Shalom fra Sion

Mens vi raskt nærmer oss 2018 er vi forundret over hvor mye av det som Ordet sier skal hende i de siste dager, virkelig skjer: Israels gjenopprettelse gjør nasjoner urolige; evangeliet forkynnes over hele verden og den store endetids-innhøstingen skjer nå; kunnskapen øker; fremstøtet for en verdens-regjering; Guds dom mot nasjoner som forsøker å dele Hans land; Gud overgir samfunn til et forherdet sinnelag som resulterer i LHBT ut av skapet og som blir godtatt som normativt.; anti-semittismens kreft og frislippet av den grønne («hvite») hesten i Åpenbaringen – grønn er islams offisielle farge. Listen rekker for å belyse at Gud raskt avslutter tiden vi nå lever i.

I lys av alt dette er det viktig å stole på den bibelske sannheten at vår Gud rår. Mens Motstanderen og menneskeheten kan ha noe spillerom, er det Gud som styrer historiens gang. Hvor nær er Jesu tilbakekomst? Bare Han vet, men når 70-årsdagen for Israels gjenfødelse kommer i 2018, er det høyst påkrevd at vi fortsetter å våke og be – for avslutningen på alle ting er kommet nær (1 Pet. 4, 7).

Roten bærer deg

så ros deg ikke overfor grenene! (Ikke-troende jøder) Men dersom du roser deg, så husk det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg. (Rom. 11:8) Hedningene er nå podet inn i Israels oliventre gjennom Messias Jesus. Den sannheten bæres opp av «roten», som er Guds løfte til Abraham, Isak og Jacob : «i deg skal alle jordens slekter bli velsignet.» (1. mos. 12:3, 22:18, 26:4, 28:14). Paulus kaller dette løftet evangeliet, de gode nyheter, til hedningene (Gal. 3:8). I Romerne 15:8-12 sier han at dette var en viktig grunn for Messias å komme til og å tjene det jødiske folket.

Paulus advarer mot å behandle Guds utvalgte folk hovmodig (Rom. 11: 19-23). De fleste vestlige Kirker har gjort akkurat det ved å lære de troende å fortolke Det Gamle Testamentet (Tanach) gjennom filteret til det Nye. Men Det Nye Testamentet (NT) bruker Tanach for å bevise at dets teologi er av Gud (2 Tim. 3:15-17).

Prøv dette belysende bibelstudiet. Finn alle de stedene hvor NT bruker ordet «skriften» og erstatt det med «Gamle Testamentet.» Historisk sett, er det dette som NT refererer til. Nå kan du spørre deg selv om du virkelig tror det som NT erklærer om Tanach? Hvis ikke, hvorfor kaller du deg en som tror på Det Nye Testamentet hvis du ikke tror dette mest grunnleggende bevis for at NT er Guds Ord, en fortsettelse og fullførelse av det eneste Skriftet som Kirken i Det Nye Testamentet hadde? Det er enkelt. Hvis du ikke tror at hele Tanach fremdeles er Guds Ord, da tror du heller egentlig ikke på Det Nye Testamentet.

Viktigheten av historieundervisning

H. R. Gur skriver at liberale eliter ofte ser Israels statsminister Bibi Netanyahu som en del av den Trump-Brexit-Le Pen-AfD bevegelse i demokratiene langt til høyre i en «populist – bølge «som kan «riste grunnlaget i den liberale verdensorden.» Men dette synet «er grunt, beviset er hentet nesten utelukkende fra nyhets-syklusene…» Bibi er ikke en populist, heller ikke «tror han på at hans politiske identitet er grunnet i å skulle velte en etablert politisk orden …»

Det går et skille mellom ham og andre høyrefløy personligheter. Hvis Trump presser på med sitt fredsinitiativ, «vil det stikke dypt i Netanyahus frykt for hva han ser som uansvarlige innrømmelser…» Mens Trump synes å leve/tenke i nuet, «ser Netanyahu seg selv som front-bølgen i en lang og krevende historie.»

Ved en begivenhet (event) i 2013, uttalte Bibi dette til den amerikanske Kongressen. «Historien er en forståelse av kreftene som virker, verdiene som former nåværende hendelser og viser retningen mot framtiden. Hvis man kjenner til dette, har man makt til å være en som ikke bør være ved å se på kveldsnyhetene eller å lese morgenavisens lederartikler. Vi lever i en a-historisk tid der mange menneskers minne bare går tilbake til frokost, men hvis man har den innsikten så har man en ganske stor makt til å gjøre det som godt er.»

