Shalom fra Jerusalem

Valgresultatet fra USA var klart i det nyhetsbrevet ble ferdiggjort. Mens Trump som president kan være bra for Israel, kan den gjenstående tiden med Obama bli kritisk. Han kan vanskeliggjøre for Trump på mange områder, inkludert stille forslag eller godkjenne en resolusjon i FNs sikkerhetsråd for å fastsette de siste parameterne i den israelsk-palestinske konflikten – og dermed omgå direkte forhandlinger og ignorere Israels situasjon og samtykke.

For veiledning i hvordan be for dette og andre Israel relaterte spørsmål, bli oppdatert hver fredag gjennom Intercessors for Israels bønneliste. Registrer deg på www.ifi.org.il

2017 – Året med betydningsfulle jubileer

Datoene under kommer fra nettsiden til Stan Goodenoughs Jerusalem Watchman hvor de er profetisk knyttet «til gjenopprettingen av Israels land til det jødiske folk i forberedelse til Herrens komme». ("Coming soon: A plethora of prophetic events," S. Goodenough, 26 Apr. 2016, jerusalemwatchman.org)

Vi vil snart se hvordan 2017 blir sammenlignet med profetiene. Gud må hjelpe oss å legge merke til det bibelske pålegget om å våke, be og tenke klart i disse siste dager (Mark 13:33; Luk 21:36; 1 Tess. 5:6; 1 Pet. 4:7)

I 2017 kommer:

500-årsjubileum for reformasjonen (31. oktober 1517) som gjorde Bibelen tilgjengelig for alle kristne slik at de selv kunne lese om Guds løfter om gjenopprettingen av Israel.

100-årsjubileum for Beersheba-slaget (31. oktober 1917) som ledet til frigjøringen av Israel fra tyrkerne etter 626 år av islamsk styre.

100-årsjubileum av Balfour erklæringen (31. oktober 1917, samme dato som over) som støtter gjenopprettingen av en jødisk nasjon i Israel.

70-årsjubileum av FNs Generalforsamlings delingsplan (29. november 1947) som la til rette for Israels gjenopprettelse som nasjon.

50-årsjubileum av seksdagerskrigen (begynte 5. juni 1967), hvor jødene forpurret den arabiske innsatsen for å ødelegge den reduserte staten Israel. Dette endte 19 års okkupasjon av Jordan og Syria i Judea og Samaria, og Golan. Jerusalem ble også frigjort og gjenforent (7. juni 1967), «som for første gang på over 2000 år markerer at jødene var egenrådige i deres egen hovedstad».

Alle områdene som Israel frigjorde i 1967 blir nå feilaktig kalt av verden for "de okkuperte områdene", selv om det riktige begrepet i folkeretten burde være "omstridte områder".

Blande tro og politikk

Som Rabbi Abraham Joshua Heschel skrev kort tid etter krigen "Må Gud si unnskyld for sin dristighet i å gjøre undre i 1967?" (Israel, an Echo of Eternity, pg. 209)

Heschel sier, "Ethvert forsøk på å svekke den viktige koblingen mellom Israels folk og landet Israel er en fornærmelse mot bibelsk tro … Jødene som mister kjærligheten til Sion i sitt hjerte er dømt til å miste sin tro på Abrahams Gud, som ga landet som garanti for frelse til alle mennesker (ibid. pg. 66).
Mange gjenfødte troende er blinde for denne bibelske sannhet, men denne rabbineren, som vi antar ikke kjente Yeshua da han skrev dette, så at Guds frelse for alle mennesker er basert på løftet til Abraham. (I deg skal alle slekter på jorden velsignes 1 Mos 12:3, Gal. 3: 8.) Hvorfor? Heschel holdt det gamle testamentet som Guds Ord, slik Yeshua, hans disipler og alle de nytestamentlige forfatterne gjorde. I dag mener mange troende at det nye testamentet er alt de trenger. Blinde for Guds løfter til Israel, forblir de blindet for mye av det Han gjør i Israel i dag.

