Shalom fra Jerusalem

Vår siste utgave kom i januar. Når man bor i Israel og gjør tjeneste for nasjoner, blir vår tid og energi ofte fokusert annet sted, men når vi mottar Intercessors for Israels Fredagsbønn På vakt (Alerts) da er det det lett å fortsette å be for de viktigste sakene både for Israel og for Kirken. www.ifi.org.il

Vårt siste lære-brev - Å rive ned Skillemuren - som handler om det falske skillet som menneskene har satt mellom det Gamle og det Nye Testamentet, kan leses på www.ifi.org.il/teachings/

Vær snill å be for oss så vi får kjenne om vi skal fortsette med Watchmen. Det er krevende og

tar mye tid. Men ved Hans nåde vil vi fortsette hvis det er Guds vilje. Takk på forhånd for deres bønner – og for dere som støtter oss økonomisk. Takk for den støtten og oppmuntringen som følger med den.

Tempelhøyden, Guds «hellige berg» (<cite class="scripture">Salme 2:6 og 3:5</cite>)

… står ofte sentralt når det gjelder oppmerksomhet fra både Israel og den muslimske verden.

I juli ble geværer smuglet inn i det islamske «hellige» sted på Tempelhøyden og brukt til å drepe to ikke-jødiske politimenn. Begge var drusere. Som følge av det plasserte Israel metalldetektorer ved de muslimske inngangene. Detektorer var allerede på plass i alle de andre inngangene.

Den Palestinske Myndigheten (PA), Hamas, andre tilsvarende islamske myndigheter og andre land, anklaget Israel for å prøve å forandre «status quo». Men den ble forandret da tre terrorister myrdet israelere fra det stedet.

Etter dødbringende opprør, ondskapsfull terror og globalt press, gav den israelske regjeringen etter for denne bøllete (bully) - den islamske ånd.

Det var hensiktsmessig mens det pågikk, men det ser ikke bra ut for framtiden. Men Gud vet og råder fremdeles (Salme 103:19)!

Antisemittismen og antisionismen: de gode og de dårlige nyhetene

De gode nyhetene er at i mange hundreår har Guds fiender forsøkt å ødelegge Hans land og folk uten helt å lykkes. «Gud, tie ikke! Hold ikke munn! Vær ikke taus! For se, Dine fiender larmer voldsomt. De som hater Deg opphøyer seg selv, de legger slu planer mot Ditt folk, (idet de sier) … Kom, la oss utslette dem som folk, så ingen lenger vil minnes Israels navn. (Salme 83: 1-4) Selv om dette er skrevet for over to tusen år siden, er det fremdeles målet til dem som hater Gud i dag. Men Israel og jødene er fortsatt her og Gud fullfører helt åpenlyst sitt profetiske Ord i og med dem for sin ære (Salme 115: 1-3).

Om jødene slår seg ned i Jerusalem, i Judea (Sak. 12: 2-8) og Samaria (Jer. 31: 4-5), eller om de gjenoppstår fra nazistenes dødsleire og blir en hær som var meget, meget stor (Esek. 37:10), eller om de fyller verden med frukt, både bokstavelig og billedlig ved livreddende oppfinnelser, (Jes. 27:6), eller vender tilbake fra jordens ender (Jes. 43:5-7; Jer. 31:10), eller omvender seg til Messias Yeshua (Jer. 32:37-40; Esek. 36:24-28; Sak. 12:10) – alt dette og mer beviser Guds trofasthet mot sitt Ord (Jes. 55:11; Jer. 1:12). Dette innbefatter Hans evighets-løfte for Israels etterkommere.

Så sier Herren, Han som ga solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene så de skulle lyse om natten. … Hvis disse lovene blir borte for Mitt åsyn, … da skal også Israels slekt bli borte og ikke lenger være et folkeslag for Mitt åsyn alle dager. … Hvis himmelen kan måles der oppe og jordens grunnvoller bli utforsket der nede, da skal også Jeg forkaste hele Israels slekt for alt det de har gjort, sier Herren. (Jer. 31:35-37).

