Shalom fra Jerusalem

La oss se på Jesaja 61: 1-3. Herren Guds Ånd er over Meg, for Herren har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, for å rope ut frihet for fanger, for å sette de bundne fri, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger. De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, som Herren har plantet, så Han kan bli herliggjort.

Jesaja 61:1-2 begynte å oppfylles da Jesus leste versene i en synagoge i Nasaret (Lukas 4:18-19), og han stoppet med hensikt midt i en setning. Se på historien for å se hva som siden har skjedd angående oppfyllelsen av resten av disse versene.

Etter at Messias vendte tilbake til sin Far, begynte den første kristne forsamlingen å være lydige mot det oppdraget Han hadde gitt dem. Straks disiplene Hans hadde mottatt Den Hellige Ånd (Ap.gj. 2:1-4), prekte de evangeliet, helbredet de som var uten håp, de sønderknuste, forkynte frihet for og satte syndere fri, og fra Jerusalem kunngjorde de et nådens år fra Herren.

Jesaja viser at Guds barmhjertighet triumferer over Hans dom når Han beskriver tiden for Hans nådefulle aksept som et `år`, mens Hans hevn beskrives som en `dag`. Vi befinner oss i den dagen nå. Mens alt som teksten beskriver før det punktet hvor Han sluttet å lese er globalt, så er Sion årsaken til tiden for Guds hevn. Veldig gamle troende minnes hvor stort inntrykk det gjorde da Israel i 1948 erklærte seg selvstendig. De så oppfyllelsen av Salme 102:14: Du vil reise Deg og vise barmhjertighet mot Sion. For tiden for å vise henne nåde, ja, den fastsatte tid, er kommet. Dette verset kommer etter Salme 102:1-12, en utrolig profetisk skildring av Holocaust.

Hva Gud sier om Hans «hevnens dag» innbefatter at Han møter Sitt folks behov etter Holocaust: Han trøster de som sørger i Sion; Han gir dem skjønnhet i stedet for asken i nazistenes ovner; Han skaffer glede i stedet for sorg, og oppmuntring mot tunge byrder. Og Han gjorde det og gjør det fremdeles for Sin herlighet (Esek. 36:22-32)!

Guds kontrovers med nasjonene om Sion finner sted nå (Jes. 34:8). Når vi betrakter den økende intensiteten og hyppigheten av profetiske hendelser, ser vi hvor raskt Gud arbeider med å avslutte denne tidsalderen i Jesus Messias herlige tilbakekomst. Det er ikke så underlig at djevelen får nasjoner til å rase mot Gud og Hans Salvede (Salme 2:1-3). Satan vet at hans tid nesten er forbi (Åp. 12:12).

Den islamske elefanten i rommet

Mange smarte folk babler om konfliktene i Midtøsten, eller om hvorfor muslimske immigranter er farlige for Vesten, men de nevner aldri den islamske ideologien som kjernen i problemet.

Islam krever krig- inntil- døden mot alle ikke-muslimer. Alle rådende politiske manipulasjoner, forsoninger og fredsavtaler overser dette. Mens muslimer blir bedratt og fanget i dette demoniske rike, unngår kristne å konfrontere denne realitet for ikke å bli stemplet som íslamofober´.

Men ved ikke å tale sannheten, oppfører Vesten og Kirken seg som dhimmier – annen klasses borgere under islam som er forbudte å tale mot Allah eller islam, og må betale en jizya- en ydmykende skatt fra ikke-muslimer til muslimske autoriteter. Dette skjer nå, idet Vestens og kristen støtte til muslimer ofte blir betraktet av muslimer som jizya.

Natalia Osten-Sacken, en frilansjournalist ved euroislam.pl intervjuet Mona Walter, 45, en svansk aktivist fra Somalia, som flyktet som en muslimsk flyktning til Sverige for nesten 30 år siden. Hun ble kristen og mottok dødstrusler, men hun er en forkjemper for religionsfrihet. Nedenfor er noen av Walters svar.