La det være klart: Guds planer er ikke avhengig av de vestlige landene. Mens Han er opptatt av den vestlige menighets tilstand, er nasjonen Han ser verden gjennom (Jer 31:35-37, Sak 2:8) og Hans utvalgte nasjon Israel (5 Mos 7:6 og 14:2, Sal 33:12). På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall (Rom 11:28-29).

Heschel har dyp innsikt i hvorfor moderne politikk er hjelpeløs mot å løse de alvorlige problemene i samfunnet. Den dødelige sykdommen som infiserer mange sinn i dag er politikk som en isolert, autonom vitenskap som følger sine egne regler, uhindret av moralske hensyn eller respekt for sannheten … Politikk bæres av evige relasjoner. Den er dømt om den ikke gjennomføres innenfor en konfrontasjon med det moralske spørsmålet … vår tids pest er umenneskeliggjøring av politikken.

«Makt har i seg selv ingen retning. Den blir demonisk når den er løsrevet fra moralsk mening og moralsk forpliktelse. Politikk, bruk av makt, blir selvødeleggende når den trosser sannheten.» (ibid. pg. 186-187)

FNs årlige generalforsamling (<cite class="scripture">Jes 40:17</cite>)

Avisen Times of Israels overskrifter (21. og 22. september) fra FNs årlige møte i New York, oppsummerer verdens holdning til Israel: «Obama: Israel kan ikke «permanent okkupere, bosette palestinsk land»»; «FNs generalsekretær: Enstatsløsning for den israelsk-palestinske konflikten ville «stave undergang»»; Tyrkias president Erdogan: «Verden må presse på for «et uavhengig Palestina»», «Godta Palestina eller møt et hav av hat, advarer Jordans konge Israel».

På generalforsamlingen gjorde statsminister Bibi Netanyahu det klart at «veien til fred går gjennom Jerusalem og Ramallah, ikke New York». Ved å insistere på at den israelsk-palestinske konflikten bare kunne løses ved direkte forhandlinger, avviste han en FN-plan til ensidig å innføre en løsning.

Han bemerket at «mens bosetninger er et problem som må løses», er de ikke, og har heller ikke vært, kjerneproblemet i konflikten, som er «den vedvarende palestinske fornektelse av å anerkjenne den jødiske staten» innenfor noen grenser. ("Netanyahu invites Abbas to speak at Knesset in UN speech," JP, 22 Sept. 2016)

Spaltist Melanie Phillips i den britiske avisen The Times, avslørte den «falske antakelsen som ligger under vestens fiendtlighet mot Israel: hvis det bare ikke var så krakilsk ville det være fred …» Men den virkelige grunnen for manglende fred ble vist i FN når palestinske myndigheters (PA) president Abbas framstilte jøder «som okkupanter» i «Palestina», og krevde en britisk unnskyldning for Balfour-erklæringen. Han «omskrev jødene ut av sin egen historie» ved å forfatte en fullstendig falsk palestinsk historie. Bare jødene har noensinne hatt «landet Israel og de omstridte territoriene» som «sitt nasjonale kongerike …»

Hans tale var basert på «to helt falske vestlige antagelser: at Israel opptrer i strid med folkeretten, og at landet opprinnelig tilhørte palestinerne». Med Vesten fast i disse løgnene, planlegger Abbas å presse på for en FN resolusjon mot bosetningene.

«Det som bekymrer Israel mer er ryktene om at president Obama vil nekte å nedlegge veto mot et fransk forslag til en FN resolusjon som anerkjenner en palestinsk stat. Hvis Obama gjør dette, vil USA være delaktige i å rive opp folkeretten og skape en terroriststat med formål å utrydde Israel».

Internasjonal jussekspert professor E. Kontorovich skrev nylig at «det foreslåtte franske tiltaket forkaster UNSC resolusjon 242», vedtatt etter seksdagerskrigen, som foreskrev territorial kompromiss, men som bare insisterte på at Israel skulle «avstå noen, men ikke alle de territoriene de inntok» i bytte for fred. Frankrikes forslag om å presse Israel tilbake til 1949 våpenhvilelinjene vil avvise 242, og dermed reversere 50 år med diplomati i Midtøsten. Hvis Amerika støtter dette, ville det være å vise "forakt for folkeretten."

