Shalom i Messias Yeshua,

Vår eneste virkelige fred "kommer ved å stole på Guds Ord og Hans navn. Hans profetiske ord er sikkert (2. Peter 1:19) og er vår klippe. Mens verden spinner ut av kontroll, kan vi stole på at Gud gjør som han gjorde i "Ester", og arbeider bak kulissene. I Åp. 17: 16-17 forener ti konger seg med anti-Krist, hater skjøgen og motarbeider henne. Hvorfor? Fordi Gud har lagt det i deres hjerter å gjøre hans vilje, til å handle i enighet, og til å gi sitt rike til anti-Krist inntil Guds ord har gått i oppfyllelse.

Fremskynder Herrens komme

Gud har hørt våre bønner om en avgjørende seier for Bibi Netanyahu/Likud, men like etter presser USA, EU og FN på Israel for å skape et "Palestina og dele Guds land (Joel 3: 1-2). Denne demoniske "freds" prosessen blir sett på som løsningen for verdens fred og sikkerhet - mer presserende enn å håndtere den islamske statens (IS), folkemord på kristne, en iransk atombombe, en sulten russisk bjørn, en voksende syrisk gravplass, og stigende antisemittisme i Vesten. Når nasjonene kommer mot Jerusalem, politisk og økonomisk så langt, er vi mye nærmere Sak. 12: 2-10; 14: 1-21.

Det kan være flere tiår før Messias kommer tilbake, men likevel ruller endetidens profetiske hendelser fort frem. Ved Yeshua's første komme ble over 300 profetier oppfylt i et tidsrom på 33 år. Så i dag, før Hans gjenkomst, ser vi mange profetiske oppfyllelser raskt etter hverandre.

Etter det israelske valget

Midtøstens eneste demokrati valgte Netanyahu igjen og president Obama fikk et raserianfall. Rabbi Shmuley Boteach bemerket at Obama sa, i et intervju med Huffington Post, at USA tar Bibi på hans ord, og at USA må revurdere sine bånd til Israel når Bibi sier at en palestinsk stat ikke vil oppstå på hans vakt. Selvfølgelig var vi lettet over at Netanyahu sa dette, og ber om at Gud hjelper ham med å holde fast på det. Mens en talsmann for Det Hvite Hus sa at «Ord betyr noe.» Og «dette vil få konsekvenser …» spør Boteach : «hvis utenlandske lederes ord har makt, hvorfor gjelder dette ikke for Iran?» Mens de kjernefysiske atomforhandlingene nylig pågikk, sa Irans øverste leder, Ayatollah Khamenei: «Død over Amerika». «Hvorfor betyr plutselig ikke Irans ord noe?»

Disse USA-Iran forhandlingene skjer altså mens Irans ledere truer Israel med ødeleggelse, som Khamenei har tvitret, «det er ingen annen kur for Israel enn utslettelse.» Hvis ord betyr noe, hvorfor snakker USA til hans regjering? Hykleriet er oppsiktsvekkende.

Boteach forstår at Obama er opprørt, fordi Bibi nekter å bøye av. Han vil ikke trekke seg ut Judea og Samaria og tillate Hamastan på sin østlige grense slik det er i Gaza … Han vil ikke gå stille inn i en atomnatt, mens Amerika forsones med et av de mest voldelige og skammeligste regimer på jorden. Denne fordømte Bibi fyren vil bare ikke bøye seg. ("For Obama, Bibi's ord beyr noe …" S. Boteach, TOI Blogger, 22. mars 2015)

Boaz Bismuth spurte: «Hvem sin side er Obama på?» Dagen etter valget, våknet israelerne opp til en surrealistisk virkelighet: Midt-Østen blir herjet av utallige problemer, men … Obama ønsker bare å snakke om en palestinsk stat.