De dårlige nyhetene er at de fleste nasjoner og folkegrupper som har forsøkt å skade Israel, ikke lenger eksisterer. Mens dette er et gode for Israel og den sanne Kirken, er det ikke et gode for nasjoner som setter seg opp mot Guds handlinger i Israel i dag. (Jes. 60:12; Joel 3:1-2). Som vi henviser til i Why God Jugdes the Nations (Hvorfor Gud dømmer nasjonene) (www.ifi.org/teachings), dømmer Han Israel for landets synder og dømmer hedning-nasjonene etter hvordan de behandler Israel: hvis de velsigner Israel vil de bli velsignet; hvis de forbanner Israel … (1. Mos. 12:3a; 4. Mos. 24:9b)

Hvis dette gjelder din nasjon, så søker Gud fremdeles forbedere som står fram for Ham og ber om barmhjertighet og ikke dom. (Esek. 22:30)

Det iranske regime er en Guds fiende i dag

Øverste leder Ayatollah Khameini kalte Israel en «kreftsvulst», og maner til en «hellig intifada (opprør)» for å utslette «sionist- regimet,» og dets «grusomme okkupasjon». Han anser dette som «den viktigste saken i den islamske verden og som alle muslimer bør samles rundt…» («Iran´s supreme leader backs holy intifada to destroy cancer Israel» TOI, 21 Feb. 3017 )

Over 500 000 mennesker er drept i borgerkrigen i Syria, millioner er skadet, internt fordrevne, eller er blitt flyktninger. Landets økonomi og infrastruktur ligger i ruiner, og de gjeldende fredsforhandlinger viser «at Syria ikke lenger er i syriske hender. En skrekkelig blanding av supermakter og andre utenlandske interesser» tegner landets kart på nytt.

Dette russiske, amerikanske og iranske engasjementet, sammen med Den islamske Stat (IS),

innebærer at Iran nå behersker områder fra Den persiske gulf til Middelhavet. Landet kontrollerer Irak, via «sjia - militsen som er under dets kommando», og har nettopp undertegnet en militær-pakt med den nasjonen. Iran har innflytelse over «det som hender i Syria - militært og økonomisk», og har som mål å bygge en havn på den syriske middelhavskysten. Syrias president ser positivt på dette, men statsminister Bibi Netanyahu har advart Russlands president Putin at Israel ikke vil tillate dette. («IS) wane sets stage for regional superpower Iran», Avi Issacharoff, TOI Analysis, 19 March 2017, « Iran & Irak Form Military Alliance,» ICEJ News, 24 July 2017)

Fra Intercessors for Israels 28 juli Prayer Alert (Bønneemner): «Vi har bedt i mange år mot at Iran oppretter en forbindelse fra Iran til Middelhavet – noe som den jordanske kongen kaller «sjia- halvmånen»

Beklageligvis, det som denne muslimske kongen advarte mot skjer i dag til en stor del takket være den syriske avtalen om våpenhvileavtalen som er utarbeidet mellom USAs president Trump og den russiske president Putin.

«Avtalen mellom Trump og Putin etterlater Iran i Syria og Iran kontrollerer selvsagt allerede Libanon ved Hizbollah, som har det siste ordet i den nasjonen. Dette betyr at Israels sikkerhets-situasjon nå har blitt mye farligere: Iran omringer denne nasjonen i dag.»

Trump har ingen aning om dette! Under en pressekonferanse med Libanons statsminister den 25. juli i Det Hvite Hus kom han med en latterlig påstand om at Libanon var «i frontlinjen i kampen» mot Hizbollah! Selv i dag er Hizbollah en betydelig regjeringspartner i Libanon. Hizbollah «kontrollerer den kraftigste militære styrken» i det landet, og Libanons «kristne» president Aoun er deres lojale allierte. Ettersom Hizbollah har «en veldig stor innflytelse over den libanesiske politikken,» er den i realiteten en iransk stedfortreder/fullmektig. Libanon er i stor utstrekning en stat under stor iransk innflytelse.

Den tidligere israelske forsvarsminister Yaálon sa, da han ble intervjuet av en saudisk nyhets- internettside, «Hvis Hizbollah skulle gjøre den tåpelige feilen å øke spenningen» med Israel, har Israel sagt helt klart at de ikke kan «skille mellom Libanon og Hizbollah …»

Trump ser ikke dette, og det er problematisk for Israels neste uunngåelige konfrontasjon med Hizbollah. Å være klar over Libanon - Hizbollah - Iran - forbindelsen er «av vesentlig betydning for å forstå Israels misnøye» med den amerikansk-russiske-syriske våpehvileavtalen, som etterlater den iranske og Hizbollahs innflytelse i Syria for en stor del intakt.» («Clucless Trump,» JP Editorial, 27. July 2017)

Ang: Guds land – hold dere unna!