De fleste nasjonene gjør allerede dette når de sier at Israel okkuperer «palestinsk territorium» på «Vestbredden», men israelere i «de omstridte områdene kan ikke lovlig defineres som okkupasjon». «Okkupasjon», ved internasjonal lov, skjer bare på suverent land. «Områdene var aldri noens suverene land».

Vestens syn at de israelske bosetningene er ulovlige er usanne. Det britiske palestinamandatet, gitt i 1920 årene, inkluderte «en juridisk bindende plikt til å bosette jøder i hele» dette området. «Denne jødiske retten har aldri blitt annullert». ("Israel, not the West, stands for international law," M. Phillips, JP Op-ed, 29 Sept. 2016

Dore Gold, tidligere generaldirektør i det israelske utenriksdepartementet, sa at resolusjon 242 ikke krever «en full israelsk tilbaketrekning» fra alle områder som er tatt, siden det var «en selvforsvarskrig, og Israel har krav på sikre og anerkjente grenser … Det som er klart, gitt kaoset som eksisterer i regionen i dag, er at Israel har all rett til å motstå pålegg om å trekke seg tilbake til 1967-grensene». ("Israel has every right to refuse a 1967 withdrawal," JP, 20 Oct. 2016)

Interessante tider

Vi lever i en tid da jødene forsvarer Jesu som jøde mens Vesten avviser sine kristne røtter. I midten av juli advarte Nachshon, talsmann for israelsk UD, EU mot å støtte en UNESCO resolusjon som ser på Tempelhøyden i Jerusalem utelukkende som muslimsk område. Ved å fornekte «det jødiske folks tilknytning til Tempelhøyden og Jerusalem», avviser du da ikke din egen identitet? Det er ingen kristendom uten jødedommen og det er ingen Jesus uten et jødisk Jerusalem og Tempelhøyden. ("Israel to EU: Voting to recognize Temple Mt. as solely Muslim site akin to ignoring Jesus," JP, 14 July 2016)

I oktober vedtok UNESCO resolusjonen som ignorerte enhver jødisk tilknytning, og kalte Tempelhøyden for Al-Haram al Sharif (den edle helligdommen), «navnet pålagt det hellige platå etter erobringen av muslimer i det 7. århundre». Israels årtusener lange historie med dette stedet ble slettet. Da sa Bibi at folk «som nekter å ta Bibelen og alle de arkeologiske bevisene på alvor … trenger bare å besøke Titusbuen i Roma», som ærer Romerrikets ødeleggelse av templet i år 70 e.Kr. På den er det gravert «den syv-grenede menorah … symbol på det jødiske folk og … på den jødiske staten i dag". ("Israel…Slam UN Over Temple Mt. Resolution," Israel Today, 14 Oct. 2016)

Knesset-medlem Yair Lapid skrev at 4 Mosebok 6:24 «Herren velsigne deg og bevare deg», den tidligste skriften som noensinne er funnet, ble skrevet på fortidens hebraisk, «skåret inn på sølvtavler», og er datert til ca. 600 f.Kr.. Så på den tid «var Jerusalem en levende jødisk by hvor livet, handel, bønner, til og med tvister fant sted på hebraisk», språket «som ble brukt av Jesus 600 år senere …»

Mens dette vedtaket er «støtende og provoserende», er det ikke mindre «støtende og provoserende» at enkelte vestlige land avsto fra å stemme. «Er kristne i Europa villige til å tillate sletting av 3000 år med jødisk historie og 2000 år med kristen historie i stillhet?"

Lapid ser dette vedtaket som farlig. «Tempelhøyden er det mest følsomme stedet i Midtøsten, kanskje i verden». Palestinerne som allerede har egget «mot Israel, leser en avgjørelse som dette» og vil søke å «forsvare» stedet. «Folk vil dø …» ("How UNESCO erases history," Yair Lapid, TOI Blogs, 18 Oct. 2016)

Den endelige UNESCO resolusjonen «krever at Israel slutter det de kaller «tilsiktet ødeleggelse» av Jerusalems hellige steder». Det vil si arkeologiske utgravninger nær Tempelhøyden som har gravd opp «et vell av bevis som bekrefter den lange historiske tilknytningen mellom stedet og det jødiske folk».

