Shalom fra Jerusalem, Israels evige hovedstad

Siste år endte med et politisk fyrverkeri! 6. desember anerkjente den amerikanske presidenten Trump Jerusalem som Israels hovedstad. Oppfyllelsen av Sak. 12:2-3 kommer nærmere. Vi har ofte sitert disse versene og ble ikke altfor overrasket. Det er nødvendig å minne hverandre om at det ikke er Trump eller den israelske presidenten (PM) Bibi Netanyahu, religiøse jøder eller kristne sionister som gjør Jerusalem til et mål; det er Gud vår skaper (Sak. 12:1). Han gjennomfører sine planer i sin tid, uten hensyn til menneskenes planer (Salme 33: 10-11).

«Se, Jeg skal gjøre Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring …» De fleste av Israels arabiske naboer forakter det at Jerusalem fortsetter å være under jødisk suverenitet. «På den dagen skal det skje: jeg skal gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som vil løfte henne bort, skal sannelig bli flerret opp, selv om alle jordens folkeslag er samlet mot henne.» (Sak. 12:2-3) I dag skjer dette i den geopolitiske verden; i framtiden, når det virkelige slaget pågår, da bemerk Guds forordning: « På den dagen skal det skje: Jeg søker å ødelegge alle folkeslagene som kommer imot Jerusalem.» (Sak. 12: 9)

Jerusalem, som Gud ser byen

Ved Israels gjenforening av Jerusalem i 1967 brukte Gud sin by til å utfordre nasjonene og åndsmaktene. Dette er stedet for Herrens navn (5. Mos.16:11; 1. Kong. 8:29; Jes. 18:7) og hvor Gudesønnen, jødenes Konge, døde for verdens synder (Luk. 13:33). Her ble Han begravet og her sto Han opp igjen. Herfra ble Han tatt opp til Himmelen og hit skal Han komme igjen ( Ap.gj. 1:9-12). Guds Hellige Ånd viser oss hvorfor denne tids gud hater denne byen. Som Guds fiende hater djevelen alt det som Gud elsker – inkludert Sion (Salme 87:2), nasjonen Israel, det jødiske folket (5. Mos. 7:7-8), den sanne Kirke (Gal.2:20; Ef. 5:2) og den ufrelste synder (Joh. 3:16).

Satan, som kjenner Guds Ord, vet at når Messias kommer tilbake til Oljeberget, betyr det slutten på hans pseudo-regime over menneskenes anliggender (Sak. 14:2-4); Åp. 19:11-16; 19:21-20:3).

Til sist vil Det nye Jerusalem komme ned fra Himmelen som Guds hovedstad på den nye jord. Derfra vil Kong Messias regjere med sin brud, de som seiret (Åp. 21:1-11). Dette er helt klart. Hvordan vi kommer herfra til dit er en av grunnene til at Han ber oss om å be – slik at Hans kongedømme skal komme og Hans vilje skal skje med så mye barmhjertighet som mulig (Luk. 11:2; Esek. 22:30).

USAs presidents anerkjennelse av realiteten - les: Jerusalem

Mesteparten av denne utgaven av Watchmen handler om de enorme globale, politiske og profetiske følgene av Trump og hans «Jerusalem-beslutning.» Hvorfor reagerte verden så voldsomt? Trump

besluttet ingenting angående byens endelige grenser, men overlot til Israel og palestinerne å avgjøre det. Likevel ble den demoniske verden opprørt. Det er intet nytt under solen (Fork. 1:9b). Men da horonitten Sanballah …. og Tobia hørte om det, syntes de ille om det. For dem var det det verste som kunne skje at det var kommet en mann som ville arbeide for Israel barns beste. (Neh. 2:10)

Vi gleder oss over Trumps ord, men da tro uten gjerninger er en død tro, så er ord uten handlinger det samme. Vi ber for Trump og hans administrasjon at de skal følge opp sine ord i samsvar med Guds Ord.

Senior amerikanske administrasjonstjenestemenn sa til reportere før Trumps tale, at hans anerkjennelse av «Jerusalem som Israels hovedstad» er anerkjennelse «av den historiske kjensgjerning at Jerusalem har vært senter for den jødiske tro i noen tusen år,» og alle «departementer, Høyesterett og sentrale myndigheter» er plassert der.

