Shalom b`shem Yeshua haMashiach

Fred i Jesu Messias navn. Bare Hans fred vil holde oss oppe når Han ryster verden. Alt dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden skal dere ha trengsel. Men vær ved godt mot!Jeg har seiret over verden. (Joh. 16:33)

Endetids-rystelser er nevnt flere steder i Skriften. Vi tror at jøder er tryggere i Israel enn i eksil i dag fordi, Herren skal brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren skal være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels barn. (Joel 3:21)

Gud kobler sin endetids dom til sitt folk. Jesaja 34 burde legge en Gudsfrykt i hele menneskeheten – både hos de frelste og de ufrelste. Kom nær, dere folkeslag, for å høre. Lytt dere folk! La jorden høre og alt som fyller den, verden og alt som vokser opp der. For Herrens vrede er over alle folkeslagene og Hans harme over skaren av dem alle. Han lyser dem i band, Han overgir dem til slakt. (Jes. 34: 1-2)

Spørsmålet «hvorfor» når det gjelder Guds truende dom er like aktuell som dagens nyheter, siden den er basert på hvordan nasjonene behandler Hans folk og land. For det er hevnens dag fra Herren, et gjengjeldelsens år for Sions sak. (Jes. 34:8)

Det nye testamentet advarer også mot endetids-rystelser. Men nå har Han lovt og sagt: `Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også himmelen. ` Dette: `Enda en gang gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er lagd, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og gudsfrykt. For vår Gud er en fortærende ild. (Heb 12: 26b-29)

Vi kommer tilbake til utgangspunktet, til det oppløftende budskapet hos Joh. 16:33. Yeshua er Seierherre, og når vi blir i Ham kan vi også seire ved alt det vi er, og seire i alt som vi stilles overfor.

Kirken bekrefter Guds løfte til Israel

I hundrevis av år har kristne teologer og predikanter sagt at Kirken har erstattet Israel som Guds utvalgte. Men siden Tanach (GT) fremdeles er Guds Ord i dag, så bekrefter sannelig eksistensen av en global Kirke, som består av jødiske og hedenske (gentiles) troende, Guds pakts-forpliktelse til Israel.

Uten hedningene i Guds rike, kunne ikke Hans løfte til Abraham, Isak og Jakob blitt oppfyllt. Men åpenbaringen av Kristus-mysteriet (Kol.1:25-27), at hedningene er ett med jødene i Israels Messias, bekrefter Guds løfte til forfedrene. Som Romerne 15:8-12 sier: For jeg sier at Jesus Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannhets skyld, slik at de løftene som ble gitt til fedrene, kunne bli stadfestet, og slik at hedningefolkene kunne ære Gud for Hans miskunn, slik det står skrevet: Derfor vil jeg bekjenne Deg blant hedningefolkene og lovsynge Ditt navn. (Salme 18:50) Atter sier Han: `Juble, dere hedninger, over Hans folk.` (5. Mos. 32:43a) Og igjen, «Lov Herren, alle dere hedninger! Pris Ham, alle dere folk! `(Salme 117:1) Og Jesaja sier, `På den dagen skal det skje: Isais Rot skal stå som et banner for folkene. Til Ham skal hedningefolkene søke, `(Jes. 11:10).

I alt dette ser vi at Gud oppfyller sitt ord til Abraham at i hans «sæd» skal alle familier på jorden bli velsignet (1. Mos. 12:3, 18:18, 22:18). Den Hellige Ånd sier ved Paulus at dette løfte er evangeliet til hedningene (Gal. 3:8). Hvordan kan Kirken erstatte Israel når den er en gren på Israels oliventre og støttet av dets rot. (Rom. 11:18)? Dagens sanne Kirke er et levende vitne for sannheten om at Guds løfter til Israel står fast!

Judea & Samaria = Israels bibelske og sentrale kjerneland

USAs ambassadør til Israel, Friedman, bekreftet Israels juridiske rett til å være i Judea og Samaria, det såkalte «okkuperte området». Han sa at den FN-resolusjonen som avsluttet Seksdagerskrigen ga Israel rett til å «sikre grenser,» og ettersom 1967-års grenser ikke var trygge, innebar det at Israel kunne «beholde en betydningsfull del av Vestbredden.» Men i dag bruker Israel bare 2 % av det omdiskuterte området.