I et intervju i Huffington Post, nevner Obama "tilfeldigvis sin bekymring for et mulig kaos i Midt-Østen … Men om Bibi's 'ingen -Palestina-på -min- vakt' - uttalelse, sa han, "at en tostatsløsning er den eneste veien til langsiktig sikkerhet for Israel … å bo både jødisk og demokratisk." Han ignorerte åpenlyst både de spesielle omstendighetene i regionen, og ønskene til de israelske velgerne. ("Hvem sin side er Obama på?" B. Bismuth, Israel Hayom Op-ed, 27. mars 2015)

Det er også en åndelig dimensjon. Guds fiender - åndelige og i kjødet - hater Guds folk (Salme 83: 1-5.). De hater valgresultatet. Ordet har advart oss om at dette ville skje, når Gud gjenoppretter sitt folk. Jeg vender skjebnen for Juda og Israel og bygger dem opp igjen som i den første tid. Jeg renser dem for all skyld og tilgir dem alle syndene og lovbruddene de gjorde mot meg. Byen skal bli til ære og glede for meg, til pris og pryd blant alle folkeslag på jorden. De skal høre om alt det gode jeg gjør for dem, og skjelvei ærefrykt for all den lykke og fred jeg skaper for dem. (Jer, 33: 7-9.)

Den amerikanske senatoren Marco Rubio (R) imøtegikk Obamas fiendtlighet etter valget, og sa at et Israel, et demokrati med en fri konkurranseøkonomi, og en sterk amerikansk alliert, er hva USA ønsker i Midt-Østen. Han vektla Israels "spesielle" kall som det jødiske folkets hjemland, spesielt etter Holocaust. Han er stolt over at USA har stått med henne i alle disse årene, men han frykter at en slik støtte er "i fare" i dag.

I sinne over at Bibi sa at "forutsetningene for en tostatsløsning ikke er til stede," antydet Obama å fjerne USAs støtte til Israel i FN ved enten å trekke seg fra eller ved ikke å legge ned veto under Sikkerhetsrådets behandling av godkjennelsen av staten "Palestina". Rubio sa at israelsk tilbaketrekking fra Libanon og Gaza omgjorde dem til rakettutskytningsområder. De palestinske selvstyremyndighetene [PA] har avvist ethvert fredstilbud, og PA's aggressivitet mot Israel og jøder har økt. Så Bibi har rett i at forholdene for en fredsavtale med et folk som lærer sine barn at det å drepe jøder er ærefullt … og at det ikke finnes noe slikt som et jødisk folk, ikke eksisterer.

«Hvis Israel ikke er verdige vår ubetingede støtte, hvilken alliert kan føle seg trygg i sin allianse med oss?» ("Senator Rubio Rips Obamas 'Historiske Feil' om Israel," Arutz 7, 20. mars 2015)

Wall St. Journal spaltist Bret Stephens sa: «Det er en opp-ned kvalitet i Obamas verdensbilde. Hans administrasjon står nå på bedre fot med Iran … enn med Israel.»

Bibi har blitt «persona non grata» for sine kommentarer rundt dagens muligheter for en tostatsløsning. Hans motpart Abbas i PA, som er i det 11. av sine fire år, truet i fjor Israel med en global religiøs krig hvis jøder fikk lov til å be på Tempelplassen i Jerusalem. Likevel insisterer Obama på at Abbas er den beste fredspartner Israel kan ha, noe som bare forsterker det Bibi sa. ("WSJ spaltist betegner Obama som 'orwelsk'," Israel Hayom, 25. mars 2015)

Bibi gjør ikke «helomvending»

Etter valget, spurte Fox News' Megyn Kelly Bibi om hans «ingen-Palestina-på-min-vakt» uttalelse, som syntes å reversere hans tale på Bar Ilan Universitetet i 2009 da han gikk inn for "en tostatsløsning." Han nektet for at han hadde trukket tilbake det han hadde sagt den gangen, men uttalelsen betinget et demilitarisert «Palestina»" som anerkjenner Israel som jødisk stat. Hva han mente å si, var at dette ikke er mulig i dag. Abbas avviser å godkjenne Israel som «en jødisk stat», og er i en samlingsregjering med Hamas. Situasjonen i Midt-Østen har også forandret seg så mye at «ethvert territorium vi trekker oss ut fra, umiddelbart vil bli overtatt av iranskstøttede terrorister eller IS.»