Gur sier, «Netanyahus kritikk driver ofte gjøn med de blomster-prydete og hyppige tendensiøse historiske referansene som krydrer hans taler,» men han er en student av sin avdøde far, den aktede historikeren Benzion Netanyahu, «og har fått fra ham en tydelig ansvarsfølelse for en fortid med dybde og en tro på at de viktigste trendene og omstendighetene i en nasjons politisk liv ikke er dem som man finner uttrykt i nyhetene.»

Gur hevder at for Bibi «er den lille gruppen mennesker som står ved roret for menneskelige anliggender delt – ikke så mye mellom venstre og høyre - som mellom den utålmodige uvitende personen og den grundige planleggeren.» (Damning with deafening praise: Why Netanyahu is unimpressed by Trump.» H. R. Gur, TOI Op-ed, 21 May 2017)

Zev Chafets advarer mot historiens lærdommer og refererer til «det delvise ild-opphøret i sørvestlige Syria» som Trump forhandlet med den russiske president Putin og som er en fare for Israel, fordi den etterlater Iran langs Israels syriske grense,

Under Den første verdenskrig delte Storbritannia og Frankrike Det ottomanske riket mellom seg uten å konsultere sine allierte eller den innfødte befolkningen som bodde der. Vi betaler fremdeles for det arrogante trekket.

Chafet bemerker at Netanyahu er respektert av både Trump og Putin. At Bibis hyppige «realistiske vurderinger av situasjonen i Midtøsten bidrar til den tilliten som begge sider har til ham».

På slutten av 70-årene «advarte han om den arabiske terroren mot Israel. Hvis den ble tolerert av

Vesten ville den tilslutt utvikle seg til en verdens-vid epidemi.» I 1993 forkastet han «Oslo-avtalen som et forsøk på å dekke over uoverstigelige forskjeller mellom israelerne og palestinerne,» idet han forutsa at den ville ende i et blodbad. Han så den «arabiske våren» bare som en «medie-oppstemthet», og som ikke ville føre til demokrati men til katastrofe. Og han «har hatt rett i å påstå at iranske aggresjoner er det mest akutte problemet i Midtøsten …»

Netanyahus respekt fra begge disse verdensledere har blitt lagt merke til av andre. Da den indiske statsminister Modi besøkte Jerusalem i juli «oppfordret han til en allianse mot terrorisme, «men sa ikke et ord om en palestinsk stat, en sak som India, med verdens nest største muslimske befolkning, i årtier har vært en ivrig forkjemper for. Han inviterte Bibi varmt til å besøke India.

Deretter dro Bibi til Paris til en seremoni til minne om «Vichy-regimets medvirkning i Holocaust.»

Under sitt besøk sa den franske presidenten Macron at «anti-sionisme er en gjentakelse av anti-semittisme,» noe som underbygger «Netanyahus ofte parodierte mantra.» (The ME´s New Peacemaker: Israel,» Chafets, Bloomberg View, 17 July 2017)

Melanie Phillips, spaltist for The Times (GB), skrev et åpent brev til Jared Kushner, Trumps svigersønn, og talsmann ved fredskonferanser. Hun ble oppmuntret ved å høre ham si til en gruppe kongress-medlemmer, «det kanskje ikke finnes noen løsning…» Men hun ble fornærmet da han sa, «Vi ønsker ingen historie-undervisning,» men vi vil fokusere på en løsning av den israelsk-palestinske situasjonen.

Phillips: «Hvis du virkelig ikke tror at historie er viktig, da kommer du heller ikke bort fra

startlinjen. For Guds skyld, dette handler helt og holdent om historie. Det jødiske folkets unike krav på landet har sine røtter i dette landets historie.»

Historien avslører «at dette er en angreps-krig ført av den arabiske og muslimske verden mot jødene. Og det som egentlig er av betydning her er hvem som er angriperen og hvem som er offeret.» Vesten forkaster dette som ikke-viktig, idet de ser det som «en konflikt mellom to stridende parter.»

Men nei, Israel forsvarer seg bare mot utslettelse.