De sa til De palestinske myndighetene (PA), «Jerusalem har vært Israels hovedstad i 7 tiår nå … Denne erkjennelse av fakta burde ikke påvirke fredsprosessen.» («Trump to recognize Jerusalem, orders embassy move,» Arutz 7, 6 Dec. 2017)

Jordans konge, Abdullah, advarte Trump mot «faren for å ta noen beslutning utenom rammen for den gjeldende løsningen som innebærer opprettelse av en palestinsk stat med øst-Jerusalem som dens hovedstad.» Følgelig har han bestemt seg. Han tilføyde, «Jerusalem er nøkkelen til fred og stabilitet i regionen og i verden.» Dette er ikke sant geopolitisk, men det er sant i bibelsk forstand! («Trump tells Jordanian King US embassy is to be moved,» Arutz 7, 6 Dec. 2017)

Trumps tale i forhold til Jerusalem

Utdrag fra hans tale, med våre hoved-kommentarer i anførselstegn: «I 1995 vedtok Kongressen loven om å flytte ambassaden til Jerusalem, og ba den føderale regjeringen om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem og å anerkjenne» byen som Israels hovedstad. Siden den gang «har hver president avstått fra å bruke loven,» og mente at ved å utsette den, så «ville det fremme fredsprosessen.» Men i dag «er vi ikke noe nærmere en varig fredsavtale … Det er galskap å tro at en gjentagelse av eksakt den samme formelen ville bevirke et forskjellig eller bedre resultat.

Derfor … er det på tide offisielt å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad … Dette steget for å fremme fredsprosessen har vært forsinket lenge …» (Vi ber om at dette blir slutten på denne anti-bibelske «deling-av-Guds-land-for-fred.»)

«Israel er en suveren nasjon med samme rett, som enhver annen nasjon, til å bestemme sin egen hovedstad.» (Amen! Men det er ikke Israel som har valgt Jerusalem; dette er Guds by som Han har gitt til sitt folk (2.Krøn.6:6; Salme 132:13; Sak. 3:2.)

I 1948 var USA den første nasjonen som «anerkjente staten Israel.» Siden da har Israel erklært Jerusalem som sin hovedstad, «hovedstaden som det jødiske folket etablerte i eldgammel tid.»

(Trump sa at Jerusalem er «hjertet til tre store religioner,» men bare jødedommen og kristendommen ser den som sentral for sin tro. For islam er Jerusalem den tredje helligste by og er ikke nevnt en eneste gang i Koranen) «Jerusalem … må forbli et sted hvor jødene kan be ved Klagemuren, hvor kristne kan vandre langs Korsveien (the Stations of the Cross), og hvor muslimene kan tilbe i Al-Aqsa Moskeen.» (En dag vil de bli fri fra Antikristens ånd som hersker i islam og over Tempelberget.) Jerusalem er Israels hovedstad. Dette er hverken mer elle mindre enn en anerkjennelse av virkeligheten. Det er også den rette tingen å gjøre.»

Han beordret det amerikanske utenriksdepartementet å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, og understreket at dette «betyr ikke et avvik fra vår store forpliktelse angående å gjøre en varig fredsavtale lettere …. Vi tar ingen stilling til noen endelig status i saken, inkludert bestemte grenser angående den israelske suvereniteten i Jerusalem, eller til beslutningen om omstridte grenser. De spørsmålene er det opp til de berørte partene å avgjøre.» (Siden Trump har klargjort sine hensikter, er det ingen grunn til opprør, eller til FN-resolusjoner, eller true USA eller Israel. Men når man rører ved denne byens profetiske oppfyllelse kommer det straks et gjensvar fullt av raseri fra Motstanderen (Salme 2:1-6).)

«USA har fortsatt en stor forpliktelse til å underlette en fredsavtale,» og vil «støtte en to-statsløsning hvis det er enighet om det fra begge sider.» (Da palestinerne allerede har avvist dette, er anstrengelser mot dette målet forgjeves (Job 35:13; Salme 2:1; Fork.1:2).)