Bibi sa at Israel er den mest truede nasjonen i verden, og at han har «ansvaret for å sikre» at Israel overlever, og det er derfor han ble valgt. ("Bibi insisterer: ingen helomvending om palestinsk stat", Fox News, 19. mars 2015)

Bibi reiser til Washington: Før talen

Vi tror at Netanyahu aksepterte denne kontroversielle invitasjonen om å tale til den amerikanske kongressen, fordi hans far, en dreven historiker, underviste sine sønner om å lære av historien, en leveregel mye av Vesten ignorerer i dag. Bibi visste det var minst seks millioner grunner til at han ikke kunne/ikke ville være stille.

Israels ambassadør Dermer sa at denne muligheten måtte tas, som en leksjon om at nyere jødisk historie viser at verden er "et farligere sted for det jødiske folk når det jødiske folk er tause." ("PMs tale Boehner initiativ," JP, 1. februar 2015)

Tidligere juridisk rådgiver for Israels utenriksdepartement, advokat Dan Illouz, sa at Obama ønsker en hvilken som helst avtale; Bibi motsetter seg en dårlig avtale, og ønsker en bedre, og dermed er han en torn i Obamas side. Når han ser hvor farlig Obamas visjon er, beskytter Netanyahu faktisk Vesten fra Obamas dårskap. Han er til Obama hva Churchill var til Chamberlain, en voldsom kritiker av sistnevntes ettergivelse for nazi-Tyskland. Likevel er Obamas ettergivenhet overfor Iran farligere. Mens de hatefulle ideologiene islamisme og nazisme er like, er kjernefysiske våpen involvert denne gangen. ("Obamas Churchill, Netanyahus Chamberlain", D. Illouz, JP Op-ed, 12. februar 2015)

{pagebreak:Bibi reiser til Washington: : Talen (3. mars)}

Bibi reiser til Washington: : Talen (3. mars)

Å se og høre talen: https://youtu.be/2XXqMZY0xNw
Å lese den: http://tinyurl.com/ponqftw

Netanyahu fokuserte på farene for Israel og verden ved et kjernefysisk væpnet Iran. Mens Purimfesten startet kvelden etter, minnet han om en tidligere persisk visekonge som het Haman, som planla å drepe jødene for 2500 år siden. I dag ønsker en annen persisk hersker det samme. Ayatollah Khamenei blander det gamle hatet, antisemittismen, med ny teknologi og tvitrer på engelsk, «Israel må utslettes …»

Dette regimet er også en alvorlig trussel for verden. I 1979, ble det etablert et brutalt diktatur med en ny grunnlov, som oppfordret iranere til å eksportere den islamske revolusjonen av alle og med alle midler globalt. Den amerikanske grunnloven lover «liv, frihet og muligheter for å lykkes" mens Irans grunnlov lover «død, tyranni, og jakten på jihad.»

I dag, mens nasjonene i Midt-Østen kollapser, gjør Iran nettopp dette. De er til stede i Gaza, Libanon, og på det syriske Golan, og omgir Israel på tre sider. Iran dominerer nå fire arabiske hovedsteder, Bagdad, Damaskus, Beirut og Sanaa (Jemen). Mens mange håper Iran vil "bli med i fellesskapet av nasjoner", er Iran opptatt med å bemektige seg nasjoner.

Iran kjemper mot ISIS og begge har tatt sikte på et globalt "militant islamsk imperium", og er bare uenige om hvem som skal lede det. Forskjellen er at ISIS er bevæpnet med slaktekniver, erobrede våpen og YouTube, mens Iran snart kan være bevæpnet med interkontinentale ballistiske missiler og atombomber … Å beseire ISIS og la Iran få atomvåpen vil være å vinne kampen, men tape krigen, som er hva som vil skje, hvis den nåværende avtalen godkjennes

Han advarte mot avtalens "to store innrømmelser." Først ved å la Irans enorme kjernefysiske infrastruktur være intakt, noe som bare gir en kort utsettelse for bomben. Restriksjoner og tilslutning til avtalen vil bli overvåket av internasjonale inspektører, men de dokumenter bare brudd, de trenger ikke stoppe dem. Inspektører stoppet ikke N. Korea fra å få en bombe. Iran har allerede trosset dem flere ganger, og IAEA, FNs atomovervåkingsbyrå, sa bare at Iran fortsatt ikke er ærlige om sitt militære atomprogram. Siden Iran har bevist at de ikke er til å stole på, betyr dette at Iran kan få bomben ved å bryte avtalen.