Historien viser at dette er en religionskrig. «I 1920-årene hisset Stor-Muftien av Jerusalem til pogromer mot de jødene som vendte tilbake ved falskt å hevde at jødene hadde til hensikt å ødelegge al-Aksa,» moskeen på Tempelberget. Den samme beskyldningen blir «i dag brukt av Muftiens nåværende heiagjeng-leder, Abbas.»

Problemet er at «måten denne saken har blitt» fremlagt på er absolutt feil. «Den er ingen ´konflikt´ men en utslettelses-krig. Det kan ikke bli noen forhandling med angripere» i en slik krig, da «et hvert kompromiss med en slik ikke forhandlingsbar agenda er en form for overgivelse …»

Ikke desto mindre belønner Vesten arabisk og muslimsk fiendtlighet i Israel «ved å behandle den agendaen som legitim. Dette fortsetter i dag ved at Vestens insisterer på å behandle palestinerne ikke som mordere og kolonialistiske-pariaer, men som kommende statsmenn. (statesmen -in-waiting).» (An Open Letter to Jared Kushner,» M.Phillips, JP Op-ed, 3 Aug. 2017)

Det amerikanske utenriksdepartementet mot den jødiske staten

Det amerikanske utenriksdepartementet var antisionistisk allerede før grunnleggelsen av det moderne Israel, og forsøkte å hindre president Truman fra å anerkjenne Israel i 1948. Gledelig nok så nektet han det, men utenriksdepartementets handlinger fortsetter å være en virkelig prøvelse. I juli ga dets årlige Lands-rapport om Terror 2016 den israelske politikken skylden for å være en stimulans bak palestinsk terrorisme.

Samtidig som rapporten bemerket at Israel sto overfor «terrorist trusler,» som missiler, kjøretøy-angrep, og knivangrep, anklaget den israelske aksjoner for å provosere fram disse. «En fortsatt drivkraft til voldshandlinger innbefattet mangel på håp om å oppnå en palestinsk statsdannelse, en israelsk utbygging av bosettinger… bosetteres vold mot palestinere … og IDF-taktikk at palestinerne blir betraktet å være altfor aggressive.»

Rapporten løy også da den sa at Den palestinske autoriteten (PA) hadde gjort store «anstrengelser for å stoppe en slik vold.» Den lovpriste president Abbas «for å dempe spenningene på Vestbanken, ved å samarbeide med israelske sikkerhetsstyrker og begrense (tamping down= tette igjen) provokasjoner.

Dette er det motsatte av hva amerikanske republikanere har sagt da de «anmodet administrasjonen om å gå hardere til verks mot palestinsk provokasjon, spesielt hva gjelder deres praksis at å gi sosial-bidrag til familiene til terrorister som dreper israelere…» (State Dept. says settlements, `lack of hope`drive Palestinian violence,» TOI, 21 July 2017)

A.Z. Mohamed, en muslim fra Midtøsten, sa at denne rapporten «fullstendig forvrenger situasjonen i Israel.» Øverst på deres liste om «hva som er drivkraften til voldshandlinger er «mangel på håp», men «det er nettopp det at man støtter opp om håp – at trusler og terror fungerer og leder til innrømmelser… som holder palestinerne på offensiven.»

Som støtte for konklusjonen som «holder Israel ansvarlig for palestinsk vold,» påstår rapporten at Abbas og PA er engasjert i å dempe volds-flammene (the flames of violance) og provokasjoner mot Israel. Men PA har fullstendig kontroll over innholdet i tekstbøker, «trykte publikasjoner, hva som sendes i media, og prekener i moskeer, som alle er full av grov antisemittisme,» og glorifisering av terrorisme. (« State Dept.´s Report on terrorism should be discredited,» A.Z. Mohamed, Gatestone institute, 2 Aug. 2017)

Fred – eller fred stykke for stykke?

I et intervju i mai spurte Netanyahu retorisk, «Hvorfor er det ikke fred? Det er ikke på grunn av territorium eller bosettinger, «da Israel fra 1920 til 1967 ikke hadde hverken territorier eller bosettinger - likevel ville araberne «kaste oss ut fra Tel Aviv. Da vi forlot Gaza – ville de kaste oss ut fra Tel Aviv.» Og i dag, selv om alle kravene blir imøtekommet, om man spør dem om de ville gi opp sitt «krav for retten for palestinere til å vende tilbake til Jaffa,» like sør for Tel Aviv, så nekter de å svare. « Hovedårsaken til konflikten var og er fremdeles palestinernes benektelse av å anerkjenne staten Israel som det jødiske folkets nasjonale hjemland, innenfor noen grenser.» («Bibi clarifies parameters for future negotiations,» ICEJ News, 30 May 2017)