(«…Trump´s announcement on Jerusalem and ME peace,» JP, 6 Dec. 2017)

Nadav Shragai fra Israel Hayom minnet om at Israels første statsminister David Ben-Gurion bestemte at Jerusalem var det moderne Israels hovedstad. Mens han anså internasjonal anerkjennelse som viktig, sa han likevel til en annen regjerings-minister, «Hvis vi måtte velge mellom å forlate Jerusalem og forlate FN, la oss forlate FN.» Han sa også at ingen lov eller erklæring var nødvendig for å erklære Israels hovedstad, da «saken ble ordnet for oss av kong David for 3000 år siden.» («Trump´s Jerusalem.» N. Shragai, Israels Hayom Op-ed, 8 Dec. 2017)

Hva har egentlig forandret seg?

Hoved-utbyttet av alt dette er den potensielle slutten (demise) på den 25-år gamle Oslo-» freds»-prosessen, da PA nå nekter USA å være involvert. I den amerikanske regjeringen er det motstand fra Utenriksdepartementet å godta Trumps beslutning, da det fremdeles opprettholder «sin politikk angående fødselsattester til amerikanske borgere født i Jerusalem; de noterer fødestedet til disse amerikanere som «Jerusalem», men noterer ingen nasjon. («Despite Trump´s declaration, State not recognizing Jerusalem,» Arutz 7, 14 Dec. 2017)

Den amerikanske utenriksministeren Tillerson sa at det er «usannsynlig» at ambassaden blir flyttet under Trumps første presidentperiode, og «å fullføre flyttingen selv om tre år vil være

´ambisiøst` …» («No embassy move during Trump´s first term, Tillerson says,» Arutz 7, 15 Dec. 2017)

Ambassaden vil følgelig ikke bli flyttet, pass vil ikke bli forandret, loven angående Jerusalem blir ikke satt i kraft, trusler om å kutte økonomisk støtte for nasjoner som stemte mot USA i FN og for PA som betaler terroristers lønn mens de er i israelske fengsler – er fremdeles bare trusler. Dessuten støtter USA den libanesiske hæren- således Hizbollah; og USA selger våpen til Saudi Arabia for milliarder av dollar. Dette fremstiller Trump som en forretningsmann som har blitt president, hvis mål er å «gjøre Amerika stor igjen» ved å sette Amerika fremst i all sin politikk.

Og mens Israel vil overleve fordi vår hjelp kommer fra Herren (Salme 121:1-2; 124:8) – behøver vi alle rope til Gud at Han skal hjelpe Trump til å foreta GEO-politiske beslutninger som er i tråd med Hans vilje (Ordspr.. 21:1).

Dette er Jerusalem! Verdensomfattende indignasjon må forventes.

Hvorfor raser folkeslagene og hvorfor planlegger folkene det som er nytteløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot YHWH og Hans Salvede, og de sier, `La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss.` Han som troner i Himlene ler. YHWH spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst. (Bemerk Hans svar til dette:) Men Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg. (Salme 2:1-6)

Russlands president Putin sa, ved en pressekonferanse med Tyrkias president Erdogan, at Trumps beslutning «destabiliserer den allerede vanskelige situasjonen i regionen,» og kan «gjøre en slutt på utsiktene for en palestinsk-israelsk fredsprosess. Erdogan anklaget Israel for å bruke Trumps beslutning «til å sette i gang en undertrykkelse av palestinerne,» og hevdet, uten bevis, at IDF har skadet over 2000. Erdogans ondskapsfullhet mot Israel har nylig eksplodert. Netanyahu svarte, «Jeg er ikke vant til å få moralprekener fra en leder som bomber kurdiske landsbyer,» i Tyrkia, som fengsler reportere, som hjelper Iran å unngå «internasjonale sanksjoner, og som hjelper terrorister, også i Gaza, å drepe uskyldige mennesker.» (Putin says US Jerusalem move may `finish prospects`for peace deal, TOI, 11 Dec. 2017)

Ved et massemøte i Beirut hørte libanesere og palestinere Hisbollahs leder, Nasrallah, sverge på han ville legge vekt på å få sine tilhengere (group) tilbake for «å slåss mot Israel etter år av kamp i Syria …» Han håpet at Trumps «tåpelige beslutning» ville «bety begynnelsen på slutten» for Israel. («Hizbollah: US Jerusalem decision beginning of the end for Israel,» Israel Hayom, 12 Dec. 2017)

