befinner meg i en slags tidsforskyvning. For 75-80 år siden ble jødene angrepet, ikke bare i Tyskland, men i mange nasjoner verden rundt, inklusiv USA. For bare noen måneder siden så vi demonstrasjoner i mange hovedsteder i Europa og i noen amerikanske byer, der det ble ropt: "Død over jødene!", "Skjær over strupen deres!" og "Hitler hadde rett!" Det er en grov feil ikke å lære historiens lekse av nazistene og 2.verdenskrig.

Jødehatet blomstrer igjen som en ond, giftig blomst. Den antisemittiske verdensherskeren streifer igjen omkring på jorden og blir ønsket velkommen nesten over alt hvor han kommer. Demonstrasjonene vi har sett over hele verden har åpenbart sannheten. Disse demonstrasjonene er ikke bare anti-Israel. Dette er rett og slett anti-semittisme.

Man kunne nesten forvente at verdens muslimer ønsker å se Israel og det jødiske folk fjernet. Tross alt krever Koranen og Hadith at det jødiske folk skal drepes. Men hva med de ikke-muslimske demonstrantene, de såkalte "normale" menneskene fra både høyre og venstre, ateister og selv de som anser seg for å være kristne? Alle disse ønsker at Israel skal ødelegges. De største og voldsomste demonstrasjonene har funnet sted i Europa, den største jødiske gravlunden i verden.

Det virker som om størstedelen av verden synes at det er mere bekvemt å minnes de døde jødene (på den internasjonale minnedagen for Holocaust, 25. januar 2015), en å gi de levende jødene rett til å leve i sitt Gud-gitte land.

Det kan til og med være en enklere og mørkere årsak: Kunne det være at store deler av Europa fremdeles ikke har kommet over Holocaust og anti-semittismen i sine hjerter? Både de som levde på den tiden og som aktivt eller passivt tok del i myrderiene av jødene og også de yngre, som stempler israelere som nazister i deres kamp mot Hamas? Døyver de sin sjel ved å forestille seg at jødene er onde og at Hitler i virkeligheten hadde rett?

Anti-semittismen startet ikke med Hitler; den oppstod heller ikke i Europa, men den har infisert Europa og europeerne i mer enn 1000 år.

Under 2. verdenskrig bønnfalt representanter fra det verdensomspennende jødiske samfunn den amerikanske og den britiske regjering om å bombe Auschwitz, men de ble avvist. Nå har det britiske Parlament hatt en avstemming (et ikke-bindende forslag) om å anerkjenne en palestinsk stat, slik som også (på dette tidspunkt) de spanske, franske, irske og belgiske parlamentene har gjort. Sverige har allerede anerkjent en palestinsk stat. I USA har Obama-regjeringens fiendtlige holdning til Israels regjering blitt kjent på en temmelig stygg måte.

Det virker som om utenriksminister Kerry og EUs ledere virkelig er besatte i deres forsøk på å snekre sammen en slags avtale mellom Israel og Den palestinske myndighet.

Mange israelere er litt flinkere til å lære historiens lekse enn resten av den vestlige verden. Kanskje fordi vi så ofte har vært historiens ofre. Siden den israelske regjeringen drev jødene ut av Gaza i 2005, har det vært skutt ut over 10 000 raketter mot Israel, og bare i de siste 6 årene har det vært 3 militære kamphandlinger i Gaza. Å tillate en palestinsk stat i Judea og Samaria i dag ville være den største fiaskoen ved ikke å lære noe fra den senere historien. Vi må også fullt ut forstå at Den palestinske myndighetens Abbas ikke kan kompromisse. De krever at deres krav skal innfris 100 %! Det viser også historien etter den beryktede Oslo-avtalen. All "giving" er blitt gjort av Israel, og all "mottagelse" av PM. I virkeligheten vil opprettelsen av en palestinsk stat, som må hogges ut av Israels land, være en katastrofe, ikke bare for Israel, men også for palestinerne.

Så sier Herren: Mot alle mine onde naboer, som rører den arven jeg har gitt mitt folk Israel som arv, se, jeg skal rykke dem ut av deres land. Også Judas hus skal jeg rykke bort fra dem. Etter at jeg har rykket dem opp, skal det skje: Jeg skal vende om og ha barmhjertighet med dem og føre dem tilbake, enhver til sin arv og til sitt land. Det skal skje: Hvis de bare vil lære mitt folks veier nøye, så de sverger ved mitt navn, så sant Herren lever, slik de lærte mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli bygd opp midt iblant mitt folk. Men hvis de ikke lyder, skal jeg rykke opp hele dette folkeslaget, ja rykke opp og føre i fortapelsen, sier Herren.