Vi er fremdeles urolige for Trumps holdning til Guds nasjon og land. Selv om han er en bedre venn enn Obama, er hans mål om en «endelig avtale» («ultimate deal») mellom Israel og palestinerne ubibelsk. Men ettersom han er en venn, er Israel tilbøyelig til å bøye seg for hans ønsker. Dette er ikke gode nyheter hverken for USA eller for hvilken som helst israelsk leder som «holder kjød for sin arm» ( sv: «söker sin styrka i det som är kött») (Jer. 17.5).

Trump har for eksempel bedt Israel om å vente med å bygge bosetninger i Judea og Samaria, men internasjonal lov fastslår at det er lovlig og forventet! «Det jødiske folkets historiske rett til sitt nasjonale hjemland, Israel, ble anerkjent i San Remo - overenskomsten av april 1920 og ved Palestina-mandatet av juli 1922, enstemmig bifalt av Folkeforbundets råd og undertegnet av de viktigste Seiers-maktene.

Dette gjorde den til en internasjonal avtale, rettslig bindende for alle medlemsstatene, og overenskomsten til selve Folkeforbundet (art. 22). Disse rettigheter er juridisk beskyttet i artikkel 80 i FN-traktaten.» (Ebenezer Operation Exodus Declaration, Ebenezer Operation Exodus Issue 1/2017.)

Internasjonal rett påbyr altså at hele Israel, også de feilaktig benevnte «okkuperte områdene», tilhører det jødiske folket.

Men den anti - kristne ånden er også veldig antisemittisk, idet den bedrar mange til å sette seg opp mot Guds løfte om at Han vil gjenopprette sitt folk til sitt land, og til Ham selv gjennom Messias, Yeshua (Jer.32:41; Sak. 12:10).

I april, etter sitt møte med Trump, hermet den egyptiske presidenten el-Sissi Trumps ord da han sa, «Fred mellom Israel og palestinerne ville bli «århundrets avtale». En politisk analytiker fra Jordan sa at Trumps «vennskapelige forhold» til Bibi gir ham «større innflytelse over Israel». Og det bekymrer oss. (US, Egyptian leaders discuss regional peace summit,» Israel Hayom, 4 Apr. 2017)

Trumps defekte «freds-avtale» - jamførelse (<cite>analology</cite>)

Elyakim Haetzni skriver at Trumps «jamførelse mellom en forretningsavtale og en politisk område-konflikt,» er i høy grad defekt. «Fast eiendom på Manhattan kan ikke jamføres med Jerusalem og landområdene rundt … Jerusalem er kjernen i det som er av avgjørende betydning i hele «Det hellige landet», og alle de som forsøkte å kjøpslå i det, brente fingrene sine» (Sak. 12:2-3, 9) Håpet om «tilbake til Jerusalem» og til landet Israel, var Guds anker for jødene i landflyktigheten. Etter å ha vendt tilbake etter tilintetgjørelsen (Holocaust) er det da «rimelig å forvente at vi så brått skal gi opp (vårt) lenge etterlengtede mål i utbytte mot en slags avtale?» («No deal, Mr. President,» E. Haectzni, Ynetnews OP-ed, 10 May 2017)

Men ved midtsommer var Trump og hans team fremdeles fokusert på en avtale.

Dere troende i Amerika - vær klar over hvor farlig den er og forsvar (stand in the gap for) deres nasjon. Dette ønske om å dele Guds land er synd mot Ham. (3. Mos. 25:23; Joel 3:1-2; Amos 9:14-15; Sak. 12:9).

Hva er din verdensanskuelse?

Filteret som vi skjelner alt som hender gjennom, må sammenfalle med Guds verdensanskuelse - Hans Ord - særlig på alle områder hvor Hans Ord er klart, og Guds Ord sier klart at Israel er Hans øyenstein (5. Mos. 32:10; Sak. 2:12). I videre forstand betyr det at hver den som rører ved Israel, rører ved Guds øyenstein. Det betyr også at Gud ser på verden gjennom Israel, Hans filter. Så hvordan stemte Trumps Midtøsten-reise med Guds Ord?