Muslimer i Sverige anmelder ikke voldtekt av jenter og gutter utført av imamer eller familie-medlemmer, fordi svenske sosialarbeidere er redd for å reagere på det av frykt for å bli stemplet som rasister. I moskeene lærer muslimene å «hate ikke-troende/vantro,» noe som fører til hat-kriminalitet. Deres foreldre nekter å integrere seg eller å tillate sine barn å omgås med ikke-muslimer.

Da hun ble spurt om hvorfor «radikale islamister i Europa blir …. mer populære og aktive,» svarte hun: på grunn av «sosiale media,» og fordi det i dag finnes «flere muslimer.» Dessuten er de barna som ble født på 90-tallet voksne nå. «De gikk på islamske skoler, ble hjernevasket, radikalisert, og lærte å hate det vestlige samfunnet…. de siste 30 årenes avling er moden.»

Svaret til dem som ønsker å beskytte religionsfriheten er å erkjenne at «islam … er et totalitært system,» som forbyr «alle andre religioner, tale - og trykkefrihet og frihet til individuelle valg. Den er det motsatte av demokrati.»

Islam er heller ikke en fredelig religion. Islamsk fred betyr at alle mennesker «godtar islam som sin religion,» med sharia – hvor islamsk lov er rådende. Islam deler menneskeheten i «et fredens hus og et krigens hus.» Alle vantro, selv liberale muslimer som ikke aksepterer sharia, er i krigens hus.»

Ser Walter noen mulighet til å reformere islam? Nei! «Hvordan kan man reformere Allah? Koranen er Allahs ord … Den kristne Reformasjonen innebar at man vendte tilbake til Skriften. Angående dette kriterium, så har islam allerede blitt «reformert» ved wahhabismen og salafismen,» det radikale uttrykket for islam i dag. («Everyone was afraid to be branded as a racist,» N. Osten- Sacken, Gatestone Institute, 23 Apr. 2018)

Opprettelsen av islamsk nazisme

Det er en Gud-bevirket blindhet (2 Tess. 2:11) som er årsaken til at så mange i Vesten ignorerer «den tyrkiske presidenten Erdogans anti-semittiske retorikk,» eller som ligger til grunn for at Europa støtter palestinerne og ignorerer at de helt åpent erklærer sitt mål om å tilintetgjøre Israel, og til at EU støtter den iranske atomkraft-avtalen, men ignorerer Irans mål om å utslette Israel – noe som de ofte gjentar. Tzvi Sadan undrer angående dagens verden hvor «nazistene» er nå, «et banne-ord for dem som ikke er enig i våre politiske synspunkter,» og om de virkelige nazistene er usynlige - «fri til å følge sin egen versjon av den ´endelige løsningen´?»

Erdogan kaller palestinerne et «symbol for alle undertrykte ..» og hevder at menneskehetens framtid er bestemt av «dens holdning til den palestinske saken og spørsmålet om Jerusalem … « Denne oppdiktede ´undertrykkelse´gjenspeiler det som Hitler brukte mot jødene i sitt eget land, idet han

betraktet dem som ´djevelens advokat´ som vanhelliget hele menneskeheten.

Erdogan gjentok Hitler ved å oppmuntre til hellig krig mot den jødiske staten. Eller som Hitler sa, « Min handling er i overensstemmelse med Den Allmektige Skapers vilje. Ved å holde stand mot Jøden så forsvarer jeg Herrens verk.

Muslimsk støtte for Hitler er pinlig opplagt men nasjonene ser vekk, og således vokser denne nazi-islamske ånd mot Guds folk merkbart for hver dag. («Out of the North Evil Will Break Forth,» Tsvi Sadan, Israel Today, May 2018)

Manfred Gerstenfeld says, «Anti-israelisme er (en) slags anti-semittisme.» Noen fra det ekstreme venstre ønsker å få fjernet Israel, noe som bare kan skje ved folkemord.» Moderne venstre-ideologi deler verden «i de som undertrykker og de undertrykte. Undertrykkerne er formentlig alle hvite mennesker inkludert Israel og jødene.» Men de overser det faktum «at de fleste mennesker som er drept i væpnede konflikter i dette århundret er muslimer drept av andre muslimer ..» («The World´s Mega-anti-Semites,» M. Gerstenfeld, JP Op-ed. 21 June 2018)

Iran avslørt! Verden gjesper

David Horovitz i i Times of Israel, sier at den «latterlige» reaksjonen fra «de nasjonene som forhandlet fram kjerne-kapitulasjonen for Iran i 2015» på statsminister (PM) Bibi Netanyahus avsløring av bevis som Mossad snappet til seg fra Iran angående «Irans atomvåpen-program …. bare understreker deres inkompetanse, deres fiasko, deres upålitelighet, og alvoret ved den pågående iranske trusselen som de … ikke greidde å uskadeliggjøre.»