Ministeren for rådet for Judea, Samaria og Gaza, Revivi sa, «ambassadør Friedman burde bli rost for at han brukte fakta i sin beskrivning av virkeligheten i Judea og Samaria … Fred handler om at to folk lever side om side, og har aldri handlet om en etnisk rensning av jøder fra Judea.» (YESHA Counsil commends US Ambassador for speaking the facts,» Arutz 7, 29 Sept. 2017)

Det amerikanske utenriksdepartementet irettesatte Friedman «for å legitimere jødiske bosettinger», da han ved markeringen av 50-årsjubileet for «Israels nye bosetninger i det bibelske kjernelandet Judea og Samaria» sa til en israelsk nyhetsportal, «bosetningene er en del av Israel.» Utenriksdepartementets talsperson Nauert ga et skarpt gjensvar, «det er helt klart at vår politikk ikke er forandret.» Friedmans bemerkninger «bør ikke tolkes som et skifte i amerikansk politikk.» («Trump Admin Rebuffs US Ambassador for Legitimizing Jewish Settlements,» Israel Today, 29 Sept 2017)

Nadav Shragai, skribent for Israel Hayom, sier at for «palestinerne er selve eksistensen av staten Israel en grunnleggende synd og `land - for - fred`- paradigmet skulle kunne ende med at vi sendes tilbake til den pre-sionistiske perioden.» Likevel presser den nåværende amerikanske administrasjon Israel til å gjøre akkurat det. Trumps «fredsteam» – Friedman, Trumps rådgiver/ svigersønn Kushner, og hans spesialrepresentant for internasjonale forhandlinger, Greenblatt - inspiserer alle «byggeplaner» som søker godkjenning hos «planleggings - myndighetene for Judea og Samaria» . Og selv om Israel nylig fikk godkjenning for en ny bosetting, så blander USA seg i Guds direktiver for Israel å råde over sine eiendommer (Obad. 1:17)

Israel har uklokt forpliktet seg til «ikke å utferdige anbudsdokumenter eller legge til rette for nye bosteder» uten godkjennelse av USA inntil slutten av 2017. Man følger også «det siste dekretet om ikke å bygge noen nye industrielle områder – et krav som ikke engang Obama-administrasjonen stillet.»

De fleste lederne for bosetningene uttrykker seg uoffisielt i «harde» ordelag om Israels statsminister (PM) Bibi Netanyahu som forsømmer «en historisk mulighet» til å bygge opp Judea og Samaria….» Den eneste som åpent uttrykker dette «er Zeev Elkin, som er minister for Jerusalem Affairs and Heritage, og medlem av Diplomatic-Security Cabinet», som sa, «Det fantes håp om at Trump-administrasjonen skulle forandre det gamle paradigmet, og fjerne seg fra Obama-tidens tro på at Abbas er en (freds) partner, og at bosetnings-byggingen er et hinder. Men det er sørgelig, for det håpet brast …… Selv om vi må ta i betraktning USAs standpunkt, så kan vi, når det gjelder bosetnings-bygging, også gjøre ting som Trump ikke godkjenner.»

Elkin tilføyde, at mens Israel retter seg etter disse kravene, så følger PA skamløst USAs krav ved «fortsatt å betale lønn til terrorister og deres familier og motarbeide Israel internasjonalt», og forsone seg med Hamas – terroristene som kontrollerer Gaza. Hvorfor skal de komme unna med dette, mens Israel må legge bånd på seg? («Unsettled under the Trump administration,» N. Shragai, Israel Hayom Op-ed, 20 Oct. 2017)

Jerusalem – Guds røde klut

Under en preken over Sakarja 12, om hvordan Gud sier at han gjør Jerusalem til en tumleskål og en løftestein for de nasjonene som våger å røre den, fikk Chuck inntrykk av Gud som den Store Matadoren, verden som oksen, og Jerusalem som Guds røde klut – som Han aktivt vifter foran ansiktet på verden for å teste hvem som er tåpelig nok til å prøve å ta den fra Ham. Hvis din nasjon er del av den rasende oksen – så er det bare forbønn som kan forhindre dens utslettelse. På den dagen skal det skje: Jeg søker å ødelegge alle folkeslagene som kommer imot Jerusalem. (Sak.12:9)