Likevel er den andre innrømmelsen farligere: Iran kan få en bombe ved å holde avtalen, for nesten alle restriksjoner på den utløper om omtrent et tiår, slik at det de da er frie til å bygge så mange atomvåpen som de ønsker.

Hvorfor ville noen lage en slik avtale? Håper de at Iran vil endre seg til det bedre …? Det vil ikke dette regimet. Det har holdt på makten i 36 år, og aggresjonen deres er økende. "Vil Iran være mindre aggressive når sanksjonene fjernes og landets økonomi er sterkere?" Også mange sunniarabiske nasjoner vil, for å forsvare seg mot Iran, skynde seg med bygge sine egne atombomber. Så denne avtalen gir gnist til "et kjernefysisk våpenkappløp i den farligste delen av planeten."

Han listet deretter opp tre ting som kan endre en «dårlig avtale»" om til en som Israel og dets naboer kanskje ikke liker, men som vi vil kunne leve med, bokstavelig talt … Før man fjerner restriksjoner eller sanksjoner, kan man kreve at Iran, stopper med sin aggresjon mot "sine naboer i Midt-Østen."… Slutter å støtte terror rundt omkring i verden og slutter med å søke Israels utslettelse. «Hvis Iran ønsker å bli behandlet som et vanlig land, la det opptre som et normalt land.»

Til Holocaustoverlevende og nobelprisvinner Elie Wiesel, som var i hallen, sa Bibi : «Jeg skulle ønske jeg kunne love deg … at man har lært av erfaringene fra historien. Jeg kan bare oppfordre verdens ledere til ikke å gjenta feilene fra fortiden, for ikke å ofre fremtiden for den nåværende, for ikke å ignorere aggresjon i håp om å få en illusorisk fred. Men jeg kan garantere deg at vi jøder vil ikke lenger være passive i møte med folkemordets fiender». Israel er tilbake i sitt land. «For første gang i løpet av hundre generasjoner, kan vi forsvare oss selv», og han lovet at «selv om Israel blir stående alene, vil Israel bli stående …»

Ved å vise til bildet av Moses i hallen, sa han, «Moses ledet vårt folk fra slaveri til porten til det lovede land. Før Israels folk kom inn i Israels land, ga Moses oss en beskjed som har stålsatt oss i tusener av år. Jeg forlater dere med dette budskapet i dag. Deretter sa han på hebraisk, Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke skrekkslagne for dem! (5.Mos 31:6a)

Etter talen

Jeffrey Herf skrev: "… kulturelle historikere vet hva Netanyahu så velformulert uttrykker," og at ledere av nasjoner ofte «holder forestillinger som er absurde, irrasjonelle, farlige og onde. Politiske ledere, trent som advokater og utenrikspolitiske eksperter, utdannet i sosiale vitenskaper, er altfor ofte uvitende om betydningen av kulturelle og ideologiske faktorer i politikken og har store problemer med å få tak i betydningen av ideologier som militant islam. Mange vestlige utenrikspolitiske eksperter har store problemer med å forstå alvoret i motstandernes ideologiske motivasjon. Realiteten av fanatisme og irrasjonalitet i Iran og radikal islam er vanskelig for vår utenrikspolitiske elite å forstå.

Likevel forklarte Bibi dens innvirkning på iransk politikk med «mot og intelligens», og kalte på enhet for å møte denne felles trusselen. «Med alt som kalles diskriminerende politikk, til tider en mann av overbevisning» ser han inn i ansiktet på det onde og kaller det ved sitt rette navn, for å utgjøre en forskjell. ("Intet nytt i [Bibis] tale? J. Herf, TØI blogger, 11. mars 2015)

Den palestinske lærde Bassam Tawil er ingen fan av Israel, men han sa at det var riktig av Bibi å advare Kongressen om Irans utilslørte aggresjon, som selv Irans moderate President Rouhani innrømmet at, "Irans diplomati med USA er aktiv jihad".