Bibi sa ikke at Israel hadde bevis for at Iran brøt avtalen fra 2015. Tvert imot; Israel er bekymret for «at avtalen er så forsømmelig, feilbedømt, så dårlig laget,» at Iran ikke behøver å bryte den. De kan fritt følge utviklingen av kjerne-anrikelse og ballistiske rakettprogram, og vente til avtalen løper ut

så de kan produsere våpen. «Og nettopp mengden av Irans egen dokumentasjon viste helt klart, at det er presis det Iran akter å gjøre…»

Bibis kritikere sa at det er intet nytt i det som han presenterte, og EUs utenrikspolitiske sjef Mogherini sa at avtalen ble inngått «fordi det ikke er noen tillit mellom partene..» Horovitz konkluderte med at dette betyr, «Vi visste at de løy, og det er derfor vi måtte få i stand denne overenskomsten… (Eller) Vi visste at de løy, og det er derfor vi gjorde en elendig avtale med dem …»! («Derisive response to PM´s exposé shows world still refusing to get real on Iran,» D. Horovitz, TOI Op-ed, 1 May 2018)

Dr. Kazem Moussavi, en iransk opposisjonell aktivist i eksil, sa, «For å forstå viktigheten av det arkivmaterialet som er avdekket» av Israel, må man innse «at Irans atom-program er et produkt av (landets) apokalyptiske og anti-semittiske verdenssyn og dets globale mål,» er «anti-vestlig og anti-israelsk….»

Han anser at verden er i krig med Iran nå, «i Irak, Syria, Jemen, Libanon, og ved Israels grenser,» ikke bare på grunn av Hamas og Hizbollah, men også på grunn av Irans militære nærvær i Syria. («Exiled Iranian activist: Europe… acknowledge Iranian threat,» Israel Hayom, 2 May 2015)

Iranere protesterer fremdeles mot «det kompromissløse strenge regimet,» og den brå devalueringen av rial, dets valuta. De er lei av regimets «fokus på fremmed invasjon» i stedet for på Irans egen velferd. Demonstranter messer på farsi, «Død over Palestina» - og henviser til Irans finansielle støtte til Hamas i Gaza og deres bestrebelser på å ødelegge Israel. Irans enorme utgifter i Syria fikk demonstranter til å messe, «forlat Syria og tenk på oss.» (Iranian protestors… Chanting, ´Death to Palestine´,» Washington Free Beacon, 25 June 2018)

Men Irans sjia - ledere er fiksert på Israel, som en iransk leder for Revolusjonsgarden nylig sa, «I dag har en internasjonal islamsk hær blitt etablert i Syria,« som venter på ordre om å angripe Israel. Han lovpriste Ayatollah Khomeini, lederen for den islamske revolusjonen fra 1979, som «gjorde Israels tilintetgjørelse til et iransk mål.» («Top Iranian general: Forces in Syria áwaiting orders´ to destroy Israel,» TOI, 9 July 2018)

Israel truet fra nord

Israels største sikkerhets fokus er på grensene mot Syria og Libanon, hvor iranske styrker og deres agenter graver seg ned. Selv om Guds løfte i Jeremia 31:35-37 sier at Israel ikke skal tilintetgjøres – betyr ikke det at en framtidig krig med massedød er utelukket. Så vi våker og ber. (Følg oss på www.ifi.org.il)

Herb Keinon sa at amerikanske demokrater hatet nyhets-konferansen mellom Trump og Putin i Finnland i juli. Selv republikanere fant det pinlig at Trump støttet «Putins benektelse av innblanding i det amerikanske valget i 2016…» Mange EU-ledere ble sjokkert da de anser Putin som en virkelig og aktuell trussel.