Israels tidligere USA- ambassadør, Zalman Shoval, sier at det har vært positive trekk av Trump – teamets håndtering av Iran og UNESCO, men ikke når det gjelder hans gjentagende løfter om omplassering av USAs ambassade. Årsaken som Trump angir for å vente er «langt mer bekymringsfull enn beslutningen selv, da den henviser til den antatte forbindelsen mellom den israelsk-palestinske konflikten og stabiliteten i Midtøsten (MØ). Det finnes dem som ser denne uttalelsen som bevis for at presidenten slutter seg til den dogmatiske og altgjennomtrengende posisjonen, som mange i Europa og i Washington holder, at det palestinske problemet er den sentrale, om ikke den eneste, grunnen til regionens ustabilitet.»

Shoval spør, «Tror han virkelig at en israelsk-palestinsk fred «vil få en slutt på blodsutgytelsen i Syria, Jemen eller Irak, på de radikale sunni- og sjiamuslimenes terrorisme som truer de fleste landene i MØ, og dempe Irans hegemoniske ambisjoner?»

Trumps ønske om en «ultimat fredsavtale» er «et beundringsverdig mål som deles av en majoritet av israelerne,» men «ikke for en majoritet av palestinerne.» Det er denne slags fred som mange israelere har etterspurt: «en slutt på konflikten og krav på begge sider, «som leder til «en genuin og ideologisk anerkjennelse av Israels rett til å eksistere som den jødisk nasjonalstaten.» Men det finnes ingen antydning til at dette er akseptabelt for Den palestinske autoriteten (PA) og deres aktuelle forsøk på en «våpenhvile» mellom dem og Hamas belyser dette. Da en virkelig fred ikke er mulig nå, så er flyttingen av ambassaden «holdt som et gissel for palestinsk utpressing.» («Perception versus reality,» Shoval, Israel Hayom Op-ed, 16 Oct. 2017)

USAs utenriksdepartements handtering av Israel fortsetter å provosere Gud. De motsatte seg nylig en israelsk sikkerhets-plan som gikk ut på å innlemme til Jerusalem nitten nærliggende byer, med mindre enn 10000 innbyggere hver. USA sa at det «ville avspore planlagte MØ-fredssamtaler.» Så, at PA og Hamas forener sine styrker er ok, men at Jerusalem ønsker å sikre sin evige hovedstad er det ikke?

Denne USAs «bekymring» gjorde at Bibi utsatte å diskutere denne loven, og meddelte sin koalisjon «at det var viktig å `koordinere`større forandringer i Judea og Samaria med Trumps administrasjon.» Selv om vi forstår dette fra et geopolitisk synspunkt, så betyr det i bibelsk forstand at Israel synes å være en vasallstat til Amerika. («Senior US official: Trump concerned about Greater Jerusalem bill,» Arutz 7, 29 Oct. 2017)

Land for fred? Si bare «Nei!»

De fleste nasjoner bryr seg ikke om at det folket som de vil at Israel skal slutte fred med, og gi bort mer av dets land til, er terrorister eller støtter terrorisme mot Israel. Men ved å dele Hans land – som Gud spesielt advarte Israel mot (3. Mos. 25:23) – denne nasjonen vil være i større fare da terrorist - trusler og iranske kjernevåpen blekner i forhold til Guds vredes-dom (Joel 3).

Pensjonert generalmajor Gershon Hacohen skriver, selv om han ikke regner med Gud, «Den største trusselen mot den jødiske statens eksistens stammer ikke fra sjia-militsens nærvær på grensen til Golanhøyden, eller … fra Irans kjernevåpen… men heller fra en palestinsk stat opprettet i henhold til Clintons plan, som går ut på å dele Jerusalem og en israelsk tilbaketrekking til 1967- års (som ikke kan forsvares) grenser.