Irans forsvarsminister sa også at Trumps beslutning «vil fremskynde ødeleggelsen av sionistregimet,» og generalmajor Soleimani, sjefen for Irans Quds-styrke som opererer utenfor Irans grenser, ba om «støtte for den palestinsk-islamske motstandsbevegelsen …» (Iran: … Jerusalem move will hasten Israel´s destruction,» Israel Hayom, 12 Dec.2017)

Organisasjonen for det islamske samarbeidet (OIC) er en paraplyorganisasjon som består av 57

muslimske land. Den samlet ledere og topp-tjenestemenn i Tyrkia for å tenke ut en «felles islamsk posisjon» mot Trumps «illegale beslutning.» Den nåværende presidenten for OIC, Erdogan, oppfordret «verdensmaktene å anerkjenne Jerusalem som Palestinas hovedstad,» og erklærte at Jerusalem «var den røde linjen for muslimer.»

Han kritiserte «svak arabisk reaksjon», og sa at noen arabiske nasjoner er «redd for å gjøre Trump sint». Mens noen nasjoner ble irritert over hans beslutning, var det bare noen få som reagerte så sterkt som Tyrkia, som sa at dette vil kaste verden ut «i en brann uten ende.» (PA leader: Jerusalem is & always will be capital of Palestine,» Israel Hayom, 13 Dec. 2017)

Palestinerne overreagerer; hva nytt ellers?

Ved toppmøtet til OIC, stemplet PAs president Abbas, hvis embetsperiode sluttet i 2009, Trumps beslutning som «den største forbrytelse», en åpenbar krenkelse av internasjonal lov,» og tilføyde, «Jerusalem er og vil alltid være hovedstaden i Palestina.» Han sa at PA «ikke anerkjenner at USA skal ha en rolle i Midtøstens fredsprosess,» da landet er «partisk til fordel for Israel.» («PA leader: Jerusalem is and always will be the capital of Palestine,» Israel Hayom, 13 Dec. 2017)

Det hvite hus svarte og sa at Abbas sin «flyktige retorikk og hans regimes løpende provokasjon mot Israel er det som virkelig hindrer fred.» («After Backing Israel, Trump Admin Engages in War of Words with Palestinian Leader,» Israel Today, 14 Dec. 2017)

Palestinerne er «skuffet over sine arabiske brødre,» da alt de hittil har fått fra arabiske ledere og nasjoner er gateprotester og ord av fordømmelser. Da de ikke forventer seg mer, føler de seg sviktet. I sine protester kaller palestinerne «arabiske og muslimske ledere og regimer for ´forrædere og nikkedokker´,» kontrollert av Israel og i hendene på USA, og anklager arabiske ledere for feighet. «Velkommen til palestinsk tenkemåte, hvor en arabisk leder som snakker med Israel om fred er en forræder,» men en som vil utslette Israel er en helt. Følgelig er den saudiske kronprins M. bin Salman og Egypts president el-Sisi forrædere, kollaboratører, mens Hizbollahs Nasrallah og hans iranske herrer er helter.

Men en innsiktsfull palestinsk politisk analytiker sa, «Enhver som forventer at trette arabiske regimer skal forsvare Jerusalem lever i en illusjon,» da de er altfor «opptatt av å utgyte blod i sitt eget folk.» («Plestinians: Arab Rulers are Traitors, Cowards,» Khaled Abu Toamed, Gatstone Institute, 14 Dec. 2017)

Rådgivende ekspert på Midtøsten Elliot Abrams anså Abbas sine reaksjoner å være «giftige». I sin OIC tale, «kom han med adskillige falske, provoserende uttalelser om Israel, jøder og Jerusalem,» som dette, «Israel fortsetter å krenke identiteten og særpreget til byen Jerusalem,» med dets utgravinger og bosetninger …» Hva han i realiteten innvender mot er at arkeologer stadig finner flere sider av en jødisk fortid i Jerusalem, i den bibelske perioden.»

Abrams stemplet Abbas sin tale som anti Israel og anti-semittisk for han anklaget jødene for å være «suverene i å forfalske historie og religion» og sa «hvis vi leser Toraen så står det der at kanaanittene var der før vår profet Abraham …» Islam betegner Abraham, og alle de bibelske heltene, som muslimer. Abbas tilføyde at Koranen sier at jødene «fabrikkerer sannhet», men at palestinere har vært i Jerusalem i «tusenvis av år.» For ham er Jerusalem «en kristen/muslimsk by hvis eneste forbindelse med jødene er at de lyver om og sverter den.»