Men Netanyahu ble begeistret. Hans «diplomatiske presse-innsats» som hadde kontaktet begge mennene før møtet, betalte seg da begge i konferansen, som ble fulgt av en hel verden, aksepterte «Israels bekymringer angående Syria og behovet for å ta fatt i dem.» («Putin-Trump news conference that made Netanyahu smile.» H. Keinon, JP, 17 July 2018)

Den syriske situasjonen er veldig farlig. Iran prøver å etablere et militært nærvær både der og i Irak. Det har også nettopp blitt kjent at Iran frakter våpen og raketter til Hizbollah i Libanon med handels-fly. Israel har imidlertid nå avslørt at de har rammet over 200 iranske mål i løpet av de siste to årene. Vi regner ikke med at det opphører.

Israel angrepet fra sør

Israel forlot Gaza i 2005, men siden 30. mars har Hamas samlet Gaza-beboere for å bryte sikkerhetsgjerdet og bryte seg inn i Israel. Hamas-terrorister skjuler seg blant disse sivile, og til nå har omkring 200 Gaza-beboere – de fleste terrorister – blitt drept, og tusener er skadet, mens bare en israelsk soldat har dødd. Dette er Guds mirakuløse beskyttelse i fullt skue. (Jer. 31:10).

Dagen da den amerikanske ambassaden ble flyttet til Jerusalem var den verste opprørs-dagen; mer enn 60 Gaza-beboere ble drept. Yaakov Amidor, en tidligere IDF- generalmajor og nasjonal

sikkerhetsrådgiver sa at kritikk om at Israel burde «bruke færre dødelige midler» er et eksempel på folk i «kontorer med klima-anlegg» som gir råd om hvordan man skal håndtere titusener av arabere, når du ikke vet hvem som er terrorister og hvem som er uskyldige sivile, «som kom bare fordi de fikk litt penger fra Hamas…» (Former NSC Head Amidor: So. Africa & Turkey not important for Israel,» Herb Keinon, JP, 15 May 2018)

I en video på Facebook siterte Netanyahu fra en nylig uttalelse av Hamas – ledere. M. al Zahar sa «å kalle aksjonene til palestinerne på Gaza-grensen for ´fredelig´er et klart ´bedrag´…» Bibi er enig: «Å skyte med skytevåpen og kaste eksplosiver på israelere er ikke fredelig i det hele tatt.»

Y. Sinwar sa at opptøyenes mål er å «rive ned deres grensegjerde og rive ut hjertene deres.» Bibi slutter seg til: «å ødelegge Israel og drepe uskyldige israelere er deres virkelige mål.» («… I agree with Hamas,» Arutz 7, 18 May 2018)

David Weinberg, visepresidenten for Instituttet for Strategiske Studier i Jerusalem, siterer Charles Krauthammer som i 2014 skrev, «Med overlegg å føre krig slik at ditt eget folk kan bli drept foran de rullende TV-kameaene… er moralsk og taktisk sinnsykt. Men det hviler på en veldig rasjonell forutsetning: Med tanke på den ´orwellske´ måten som verden behandler Israel på, med en blanding av klassisk antisemittisme, en nesten historisk likegyldighet for og refleksiv sympati for den angivelige tredje verdens underdog – så underminerer utbrudd som skildrer sårede palestinere til sist støtte for Israels legitimitet og rett til selvforsvar. I en verden av en slik Kafka-etisk speilvending så begynner Hamas moralske fordervelse å få mening. Hele poenget er å få Israel til å slå tilbake med våpen; for å produsere døde palestinere til internasjonal televisjon.»

Weinberg fortsetter, «man kan bli rasende over at demokratiske ledere påstår å bekymre seg for palestinske rettigheter, men overser Hamas sin … morderiske og antisemittiske agenda, og rulleblad over islamistisk undertrykkelse og misbruk av menneskerettigheter.»

Det er farlig at nasjoner «som insisterer på viktigheten av 1967-års grenser nå sympatiserer med forsøk på å bryte den samme grensen rundt Gaza. Hva er Vestens støtte verdt for ´Israels rett til å eksistere innen sikre og anerkjente grenser´ hvis de grensene ikke kan forsvares?»