Ved en seremoni som markerte femti- årsdagen for Seksdagerskrigen, sa Netanyahu st Israel søker en virkelig fred, men landet må kunne være istand til å forsvare seg selv. «Av den grunn, kommer vi i alle overenskomster, og selv uten overenskomster, å beholde sikkerhetskontrollen over hele landområdet vest for Jordanelven. (Netanyahu: Israel will keep security control over Judea and Samaria.» Israel Hayom, 6 June 2017)

Sarah Stern, leder for den pro-israelske tankesmien Endowment for ME truth, bemerker at i årevis har «eksperter» sagt, «Vi vet alle hvordan en løsning for den palestinsk-israelske konflikten ser ut.»

Men den mest avgjørende «testen for å fastslå en forhandlingspartners virkelige hensikt» er ikke hva de sier på engelsk, men hva de sier til hverandre på arabisk, og «spesielt hva de lærer sine barn.»

John Calvin, en tidligere muslimsk troende, ble født i Nablus. Som ung «fikk han lære at at det ikke skulle bli to stater,» men bare Palestina. Islamsk doktrine lærer at det vil «være konflikt inntil all tilbedelse er til Allah.» Calvin: «Oppfattelsen av fred, som vi kjenner den i Vesten, eksisterer simpelthen ikke i islam. Det kan være hudna, et midlertidig opphold av krig, men bare for å omgruppere. Islam betyr total underkastelse, eller overgivelse og permanent fred kan bare forekomme når hele verden overgir seg til islamsk styre.» (Crossing the Rubicon,» S.N.Stern, Israel Hayom Op-ed, 27 Aug. 2017)

Den 28. august sa Bibi i en tale på femti-årsdagen for den jødiske tilbake-flyttingen til Judea og Samaria, « Samaria er et strategisk aktivum for staten Israel. Det er vårt folks vugge og nøkkelen til vårt folks framtid… Dette er det landet som vi arvet fra våre forfedre. Dette er vårt land… Vi har dyrket og beskyttet dette stedet, fordi det beskytter også oss… Fra dets klipper og berg-topper er det mulig å se fra den ene enden av landet til den andre.» Tenk bare hvis «det på disse toppene som dominerer Dan-regionen, fantes islamske ekstremist-styrker.» Det ville true hele Israel og resten av Midtøsten. (Netanyahu gives major address on settlements,» ICEJ News, 29 Aug 2017)

Den amerikanske ambassadøren i Israel, David Freidman, sa til Jerusalem Post, at Trump anser at

en fredsavtale har «høy prioritet,» men han ønsker noe som kan omsluttes av begge sider. Han

betonte at i motsetning til visse EU-ledere og Obama-administrasjonen, så er det nåværende Hvite Hus ikke interessert i å påtvinge en endelig status-avtale på Israel… hvis den ikke er bra for begge parter, så kommer det ikke til å skje.»

Friedman vet at «bosettinger er et problem,» og han har ikke noe problem med å diskutere dem i fredssamtaler, men, «bosettinger og terrorisme hører ikke hjemme i den samme meningen… fordi drap av uskyldig liv… er så mye mer motbydelig og avskyelig og uforenlig med en fredsprosess enn det å bygge boliger er. («Trump, Netanyahu have phenomenal relationship,» Arutz 7, 1 Sept. 2017)

Israel-hatere – forvirrede og skamfulle (<cite class="scripture">Salme 35:4, 6; 129:5</cite>)

Dr. Ephraim Herrera skriver at «kriger som muslimer kjemper mot hverandre» er mer dødelige enn kriger som de kjemper mot «de utro».» Et titalls millioner har blitt drept eller såret i de siste 50 årene, og mange flere enn det har blitt flyktninger. Vi ser dette i dag i Syria, Irak, Jemen, Libya og Sudan.

Selv om økonomiske og geopolitiske interesser spiller en rolle i disse krigene, forklarer de ikke helt dette dødelige opprøret. De stridende partene har sin «egen rettferdiggjørelse» og rop om Allah akbar – Allah er større- beviser at de «uansett om de er sunni eller shia, medlem av al-Quaida eller Hisbollah, irakske soldater eller syriske soldater,» kjemper «i Allahs navn» mens de forbanner alle muslimske fiender som kafir - en ikke-troende. Dette er «roten til blodbadet.»