Mange i Midt-Østen ser nå på Bibi som en helt. Han snakket til tross for protester fra mange og var villig til å akseptere personlige, politiske og diplomatiske tilbakeslag for å sørge for sitt folks sikkerhet. Gjennom historien har profeter ofte vært uten ære i sine egne land, og har blitt avvist av de samme menneskene som burde høre på dem. ("Midt-Østens helt: Den israelske Budbringer," B. Tawil, Gatestone Institute, 18. mars 2015

Isi Leibler sa at det var "en historisk hendelse" da lederen av den jødiske staten talte til den amerikanske kongressen og ble så varmt mottatt. Siden 70. årsdagen for Auschwitzfrigjøringen akkurat var passert, spurte han: «Kan de som overlevde Holocaust eller var engasjert i kampen for å etablere en jødisk stat, ha drømt om at en jødisk leder, innen et århundre ville få slik anerkjennelse fra de mektigste lovgiverne i verden? Vi lever faktisk i ekstraordinære, t.o.m. mirakuløse tider, og det sømmer seg dårlig for oss å ta vår status for gitt.» ("Netanyahus kongress tour de force," I. Leibler, Israel Hayom Op-ed, 10. mars 2015

Obama & Kerry's forbløffende Midt-Østen mirakel!

The American Interest sin hjemmeside skrev: "I dag var vi vitne til noe de fleste av oss ikke ville ha forventet å se i vår levetid: en israelsk statsminister kom til Washington, ikke bare som stemmen til Israel, men også for mye av den sunniarabiske verden …

"Bibi's analyse av Irans siste fremskritt i sin søken etter overherredømme, hans omtale om at oljekrasjen kombinert med sanksjoner, ga Vesten ny innflytelse, og hans advarsel om at denne avtalen ville føre til et regionalt atomvåpenkappløp. Kongen av Saudi Arabia ville ha sagt mye av det samme. Oljekrasjen var faktisk Riyadh geopolitiske mesterstykke, helt og holdent rettet mot Teheran.

Det er ironisk at Obama-administrasjons suksess har ført til at Israel og de sunniarabiske stater er blitt så skremt av den iranske framgangen og de sviktende amerikanske sikkerhetsgarantiene, at de nå har gjort felles sak. I dag snakket Bibi ikke bare for Israel, men også for mange av sine arabiske naboer. ("Israel taler for sunniene", www.the-american-interest.com, 3. mars 2015)

Spaltist Dr. Al-Faraj, i Saudi avisen Al-Jazeera sa dagen før talen, at han var veldig glad for Bibi's avgjørelse om å tale mot atomavtalen, som også tjener til det gode for de arabiske Gulf-statene, "mye bedre enn den tåpelige oppførselen til en av de verste amerikanske presidentene." ("Selv saudiarabere Ønsker at Netanyahu taler til Kongressen," Israel Today, 3. mars 2015)

Andre iranske nyheter

Boaz Bismuth sier at ideen om iranske atomvåpen er surrealistisk og skremmende. Klart araberne er imot dette, så hvorfor kan ikke "Obama lese skriften på veggen?" ("Obama på vei mot en iransk avtale …" B. Bismuth, Israel Hayom Op-ed, 29. mars 2015)

Mens forhandlingene foregikk, sa en iransk general, "Israels ødeleggelse er ikke forhandlingstema." Bibi var rasende over at ikke engang dette påvirket forhandlingene. ("Bibi: 'skandaløst' at verden forhandler med Iran, mens Teheran roper på ødeleggelse av Israel ", JP, 1. april 2015)

Etter P5+1 's avtale med Iran

Mens vi skriver, har det blitt oppnådd enighet om en rammeavtale mellom verdensmaktene P5 + 1 og Iran om landets atomprogram. Eller har det det? Nåværende uenighet mellom deltakerne om hva som faktisk ble avtalt, høres veldig mye ut som om Gud hører våre bønner og forvirrer dem som hater Sion (Sal 129: 5.).