Trumps Midtøsten-reise: det som hovedsakelig var bra

I møte med muslimske sunni-ledere i Saudi Arabia, fordømte Trump «radikal islamsk terror», og talte for en felles front mot den. Men han sa helt feilaktig at «Dette er ikke en krig mellom forskjellige trosretninger», men det er helt klart nettopp det. Helt korrekt kalte han dette «en kamp mellom det gode og det onde», idet han sa at «islamsk ekstremisme» og «islamsk terror» må bli konfrontert. I det han erkjente at de fleste ofre for terror er muslimer, sa han at det er en tragedie, « ikke bare med tanke på antall døde, men også for generasjoner av tapte drømmer. Likevel sa han igjen helt feilaktig at terrorister «ikke dyrker Gud, men at de dyrker døden». Faktum er at de dyrker sin gud Allah, og opplæres til å bli nidkjære og dyktige til å drepe og bli drept for islamsk overherredømme. («Trump: Hamas and Hezbollah are terrorist organizatons, Arutz 7, May 2017)

I Israel sa Trump at «hans historiske besøk» var «en sjelden mulighet til å bringe sikkerhet, stabilitet og fred» til Midtøsten. Paulus advarte «For når noen sier: «Fred og ingen fare», da kommer en plutselig ødeleggelse over dem… Og de skal slett ikke slippe unna.» (1. Tess. 5:3) Trump sa i Holocaust museet VadYashem at tilintetgjørelsen var « den mest barbariske forbrytelse mot Gud og Hans barn … («Trump: Holocaust was the most savage crime ever», Arutz 7, May 2017) Hovedtanken i hans tale i Det israelske museet var veldig proisraelsk, idet han sa «en håpefull framtid for barna i Midtøsten fordrer at verden helt erkjenner staten Israels vitale rolle, og han tilføyde at det jødiske folkets bånd til landet er «eldgammelt og evig.»

Selv om han »berømmet utsiktene for en israelsk-palestinsk fred» i sju offentlige møter, nevnte han aldri «en palestinsk stat, en to-stats løsning eller bosetninger», en forfriskende forandring fra Obama/Kerry- tiden. Og i Betlehem, hos PAs president Abbas, sa han, «Fred kan aldri slå rot i et miljø hvor vold blir tolerert, støttes eller til og med belønnes.»

Ved det møtet fordømte Abbas det nylige terrorangrepet i Manchester. Bibi ga et skarpt gjenmæle, «Jeg håper dette bebuder en virkelig forandring … fordi hvis angriperen hadde vært en palestiner og ofrene israelske barn, så hadde selvmordsbomberens familie fått ta imot «et stipend fra PA.» («Trump leaves Israel with no mention of Palestinian State, settlements of Embassy,» JP, 24 May 2017)

Det som ikke er så bra

Times of Israels redaktør David Horovitz bemerket at til tross for Israels forventninger, «så har Trump ennå ikke flyttet USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Han har ikke gjort noe for å skrote den USA - styrte atom-avtalen med Iran, og har ikke gitt Jerusalem ubegrenset fullmakt angående bygging av bosetninger». I midten av juli kom det en rapport at han ønsket å skrote Iran-avtalen, men ble anmodet av personer i Det Hvite Hus til ikke å gjøre det.

Trump undertegnet en kjempestor økonomisk avtale «med Saudi Arabia, verdt mer enn 380 milliarder dollar i løpet av de neste 10 årene,» med over 110 milliarder dollar i våpensalg. Jamfør det med den opphetede debatterte «avtalen (memorandum of understanding) mellom USA og Israel angående USAs sikkerhets-bistand» undertegnet forrige år med Obama, som var «38 milliarder dollar i det kommende tiåret,» en tiendedel av den saudiske avtalen. Og selv om USA lover å opprettholde Israels store militære styrke, så mottar saudi-araberne «ekstremt avanserte våpen, i ekstremt store mengder.»

Den amerikanske utenriksminister Tillerson og den saudiske utenriksminister Jubeir understrekte at denne avtalen vil «utdype relasjonen» mellom deres nasjoner, og omfatter en «muntlig gjensidig forpliktelse til hverandres forsvar.»