Arkeolog Dr. G. Barkay, leder for en av disse utgravningene, kaller dette vedtaket en fornærmelse mot alle intelligente mennesker. “Jesus og Tempelhøyden omtales i det nye testamentet over 20 ganger», slik at den som forsøker å bryte Jerusalem og Tempelhøydens jødiske tilknytning», undergraver kristendommen …» ("UN Confirms Denial of Jewish Connection to Temple Mt," Israel Today, 26 Oct. 2016). Så hvorfor er den vestlige menighet stille mot dette angrepet på fundamentet i nytestamentlig tro?

Det palestinske samfunnet - forgiftet ved å forbanne Israel

Om et videoklipp lagt ut på sosiale medier i august, sa Bibi «Jeg har nettopp sett en video som rystet meg til kjernen av min eksistens … En palestinsk far holder opp sin fire år gamle sønn … Han dytter sin unge sønn mot soldater og skriker, “Drep ham! Skyt ham!». Den redde gutten vender seg til sin far for veiledning, deretter rusler han mot soldatene. En soldat holder ut hånden i vennskap». Gutten gir ham en vennlig håndhilsen tilbake. Det er vanskelig å få en fireåring til å hate.

«Å oppmuntre noen til å drepe et barn, til og med ditt eget, er trolig den mest inhumane ting en person kan gjøre». Dette er likevel ikke det eneste eksempelet. «I Gaza, holder Hamas sommerleirer som lærer barn å verdsette død over liv». Og palestinske myndigheters utdanningsdepartement holdt akkurat «et arrangement for å hedre terrorister som drepte» israelske sivile. «Fred begynner med respekt. Hvis foreldrene ikke respekterer sine egne barns liv, hvordan vil de respektere livene til sine naboer?» ("Netanyahu: I'm shaken to the core of my being," Arutz 7, 3 Aug. 2016)

I en annen video, bemerket han at «Hamas stjal millioner av dollar fra humanitære organisasjoner», og henviste til arrestasjoner av palestinske arbeidere (fra den kristne veldedighetsorganisasjonen World Vision og FNs utviklingsorgan) som stjal for Hamas.

Fattige mennesker i Gaza ble nektet hjelp, mens «Hamas brukte disse stjålne pengene til å bygge en krigsmaskin for å myrde jøder … La det synke inn. Hamas stjal viktig støtte til palestinske barn så de kunne drepe våre barn». ("Netanyahu: 'I Care More about Palestinians than Their Leaders Do'," BFP Israel Prayer Update, 12 Aug. 2016)

Isi Liebler ser Israels verste fiasko siden Oslo ved ikke å tydeliggjøre «den giftige hjernevaskingen palestinske myndigheter påfører befolkningen», som produserer «et kriminelt samfunn» sammenlignbart med «førkrigstiden i Tyskland da nazistene forvandlet sin befolkning til folkemordbarbarer ved å skildre jøder som undermennesker». Dagens PA arabere ser jøder som «avkom av aper og griser» og søker åpenlyst deres utslettelse. Rop om «død over jødene» er erklært av PA ledere i moskeer og media. Brutaliteten som gis dem er uttrykt i «gatefeiringer som bryter ut spontant med hvert drap på en israeler. Enda mer kvalmende er gjentatte visninger på TV av mødrene som uttrykker stolthet fordi en av deres barn har blitt martyr og vanligvis uttrykker sitt håp om at hennes andre barn vil gjøre det samme..»