Han sier at regjeringens restriktive holdning angående byggeplaner i nøkkelområder i og rundt Jerusalem viser « i hvilket omfang …. hovedtrekkene for en israelsk-palestinsk overenskomst» fortsetter å se en deling av Jerusalem som grunnlag for fred. Men den rådende situasjonen i Syria viser «hvordan virkeligheten forandres på uforutsigbare måter….» Derfor må det bli en «omvurdering av de grunnleggende forutsetningene som Israels sikkerhetsstrategi ble utformet etter, med hensyn til trusselen som en palestinsk stat vil kunne utgjøre…»

Det har også skjedd en grunnleggende forandring i forventninger fra begge sider. Da Oslo-avtalen ble undertegnet, var forventningen «gjensidighet i forsoningsprosessen.» Men da terrorismen økte, ble forventningen om fred i bytte mot innrømmelser erstattet i Israel med en fullstendig separasjon som mål. « Da de som støttet separasjons-trenden» begynte å fortelle israelere at dette var nødvendig «for å bevare Israels jødiske og demokratiske natur, styrket palestinerne sin forhandlingsposisjon.» I grunnen, hvis det å skape et Palestina i Judea og Samaria er av interesse for Israel, «og Israel er villig til dette for å bevare sin framtid, hvorfor skulle palestinerne gi dem noe i gjengjeld?» De får «hva de ønsker i kraft av sin nasjonale rett til selvbestemmelse.» Alt dette øker risikoen for at en israelsk tilbaketrekning vil bekrefte arabernes mål om å få alt det territorium som de mener tilhører dem – fra Jordanelven til Middelhavet.

Bortsett fra sikkerhetsaspektene, forklarte en av Fatahs ledende talspersoner på libanesisk TV i 2009 hvordan en to-stats løsning vil føre til Israels sammenbrudd. Hvis Israel overgir Jerusalem, «hva ville hende med all deres prat om Løftes-landet og det Utvalgte Folket? Og hva med alle de oppofringene de har gjort?» De ser Jerusalem, Judea og Samaria som sin historiske arv, « og hvis jødene overgir disse stedene, vil den sionistiske ideen begynne å kollapse.»

Dette korrekte synet på «betydningen av den åndelig-jødiske dimensjonen som en betingelse for staten Israels fortsatte eksistens,» leder til den konklusjonen at dannelsen av Palestina midt i Israels Gudgitte land er en eksistensiell trussel. («The danger of imploding,» Maj-Gen. G. Hacohen, Israel Hayom Op-ed, 8 Oct. 2017)

Dror Eydar er enig i behovet å tenke om igjen angående grunnlaget for fred, og undrer om det israelske venstre, som fremdeles klamrer seg til «land for fred» - formelen -» lider av demens … overbevist om at vi er tilbake til 1970 - eller 1980-tallet,» før sammenbruddene i Oslo, Camp David, og evakueringen av Gaza. «Det gamle paradigmet (tankemønsteret) hviler på antagelsen av at «okkupasjonen» bare gjelder i de deler av landet som Israel erobret i 1967-års Seksdagerskrigen,» men mens israelerne fokuserer på det, så ser araberne lenger tilbake, til Israels gjenfødelse i 1948, som «den opprinnelige synden». Noen vil til og med peke på Balfour-deklarasjonen av 1917,» eller på «den første bølgen av jødisk immigrasjon på 1880-tallet.» Det er åpenbart at denne konflikten «ikke er territoriell – det handler om det jødiske folkets grunnleggende rett til en stat i vårt hjemland.» («Replacing the old paradigm,» D. Eydar, Israel Hayom Op-ed, 20 Oct.2017)

Fred med hvem?

En konemishandler som myrdet tre israelere, føyde seg til en lang liste med deprimerte eller mentale syke palestinere, som, ved å drepe jøder, gjorde seg selv til helte-martyrer. Dette viser ikke bare at denne kulturen er styrt av demoner, men det bekrefter Guds Ord, at den som forbanner Hans folk blir selv forbannet. (1.Mos 12:3, jfr. Jes. 5:20).