Jer 12:14-17

Anti-semittismen vil sannsynligvis være den lidenskapen som forener verden i de siste dager. Det vil være den gnisten som kaster verden ut i et morderisk og blodtørstig mørke, som bare vil ta slutt når Herren kommer tilbake. Tross alt, nasjonene vil ikke gå mot Jerusalem fordi de elsker oss (se Sak 14:2).

En liten vandring gjennom historien når det gjelder Israel og nasjonenes brutte løfter.

Balfour-erklæringen ble utstedt 2. november 1917. Den lovte britisk støtte ved opprettelsen av et jødisk hjemland i det som hadde vært den ottomanske provinsen Palestina. Uten å gå i detaljer om mandat-tiden, gjorde britene alt de kunne for å forhindre at Israel skulle bli en nasjon. I 1922 skar de bort 77 % av mandatområdet for å opprette en kunstig stat, som nå heter Jordan. Da de dro hjem i 1948, overlot de det meste av sitt våpenarsenal og sine festningsanlegg til araberne. Først i 1950 anerkjente de Israel som stat og åpnet diplomatiske forbindelser.

Den 25. april 1920, i San Remo i Italia, opprettet Storbritannia og Frankrike, med fullmakt fra Nasjonenes Forbund (NF), tre mandater fra en del av det tidligere ottomanske imperium: Irak, Syria og Palestina. Hovedsakelig laget de kunstige nasjoner (med unntak av Israel), og det er fremdeles det grunnleggende problemet som i dag setter Midtøsten i brann. Den 4. juli 1922, nok en gang i San Remo, anerkjente NF offisielt Storbritannia som forvalter av Palestina-mandatet, sammen med den opprinnelige Balfour-erklæringen.

----- Fra resolusjonens innledning:

Rådet i Nasjonenes Forbund: Mens de fremste allierte makter også er enige om at mandat-nasjonen skulle være ansvarlig for å sette i verk den opprinnelige erklæringen av 2. november 1917 fra den britiske Majestets regjering, og godkjent av de tidligere nevnte makter, til fordel for etableringen av Palestina som et nasjonalhjem for det jødiske folk, er det klart underforstått at det ikke kan gjøres noe som kan forringe de sivile og religiøse rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina, eller de rettighetene og den politiske status som jøder har i andre land; og derved er det gitt en anerkjennelse for det jødiske folks historiske tilknytning til Palestina og en begrunnelse for en gjenopprettelse av deres nasjonale hjem i det landet (min understreking).

Mandatets ARTIKKEL 2:

Mandatinnehaveren skal være ansvarlig for at landet etablerer politiske, administrative og økonomiske forhold som vil sikre opprettelsen av det jødiske nasjonalhjem, som fastlagt i innledningen, og utviklingen av selvstyrte institusjoner, og også beskyttelse av de sivile og religiøse rettighetene til alle innbyggerne i Palestina, uavhengig av rase og religion.

Mandatets ARTIKKEL 6:

Palestinas administrasjon skal lette jødisk immigrasjon under passende betingelser, men forsikre seg om at rettighetene og beskjeftigelsen for andre grupper i samfunnet ikke blir skadelidende, og skal, i samarbeid med "Jewish Agency" - som henvist til i Artikkel 4, oppmuntre til tett bosetting av jøder på områdene, medregnet Statens områder og ødemark som ikke er avsatt for offentlig bruk.

Disse to San Remo-erklæringene danner grunnlaget for jødenes juridiske rettigheter og deres suverenitets- hjemmel til Palestina og Israels land, ifølge internasjonal lov. Det vesentlige her er uttalelsene i innledningen om anerkjennelsen av det jødiske folks historiske tilknytning til landet og gjenopprettelsen av deres nasjonale hjemland samt kravet om jødisk immigrasjon (alijah) i Artikkel 6. Dette er i realiteten en anerkjennelse av Israels gamle historie fra disse nasjonene. Men i dag, mindre enn 100 år senere, virker det som om dette er glemt. Da de Forente Nasjoner ble dannet, forpliktet de seg til å overholde NFs resolusjoner (Artikkel 80 i FNs charter). Det gjør FNs resolusjoner av 29. november 1947 om å dele landet i en jødisk og arabisk nasjon til en illegal annullering av jødenes juridiske rettigheter og deres suverenitets-hjemmel til hele Palestina og Israels land.