«Arafats/Abbas indoktrineringsprosess har radikalisert påfølgende generasjoner til å tro at den eneste løsningen på konflikten er permanent opphør av jødisk suverenitet». ("Exposing the criminal society," Isi Liebler, Israel Hayom Op-ed, 25 Aug. 2016)

I to nyere studier, IMPACT-SE, en gruppe som overvåker og analyserer «utdanning over hele verden for å fastslå samsvar med internasjonale standarder for fred og toleranse», fant at «israelsk skolepensum gjør en stor innsats for å fremme fred», men PAs skolepensum gjør «det motsatte i strid med inngåtte fredsavtaler». Ved søk i 78 PA lærebøker (klassetrinn 1-12) kunne de ikke engang finne ordet fred, mens «staten Israel, med ett unntak, aldri vises på kart». I stedet lærer disse bøkene unge palestinere «å forherlige og oppmuntre jihad». ("Israeli Schools Teach Peace, Palestinians Don't," Israel Today, 26 Sept. 2016)

De israelske «bosettingene» igjen!

Gud planter sitt folk i Hans land med hele sitt hjerte og sjel (Jer 32:41). Han sier at Han vil bringe dem tilbake, og at Han selv vil vokte dem (Jer 31:10). Obamas administrasjon har konsekvent jobbet imot dette. Hillary Clinton, som utenriksminister ledet an i den anti-israelske kampanjen. Mens det er mange grunner til at hun tapte mot Trump, må det å slåss mot Guds planer for Israel bli sett av Bibel troende som sentralt (1 Mos 12: 3).

I juli reagerte Israel sterkt på USAs, EUs og FNs kritikk over planene om å bygge boliger i Jerusalems sørlige forstad Gilo (hvor vi bor). Det amerikanske utenriksdepartementets kritikk var ekstrem. Dens talsmann sa at Amerika var «urolig over at Israel fortsetter dette mønsteret av provoserende og lite hensiktsmessige tiltak, som reiser alvorlige spørsmål om Israels endelige engasjement for en fredelig, forhandlingsløsning med palestinerne».

En uttalelse fra EU sa at bygging «i bosettingen Gilo» (over 40.000 innbyggere), «bygget på okkupert palestinsk land i Øst-Jerusalem» (bare et arabisk hus da Israel vant området i 1967, og det er ikke "Øst", men sør), «undergraver levedyktigheten til en tostatsløsning …» Herre, la det bli undergravd! ("Israel blasts US, EU and UN for condemning construction in Gilo," JP, 31 July 2016)

På en lederside i Jerusalem Post stod det: ”Det amerikanske utenriksdepartementets overdrevne språk indikerer et forvrengt syn på det som virkelig driver konflikten» - og det er ikke bosettinger. «Angrepet på bosettingene» «forvrenger virkeligheten ved å gjøre det til den viktigste årsaken på mangel» av fred. Israel gjentar ofte sin forpliktelse» til direkte forhandlinger, men PA nekter alltid dem.

Elliott Abrams, senior stipendiat for Midtøstenstudier ved Rådet for Utenriksrelasjoner sa [det amerikanske] utenriksdepartementets «besettelse med boligbygging av israelske jøder blir absolutt ikke delt av noen arabiske regjeringer». ("Myopic State," JP Editorial, 3 Aug. 2016)

I oktober, mens angrepet fortsatte, sa Israels justisminister A. Shaked: «Når Midtøsten står i flammer, når hundretusener blir slaktet på grensen til Jordan og Syria, er kritisering av Israels beslutning om å bygge 98 boliger i Samaria, helt ute av proporsjoner». Dagen før hadde Det hvite hus strengt fordømt vedtaket, og anklaget «Israel for et svik mot tilliten …» Pressesekretær Earnest la illevarslende til, «jeg antar at når vi snakker om hvordan gode venner behandler hverandre, er det en kilde til alvorlig bekymring også». Utenriksdepartementet la til at å bygge boliger er «uforenlig med Israels fremtid som en jødisk og demokratisk stat". Så de uforente statene i Amerika ønsker å fortelle Israel hvordan både være jødisk og demokratisk? ("US rebuke of settlement plans 'disproportionate,' minister charges," TOI, 6 Oct. 2016)

Sannheten fra Sion under angrep

I september kokte Washington på grunn av kommentarer i en video på internett hvor Bibi anklaget PA for «etnisk rensing av den jødiske befolkningen på Vestbredden». Han siktet til deres konstante engasjement for at ikke en eneste jøde skal finnes i et fremtidig «Palestina».