Vi hører nå at ingen avtale ble undertegnet, og versjonene av hva som ble avtalt er så langt fra hverandre at vi lurer på om forhandlerne i det hele tatt har snakket sammen. Igjen, et svar på bønn, men for en kort periode trodde folk at noe hadde blitt oppnådd. Det var da Bibi fortalte Obama: «Denne avtalen ville legitimere Irans atomprogram, styrke Irans økonomi, øke deres aggresjon og terror," og gjøre Irans vei til en kjernefysisk bombe lettere. ("Iran Avtalen setter Israels fremtid i fare," JP, 3. april 2015)

Netanyahu prøvde å få en iransk bekreftelse om Israels "rett til å eksistere" inkludert, men det ble avvist av en kvinne i det amerikanske utenriksdepartementet. Så Israels sikkerhet ble ikke sett på som noen faktor i dette. ("Utenriksdepartement avviser krav til Iran for bekreftelse av Israels" rett til å eksistere "," Fox News, 4. april 2015)

Men Gud har forpliktet seg til å sørge for Israels sikkerhet og Israel er ikke avhengig av noen menneskeskapte avtaler, men på Hans paktsløfter (Salme. 121: 4, Jer. 31:10, 35-37 osv.)!

Forsvarsminister Ya'alon oppsummerte Israels bekymringer slik: «Det er ikke det at vi ikke tror Det Hvite Hus, men vi tror ikke på iranerne." ("Ya'alon: Iranavtale - en historisk feil …" TOI, 6. april 2015)

Etter at avtalen ble annonsert, var Bibi på flere amerikanske nyhetsprogrammer i noe som synes å være lobbyvirksomhet mot avtalen. Han uttalte tydelig: "Israel vil ikke godta en avtale som gjør at et land som sverger på å utslette oss, kan få utvikle atomvåpen, punktum." ("Netanyahu hovedkampanje" Broer for Fred, 6. april 2015)

Tilhengere av avtalen har rettet kritikk mot Israels kassering, men uten at de har foreslått noe alternativ. I går, i en briefing med utenlandske medier, detaljerte minister Y Israels krav, som blant annet omfatter: et opphør av kjernefysisk forskning og sentrifuger, nedstenging av underjordisk anriking av uran på anlegget Fordow, utsettelse av det militære aspektet ved Irans atomprogram, en iransk forpliktelse til å overføre hele sitt beredskapslager av anriket uran utenfor Irans grenser, forsikringer om at internasjonale inspektører vil være stand til å undersøke alle områdene inne i Iran når som helst. ("Kongressen vil ikke gjøre det enkelt for Obama", B. Bismuth, Israel Hayom Op-ed, 7. april 2015)

Obama slapp sin egen bombe, da han ble intervjuet av NPR sa: «Hva som er en mer relevant frykt, er at i år 13, 14, 15, har Iran avanserte sentrifuger som beriker uran ganske raskt, og på det punktet vil tiden det tar å få en atombombe ha krympet nesten ned til null.»

Vismut: «Hvis dette er tilfelle, så er frykten for den nye permanente avtalen berettiget, fordi det bare utsetter heller enn hindrer det marerittaktige scenarioet av Iran med kjernefysiske muligheter som er egentlig er militært.» ("Obama doktrinen: Etter meg, syndefloden, B. Bismuth, Israel Hayom Op-ed, 8. april 2015)

Professor Efraim Inbar tror ikke en bedre avtale er mulig på grunn av den spesielle naturen til det iranske sjiamuslimske regimet. Likevel kunne et avslag av en ratifikasjon i den amerikanske kongressen lage bedre internasjonale forhold for et israelsk militært angrep. Faktisk bidrar israelsk kritikk av avtalen nå til å legitimere en nær forestående militær aksjon. Faktisk er Netanyahu den eneste lederen som nok bekymrer seg for konsekvensene av en dårlig avtale, men som også har mot og militær evne til et angrep, og bare det kan stoppe Iran på dette tidspunktet. ("Det finnes ingen bedre avtale med Iran", Prof. E. Inbar, Israel Hayom Op-ed, 9. april 2015)

Bli med oss i bønn for Guds kontroll og for at Israels ledere skal vite om, når og hvordan de skal angripe, og for å spare iranske liv.

Nøyaktig hva var det som ble avtalt?

En kilde til forvirring er at USA og Iran har produsert svært ulike versjoner av avtalen. Og Teheran har akkurat lagt til enda en snublestein, da Rouhani sa: «Iran vil ikke signere på en avtale med mindre ikke alle sanksjoner blir fjernet den dagen avtalen blir signert. Den iranske nasjonen har vært og vil være seierherre i forhandlingene.»