Jubeir ønsker å hjelpe til i fredsprosessen, men den saudiske tanken om en israelsk-palestinsk fred som leder til en israelsk-arabisk fred er helt uakseptabel. Det arabisk/saudiske fredsinitiativet fra 2002, «stadfestet igjen for bare noen uker siden ved Arab-forbundets toppmøte,» fordrer at Israel går tilbake til grensene før 1967, og har en utydelig løsning for palestinske «flyktninger». Israel har hittil gjentatte ganger avvist dette. (Warmth & scale of Trump-Saudi embrace could spell trouble for Netanyahu,» D. Horovitz, TOI, 21 May 2017)

Dessuten er Saudi Arabia en av kildene til de fleste moderne radikale sunni- terrorgruppene, som al-Quaeda og IS. Landet er ikke venn av Israel. Både sunni - og shia - islamsk fundamentalisme krever utslettelse av Israel fordi «Palestina» er et wakf territorium – et område en gang under Allahs styre og som ved alle midler må gjenerobres, inkludert jihad. Men forretning er forretning, og Trump fortalte reporterne at det var en «fantastisk dag» på grunn av de «mange hundre milliarder dollar som ble investert i USA, og arbeid, arbeid, arbeid.» ( I Saudi Arabia, Pres. Trump receives royal welcome,» Israel Hayom, 21 May2017)

I Trumps budskap til arabiske og muslimske ledere «kunngjorde han ikke Amerikas urokkelige støtte til Israel,» han anmodet dem heller ikke å godta Israels eksistens. Og mens han «regnet opp jøder som uskyldige ofre for terror» utelot han faktisk Israel fra en liste over nasjoner i Midtøsten som kjemper mot terror. («Ignoring Israel, Trump misses chance to push for peace where it counts,» Raphael Ahren, TOI, 21 May 2017)

Etter Trumps besøk, «tilbakeførte Jordans konge Abdullah den israelsk-palestinske konflikten til dens velkjente sted i hjertet av retorikken til den arabiske verden,» idet han oppfordret til «en fred basert på en tostatsløsning og det arabiske fredsinitiativet, «og han ignorerte det rådende kaoset i den arabiske verden da han sa at den israelsk-palestinske konflikten er «kjernesaken» i Midtøsten. («Israel, barely mentioned by Trump, can only hope his focus on tackling terror yelds results» D. Horovitz, TOI Analysis,21 May 2017)

Tillerson sa at Trump hadde lagt press på Bibi og Abbas til å forhandle, da han sa til Abbas, «Jeg tror bestemt at hvis Israel og palestinerne kan skape fred, så vil det innlede en fredsprosess over hele Midtøsten.» Snakk om villfarelse! Som Caroline Glick skrev: «på et vesentlig og strategisk nivå,» har Trump opprettholdt Obamas politikk om hva som vil bringe fred i Midtøsten.» (Netanyahu´s Challenge with Trump,» C. Glick, JP Op-ed, 25 May 2017)

Trump, som er dypt respektert av Paven, twitret, «en ære for livstid å møte Hans Hellighet Pave Francis. Jeg forlater Vatikanet mer besluttsom enn noensinne å strebe etter FRED i vår verden.»

Paven ga Trump en liten skulptur laget av oliventre som gave, og sa, «Det er mitt ønske at du blir et oliventre som kan bygge fred.»

(«Trump determined to pursue peace after Pope meeting,» bbc.com,24 May 2017) Lå det noe profetisk i dette møte? Våk og be.

Etter møtet med Paven, fortalte Trump amerikanske tropper på Sicilia at han er bestemt på å «opprette en koalisjon mellom moderate muslimer, kristne og jøder for å bekjempe terror,» fordi barn av alle trosretninger fortjener en framtid av håp og fred … noe som hedrer Gud …»

(Netanyahu assured me he´s ready to reach for peace,» Israel Hayom, 28 May 2017) Så, dyrker jøder, kristne og muslimer den samme «Gud»?

Jerusalem – Israels evige hovedstad

Bibi anser at det å flytte USAs ambassade til Jerusalem som et steg i riktig retning for fredsprosessen «ved dermed å rette opp en historisk feil, og å fordrive palestinernes fantasibilde om at Jerusalem ikke er Israels hovedstad.» («Senior member of Trump team said to tell Israelis: Western Wall is not your territory,» TOI, 15 May 2017)

Før Trumps reise avsto H. R. McMaster, hans nasjonale sikkerhetsrådgiver, seg to ganger fra å si til reportere «om Vestmuren er i Israel,» han valgte i stedet å si at det er «en politisk beslutning»!