En talskvinne for utenriksdepartementet sa at de «var sterkt uenig med karakteriseringen av de som motsetter bosettingsaktivitet eller ser på etnisk rensing av jøder det som et hinder for fred, …» Siden det ikke er hva Bibi sa, var dette bortforklaringer for å dekke en stygg sannhet.

Netanyahu sa det var "opprørende at verden ikke finner det opprørende," og spurte seerne om de ville godta «et territorium uten jøder, uten latinamerikanere, uten svarte» i deres nasjon? «Når ble fordommer et fundament for fred?» ("Washington calls Netanyahu's ethnic cleansing video 'inappropriate'," TOI, 10 Sept. 2016)

Politisk rådgiver og forfatter, Annika Hernroth-Rothstein, sa: «Netanyahus uttalelser var sterke … [men] helt riktige. [Han] kan være tøff, men han jobber for sannheten», mens de fleste av verdens ledere og organer som FN, ikke gjør det

Hun så sitt publikum som israelere, ikke verden. “Han vet at verden ikke er klar til å møte det som den allerede møter og er ikke forberedt på å kjempe i krigen den allerede er i, og hans ord viser israelerne at han ikke vil stå og bli misbrukt uten å kaste et og annet retorisk slag …

“Ingen har bedt Obama» eller Frankrikes president å leve ved siden av, «eller inngå varig fred med angripere i sine land, heller ikke lagde … verden unnskyldninger for drapsmennene». Likevel krever verden dette fra Israel. ("They can't handle the truth," A. Hernroth-Rothstein, Israel Hayom Op-ed, 23 Sept. 2016)

Enhet i anarki via interseksjonalitet

Jussprofessor Alan Dershowitz sa at i respons til flere dødelige skytinger av fargede personer av amerikansk politi, skrev gruppen Students for Justice in Palestine [SJP] ved New Yorks Universitet på sin Facebookside, «husk at mange amerikanske politiavdelinger trener med #IsraeliDefenceForces. De samme kreftene bak folkemordet på fargede mennesker i Amerika er bak folkemordet på palestinerne …»

Dershowitz: «Selv i øyeblikk av nasjonal sorg … klarer ikke hyklerne i SJP ikke å utnytte drapene på uskyldige amerikanere til å fremme sin egen anti-semittiske politiske agenda", som er å «undergrave og demonisere nasjonalstaten til det jødiske folk».

«Ved å blande inn Israel … engasjerer SJP seg i det gamle oppropet at jødene har skylden for systemiske og vidtrekkende samfunnsproblemer Denne praksisen var anti-semittisk når noen kristne samfunn brukte den til å klandre jødene for plager, forgiftninger og mord, det var anti-semittisk da nazistene brukte den til å klandre jødene for den sviktende tyske økonomien, og det er fortsatt anti-semittisk i dag …»

SJPs reaksjon avslørte en trend i politikk langt til venstre, hvor flere og flere grupper som Black Lives Matter, MoveOn, Code Pink, og Occupy Wall St. omfavner interseksjonalitet - en radikal akademisk teori, som mener at alle former for sosial undertrykkelse er ubønnhørlig knyttet sammen. «Dette fører til en "sammenknyttning av ulike venstreorienterte saker, uansett hvor svake forbindelsene måtte være", og presser sterkt venstrevridde aktivister inn i et tankesett som sier alle venstreorienterte saker «må bli omfavnet … inkludert demoniseringen av Israel som en rasistisk apartheidstat».