Ennå en uke tidligere, understreket Obama at sanksjonene ikke vil bli fjernet med mindre de internasjonale inspektørene er fornøyd med at Iran virkelig hadde overholder de faktiske kravene til inspeksjon og antall sentrifuger som de får lov til å ha for kjernefysisk utvikling. Amerikanske tjenestemenn sa også at sanksjonene «ville bli faset ut over tid».

Andre ulike tolkninger er funnet i de fleste av prinsippene i avtalen, inkludert antall sentrifuger Iran vil få lov til å ha, hva de vil gjøre med sitt beredskapslager av uran, og andre problemer. ("Rouhani gjentar: Ingen avtale med mindre sanksjoner umiddelbart blir fjernet", Arutz 7, 9. april 2015)

«Fred» - verdens største avgudsbilde i dag

Dror Eydar bemerket, at når det gjelder både Iran og palestinerne, handler kjernen av uenigheten mellom den israelske regjeringen og venstresiden, både i Israel og rundt om i verden, om vi våger å tro dem. Bibi og de fleste israelere gjør ikke det. ("Jeffrey Goldberg injurier", D. Eydar, Israel Hayom Op-ed, 29. januar 2015)

Den palestinske FN-ambassadøren R. Mansour sier at det å skape en islamsk stat i Israels kjerneområdet er «et av de mest effektive tiltak for å bekjempe ekstremisme i regionen, fordi ekstremister får sitt drivstoff fra urettferdigheten for det palestinske folk.» Virkelig? Husk Gaza. ("PA ønsker FNs timeplan for statsdannelse", Israel Hayom, 7. april 2015)

Aliyah og jegerne (<cite class="Scripture">Jer. 16:16</cite>)

Noen israelere ønsker at jødene bare skal vende tilbake ut av kjærlighet for Sion, men den jødiske staten ble opprettet som et fristed fra antisemittisme.

I januar, etter det islamske terrorangrepet i et satirisk magasin og i en kosherbutikk i Paris, ble Bibi med verdens ledere i en marsj mot terrorisme. Uten å bry seg om politisk korrekthet, sa han til franske jøder, «Staten Israel er ikke bare stedet du snur deg til i bønn … Det er også hjemmet ditt.»

Det har vært en økning i fransk aliyah på grunn av antisemittisme. I 2014 var Frankrike den største immigrajonskilden til Israel", med nesten 7000 nye immigranter, det dobbelte av 2013.

Igjen, ikke for å være politisk korrekt, sa Bibi at angrepene var en del av radikal islams krig mot alle andre. «Etter å ha etablert sine baser i Midt-Østen, sender nå terroristene sine hærer ut over hele verden.» Gruppene har mange navn, men de er alle motivert av den samme blodige … fanatismen som ikke kjenner noen grenser « Som bevis på det, hyllet Hamas 'offisielle skrifter morderne i Paris.

Han sa at «vi kan bekjempe dette ved å stå sammen. Men hvis vi ignorerer den sanne roten at ekstremistisk islamsk terrorisme søker å utrydde den vestlige sivilisasjonen som helhet, inkludert det jødiske folket,» så vil det som skjedde i Paris øke. Dette er ikke skremmende ord eller profetisk raseri. Dette er den enkle virkeligheten. For å bekjempe terrorisme, er det rett og slett nødvendig å kjempe mot den. ("Netanyahu til franske jøder: Israel er ditt hjem", Israel Hayom, 11. januar 2015)

Elliott Abrams, senior stipendiat ved Midt-Østens studier og råd for utenlandske forbindelser, spurte hvorfor det ikke var mer Je suis Juif - Jeg er jøde - skilt i marsjen i Paris? Journalistene visste hvilken risiko de utsatte seg for. Kontorene hadde allerede blitt bombet, og var bevoktet av politiet. Mens jødene bare handlet inn til sabbaten. Journalistene ble drept for sine bevisste handlinger, de utfordret og kritiserte islamsk tro. Jødene ble drept fordi de var jøder. ("Solidaritet med journalister, men ikke jøder", E. Abrams, Israel Hayom Op-ed, 12. januar 2015)