Liberale muslimske religiøse ledere anser at de som ikke tror på Allah og hans profet Muhammed er kafir. Straffen for dette er døden. Noen jøder, kristne og andre blir «skånet», men må «miste sine eiendommer og borgerrettigheter,» og bli dhimmis, en annenklasses «ikke-muslimske borgere i en islamsk stat.»

I dag utvider mange religiøse ledere definisjonen kafir til å fordømme alle «som ikke tilslutter seg til deres spesielle gren av islam.» Sunnier ser på de syriske alawiter som frafalne; ISIS sier at alle muslimske regimer og deres soldater er kafir, medregnet Det Muslimske Borskapet (MB) og alle shiiter; og muslimer som slåss mot MB eller ISIS blir ansett som kafir og må drepes. «Under den arabiske våren, blomstret disse røtter ut til blodige borgerkriger…

Herrera avslutter: «(Det) er ikke tydelig hva som kan lege den islamske verdens alvorlige indre blødning, skape merkbare reformer, og utrydde ordet kafir fra den muslimske ordboken. En ting er sikkert; mangelen på tro er ikke roten til problemet.» («The Muslim world´s internal bleeding,» Dr. E. Herrera, (Israel Hayom Op-ed, 13 Juluy 2017)

Det eneste botemidlet som kan helbrede den islamske verden er ikke en forandring av doktriner eller en islamsk reformasjon – men en Person, Yeshua. De mange Israel-elskende tidligere muslimer er et levende bevis på dette.

FN - De Forente Nullene (<cite>UN = really, the United Nothings</cite>)

Nasjonene raser mot Gud og Hans nasjon, men Jesaja forkynner Alle folkeslagene er som ingenting foran Ham… (Jes. 40:17a)

Israel Today rapporterer at Hillel Neuer, UN Watchs direktør, under en debatt i FNs råd for menneskelige rettigheter i juni utfordret en rapport som ga Israel skylden for palestinsk kone-mishandling. Han spurte forfatteren til rapporten, D. Simonovic, FNs rapportør for vold mot kvinner, «Er det riktig å fortsette og barnlig-gjøre palestinere,» slik at om en mann i Ramallah slår sin kone, blir han oppmuntret til å si, «Det var Israel som fikk meg til å gjøre det?»

Han spurte også om» hvordan rapporten kunne dra en tvilsom forbindelse mellom israelsk sikkerhet og palestinsk ekteskaps-vold,» mens han helt overså prekener av muslimske religiøse ledere i Den Palestinske Myndigheten (PA) som oppmuntrer til nettopp slik vold. (UN Excuses Wife-Beating as Natural Reaction to Ìsraeli Occupation`,» Israel Today, 22 June 2017)

I juli «bekreftet» FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO) «en resolusjon» som stemplet Israel «som en «okkupasjonsmakt» over Jerusalems gamleby, dvs. det bibelske Jerusalem, og fordømte «israelske arkeologiske utgravninger» der. FN vil ikke at jødene skal grave opp noe jord angående sin historie!

Israels utenriksminister ga et skarpt gjensvar at UNESCO nå «arbeider i tjeneste for fiender til historie og sannhet». Og Israels FN-ambassadør Danon sa, «Det er ingenting mer skammelig enn at at FN bestemmer at den eneste jødiske staten i verden er en «okkupant» ved Vestmuren i Gamlebyen.» («Anti-Israel UNESCO resolution ´pathetic´, Foreign Ministry …,» Israel Hayom, 5 July 2017)

Bibi ved Fns årlige generalforsamling

Bibi påminnet Fns generalforsamling (UNGA) at han forrige år sa til dem at Israel gjennomgikk en »revolusjon» i sin «stilling blant nasjonene.»

Mange land ser hva Israel kan tilby dem, innen «innovasjon, teknologi», og i «å bekjempe terrorisme.»

Så kritiserte han «FN og dens organer» for at de har gjort Israel til en mål-tavle. «Syria har bombet, sultet, gasset og myrdet hundretusener av sine egne medborgere og såret ytterligere millioner, mens Israel har sørget for livbergende medisinsk omsorg til tusenvis av syriske offer for nettopp det samme blodbadet. Men hvem er det Verdens Helseorganisasjon kritiserer? Israel. Finnes det ingen grense for FNs absurditeter angående Israel»? Deretter nevnte han at UNESCO «erklærte at patriarkenes grav i Hebron var et palestinsk verdensarv. Det er verre enn falske nyheter, det er falsk

historie …» Ja, Abraham, som er både Isaks og Ismaels far, er begravet der, men det er også Isak, Jacob, Sara, Rebekka og Lea, «patriarkene og matriarkene til det jødiske folket.»