Nadav Shragai skriver «at «et friskt og sunt samfunn» tar vare på sine sinnsforvirrede personer, men «et samfunn som glorifiserer mordere er kriminelt». Et samfunn som opphøyer terrorister som «forbilder, er et sjukt samfunn som ikke er mindre sinnsforvirret enn dets forstyrrede innbyggere.» Disse menneskene blir opphøyet av PA i bøker, media og moskeer, ved at samfunnet forvandler «sine mest problemfylte, marginaliserte og minst verdsatte medlemmer til de mest betydningsfulle,» hvis de dreper en jøde. Denne tenkemåten næres «i omgivelser som opphøyer terrorisme; i et samfunn som metodisk oppdrar sine barn til å hate Israel og jøder …» (An insane society, N. Shragai, Israel Hayom Op-ed, 8 Oct. 2017)

En leder i AJP Editorial skriver at PAs avvisning av Balfour-deklarasjonen viser at de «fremdeles nekter å anerkjenne Israels eksistens og tviler på muligheten av noensinne å kunne oppnå fred med dem.» Deres «forkastelses-ideologi» er basert på fabelen om «at en palestinsk nasjon eksisterte i tusenvis av år og at det aldri har vært et jødisk tempel i Jerusalem.»

De ser britisk «støtte for sionismen» som en begynnelse for jødisk historie i landet, og at Balfour «var en forløper for Hitlers forsøk på å løse´det jødiske problemet´.» En dokumentar fra PA fastslår, «Stilt overfor jødenes intriger, kunne ikke Europa tåle deres karakter, monopol, korrupsjon… De europeiske nasjonene opplevde at de hadde blitt rammet av en tragedie ved å tilby tilflukt for jødene. Senere fikk jødene Balfour-deklarasjonen, og Europa så på den som en løsning for å bli kvitt dem.»

Denne koblingen mellom PAs sammenligning med Nazismen er illevarslende. Som eksempel ble det i 1998 påstått i en offisiell PA-dagsavis at Hitler og Balfour hadde et felles mål, med en forskjell: Hitler «hadde ingen kolonier å sende jødene til, så han tilintetgjorde dem; Balfour hadde Palestina å sende jødene til. Så sionismen ble brukt av Europa til å befri Vesten for jøder. (Al-Hayat al-Jadida, Dec. 6, 1998)

Dybden i denne villfarelsen er «veldig overraskende og nesten uforståelig.» Abbas rådgiver for religiøse spørsmål sa, «Ingen person foruten muslimer har noensinne i historien brukt (Vestmuren) som en plass for tilbedelse, inntil den illevarslende Balfour-deklarasjonen i 1917.» (Al-Hayat al-Jadida on Dec. 18, 2012) En Fatah-talsmann gikk nylig lenger idet han kalte Balfour-deklarasjonen for «den verste kriminelle handling i menneskets historie.» («Balfour & Hitler,» JP Editorial, 4 Nov. 2017)

PA og Hamas forsøker å forsones igjen

Denne gang krever PA at Hamas avvæpnes. Et ledende Hamas-medlem sa til libanesisk media. «Den væpnede kampen har fungert og overenskomster med Israel har ikke ført noen vei.» Med andre ord, de fortsetter å beholde sine våpen. En annen talsmann var enig: «(Vi) vil oppgi våre våpen bare etter at hjemlandet (hele Israel) er befridd ….» (Hamas vows it won´t disarm until Palestine is liberated,» Israel Hayom, 8 Oct. 2017)

USAs utsending til Midtøsten, Greenblatt, sa angående denne forsoningen at det er av vesentlig betydning at alle parter retter seg etter Kvartettens (USA, FN, EU & Russland) prinsipper: «enhver palestinsk regjering må entydig og uttrykkelig forbinde seg til ikke-vold, anerkjenne staten Israel, godta tidligere avtaler og forpliktelser mellom partene, inkludert avvæpning av terrorister, samt forplikte seg til fredelige forhandlinger …»

Den israelske ministeren Bennett takket USA for sitt klare standpunkt, og betonet at «Israel ikke vil forhandle med en palestinsk regjering som er avhengig av» Hamas, før de «avvæpner, anerkjenner Israel, og sender tilbake …. fengslede innbyggere og kroppene til falne israelske soldater.» (US in line with Israel on PA-Hamas reconciliation,» Arutz 7, Oct. 19 2017)