Amerikanske løfter

I 1956 sluttet Israel seg til Storbritannia og Frankrike for å erobre Sinai-halvøya og ta tilbake kontrollen over Suezkanalen fra Egypt. Storbritannia og Frankrike ønsket å få tilbake Suezkanalen, og Israel ønsket å få åpnet Tiran-stredet ved Sinaihalvøya for israelske skip til Eilat. Amerika var opprørt og tvang de 3 nasjonene til å trekke seg tilbake. President Eisenhower ga Israel en skriftlig forpliktelse om at USA ikke ville tillate at Tiran-stredet igjen skulle bli stengt, og hvis det skulle skje, ville det bli betraktet som en krigshandling. I 1967 stengte Egypt ikke bare Tiran-stredet, men mobiliserte hele sin hær og sendte den over kanalen og inn i Sinai. FNs fredsbevarende styrker i Sinai trakk seg ydmykt og lydig ut da Egypts president Nasser ba dem om å dra sin vei. Da Israel protesterte overfor USA og ba om hjelp, kunne ikke amerikanerne finne Eisenhowers brev, og i stedet for hjelp, forsøkte de å presse Israel til ikke å gå til krig. Heldigvis ignorerte Israel amerikanerne (kanskje en lærepenge for Israel i dag). De kom Egypt i forkjøpet og beseiret Egypt, Syria og Jordan på 6 dager.

I 1973, under Jom Kippur-krigen, ba Israel amerikanerne om å sende dem mer ammunisjon og drivstoff, slik de hadde lovt. Selv om forsyningene omsider kom, ringer fremdeles utenriksminister Kissingers ord til president Noxon i hjertet mitt: "La dem blø litt først". Mer enn 2 600 liv gikk tapt. Hvor mange kunne ikke ha blitt spart hvis vi hadde fått forsyningene tidligere? Når det gjelder europeerne, nektet alle land, unntatt Portugal, å tillate de amerikanske transportflyene som skulle til Israel å lande for etterfylling av drivstoff.

Også under Jom Kippur-krigen utstedte Amerikas Nasjonale Kirkeråd en erklæring om en øyeblikkelig gjensidig stopp av all våpenforsendelse. Trodde de virkelig at Sovjet ville høre på dem? David Strowe, en tjenestemann i "United Church of Christ", sa til en representant for den amerikanske jødiske komitéen, Gerald Stober: "Israel kan komme til å dø på grunn av fred".

I 2005, før evakueringen av Gaza, erkjente president G. W. Bush i et brev til statsminister Sharon at flere av de israelske lokalsamfunnene i Judea og Samaria skulle forbli på Israels hender i en fremtidig fredsavtale med palestinerne. For 6 år siden, da Obama kom til makten, avviste han fullstendig brevet fra Bush.

På et visst tidspunkt under de siste kamphandlingene i Gaza, ba Israel USA om å sende dem bomber og artilleri-ammunisjon, og selv om de omsider gjorde det, forsinket de igjen forsendelsen ganske lenge.

Nå forventer vi å se om de amerikanske løfter om å forhindre Iran i å bli en atomvåpen-stat er verdt det papiret de har skrevet på.

BDS

Den nåværende "Boycott, Disinvestment and Sanctions"-bevegelsen mot Israel, er en annen gjentagelse av historien. Hvordan begynte nazistene sin forfølgelse av jødene? Den startet i 1933 med å forby jøder å arbeide for aviser og i statsadministrasjonen. De oppfordret også tyskerne til å boikotte jødiske forretninger. I 1935 ble Nürnberg-lovene vedtatt, og bl.a. kunne ikke lenger jøder være tyske statsborgere. I 1936 fikk jøder forbud mot enhver "yrkesbeskjeftigelse". I 1937 ble jøder utestengt fra enhver jobb i politikk eller regjering. Det vanskeligste året før krigsutbruddet var 1938. Jødiske pass ble stemplet med en rød "J". (I virkeligheten var det et krav fra sjefen for det sveitsiske politiet.) Under "Krystallnatten" ble 20 000 jøder sendt til konsentrasjonsleirer, synagoger og mange jødiske hjem ble brent ned og vinduer i jødiske forretninger ble knust. Deretter ble jødene tvunget til å betale en bot for Krystallnatten. Jøder ble utvist fra statens skoler, kinoer og offentlige steder. Jøder ble tvunget til å stenge og selge sine forretninger. Alt dette fant sted før myrderiene av 6 millioner jøder i Holocaust.

Dagens BDS-kampanjer begynte med Sør-Afrikas Desmond Tutu - en erkebiskop i den anglikanske kirke. I dag er følgende kirker eller kirkelige organisasjoner (en delvis liste) blant de som har undertegnet for BDS:

• Den Presbyterianske kirke (USA)

• Verdenskirkerådet (med sete i Geneve)

• Kristi forente kirke

• Den anglikanske kirke, U.K.

• Canadas forente kirke

Under Holocaust, holdt nasjonene og de fleste kirkesamfunn seg stille, til tross for Hitlers beslutning om å tilintetgjøre det jødiske folk. Hvis Kirken hadde gått i forbønn og protestert kraftig mot Hitler og mot sine egne regjeringers ufølsomme holdning til jødenes vanskelige situasjon, hadde kanskje mange (kanskje til og med millioner) vært reddet. Kirken ignorerte fullstendig sitt kall - å være en vaktmann og advare sitt folk og sin nasjon om at: Den som rører ved dere, rører ved hans øyenstein Sak 2:12b.