Dan Margalit, sa at de israelske politikerne som anklaget Bibi for å kalle jødene hjem fordi de ikke ønsker at Israel skal bli sett på som en "asylland," har en grunnleggende "misforståelse av sionismen, selv av Exodus fra Egypt. Den israelske loven om rett til tilbakevending for jødene, gjør det til en trygg havn, og til tross for forholdene i eksil, er Israels ledere ikke unntatt fra plikten til å oppmuntre jødene til å følge Guds bud til Abraham: Gå ut fra ditt land, ditt fødested og fra din fars hus, til det land som jeg vil vise deg (1. Mos 12: 1). ("En tid for å tilby stolthet", D. Margalit, Israel Hayom Op-ed, 12. januar 2015)

"Oppfordringen om å drepe alle jøder er legitim kritikk av Israel." Aharon Lapidot sier at denne forferdelige uttalelsen kom på fra en aktors i byen Linz i Østerrike - en juridisk embetsmann i et avansert vestlig land …Landet som ga oss Hitler har nådd et nytt lavmål av urettferdighet og ufølsomhet. Tjenestemannen forsvarte et Facebook-innlegg av en østerriker av tyrkisk opprinnelse, som hadde Hitlers bilde og et oppdiktet Hitler sitat: «Jeg kunne ha drept alle jødene, men jeg holdt noen i live, slik at dere skulle forstå hvorfor jeg først og fremst ønsket å drepe dem». Innlegget oppfordret også «Allah til å eliminere den jødiske staten fra jordens overflate.»

Var innlegget et brudd på østerrikske lov som forbyr glorifisering av nazisme"? Aktor sa nei, dette var bare legitim kritikk av «Israels handlinger» i Gaza i fjor sommer.

Det virkelige spørsmålet er om oppfordringen om å drepe alle jødene faller innenfor grensene for ytringsfriheten definisjoner. Nye terrorangrep mot jøder i Europa viser at ord kan drepe. I virkeligheten, er aktors uttalelser verre enn innlegget, siden det legitimerer antisemittisme, og ytringsfrihet kan ikke være "en lisens til å drepe jøder." ("Legitimering av antisemittisme", A. Lapidot, Israel Hayom Op-ed, 16. februar 2015)

Jewish Agency's formann Natan Sharansky ser Israel "midt i en historisk tid", når halvparten av franske jøder har "besluttet at deres fremtid ikke er i Frankrike." Han vet media ofte setter merkelapp på ham som "dommedagsprofet" rundt europeisk jødedom, men det er ingen framtid for jøder i Vest-Europa. Det kan ta 5 år eller 20 år, men det er en styrking av det islamistiske samfunnet og et voksende hat mot Israel fra «de liberale». De to sammen gjør Europa til et meget ubehagelig sted for jøder. ("Det er ingen framtid for jøder i Vest-Europa", Arutz 7, 17. februar 2015)

Avsluttende tanker

Israel Today rapporterer om en ny undersøkelse som viser at et flertall av israelske jøder, som kaller seg «sekulære» eller «tradisjonelle», ønsker å forstå Bibelen, og 57% er villige til å bruke litt tid hver dag med å lese den.

Cal Thomas: «Israel, som omfavner vestlige verdier som frie valg, religiøs toleranse og pluralisme, en fri presse og like rettigheter for kvinner blir behandlet av Obama og hans administrasjon som Iran bør behandles. Lider disse menneskene av diplomatisk dysleksi, eller antisemittisme?»

I 5. Mos. 17:7 instruerer Gud israelittene i gammel tid: Du må rense det onde ut fra din midte. I den farlige jakten på en atomvåpenavtale med Iran og ønske om å se et 'Palestina' født, er Obama ikke bare ondskap i seg selv, men han inviterer også til spredning av den. Historien vil dømme ham for dette som den har gjort med alle andre nasjoner som har skadet Hans øyensten (Sak. 2:8) ("Irans Atomavtale: Vil Obama at Israel skal begå selvmord", C. Thomas, Fox News, 24. mars 2015)

Yeshua sa til sine disipler: Salige er de øyne som ser det dere ser. For mange profeter og konger har ønsket å se det dere ser, og har ikke fått se det (Luk. 10: 23-24a) Kan vi bruke denne uttalelsen i dag når vi ser Israels gjenopprettelse og restaurering, og nasjonenes raseri mot Israel og vår Gud?

Chuck & Karen Cohen