Hamas forkastet alle USAs krav og anklaget dem for «å blande inn saker som bare tilhører det palestinske folket.» Under en samling i Gaza sa en høy militær leder åpenlyst, «Den tiden er forbi da Hamas diskuterte anerkjennelse av Israel. Diskusjonen nå handler om når vi vil utslette Israel …» (Hamas to Trump: we want to wipe out Israel, not recognize it,» Arutz 7, 20 Oct. 2017)

Hamas lovet også å verne om sine tette band med Iran. Nylig avslørte de Iran som «atter en gang organisasjonens største finansielle og militære støtte og forsørger,» etter et avbrudd i relasjonen på grunn av Syria. («In defiant note, Hamas vows to maintain Iran ties,» Israel Hayom, 23 Oct. 2017)

Den israelske muslimen Khaled Abu Toameh skrev at Irans fornyede innflytelse over interne, palestinske saker,» ikke varsler noe godt» for en PA-Hamas forsoning. Faktum er, at Irans pågående «anstrengelser for å øke sitt politiske og militære nærvær i regionen, ikke varsler godt for den framtidige stabiliteten i MØ.»

Iran anmodet Hamas å motstå avvæpning så de kan opprettholde og forsterke sine forberedelser til en krig mot Israel.» I Teheran sa Ayatollah Khamenei til Hamas-ledere. «Palestinernes sak er den viktigste saken i den islamske verden …»

Hamas betrakter sine topplederes besøk i Iran «som en avvisning av Israels krav at de skal klippe sine band med Iran …» Dette hjelper dem også å «motstå ethvert krav om de skal oppgi sin ideologi og sitt charter», som forlanger utslettelse og som er imot alle fredsforsøk.

Irans støtte beror ikke på at de bryr seg om palestinerne, men på deres mål om å herske over hele Midtøsten. Lærdommen av alt dette «er at Hamas ikke er et dugg forandret … Hamas styrer ikke mot moderasjon og pragmatisme. Ved åpent å støtte Hamas demonstrerer Iran igjen at deres mål er å få ilden til å blusse opp i MØ og fortsette å sabotere enhver utsikt til fred.» («The Iran-Hamas Plan to destroy Israel,» K. Abu Tomaeh, Gatestone Institute, 23 Oct. 2017)

Irans griper etter lederstilling i Midtøsten

Trump kunngjorde at han ikke kunne bevitne (recertifying) «Irans etterlevelse av» Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) av 2015, med andre ord den iranske kjerneteknikkavtalen.» Netanyahu fortalte Fox News at denne «historiske og dristige» manøver vil bidra til at Iran hindres fra å skaffe seg kjernefysiske våpen. «Iran er den fremste terrorist- staten i vår tid. Landet henger homoseksuelle, fengsler journalister, underkuer kvinner,» og støtter terrorisme over hele verden. Å tillate at dette regime,» hvis økonomi er tretti ganger større enn Nord-Koreas», å skaffe et kjernevåpenarsenal på mindre enn ti år, som er hva JCPOA tillater, «er en forferdelig galskap.»

Bibi, som er en sterk motstander av JCPOA før den ble klar, fokuserer nå på å hindre Iran fra å skaffe atomvåpen. «Du kan gjennomføre det ved å gi denne dårlige avtalen en fast form, eller ved å si nei til den.» (fix it or nix it) En akseptabel avtale skulle ikke la «restriksjoner på Irans kjerne-teknikkprogram» bero på en tidsramme. Først trengs det «en virkelig forandring i Irans oppførsel …» Dessuten må Iran hindres fra å «utvikle interkontinentale ballistiske missiler, som bare kan brukes for kjernevåpen.» (Mens vi skriver dette har Iran nylig truet med å øke sine missilers rekkevidde til å kunne nå Europa hvis Europa vender seg mot Iran.) Det må gjennomføres «virkelige inspeksjoner. Nå tillater ikke Iran noen inspeksjoner av militære anlegninger …. men hvor tror du at de vil gjemme disse sakene?»