Altså, truet Trumps tale fredsprosessen? Eller tvinger Abbas sin tale oss til å spørre, «Hvilken fredsprosess?» («Abbas & Jerusalem,» E. Abrams, Israel Hayom Op-ed, 17 Dec. 2017)

Israel Hayoms skribent Dror Eydar sa, «Jerusalem har alltid vært en slags lakmus-test på den israelsk-palestinske konflikten. Dette tvinger oss til å konfrontere de mystiske, religiøse sidene som Vesten,» prøver så hardt å avvise. «Den berører saker som gjelder identiteten til det jødiske folket som har kommet tilbake til Sion,» og som har vært årsaken til og målet til den jødiske nasjonens 2000-årige lengsel etter å vende hjem …» Deretter brukte han Koranen for å avvise Abbas sine krav, og siterte sura 5: «Husk at Moses sa til sitt folk,… Å mitt folk, gå inn i det hellige land som Allah har bestemt for dere, gjør ikke opprør, ellers vil dere bli tapere.» Slik forteller Koranen at «jødene ikke skal dra seg tilbake men at de skal arve det hellige landet.» («The Palestinian masquerade,» Dror Eydar, Israel Hayom Op-ed, 29 Dec. 2017)

Hva tvitret Trump nettopp?

Tidlig i 2018 truet den amerikanske presidenten Trump med å stanse den økonomiske hjelpen til palestinerne, da «de ikke var interessert i å inngå fred med Israel.» Han tvitret, «Det er ikke bare til Pakistan at vi betaler milliarder av dollar for ingenting, «men til andre nasjoner også, for eksempel betaler vi hundrevis av millioner dollar til palestinerne hvert år og får ingen respekt.» Angående fredssamtaler, tilføyde han, «Vi har fjernet Jerusalem, den tøffeste delen av forhandlingene, fra bordet, uten det måtte Israel ha betalt mer» Trump fortsatte, «Men når palestinerne ikke lenger er villig til å snakke om fred, hvorfor skal vi foreta disse store innbetalinger til dem i framtiden?» («Trump rails against Palestinians on Twitter, threatens to cut aid dollars,» JP, 2 Jan. 2018)

Det er ikke klart hva han mente «med har fjernet Jerusalem fra `bordet`, fordi, da han erklærte Jerusalem som Israels hovedstad, «ikke forutsatte (presume) byens endelige status …» Det er også spørsmål om hva «Israel….. måtte ha betalt mer» egentlig betyr. Hvis han mente at uten USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, ville prisen for Israel blitt høyere i blod og global fordømmelse – er det bra. Men han har aldri bekjent (commit) Jerusalem som Israels «udelte» hovedstad. På den annen side, hvis Trump sa at hvis palestinerne ville ha fortsatt med «freds» samtaler, ville han ha krevd en høy pris fra Israel for denne anerkjennelse av Jerusalem, så

er det dårlig. Men hva enn Trump mente, så våket Gud atter en gang over Israel ved å forherde Abbas sitt hjerte slik at han helt avviser disse samtalene under Amerikas beskyttelse (Salme 121:4).

Raphael Ahren i Times of Israel skriver at disse twitrene «viser fascinerende innsikt» over hvordan Trump ser på globale relasjoner «og bruken av hans `Amerika First` utenrikspolitikk i Midtøsten.

Det er alt sammen motytelse, et system av bilaterale transaksjoner hvor den sterkeste spiller dominerer de svakeste.»

Hans «trussel om å holde tilbake finansiell støtte fra PA,» bekymrer palestinerne og noen israelere.

Nikki Haley, USAs FN-ambassadør, advarte mot at USA kunne stanse «støtten til FNs palestinske flyktning-kontor,» UNRWA, hvis PA nektet å forhandle med Israel. Foraktet som UNRWA er, «sørger den fremdeles for vitale tjenester for de mest sårbare palestinere.» Og hvis Trump antydet at Israel må « `betale mer` pga. hans Jerusalem-deklarasjon, »er det en bekymring for hvis PA bestemmer seg for å slutte seg til samtaler som USA står bak, vil Bibi «bli spurt om å være ekstra imøtekommende.» Men dette burde ikke overraske dem som ser Trumps logikk. Han har hele tiden ansett at den israelsk-palestinske konflikten kan løses «ved en god forhandler som vet hvordan man kan få begge sider til å gi og ta. Det er kunsten ved en god avtale…» («Trump´s ME policy: Diplomatic Darwinism in the quest for ultimate deal,» R.Ahren, TOI Analysis, 3 Jan. 2018)

Svar på forbønn?