Eks-pressesekretær Spicer fra Det Hvite Hus sa til de samme reporterne at Muren «helt klart er i Jerusalem,» men «avsto fra «å uttale seg om Jerusalem er «en del av Israel.» (McMaster delines to say wether Western Wall is in Israel,» CNN, 16 mai 2017)

Rabbi S. Boteach: «Det er skandaløst at av de 190 nasjonene som Amerika har diplomatiske relasjoner med, så er Israel den eneste hvis hovedstad ikke er anerkjent av den amerikanske regjeringen.» («Prominent US figures press Trump to move embassy to Jerusalem,» Israel Hayom,17 May 17

Holocaust - Fornektelse, Hykleri & Abbas

Direktøren for David S. Wyman Institute for Holocaust Studies, R. Medoff, sa: «en fransk politisk leder som henviste «positivt til en kjent Holocaust-fornekter ble tvunget til å avgå «i unåde», men Abbas som gjorde det samme blir mottatt av Trump. Abbas siterte R. Faurisson, Holocaust-fornekteren, i sin doktoravhandling fra Moskvas universitet i 1983, Den andre siden: De hemmelige forholdene mellom nazismen & lederskapet i den sionistiske bevegelse, som hevder at «sionist-ledere `samarbeidet med Hitler´, «for å drepe flere jøder, da « flere ofre innebar større rettigheter» og fordeler ved forhandlingsbordet, for å dele krigsbyttet etterpå.

Abbas sa at langt færre enn seks millioner jøder ble myrdet, fordi noen lærde, som Faurisson, tror det var «bare noen få hundre tusen.» Abbas tror dette fremdeles; da han ble intervjuet på libanesisk TV i 2013, sa han, «Jeg utfordrer hvemsomhelst som benekter forholdet mellom sionismen og nazismen før andre verdenskrig.» («Double Standard on Holocaust Denial,» R. Medoff, JP Op-ed, 6 May 2017) Likevel blir Abbas invitert og hyllet i alle vestlige hovedstader?

Sikkerhet garderer for fred for israelere

En opinionsundersøkelse fra Jerusalem-senteret for offentlige anliggender viste en stor nedgang i håp om fred blant israelske jøder: 69 % anser at forhandlinger ikke leder til en avtale. 77 % er imot et `Palestina` i de `okkuperte`områdene Judea og Samaria; 71 % vil ha fred basert på «palestinsk anerkjennelse av Israel som nasjonalstaten for det jødiske folket»; 81% krever israelsk sikkerhetskontroll av Jordan-dalen; 50 % er imot å overføre de arabiske kvarterene i Jerusalem til PA; og 83 % er imot at Israel gir opp suvereniteten over Tempelhøyden.

Denne store forandringen i holdninger siden Osloavtalen har sin årsak i palestinsk uforsonlighet (kompromissløse holdning). Det er også et bønnesvar fra Gud at Han skal forherde hjertene til Israels fiender slik at Israel ikke kan dele Hans land. Med dagens virkelighet i Midtøsten, er israelske jøder «mye mer mistenksomme overfor palestinske hensikter og mye mer bevisst om sikkerhetsfarer.» (New moves toward a Peace Agreement must consider Israeli Opinion,» Brig.-Gen. (res.) Y. Kuperwasser, JCPA, 30 May 2017)

Medlemmer i det israelske parlamentet (MK) sa til amerikanske jøder at «sikkerhet garderer for fredsskaping.» Amerikanske jøder har problemer med Israels «endrede politiske og økonomiske omstendigheter …» Inntil nylig har amerikanske jøder overført «sin verdensanskuelse på israelerne.» Dette synspunktet fra eksilet «drister seg til å bedømme Israels politikk og handlinger basert på verdier og moral» til amerikanske jøders erfaring. Men dagens israelere forkaster denne tenkemåten, og vender seg til høyre. En venstreorientert MK ser ikke dette som noen overraskelse når man står overfor «uforsonlige fiendtligheter; en stadig fornyet bølge av vold «mot sivile, og årtier av mislykkede fredsforhandlinger.» («Adjusting to the Israeli consensus on the Palestinians,» The Jewish Advocate Editorial, 14 Apr. 2017)

Trump har tidligere sagt, «Ikke før palestinerne slutter med terror og anerkjenner Israel som en jødisk stat, kan det oppnås en fredsavtale». Men nå sier han, «Abbas vil ha fred.»