I et intervju i CBS «framhevet Bibi den brede konsensusen i regionen, et unikt eksempel på arabisk-israelsk enhet, for tøffere vilkår mot Iran,» et budskap til Vesten, «når Israel og fremstående arabiske stater er enige om noe … vær oppmerksom … Vi bor ganske nær Iran.» (Trump made a historic, bold decision on Iran,» Arutz 7, 16 Oct. 2017)

Avi Issacharoff skriver at Libanon er» pro-iransk, pro-syrisk, og at Hizbollah har et sikkert grep om landet. Den libanesiske presidenten er … en iraner utnevnt av Hizbollah, «og landets hær samarbeider med og sidestiller seg med Hizbollah, som er en «statsunderstøttet (Iran), statsdominerende (Libanon) terrorist-hær som får Den islamske staten til å se ut som en gjeng med speidergutter.» (Lebanon now full of Iranian proxy.» A. Issacharoff, Toi Analysis, 4 Nov. 2017)

Når Den islamske staten nå er beseiret i Syria, tar president Assads «regime og dets iranske støttespillere» tilbake territorier fra «Vest-understøttede syriske opprørsgrupper.» Men Israel er deres endelige mål. Angående sjia-krigere i Syria, sa en av Irans Ayatollah Khameneis rådgivere:«Motstandslinjen går fra Teheran, via Bagdad, Damaskus og Beirut for å nå Palestina.»(«Iran Using Success in Syria to Menace Israel,» ICEJ News, 9 Nov. 2017)

Den russisk-amerikanske våpenhvileavtalen med Syria er dårlige nyheter for Israel

Den lar iranske tropper «befinne seg bare 5 km fra Israels grense.» Hva tenker Trump på? Den 25. november ble det rapportert at han avsto fra å stenge PLOs kontor i Washington fordi de truet med å kutte båndene med USA, og at han ikke lenger vil støtte kurdere, som kjemper i Syria, med våpen. «USA først» og til helvete med resten av verden, betyr katastrofe – for USA (Gal. 6:7)!

I en reaksjon på Syria-avtalen, sa Bibi til Russland og USA, «Israel vil fortsette å utføre angrep i Syria» i samsvar med sine «sikkerhetsbehov.» Han kritiserte også avtalen offentlig, ettersom den ikke gjør noe for å «hindre iransk ekspansjon i området …»

Israels etterretningsminister Katz gjentok Israels røde linjer: De vil ikke «godta Iran, deres assosierte eller stedfortredere å etablere seg i Syria, noe som vil utgjøre en permanent trussel og konstant kilde til spenning, friksjoner og ustabilitet.» Og forsvarsminister Liberman advarte mot at Israel «ikke vil tillate sjia-aksen å gjøre Syria til sin frontlinje.» («….Israel will act in Syria in accordance with our security needs,» JP, 13 Nov. 2017)

Mens vi avslutter dette, kommer det en rapport at Israel har overvåket sine erklærte røde linjer ved å bombe et iransk militæranlegg like utenfor Damaskus, og drepte noen iranske soldater i angrepet.

Profetiske scenarier

Europa kontra Gud: Journalisten Giulio Meotti nevner «The Paris Statement,» som noen av Europas mest innflytelsesrike intellektuelle utga i midten av oktober. De forkaster den «falske kristendom som taler om universelle menneskelige rettigheter,» det «utopiske, pseudoreligiøse korstoget for en grenseløs verden», samt multikulturalisme, og etterspør isteden et Europa med røtter i kristendommen: «Beskytterne av dette falske Europa er forheksede av overtroen på uunngåelige framskritt. De tror at de har Historien på sin side, og denne overbevisning gjør dem hovmodige og foraktfulle, uten i stand til å erkjenne defektene i den postnasjonale, postkulturelle verden de bygger. «Dessuten er de uvitende om de virkelige kildene til den menneskelige anstendighet som de selv verdsetter,» ved å ignorere eller forkaste Europas kristne røtter. «Men de passer godt på ikke å fornærme muslimer, som de tror med glede vil slutte seg til deres sekulære, multikulturelle livssyn.»