De fleste av våre bønner for Israel får ikke svar med en gang – noen ikke en gang i vår livstid. Det kreves «tro og tålmodighet» for å se svarene (Heb. 6:12). Vi opplevde nylig noen oppmuntrende tegn som vi priser Gud for, og som vi fortsetter å be for oppfyllelsen av.

Fredsprosess: er dette slutten på gjengangeren (the zombie) «land-for-fred« prosessen? Abbas er veldig klar på at han ikke lenger betrakter USA som en ærlig, upartisk megler, og har sagt at PA vil avvise «enhver fredsplan foreslått av Amerika, selv om den er støttet av «arabiske land som Saudi Arabia og Egypt.» («Palestinians:Arab Rulers are Traitors, Cowards,» Khaled Abu Toameh, Gatestone Institute, 14 Dec. 2017)

Tjenestemenn i Det hvite hus har sagt angående dette, at administrasjonen «har forlatt planene om å tilby et nytt rammeverk« for fredssamtaler på grunn av PAs uhyrlige (outrageous) reaksjon på Trumps Jerusalem - beslutning. En tjenestemann, som ikke er kjent ved navn, sa at selv om USA fremdeles er engasjert i dette, vil de ikke tvinge noen side til forhandlingsbordet. («Report: Trump nixes ME peace plan after PA walks out,» Arutz 7, 25 Dec. 2017)

Iran: Ved slutten av 2017 ble det rapportert at «Israel og USA har tenkt ut en hemmelig strategiplan for å bekjempe trusselen fra Irans kjernefysiske - og missil - plan og deres nærvær i Syria nær Israel …» I Washington «møtte en israelsk delegasjon et amerikansk team i hemmelighet … for å formulere et felles forståelses-memorandum angående Iran.» Dokumentet som de ble enige om overfører (translates) Trumps tilbakekallelse (decertification) fra 13. oktober av den iranske

atomavtalen fra 2015, «til en konkret handlingsplan …» Noen trusler, som en felles innsatsgruppe skal arbeide med, er «Irans økende nærvær i Syria,» med militære stillinger nær den israelske grense, «og Irans kjernefysiske og ballistiske rakettprogram, som både Israel og USA ser på som en klar trussel.» Man ble også enige om å videreføre «hemmelig samarbeid» for å stoppe «iransk aggresjon» og «iransk støtte» til Hizbollah. («Report: Israel, US device secret plan to curb Iran threat,» Israel Hayom, 29 Dec. 2017)

De siste urolighetene i det iranske samfunnet er et delvis svar på våre utholdende bønner om at Gud skal riste den sjiitiske nasjonen fysisk, åndelig, sosialt og politisk. Noter tidspunktet: Den 27. des. 2017 stemte «Det iranske parlamentet» med 207 mot null stemmer over å godkjenne en plan, hvor «den iranske regjering anerkjenner Jerusalem som den permanente hovedstaden til det palestinske folket …» (« Iranian Parliament recognizes Jerusalem as ´Capital of Palestine`, » JP, 27 Dec. 2017)

Dagen etter startet protestene i Irans nest største by, og spredte seg raskt til andre steder, inkludert hovedstaden Teheran og den hellige byen Qom. Iranerne protesterte ikke bare mot den vanskelige økonomiske situasjonen – skjønt det var det som de fleste vestlige medier sa. Iran-eksperten M. Amir, tidligere sjef for den persiske språk avdelingen i den israelske kringkastings myndighet, sa at i 2009 protesterte iranerne «mot det bedragerske resultatet av presidentvalget,» med demonstrasjoner i Teheran som ble «slått ned med ekstrem brutalitet.» I dag krever demonstrantene åpenlyst «at lederen skal fjernes og at regimet må falle.» De vil ha arbeid og brød, og krever også stans av «finansiell støtte til Hizbollah, Hamas og …. det syriske regimet, mens de samtidig … krever regimets fall,» med rop om «Død over diktatoren, ´Khamenei (Irans øverste leder) som den neste´, ´Forlat Syria og ta hånd om det iranske folket´, ´Slipp Palestina, ‘og Gaza og Libanon, jeg gir mitt liv bare for Iran.» («This time it´s serious,» M. Amir, Israel Hayom Op-ed, 31 Dec. 2017)