Den sannheten finnes ikke i UNESCOs rapport, men «dere kan lese om den i en mere betydningsfull publikasjon. Den kalles Bibelen … jeg anbefaler den varmt… (Den) fikk til og med fire og en halv av fem stjerner på Amazon. Og det er riktig bra lesning. Jeg leser den hver uke.»

Netanyahu var enig med Trump, da han i FN «kalte atom-avtalen med Iran… en forlegenhet.» Bibi: «Iran sverger på at de vil utrydde» Israel nesten daglig, de retter «en erobrings-kampanje utover Midtøsten» og utvikler «ballistiske missiler…»

I 2015 advarte han FN at denne avtalen ikke vil stoppe Iran fra å utvikle bomben, ettersom «solnedgangs-klausulen» som får effekt etter et tiår, frigjør Iran til «å anrike uran på et industrielt nivå.» De kommer da til å være et steg nærmere å inneha kjernekraft-våpen. Til dem som fremdeles forsvarer denne avtalen, «idet de argumenterer for at den vil blokkere Irans vei til bomben,» var dette nøyaktig hva som ble sagt «om kjernekraft-avtalen med Nord Korea og vi vet alle hvordan den endte…»

Israels politikk angående denne avtalen er enkel: «endre den eller opphev den, fiks den (ordne den) eller niks den (ingenting). Å nikse avtalen innebærer å gjeninnføre et massivt press på Iran, inklusiv lammende sanksjoner, inntil Iran helt og holdent demonterer sine kjernekraftverk. Å fikse avtalen krever mange ting, blant annet å inspisere hvert militært anlegg og andre anlegg som virker mistenkelige, og straffe Iran for hver voldshandling. Framfor alt, å fikse avtalen betyr å kvitte seg med solnedgangs-avtalen.

«Vi må og også sette stopp for Irans utvikling av ballistiske missiler og minske landets voksende aggresjon i regionen …» I dag senker det seg et iransk mørke over Midtøsten. «Iran sprer dette mørke av tyranni og terror over Irak, Libanon og flere steder, og har lovet å slukke Israels lys.» Han henvendte seg til Irans leder, Ayatollah Khameni, og sa, «Israels lys vil aldri slukket… De som truer oss med utslettelse setter seg selv i dødsfare».

Netanyahu advarte verden og sa at Israel vil «arbeide for å forhindre Iran fra å etablere permanente militærbaser i Syria … å forhindre Iran fra å produsere dødelige våpen i Syria eller i Libanon for bruk mot oss, og … å forhindre Iran fra å åpne nye terror-fronter mot Israel langs vår nordlige grense.»

Han talte direkte til iranerne både på engelsk og farsi, og tilføyde, «Dere er ikke våre fiender…» Når den dagen kommer, og «dere blir fri fra deres djevelske regime … så kommer vennskapet mellom våre to urgamle folk uten tvil til å blomstre enda en gang».

Han avsluttet med følgende: «Som profeten Jesaja sa, «´Jeg har satt deg som et lys for nasjonene, for å bringe frelse til verdens ender.`» («PM takes aim at Iran in UNGA address,» Israel Hayom, 20 Sept.

2017; «(Bibi) Responds t o UN ´Absurdities´ on Israel: `It´s called the Bible. I Highly Recomend it,» cnsnews.com, 20 Sept. 2017)

Den iranske trusselen langs Israels nordlige grense

Iran utvider sin innflytelse i Syria, i Libanon med Hizbollah, og i Gaza med en fornyet relasjon med Hamas. Geografisk sett omringer de Israel. Er dette en oppfyllelse av Mika 4:11 – 13? Nå har også mange folkeslag samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bare bli vanhelliget, så våre øyne kan se ned på Sion.» Men de kjenner ikke Herrens tanker, og de forstår ikke Hans råd. For Han samler dem som kornbånd til treskeplassen. Stå opp og tresk, du Sions datter. Jeg gjør ditt horn til jern. Dine klover gjør Jeg til bronse. Du skal knuse mange folk. Jeg skal innvie deres bytte til Herren og deres rikdom til Herren over hele jorden.