Meotti bemerker at pave Benedict så at Europa «tvilte på sin egen identitet,» og i 2017, gikk Europa enda lenger, ved å «skape en postkristen, pro islamsk identitet.» Til og med Europas offentlige bygninger og utstillinger har «fjernet kristendommen og ønsket islam velkommen.» Som eksempel: «House of European History»-museet er blitt åpnet. Det er et prosjekt finansiert med 56 millioner euro av EU-parlamentet. Dets mål: «å skape en historisk fortelling om etterkrigstiden angående pro- EUs budskap om enhet.» Men de ser på den Franske Revolusjonen som Europas fødsel, men lite er sagt om hva som foregikk før den. Code Napoléonic (the Napoleonic Code) og Marx filosofi har en fremstående plass, og slaveri og kolonialisering vises som Europas mørke side. Men det «mest bemerkelsesverdige» er at denne utgaven av historien avviser at «religion» har hatt noen innflytelse. «Europeisk sekularisme bekjemper ikke lenger den kristne religionen; den ignorerer helt enkelt enhver religiøs side av livet.»

En EU-finansiert utstilling, «islam, det er også vår historie!», som holdes i Bryssel, sporet opp islams påvirkning på Europa. Dens offisielle uttalelse sier at dens mål er å hjelpe «europeiske muslimer og ikke-muslimer bedre å forstå sine felles kulturelle røtter og dyrke sin felles stilling som samfunnsborgere.»

Hva er «logikken» i Europas «fiendtlighet mot kristendommen og deres tiltrekning» til islam? Det er nå klart hvorfor tusenvis av polakker holdt «en masseprotest langs Polens grenser,» og «uttaler sin motstand mot «sekularisering og islams innflytelse,» og som EU nå stiller seg bak. («Europe´s New Official History Erases Christianity, Promotes Islam,» G. Meotti, Gatestone Institute, 18 Oct. 2017)

FN mot Israel: med målet om å opprette et `Palestina` i Guds land, har FN og PA gått sammen i et omfattende program. «UN Development Assistance Framework State of Palestina, «vill se «FNs aktive og synlige deltagelse i PAs diplomatiske kamp mot Israel.» Mellom 2018 -2022, vil FN og dens organisasjoner støtte dette initiativet med 1,3 milliarder dollar. Målet er «å få en slutt på okkupasjonen, mobilisere internasjonal støtte, bebreide Israel og styrke palestinske bånd» i verden.

Side 16 i planen sier også, «FN vil støtte anstrengelser for å beskytte den palestinske egenart og identitet i østre Jerusalem, Palestinas framtidige hovedstad …» Husk Joel 3:16.

Israels utenriksdepartement kaller helt riktig denne planen som «et angrep mot Israel.» («UN Launching $5 Billion Plan to `End Occupation,` Blame Israel,» Jewish Press, 27 Oct. 2017; «UN earmarks $1,3 billion for Palestinian independence,» Arutz 7, 29 Oct. 2017)

Gog & Magog: Et møte som nylig ble holdt i Sochi i Russland, mellom Russland, Iran og Tyrkia for å planlegge de neste steg i Syria, ble gjennomført uten amerikansk representasjon. Er dette hva Esekiel 38:13 antyder om når Israel blir angrepet, så vil mange andre nasjoner ikke gjøre noe annet enn å stille spørsmål? («Ya´alon to Trump: Enough about nuke deal, pressure Iran on regional terror,» JP, 29 Nov. 2017)

Innsiktsfull visdom fra Israels statsminister

I en velkomsttale til kristne mediarepresentanter i Jerusalem, oppmuntret Bibi disse journalistene å tale de iranske kristnes sak. Han har advart verden mot Iran, men ved denne anledningen ville han sette søkelyset på de forfulgte. «Noen verdensledere er villig til å overse denne undertrykkelsen og søker å berolige (appease) Iran, men det er ikke meg,» fordi «hvordan et land behandler religiøse minoriteter er en meget god indikator på hvordan det vil behandle sine medborgere og naboer.» («Israels PM calls Christian Journalists to stand for Iran´s persecuted believers,» www.charismanews.com, 18 Oct. 2017)

Under et bibelstudium i Bibis offisielle residens i Jerusalem i oktober sa han, «Det finnes ingen jødisk eksistens uten Bibelen,» og tilføyde, «Det finnes ikke heller noen jødisk framtid uten Bibelen.» (PM… hosts Bible study at his official Jerusalem residence,» Israel Hayom, 4 Oct. 2017)

Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i Himmelen.

Salme 119:89

Chuck & Karen Cohen