Men fakta viser at det er løgn, fordi de «som vil ha fred støtter ikke vilkårlige drap» på folk som de vil ha fred med, heller ikke «fordømmer de terroristenes drap » selv om de blir tatt på fersk gjerning. De har heller en læreplan som lærer barna jihad og martyrium.

«Så lenge som palestinerne blir ledet av terrorister, oppdras til å hate, og betales for å være terrorister, så er sannsynligheten for at fred» blir forhandlet fram lik null. «Dette er den ubehagelige sannheten i den israelske-palestinske konflikten…» («The inconvenient truth about the Israel-Palestinian conflict,» Fred Maroun, TOI Blogs, 22 June 2017)

Djevelens «sikkerhets»- felle er heller å stole på mennesker enn på Gud. Jordans utenriksminister Safadi sa, «arabiske land vil sørge for sikkerhet for Israel hvis de trekker seg tilbake fra Judea og Samaria.» Så for at Israel skal få et arabisk sikkerhets-teppe (security blanket), behøver landet bare å forsake det området som ble befridd i 1967. Dele Guds løftes-land og så vil muslimene beskytte oss? Hans uttalelser stemmer overens med det Jordans konge sa: «hele poenget med vårt freds- initiativ er å garantere for Israels sikkerhet.» («Jordan to Israel: Withdraw and you`ll get security,» Arurz 7, 30 Apr. 2017) Helt i tråd med islams taqiyya taktikk – dens preg av samtykke fra muslimer som lyver for å fremme Allahs sak.

Jubileum for det befridde Jerusalem

21 mai fastslo Bibi, da de feiret Jerusalems 50-års «frigjøring og gjenforening», det er ikke vår troskap mot Jerusalem som krever en forklaring, men heller det skammelige forsøket» til UNESCO og andre som prøver å utradere Israels bånd til sin by og sitt land.

Selv om man står overfor dette hykleriet, er sannheten fremdeles at «Jerusalem alltid bare har vært den nasjonale hovedstaden til det jødiske folket, og ikke til noe annet folk. Vi behøver ikke forklare vår nærvær i Jerusalem.» Byen tilhører Israel både etter historiske og bibelske rettigheter. (Netanyahu: Jerusalem will always be Israel´s capital,» Arutz 7, 22 May 2017)

FN baktaler Israel på 50-årsdagen for Seksdagerskrigen

David Hornik fremhevet «de mange utsagnene som priste eller beklaget Seks-dagers krigen og dens resultat for Israel,» og sa, «De første utsagnene understreker at krigen ga Israel grenser som kunne forsvares, en nær allianse med USA… og, etterhvert, fredstraktater med Egypt og Jordan…

«De siste utsagnene beklager Israels ´okkupasjon´ av palestinerne og beskriver den som en

katastrofe … FNs generalsekretær Guterres kom med noen av de mest sjokkerende uttalelser i noenlunde samme retning» da han sa «Denne okkupasjonen har påtvunget det palestinske folket en tung humanitær og utviklingsmessig (development) byrde,» da generasjoner har vokst opp og lever i trange flyktningleire, «mange i elendig fattigdom, med liten eller ingen utsikter for et bedre liv for sine barn.» Han tilføyde, «Ved å løse den israelsk-palestinske konflikten vil man fjerne drivkraften til den voldsomme ekstremismen og terroren i Midtøsten og åpne dørene til samarbeid, sikkerhet, velstand og menneskerettigheter for alle.»

Hornik irettesetter denne påstanden om «den angivelige elendigheten i livet til palestinerne siden Israel overtok,» og refererer til den israelske kolumnisten Yeminis nylige stykke, «Sannheten om okkupasjonen.» Yemini støtter en israelsk tilbaketrekning «fra mesteparten av Vestbanken,» men han vil ha en diskusjon «basert på sannheten…» Han undersøkte «hoved-aspektet i livet til palestinerne» før og etter «okkupasjonen», og resultatet støtter ikke Guterres påstander. Noen eksempler:

Basert på en palestinsk studie og Verdensbankens tall, har spedbarn-dødeligheten sunket fra over 100 per 1000 levendefødte i 1967 til bare 18 dødsfall i dag. Yemini: «(Spedbarn) dødeligheten blant palestinerne er mye lavere enn det globale gjennomsnittet på 31,7, og den er betydelig lavere enn gjennomsnittet i den arabiske verden – 28.» Den forventede livslengden har også økt: fra 48-49 år i 1967 til 73-75 år i dag.