Selv i dag er store deler av Kirken rede til å overgi Israel til de islamske makter, som er de samme makter som forsøker å ødelegge Kirken. De fleste kirkesamfunn innser ikke at deres egen skjebne er knyttet til Israels skjebne. Det har alltid startet med anti-semittisk forfølgelse, som så har ført til anti-kristen forfølgelse. Det er en advarsel til Kirken om at de kristne er de neste!

Dette skjedde under:

• Korsfarerne: De europeiske korsfarerne drepte først alle jødene i Jerusalem og så Østens kristne, som ikke var akkurat lik dem.

• Inkvisisjonen: Etter å ha torturert, myrdet og utvist jødene fra Spania, vendte inkvisisjonen seg mot de rett-troende som var i Spania.

• Nazitiden: Martin Niemüller, en av de overlevende fra den bekjennende kirke i Tyskland, sa disse berømte ord: "Da nazistene tok jødene, var ikke jeg jøde, så jeg tidde stille. Da de tok kommunistene, var ikke jeg kommunist, så jeg tidde stille. Da de tok meg, var det ingen igjen som kunne si noe."

Islam sier åpenlyst: "Først skal vi ta oss av Lørdags-folket og så Søndags-folket."

Anti-semittisk raseri, oppildnet av erstatningsteologiens ukristelige lære og dens løgnaktige angrep på Guds vilje, vil til slutt virke som en boomerang på kristendommen og også bringe den i vanry!

Og hva med den akademiske boikotten av israelske universiteter og lærerkollegium? Nazistene brente bøker, og dagens liberale akademikere ønsker ikke å ha noe å gjøre med Israel eller israelere. Vil de virkelig gi fra seg mobiltelefonen, PC-en, medisinsk utsyr, drypp-irrigasjon, avsalting og mange andre ting som enten er oppfunnet eller forbedret av israelere i Israel? Akademikere som skulle undervise oss om å lære av historien, er like snare til å ignorere historien som enhver annen.

Israelsk valg 17. mars 2015

Den ustabile og kranglevorne regjeringen i Israel er oppløst etter bare 20 måneder ved makten. Statsminister Netanjahu avskjediget til slutt lederne for partiene Jesj Atid (Jair Lapid) og Hatnuah (Tzipi Livni), fordi de forsøkte å danne en annen regjering bak hans rygg. Når sant skal sies har ikke regjeringen vært helt ustyrlig, men avgjort en uregjerlig og opprørsk gruppe. Regelen i et parlamentarisk demokrati er at medlemmer i regjeringen har lov til å fremføre sine meninger i statsråd, men når noe er vedtatt, må de støtte den beslutningen. I denne regjeringen var det mange ministre som klandret statsministeren for hans beslutning, selv etter at de hadde stemt med ham.

Selv om vi på dette tidspunkt ikke vet i detalj hvordan de konkurrerende partier vil drive sine kampanjer, er det tydelig at venstresiden vil stille til valg med et program som hevder: "Hvem som helst, bare ikke Bibi". Fra vår historie er det klart at "venstres" fikse idé om en avtale med palestinerne ikke er særlig fruktbar; og å underkaste seg blindt USAs diktat vil heller ikke bære god frukt.

Vi vil forsøke å få sendt ut en valg-oppdatering om et par måneder. Vi tror imidlertid at Benjamin Netanjahu fremdeles er den beste mannen for jobben, og så langt vi kan forstå, er det også Herrens valg.

Be om:

• At vi alle må studere historien grundig for å tilegne oss den rette forståelsen og kunne gjøre det som er rett, basert på denne lærdommen og Guds ord.

• At Israels neste regjering vil ta i bruk Levy-rapporten, som er basert på Nasjonenes Forbunds mandat for Palestina. (Denne rapporten, som ikke er mer enn to år gammel, var bestilt av den forrige regjeringen som et grunnlag for Israels rettmessige krav på hele Israels land, inkludert Judea, Samaria og Golanhøydene. Levy er en tidligere dommer i Israels høyesterett.)

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

4 Mos 6:24-26

Jerusalem, 9. desember 2014

Eliyahu Ben-Haim

P.S. Invitasjonen til Internasjonal Bønnekonferanse, 19. - 26. januar 2015, er sendt ut på e-post. Temaet er Salme 3:4: Men du, Herre, er et skjold for meg, min ære og den som løfter mitt hode. Hvis du ikke har mottatt invitasjonen, kan du finne den på IFIs webside www.ifi.org.il. Der kan du også bestille IFIs Friday Prayer Points.