Det er «bespottelse å likestille Hamas sitt misbruk av sivile ved oppviglet vold med Israels ønske om å unngå voldshandlinger og deres omsorg for å sondre mellom terrorister og sivile demonstranter. Det er sykt å se dødsofre som «uforholdsmessig. Hvor mange israelere må dø for symmetriens skyld …?»

Og hvorfor godtar så mange de palestinske «dagene med raseri»? Mener Vesten at «respektabel og rimelig oppførsel … ikke kan forventes av palestinerne? Dette er den milde formen for skinnhellighet (bigotry) av lave forventninger (fra palestinerne) og motsvarende stort hykleri angående krav om feilfri/umulig oppførsel av Israel.»

Golda Meir sa en gang, »Vi kan tilgi araberne at de dreper våre barn. Vi kan ikke tilgi dem at de tvinger oss til å drepe deres barn.» Weinberg: «Vi israelere kan tilgi verden for at de fremmer palestinske rettigheter. Vi kan ikke tilgi dem at de tillater palestinerne å mene at Israel alltid skal bli klandret uansett grunn.» («Gaza prejudice and perfidy,» D. M. Weinberg, Israel Hayom Op-ed, 18 May 2018)

Clifford May, president for Foundation for Defense of Democracies skriver, «grensen mellom Israel-hat og jødehat har nesten forsvunnet. I det 20. århundre var målet til ekstreme antisemitter et Europa uten jøder. I det 21. århundre er målet til ekstreme antisemitter et Midtøsten uten en jødisk stat.»

Moderne sionisme ble opprettet «for å bygge en moderne jødisk stat i en del av det gamle jødiske hjemland.» Israel var en tilflukt for jøder fra hele verden, «som innbefattet hundretusener som ble fordrevet fra arabiske og muslimske land etter Den andre verdenskrigen… Å være en sionist betyr nå å støtte Israels rett til å overleve» og å forsvare seg mot alle «hvis hensikt er helt åpent – folkemord. Det forteller oss også hva det betyr å være en antisionist.» («For Hamas & and its friends, the worse the better,» C. D. May, Israel Hayom Op-ed, 25 May 2018)

Angrepet av terror-leker

Hamas har brent opp områder i det sørlige Israel ved hjelp av drager, ballonger, og også helium-fylte kondomer, som brakte ild over sikkerhetsgjerdet. Da det for det meste er barn eller tenåringer som sender dem, så strever Israel fremdeles med å håndtere disse angrepene.

Gil Toy sier at det ikke lenger er sjokkerende å se «at verden overser palestinernes angrep på internasjonale normer.» Mens de nå «krenker Geneve-konvensjonens forbud mot å angripe næringsmidler eller avlinger,» klandrer verden stadig Trump og Netanyahu for flyttingen av den amerikanske ambassaden. Denne handlingen sammenfatter likevel «de to konkurrerende nasjonalismene og de valgene som deres respektive ledere gjør: sionistene sår og høster – palestinske terrorister brenner og ødelegger.» («The Palestinians´Kitetifada´deserves an ignoble prize,» G. Troy, JP Op-ed, 12 June 2018)

Fred med hvem?

Ved et møte i Palestinas nasjonalråd, holdt Palestinske myndighetens (PA) president Abbas enn «historieleksjon» som var fylt med antisemittiske konspirasjonsteorier som søkte «å bevise at den 3000-år gamle jødiske forbindelse med landet Israel er falsk.» Han påsto også at «Holocaust ikke var en følge av antisemittisme» men som et resultat av jødisk sosial - og økonomisk praksis. («Abbas says Jews´ behavior, not anti-Semitism, caused the Holocaust,» TOI, 1 May 2018)

Bibi irettesatte talen og skrev på Twitter, «Med den ytterste ignoranse og uforskammet frekkhet hevdet han at de europeiske jødene ble forfulgt og myrdet ikke fordi de var jøder, men fordi de ga lån med rente … Holocaust-benekter er fremdeles en Holocaust-benekter.»