Interseksjonalitet ser enhvert «eksisterende sosialt, politisk og økonomisk system» som så defekt at alle forsøk «på å gjenskape det gjennom demokratiske midler er uakseptabelt». Aktivister blir stadig mer voldelige, respektløse og uvillig til all politisk kompromiss, som de voldelige demonstrasjoner etter at Trump seiret. . ("Who do Bigots Blame for Police Shootings in America? Israel…!" A. M. Dershowitz, Gatestone Institute, 13 July 2016)

Indikasjoner på en sen time

Antisemittisme: En Anti-Defamation League rapport fra juli viste en kraftig økning i antisemittiske hendelser i Amerika fra 2014 til 2015, inkludert en 50% økning i voldelige angrep. Økningen var mest alvorlig på universiteter. ("ADL Says Anti-Semitism in the US on the Rise," ICEJ News, 27July 2016)

En meningsmåling i september fra European Jewish Assoc. & Rabbinical Center of Europe viste at 70% av jøder i EU ikke går i synagogen under Rosh Hashanah eller Yom Kippur, «på grunn av frykt for anti-semittisk vold». I tillegg var 80% «bekymret for økningen av anti-semittiske holdninger» i deres nasjon. . ("European Jews Deeply Worried About Anti-Semitic Violence," ICEJ News, 21 Sept. 2016)

Snakkende til EU-parlamentet om anti-semittismens moderne mutasjon, avslørte tidligere sjefrabbiner i Storbritannia Rabbi Herren J. Sacks, udyret av anti-semittisme som i dag maskerer seg «som en lysets engel».

«For å rettferdiggjøre sitt hat for jøder, henvender dagens anti-semitter seg til kilden av myndighet over hele verden … menneskerettigheter». Dette er grunnen til at Israel «jevnlig blir beskyldt for de fem kardinalsyndene mot menneskerettighetene: rasisme, apartheid, forbrytelser mot menneskeheten, etnisk rensing og forsøk på folkemord».

Anti-semittisme i dag benekter jødenes rett «til å eksistere kollektivt som jøder med de samme rettighetene som alle andre», og har mutert så radikalt at de smittet benekter de er anti-semittisk eller har et «problem med jøder eller jødedommen». De bare hater den onde staten Israel. ("Anti-Semitism Masquerading as an Angel of Light," Tsvi Sadan, Israel Today, 6 Oct. 2016)

Gog og Magog: «Analytikere har pekt på en merkbar oppvarming av forholdet mellom Tyrkias president Erdogan og Russlands president Putin..» etter sommerens «mislykket militærkupp i Tyrkia, den påfølgende aksjon mot Erdoganregimets motstandere og reaksjonen på aksjonen» fra Vesten. I mellomtiden har, «retorikken fra tyrkiske myndigheter mot NATO-allierte, spesielt USA, blitt stadig mer fiendtlig». ("Russia & Turkey Draw Closer Following Coup," ICEJ News, 27 July 2016)

Iran: Iranske ledere er ikke skamfulle om deres mål å ødelegge Israel. Øverste leder Ayatollah Khamenei twitret i 2015 et "løfte om at den jødiske staten ikke vil overleve å se 2040». Tidligere i 2016, påsto en senior iransk militær kommandant at Irans hær kunne «rasere det sionistiske regimet på mindre enn åtte minutter."

September 2016: Iran truer igjen Israel med et skilt på en lastebil som frakter sine nyeste ballistiske raketter: «Hvis lederne av det sionistiske regimet gjør en feil, vil den islamske republikken slå Tel Aviv og Haifa til støv». ("Iran Threatens to 'Turn TA to Dust'," BFP Israel Prayer Update, 26 Sept. 2016)

Jerusalem (Sak 12: 2-3): Det Hvite Hus «rettet» seg selv «etter å ha sendt ut et skriv» av Obamas hyllest i begravelsen til Peres, på Herzel-fjellet, i Vest-Jerusalem. Det opprinnelige skrivet «oppførte plasseringen som «Jerusalem, Israel», men ble "korrigert» ved bokstavelig talt å krysse ut Israel etter Jerusalem.

Også i fjor, «avgjorde Høyesterett at amerikanere født i Jerusalem ikke kan liste Israel som sitt fødested på passene sine, til tross for lovgivning Kongressen vedtok i 2002» som tillot nettopp det, og «ber om at den amerikanske ambassaden må bli flyttet til Jerusalem». ("WH corrects itself after transcript puts Jerusalem in Israel," Fox News, 1 Oct. 2016)

Sannhet vs løgn: Melanie Phillips skriver om et stort endetidstegn. «Av alle de urovekkende spørsmålene i vår tid, er det mest grunnleggende kollapsen av skillet mellom sannhet og løgn. Når postmoderne samfunn besluttet at forestillingen om objektiv sannhet var tull og så alt som relativt, ødela det også ideen om en løgn. Finnes det ikke sannhet, kan det heller ikke være løgn. Alt blir bare en smakssak».