I august skapte et «antall lokale seire for lokale topper lojale til president Assad» uro, spesielt i Jordan og i Libanon. En seier for Assad i østre Syria skulle koble sammen det området, «støttet av Iran, med shiitiske Irak,« og danne den «shiitiske akse» som mange israelske og arabiske eksperter har advart mot.

Yossi Cohen, sjefen for israelske Mossad, informerte kabinett-medlemmene om nåværende trusler, og advarte mot at Irans aktiviteter i regionen utgjør en sikkerhetstrussel mot Israel. »Hovedtrenden i Midtøsten i dag er iransk ekspansjon med hjelp av iranske styrker og lokale stedfortredere …

Overalt hvor IS trekker seg tilbake,» fyller Iran i tomrommet, («Mossad chief: Wherever ISIS retreats, Iran fills the void,» Israel Hayom, 14 Aug. 2017)

I august møtte Netanyahu Putin i Russland for å forklare at Irans «nærvær i Syria truer» Israel og Midtøsten. Selv om Israel forsøker å presse Russland til å legge tømmer på (tøyle) Iran, har det «relativ liten effekt.» Dr. J. Schanzer ved Foundation of Defence for Defense of Democracies sa at «Israel har sitt eget missile forsvar og luftforsvars-systemer for sine ytre forsvarsverker, hvilket gir landet en plass ved bordet, men når det handler om å fortelle russerne eller amerikanerne hva de skal gjøre…?» Derfor er våre bønner så viktige, ettersom vi, omkring et mye mer innflytelsesrikt bord innfor vår Kong Messias, har stor innflytelse (Salme 50:15; Ordspr. 15:8b, 1 Joh. 5:24-25).

Israel har konsekvent og fast berettet for Russland, at «Dette er hva vi vil gjøre når vi ser spesielle aktiviteter fra Iran eller Hizbollah.» Takk Gud, Israel har støttet opp om sine «røde linjer» med handlinger - som med et nylig angrep mot et syrisk våpen-anlegg for kjemiske våpen – og Russland har holdt tyst. («Natanyahu to Putin: Iran Seeks to ´Annihilate Israel,´ Control Syria & the Region,» Israel Today, 24 Aug. 2017)

Men Russlands FN-ambassadør fortalte reportere at «nedtrappings-sonene som er etablert i Syria, og som Iran er en garantist for ved siden av Tyrkia og Russland,» er et genuint framsteg for å få en slutt på denne tragiske krigen. «… vi tror at Iran spiller en meget konstruktiv rolle i Syria.» (PM to Putin: Israel is ready to act unilaterally against Iran´s precense in Syria,» Israel Hayom, 24 Aug. 2017)

Bemerk: Russland, Iran, Syria og Tyrkia minner oss om Gog-gruppen i Esekiel 38-39.

Jonathan Spyer noterer med bekymring at det i midten av august fantes en flod av «diplomatisk og militær aktivitet «som alle samlet seg rundt Iran». Ved å støtte opp om sjia-militsene som politiske og militære styrker, motsette seg kurdiske ambisjoner til selvstendighet, med alle midler forsøke å etablere styrker langs grensen til Israel, og forsøke å dra Tyrkia bort fra Vesten og mot seg selv, gjennomfører Teheran en konsekvent, storstilt politikk og strategi,» som overser alle skiller mellom Irak, Syria og Libanon. Allierte og ressurser brukes for å maksimere Irans «rekkevidde og politiske/militære makt inne dette området.»

Israel, Egypt, Jordan, Saudi Arabia, De forente arabiske Emirater, Den regionale kurdiske regjeringen, tyrkiske og iransk-kurdiske paramilitære styrker, og de gjenværende ikke- jihadistiske syriske opprørerne, er hovedaktørene som blokkerer «iransk framgang i Midtøsten… Mye vil være avhengig av… kommunikasjons - og samarbeidslinjer i denne leiren.» Denne striden med Iran er Midtøstens «sentrale strategiske konflikt.» ( «And the winner in Syria is…Iran,» Jonathan Spyer, JP Op-ed, 26 Aug. 2017)