Og den amerikanske Israel-ambassadøren David Friedman twitret, «Til alle dem som mener at Israel er årsaken til at vi ikke har fred, tenk om igjen.» («Time for Holocaust denier Abbas to step down,» Arutz 7, 2 May 2018)

Yigal Carmon, sjef for ME Media Research Institute sier at vi ikke er noe nærmere fred i dag for selv om PLO «valgte den diplomatiske veien i Oslo i 1993», så var dette bare en taktisk forandring og ingen ideologisk forandring. Forandringen som kunne ha gjort dette til en reel fredsavtale var om palestinerne ikke hadde krevd en rett til tilbakevending for deres såkalte flyktninger som flyktet fra Israel i 1948, basert på et løfte av de invaderende arabiske hærene om en rask retur etter tilintetgjørelse av Israel.

Selv i dag er ikke PLO villig, eller i stand, til å gi avkall på dette kravet, skjønt USA er i en prosess hvor de utfordrer det og forkaster deres definisjon på hvem som virkelig er en flyktning. Det som ligger under «det politiske» problemet er den islamske doktrinen om wakf territorier, som fastslår at alt landområde som en gang har vært under Allas styre er for alltid Allahs og må gis tilbake – også ved jihad om det så kreves.

«I dag er en majoritet av israelere motstander av en deling av landet, og palestinernes stahet angående retten til å vende tilbake har spart Israel behovet for å gi seg i kast« med denne saken. («Why the peace process failed,» Y. Carmon, Israel Hayom Op-ed, 14 May 2018)

Palestinerne, som ikke kjenner til Trumps fredsavtale, har allerede forkastet den. Siden hans anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad i desember 2017 «har PAs ledere nektet» å ha noe å gjøre med Trumps administrasjon, unntatt å motta økonomisk støtte, som USA avslutter nå mens vi skriver dette. Alle topp-ledere i PA har ført «en bakvaskelseskampanje av hat og provokasjon» mot Trumps team, spesielt mot hans «jødiske & sionistiske» rådgivere: Kushner, Greenblatt og Friedman.

Bassam Tawil avslører hvorfor PA forkaster «noe de ikke vet noe om.» Den eneste fredsplan som de vil godta er den som gjør dem i stand til «å oppnå den ´stegvise løsningen´ som betyr å feie Israel bort fra jordens overflate.»

Tawil understreker en sannhet som de fleste freds-talsmenn overser, som er at «ingen palestinsk leder» kan «akseptere noen fredsavtale med Israel,» siden både PA og Hamas har radikalisert en hel generasjon til å hate Israel. Skjønt den amerikanske regjeringen må ha de beste hensikter, «så finnes det ingen partner på den palestinske siden som vil ha noen avtale med Israel.» («Palestinians: The Only Acceptable Peace Plan,» B. Tawil, Gatestone Institute, 25 June 2018

Trumps «århundrets avtale»

Ryan Jones i Israel Today sa at da Trump bekreftet Jerusalem som Israels hovedstad og deretter flyttet den amerikanske ambassade dit, fryktet mange israelere for den «diplomatiske prisen» de eventuelt kunne bli bedt om å betale. Trump syntes å underbygge den frykten i en tale han nylig holdt, hvor han sa til en tilhørerskare fra West Virginia etter at han hadde støttet Israel angående Jerusalem, nå «må Israel betale en høyere pris,» og palestinerne «vil få noe veldig bra…» Det er det «noe veldig bra» som bekymrer oss da de fleste «palestinske ´redline´ krav utgjør virkelige eksistensielle trusler for Israels framtid…» («How worried should Israel be about Trump´s… remarks?» R. Jones, Israel Today, 22 Aug. 2018)

I Jerusalem avdramatiserte USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton utsagnet om en «høyere pris», og sa at Trump anser at det han gjorde med Jerusalem, «som det rette og naturlige å gjøre, og at det ikke er et spørsmål om noen motytelser. («Bolton: No ´quid pro quo´ in Jerusalem embassy move,» Arutz 7, 22 Aug. 2018)