Så når palestinerne spyr ut provokasjoner «at israelerne bevisst dreper arabiske barn eller begår etnisk rensing og apartheid», blir disse mottatt av mange. «For mens bare noen i Vesten er fortært av anti-jødiske fordommer, er de fleste ikke lenger utdannet til å skille løgn fra faktiske bevis». I dag er de lært til å respektere alle «konkurrerende fortellinger», som fører mange til å tro den «latterlige løgnen at jødene ikke har noen historisk tilknytning til landet Israel …» ("Palestinians step up the jihad of the lie," M. Phillips, JP Op-ed, 27 Oct. 2016)

USAs konservative leder: Bibi har styrket Israel

Walter Russell Meads artikkel, The Real Middle East Story (den virkelige Midtøsten historien), i det utenrikspolitiske magasinet, American Interest (25. september), viste at «Netanyahus ledelse har gjort Israel sterkere og en geopolitisk kraft å regne med i Mistøsten».

Han fortsatte: «Det eneste vanskeligere for det amerikanske sinn å fatte, annet enn det faktum at president Obama har vært en forferdelig utenrikspolitisk president, er at Netanyahu er en usedvanlig vellykket israelsk statsminister. I Asia, Afrika, Latin-Amerika går Israels diplomati fra styrke til styrke». De fleste arabiske og andre ledere i Midtøsten ser Bibi som «smartere og sterkere» enn Obama og «mens amerikansk prestisje i Midtøsten har blitt svekket … har Israels prestisje - selv blant folk som hater det - vokst».

Bibi har vært mer vellykket i «å bygge broer til sunni-muslimer … og både Russland og Iran tar Netanyahu og hans røde linjer mye mer alvorlig enn de tar Obamas innvendinger og fromme håp». Årsaken er at Bibi «forstår hvordan verden fungerer bedre enn Obama. [Han] mener at i den harde verden av internasjonal politikk, makt brukt klokt teller mer enn gode intensjoner veltalende formulert. Obama forsøkte å bygge broer til sunni-muslimene ved veltalende ord …men overser de politiske realitetene som sunni-landene brydde seg mest om – slik som styrkelsen av Iran og sunni begivenheter i Syria ..

«Israels naboer liker kanskje ikke Netanyahu, men de tror de kan stole på ham», og under hans ledelse, «har Israel sterkere, dypere relasjoner med India, Kina og Japan» enn noen annen gang.

Afrikanske land presser også på for relasjoner med Israel «på en rekke økonomiske og forsvarsspørsmål».

Også Bibi «forstår betydningen av Obamas Midtøsten politikk bedre enn Obama gjør», og har gjort store «internasjonale gevinster ved å utnytte hull i Obamas forståelse av verden». Alt dette eliminerer ikke Israels «problemer og utfordringer», men «Israel er i en sterkere global posisjon i dag enn de var da Netanyahu tiltrådte, ingen kan si det uten en mine i ansiktet om nasjonen som president Obama leder». ("Netanyahu's leadership has made Israel stronger than ever," Israel Hayom, 26 Sept. 2016)

Ordet i Sion

Like før det nye skoleåret, sa Netanyahu at regjeringen har som mål «å gjennomføre en utdannings revolusjon … basert på to ting: fortreffelighet og sionisme». «Fortreffelighet ved å muliggjøre for hvert barn og nå sitt potensial», «og sionisme basert på studier av Bibelen og jødisk arv, for å forstå hvorfor jødene er i Israel».

«Først av alt, studiet av Bibelen … dette er grunnlaget for hvorfor vi er her, hvorfor vi har kommet tilbake hit, og hvorfor vi bo her». ("With school year around corner, [Bibi] says 'study Bible'," JP, 30 Aug. 2016)

I evighet, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

Salme 119:89

Chuck & Karen Cohen