Judea & Samaria: Efter tiår med avvisning av fredstilbud «anmodet Netanyahus Likud-parti samstemmig lovgiverne … om å annektere israelske bosettinger i Judea og Samaria.» For tiden er bosettingene under militær forvaltning, som holder dem tilbake fra mange nye byggeprosjekt.

Knessets ordfører Edelstein sa «Vi skal slutte å unnskylde oss og vi skal si rett ut at dette er vårt land…» I stedet for å gi det fra oss, «skal vi ganske enkelt bygge i Judea og Samaria, på Golanhøyden og i Negev.» («In symbolic vote, Likud votes for de facto annexation of settlements,» Israel Hayom, 1 Jan. 2018)

Ovenstående er et delvis svar på bønn som gir oss mot til å fortsette å be til vi ser deres oppfyllelse - med målet at de er en manifestasjon av Guds herlighet (Salme 115:1-3).

FN- et absurd teater, <b>et løgnens hus</b>

En uke før Trumps anerkjennelse av Jerusalem utstedte FNs Generalforsamling enda en anti-israelsk resolusjon som fornekter all israelsk tilknytning til Jerusalem. Der står det at» enhver

handling som gjøres av Israel, Okkupasjonsmakten, for å sette i kraft sine lover, jurisdiksjon og forvaltning for den hellige byen Jerusalem, er illegal og fra da av ugyldig og uten noen betydning.» (« Declares Israel Has No Ties To Jerusalem,» ICEJ News, 1 Dec. 2017)

Etter en debatt i FNs Sikkerhetsråd angående Trumps beslutning, sa Israels FN-ambassadør Danon til dem at de kunne fortsette med avstemminger, men «Jerusalem er, har vært og vil alltid være Israels hovedstad.» Enhver annen nasjon «har rett til å bestemme sin hovedstad, « men bare for Israel «blir denne grunnleggende nasjonale rettighet stilt spørsmål ved og fordømt.» (« Danon: Jerusalem has been, and always will be the capital of Israel,» JP, 18 Dec. 2017)

Neste dag nedla USA «veto mot en resolusjon», som ble støttet av 14 andre medlemmer av Sikkerhetsrådet, og som krevde at Trump skulle annullere sin beslutning om Jerusalem. Dette avdekket «dybden av den globale motstanden mot hans beslutning og viser hvor raskt endetids-hendelser skjer. Den amerikanske FN-ambassadøren Haley kalte resolusjonen «en fornærmelse» og sa «at FN tvang USA til å nedlegge veto for å bevare sin rett til å bestemme hvor de skal ha sin ambassade.» Derfor skjedde vetoet i hovedsak «som et forsvar av den amerikanske suvereniteten …» Storbritannias ambassadør sa, «Jerusalems status skulle bestemmes ved en forhandlingsløsning» og «tilslutt bli en hovedstad delt mellom den israelske og den palestinske stat.» Så hva skal det da forhandles om hvis verden allerede har bestemt utfallet?

Det oppsto et komisk øyeblikk da den russiske FN-ambassadøren sa med fullt alvor, «vi er beredt til å bli til (to become) en ærlig formidler,» mellom Israel og araberne. På fullt alvor?

Senere sa Bibi i et Facebook-intervju at Haley «hadde tent et sannhetens lys», og sammenlignet henne med makkabeerne som ble berømt for hanukkah: «En beseiret mange, sannheten slår løgnene.» («US vetoes UN resolution against Trump´s Jerusalem decision,» Israel Hayom, 19 Dec. 2017)

Noen dager etterpå vedtok FNs Generalforsamling en resolusjon som avviste Trumps beslutning om Jerusalem – med 128 Ja-stemmer, 9 Nei-stemmer og 35 lot være å stemme. Presidenten for Den Jødiske Verdenskongressen, Lauder, sa, «det er ironisk at UNGA har gått til det uvanlige skritt å ha et krisemøte, som de bare har holdt ti ganger siden dens opprettelse, for å diskutere saken - mens det finnes så mange andre globale temaer som har et tvingende behov for vår oppmerksomhet.»