Mens Israel har understreket sin opposisjon mot iranske «anstrengelser for å befeste seg militært i Syria og Libanon», rapporterer forsvarets tjenestemenn at de fleste nasjoner er «apatiske overfor Israels stilling…» Det vil bli forandret når Israel forsvarer seg selv. («Irans nye våpen-fasiliteter i Libanon ´krysser en rød linje, ´ sier Israel,» Israel Hayom, 1 Sept. 2017)

Dr. Emily Landau, ekspert på Iran og Nord-Korea sa: «Iran kan hurtig komme dit hvor Nord Korea befinner seg». Med mulighet til nordkoreanske ICBM-er og en hydrogenbombe, noterte hun bekymringer at de skulle kunne overføre kjernevåpen-teknologi til Iran. (What does the West need to do to stop Iran from becoming N. Korea?» JP, 5 Sept. 2017) (ICBM= Interkontinental ballistisk missil)

Profetiske scenarier?

Den romersk katolske kirke har blitt mer humanistisk og liberal og pave Francis sørget nylig for at dette skal fortsette. Francis nøytraliserte en av de få hvis oppgave det var å utfordre på pavens endeløse appetitt for endring av læresetninger, ved å fjerne lederen for Forsamlingen for Troens læresetninger (the Congregation for the Doctrine of Faith), kardinal Müller, som «representerte den konservative fløyen i kirken som har sett med mistro på den nåværende paves (pontiffs) tilsidesettelse av hundrevis av års gamle tradisjoner og restriksjoner.»

Paven erstattet Müller med erkebiskop L. Ladaria, en jesuitt som ham selv. «Det minsker sannsynligheten for at paven vil kunne møte motstand fra det eneste embetet i kirken med

skyldighet «til å kontrollere hva slags «læresetnings-undervisning» som går ut «til kirkens over en milliards tilhengere.» (Vatican shakeup – behind the sweet smile, Pope Francis flexes his muscle,» Fox News, 2 July 2017)

Samme tilsidesettelse av doktriner har infiltrert evangeliske kirker. Hvis du går regelmessig til

kirken, når hørte du siste gangen et pålitelig læresetnings-budskap? Paulus nevner ofte «doktrine» - en bokstavelig «lære,» Han mener systematisk bibel-instruksjon slik at de troende får den maten de behøver for å modnes.

Dagen etter det dødelige lastebil-angrepet i Barcelona sa byens overrabiner, M. Bar-Hen, at jødisk liv der er «fordømt», fordi de spanske myndighetene nekter å konfrontere radikal islam…». Han har i årevis formanet sine forsamlings-medlemmer å forlate Barcelona, og sagt, «Tro ikke at vi er her for godt… kjøp eiendom i Israel. Europa, sier han, har allerede «tapt» krigen mot terror. (Following attack…chief rabbi says his community is doomed,» TOI,18 Aug. 2017)

Ungarns statsminister Obán sa, «Det finnes to klare synspunkter i Europa» angående nedgangen i dets folks minskende antall og høye alder. Det ene ønsker «å ordne Europas demografiske problem» gjennom immigrasjon. Det andre, sett fra Øst-europeiske land, sier «vi må løse våre demografiske problemer» ved å stole på oss selv og «ved å fornye oss selv åndelig.» Orbán advarte mot et «muslimsk Europa», og undret «om Europa vil fortsette å tilhøre europeere…» («Muslims Tell Europe:

´One Day All This Will Be Ours´,» G. Meotti, Gate-stone Institute, 19 Aug. 2017)

Orkanen Harvey forårsaket kaos hos Houstons jøder, i deres samfunn, deres skoler og synagoger, så Israel sendte bistand til amerikanske jøder. «Bennet, minister for diaspora-spørsmål har lovet en million dollar i støtte… og sa, «I mange år har jødiske samfunn stått sammen med Israel når de trengte deres hjelp; nå er det vår tur…»

Elliot Abrams ser dette som en framtids-trend. «Det er logisk å forvente at Israel viser, på måter slik som dette, at de stadig blir det største og viktigste jødiske samfunnet i verden. En gang for lenge siden var senteret for jødisk liv i Israel; deretter flyttet det til Europa; så til USA; og nå flytter det tilbake dit det en gang begynte.» («Israeli Foreign Aid to American Jews,» E. Abrams, Counsil on Foreign Relation Blog, 5 Sept. 2017)

 

YHWH har grunnfestet sin trone i Himmelen,

og Hans rike hersker overalt.

Salme 103:19

Chuck og Karen Cohen