«I 1967 var bare fire av 708 palestinske byer og landsbyer tilknyttet rennende vann.» I dag er 643 samfunn – 97% av befolkningen, tilknyttet. Likevel påstår Guturres at «Israel undertrykker palestinerne skånselløst».

Hans syn på denne konflikten «som en pådriver til voldsom ekstremisme og terror» er en større løgn.

Før den «arabiske våren», var slike påstander normen. Men siden da har Midtøsten hatt seks år med konflikter mellom nesten hver folkegruppe og nasjon. Å hevde at dette er konsekvensen av den israelsk-palestinske konflikten er latterlig.

Når man i realiteten ser hatet mellom PA og Hamas i Gaza, «er forholdet snarere det at israelsk sikkerhetskontroll» i Judea og Samaria «forhindrer enda et nytt helvete (hellhole) å bryte ut.» (UN Sec-Gen. Launches Slanderous Attack on Israel,» D. Hornik, PJ Media, 7 June 2017)

Å fastslå vår arv (<cite>Settling our inheritance</cite>)

Etter krigen i 1967, skrev Nathan Alterman, moderne Israels mest innflytelsesrike poet, «Hva denne seieren oppnådde er at den i hovedsak visker ut skillet mellom Staten Israel og Landet Israel … Det eneste (Israel) (nå) behøver er å knytte seg igjen til sin historie ved at folket i Israel tar alt vi har oppnådd og vever en tredoblet tråd som ikke kan briste. En gang sa han til en annen poet, «hvis vi vedgår at Judea og Samaria ikke tilhører oss, måtte vi skrive om hele bibelen.» (This land is our land» D. Eydar, Israel Hayom Op-ed, 31 March 2017)

Ved en begivenhet i Amerika i anledning av 50-års jubileet for tilbakeføringen av Judea og Samaria, sa MK Hanegbi, «Forsvar er viktig og sikkerhet er viktig, men det viktigste er Israels moralske krav», og han tilføyde at landet Israel « ble gitt oss, ikke av Google og Wikipedia, men av Bibelen.» («Israeli Minister: Bible not Google gives Israel Moral Right to Land,» JP, 28 March 17)

Men Israel har homo-parader

Intercessors for Israel mottok nylig dette spørsmålet: «Den israelske regjeringen bidrar finansielt til homo-parader og homoseksuelle organisasjoner. Hvordan stemmer det overens med Guds Ord? Tel Aviv sies å være den nest største homoseksuelle hovedstaden i verden. Regjeringen tillater homo-parader i Jerusalem … Jeg forstår ikke hvordan dere kan be for en regjering som strider mot Guds Ord. Dere kaster ikke lys over dette i deres ukentlige bønne-emner.» (prayer points)

Her er Chucks redigerte svar: Mens alle de vestlige landene, unntatt noen få i Øst-Europa, nå er åpenlyst post-kristne og går i en liberal retning – hvor alt er lov, er Israel fremdeles – og jeg bruker dette utrykket kun for tydelighetens skyld - pre -´kristen´. Den siste sanne vekkelsen ble nedtegnet i Apostlenes gjerninger.

Det du spør om er hvorfor handler ikke Israel bedre enn en ´kristen´ nasjon? Først når den dagen kommer da hele Israel blir frelst, vil landet bli alt det dere forventer at det skal være i dag.

Det er derfor vi ber om sikkerhet, så hele Israel skal være ved liv for å kunne bli frelst; for aliyah, siden Gud fastslår helt klart at hele Israel skal bli frelst i landet. Vi ber om at landet ikke blir delt og for en regjering som motsetter seg kravet om deling av dette landet, fordi Gud sier klart fra at hele Israel skal bli frelst i landet.

Her er et spørsmål til deg: vil du be din homoseksuelle nabo oppgi sin livsstil og deretter komme til Jesus? Eller vil du be han/henne å komme til Jesus akkurat som de er, og siden, når de er frelst, stole på at Herren skal gi dem nåde til å leve et liv som behager Ham? De fleste troende erkjenner at ingen er helt fri fra syndens slaveri før de er frelst. Så hvorfor forvente noe annet fra israelerne?

Chuck & Karen Cohen