(«WJC laments UNR: ´Jerusalem is the indisputable capital…´,» www.worldjewishcongress.org. 21 Dec. 2017)

Amerikansk sikkerhetsstrategi: Israel og PA ikke sentrale for MØ

Trumps første nasjonale strategiske sikkerhetsdokument fastslår, «I flere generasjoner har konflikten mellom Israel og palestinerne vært betraktet som det største problemet som har hindret fred og velstand i regionen. I dag må det erkjennes at truslene fra jihadistiske terroristorganisasjoner og trusselen fra Iran viser at Israel ikke er årsaken til regionens problemer.»

Teksten fordømmer sterkt den iranske atomavtalen idet den sier, «Iran, verdens ledende sponsor-stat

for terrorisme, har benyttet seg av ustabilitet for å utvide sin innflytelse gjennom partnere og stedfortredere, våpenleveranser og finansiell støtte. Landet fortsetter å utvikle bedre ballistiske raketter og spionasje-kompetanse, og de utfører ondsinnede cyber-aktiviteter.»

(«Israel is not the cause of ME´s problems, US strategy says,» TOI, 18 Dec. 2017)

Israel Hayom sa at dokumentet understreker, at «Amerika først» ikke betyr «Amerika alene», men at USA «vil beskytte sine interesser selv om det betyr å handle ensidig eller å støte fra seg andre angående saker som handel, klimaforandringer og immigrasjon …» Trump understreket at hans doktrine vil streve etter å «beholde fred gjennom styrke.» («Trump: Iran, terrorism destabilize ME, not Israel,» Israel Hayom, 19 Dec. 2017)

EU fortsetter å stå imot Guds åpenbarte vilje

EUs utenrikssjef Mogherini, og mange andre EU-ledere, avviste Trumps beslutning om Jerusalem og sa, den eneste «løsningen på konflikten … er basert på to stater med Jerusalem som hovedstad for begge.» Atter en gang er utfallet blitt bestemt. («PM to EU: US recognition of Jerusalem makes peace possible,» Israel Hayom, 11 Dec. 2017)

I sitt møte med EUs utenrikssjef diskuterte Netanyahu to villfarelser: «at den israelsk-palestinske konflikten er kjernen i problemene i MØ, og at bosettingene er kjernen i den israelsk-palestinske konflikten.» Han spurte om noen virkelig mente dette. «Den stakkars karen som satte ild på seg selv i Tunis», og dermed startet Den arabiske våren, «brydde han seg» om en israelsk-arabisk overenskomst? Angående bosettingene sa han, «motstand mot sionismen begynte før bosettingene og den fortsetter etter at de er avviklet.» På spørsmål om han aksepterer en to-statsløsning, spurte han hva slags stat Palestina skulle bli -» Costa Rica eller Jemen? Det første er et stabilt sentral- amerikansk demokrati, mens «det siste befinner seg i en tilstand av anarki, ødelagt av krig.» Han konfronterte utenrikssjefen med spørsmålet, «Hvor mange ganger har De …. sagt til palestinerne at de skal anerkjenne Israel som en jødisk stat?» («Skeptical Netanyahu to EU on Palestinian state…?» TOI, 11 Dec. 2017)

Avsluttende tanker og personlig utfordring

Gud oppfyller Sin erklærte vilje tydelig for verdens øyne. Ja, Jeg skal fryde Meg over dem, så Jeg gjør godt imot dem, og Jeg skal i sannhet plante dem i dette landet, av hele mitt hjerte og av hele Min sjel. (Jer. 32:41) Versene 42-44 beskriver deretter det geografiske området, som er hele området vest for Jordanelven.

Dette er det eneste stedet i Bibelen hvor Gud har forpliktet seg til å gjøre noe med hele Sitt hjerte og sjel. Hvordan kan noen av Hans gjenfødte barn stå imot dette eller være lunkne når det gjelder temaet Israel? Det vil gjøre Den Hellige Ånd sorg. Vi ber dere inntrengende om å stå på deres side, som Gud gjør– med hele deres hjerte og hele deres sjel.

Chuck & Karen Cohen