Charles Bybelezer i The Media Line, sa at som respons på Trumps uttalelse om «høyere pris», svarte Dr. Abdullah, styreformannen for den politiske komiteen for det palestinske lovgivende rådet, «Det eneste som amerikanerne kan gjøre er å reversere beslutningen om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad for det jødiske folket.» Han tilføyde, «Vi startet vår bevegelse i 1965 for å gjenoppbygge vår rett til selvbestemmelse, og vi vil fortsette å kjempe med alle legitime midler for å få tilbake vår suverenitet.» (1965 er to år før 1967-krigen da Israel gjenerobret de såkalte ´okkuperte territoriene´. Så det territoriet som han ønsker å gjenopprette er hele Israel!) («The cost of admission to Trump´s peace negotiations,» C. Bybelezer/The Media Line, JP Op-ed, 23 Aug. 2018)

Grunnleggende lov: Det jødiske folkets nasjonalstat

Ettersom Israel ikke har en grunnlov, blir grunnleggende lover (basic laws) leilighetsvis vedtatt og som blir landets lover. Denne siste grunnleggende loven har man løyet om og den er blitt brukt til å demonisere Israel, men den sier bare det samme som Israels uavhengighetserklæring sa i 1948.

Dette er dens grunnprinsipper: «Landet Israel er det det jødiske folkets historiske hjemland, hvor staten Israel ble opprettet… Staten Israel er det jødiske folkets nasjonale hjemland, hvor det oppfyller sin naturlige, kulturelle, religiøse og historiske rett til selvbestemmelse… Retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folket.» («The attacks expose the depths to which the left has sunk,» Arutz 7, 29 July 2018)

Tawil angriper hykleriet til de israelske araberne som er medlemmer av Knesset, som «er opprørt» fordi loven ikke sier «like rettigheter for alle borgerne.» Men Israels «eksisterende lover og landets uavhengighetserklæring… garanterer like rettigheter for alle,» så hva er det reelle problemet? Det er at denne loven bekrefter Israel som jødenes hjemland.

Men Israel er fremdeles «det eneste fremgangsrike demokratiet i Midtøsten, og behandler sine minoriteter med respekt.» Israelske arabere er «integrert i staten. De har høye stillinger i Høyesterett, i utenriksdepartementet, i helsesektoren og også i det israelske politiet. Den nye loven har ikke endret på denne realitet …» («The Secret Reason Arabs Reject Jewish National-State Law,» B. Tawil, Gatestone Institute, 31 July 2018)

Mange fordømte denne «loven som rasistisk, diskriminerende, og anti-demokratisk.» EUs sjef for utenrikssaker sa at bare en to-stats løsning kan løse den israelsk-arabiske konflikten og at denne loven hindrer det, men hun forklarte ikke «hvorfor Israel som er en jødisk stat med like rettigheter for ikke-jøder» faktisk hindrer det målet.

Denis MacEoin, som har doktorgrad i persiske studier og er lærer i arabisk og islamske studier, sa at EU i flere tiår har «inntatt en anti-israelsk holdning», som oppmuntrer palestinerne til «å starte kriger og terror-angrep,» og som forhindrer den to-stat løsningen. Palestinerne insisterer også på at deres stat skal opprettes fra Jordan-elven til Middelhavet, noe som innebærer en massiv etnisk rensning eller folkemord.»

Gjennomføringen av den grunnleggende loven (basic law) har ganske enkelt gitt «et fast lovlig grunnlag for opprettelsen av Israel i 1948» i henhold til FNs Palestina-mandat, hvis innledning lyder: ´de viktigste allierte maktene har også blitt enige om at mandatet skal være ansvarlig for at Balfour Deklarasjonen fra 1917 trer i kraft, «til fordel for opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folket i Palestina. Det må også være klart underforstått at ingenting må gjøres som kan skade de sivile og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunnene i Palestina, eller rettighetene og den politiske status som jøder i et hvilket som helst land måtte nyte godt av´.»

De falske anklagene mot denne loven avslører en fordom mot Israel: «Israel blir feilaktig fordømt for noe som ikke en eneste muslimsk stat noensinne har blitt fordømt for: å identifisere sin nasjonalitet med sin religion.» I muslimske nasjoner «ekskluderer eller begrenser dette ofte minoritetenes rettigheter, eller til og med deres eksistens…»

Dette gjelder også De palestinske myndigheter (PA), da artikkel 4 i deres Grunnleggende lov med endringer (Amended Basic Law ) fra 2003 lyder, «Islam er den offisielle religionen i Palestina,» med sharia som dens hovedkilde i lovgivningen…» Den religiøse Sharia-loven utelukker alle demokratiske lover som motsier den. («On Israel´s Nation-State Law,´ D. MacEion, Gatestone Institute, 22 Aug. 2018)

Dror Eydar sa at loven tvinger jøder både innenfor og utenfor Israel til «å konfrontere statens identitet og den grunnleggende forutsetningen bak hele det sionistiske foretagende: … Har vi en historisk, religiøs og lovlig rett til dette landet? («The lie behind the nation-state law backlash,» D. Eydar, Israel Hayom Op-ed, 10 Aug. 2018)

Yechiel Leiter, senior medlem ved Kohelet Policy Forum, sa at i 1967 «skapte en gruppe franske akademikere… postmodernismen, en ide som siden har blitt oppslukt av …den akademiske verden, i nyhetsmedia og en stor del av det vestlige politiske livet.» På grunn av de «grusomme hendelsene på 1900-tallet» ikke bare fornektet de tanken om at «Opplysningen hadde erstatt troen ved menneskelig fornuft, men etter Hitler, Stalin, Mao, osv., var heller ikke fornuft noe svar.

Så, ved å fjerne både «tro og rasjonalisme… ble virkeligheten subjektiv, ord ble gjort meningsløse, fakta og fantasi smeltet samme, lov ble litteratur, historie ble poesi, selvet ble desentralisert, den tradisjonelle familien ble avviklet og samfunnet ble fragmentert i multi-kulturelle disharmonier.»

I dag behøver Israel-forsvareren innse at for postmodernistene «er sannheten relativ og fakta er subjektiv,» såvel som å forstå at for dem, «er ingenting verre og ingenting må forkastes mer kraftfullt enn store historiske beretninger…» Hvor finner man en større beretning (metanarrative) enn historien om Israel?….ingenting fremkaller mer skepsis hos dem, «enn sionismens suksess. Det er en beretning (metanarrative) uten parallell, som spenner over en periode på 3500 år, og som nå formelt er innlemmet i Israels unge forfatning.» («Nation-State Law, a constitutional showdown with postmodernism,» Y. Leiter, JP-Op-ed, 16 Aug. 2018)

Pave Francis – en falsk profet?

Den russiske presidenten Putin advarte i Marine-katedralen til St. Nicholas i Kronstadt mot at paven bruker «sin høye stilling til å fremme en farlig venstrevridd politisk ideologi på sårbare mennesker… som stoler på ham på grunn av hans posisjon…Hvis man ser på hva (Francis) sier så er det klart at han ikke er en Guds-mann – i det minste ikke den kristne Guden. Ikke bibelens Gud.» Han tilføyde at Francis «drømmer om en verdensregjering og et globalt kommunistisk system… Som vi har sett … så er ikke dette forenlig med kristendommen.»

Paven har nylig «blitt stadig mer aktiv i å kjempe for den globale agenda og de venstrevridde argumentene,» han har oppfordret «til en global sentralbank,» og har sagt at «Amerikanerne bør styres av en verdensregjering så fort som mulig, for deres eget beste.» («Putin slams Pope Francis, ´he´s not a man of God´,» newsgru.com, 9 Aug. 2018)

Ordet «alle» i bibelen betyr ikke det du tror det betyr!

Ordet «alle» på bibelsk hebraisk og gresk betyr ikke alltid «alle/allting medregnet» som på engelsSå når Gud samler alle nasjoner til krig mot Jerusalem (Sak. 14:2), behøver ikke det bety at din nasjon er blant denne dømte flokken. Forbønn kan beskytte din nasjon fra å dra mot Guds by, land og folk (Esek. 22:30).

YHWH, Herren velsigne deg fra Sion, Han som gjorde himmelen og jorden.Salme 134:3

Chuck & Karen Cohen