Shalom fra Sion

Når vi nå går inn i 2019, ser vi mange profet-lignende hendelser som påvirker vår verden: klimaforandring, kriger og rykter om krig i Israel og andre nasjoner i Midtøsten, den amerikanske presidentens bruk av makt for å kontrollere hvem som kjøper og selger til USA, økningen av antisemittismen i Vesten, økt kristendomsforfølgelse over hele verden, også i Vesten – dette og mere til bekrefter at vi er nærmere Herren Jesu gjenkomst enn mange vil tro.
Vår hensikt med denne profetiske oversikten eller disse dogmatiske profetiske doktriner er å peke på at Messias første komme ble tydelig forklart i Tanach (GamleTestamentet), men ingen innså det før etterpå.

Hvem skjønte at Messias skulle bli født i Betlehem, deretter kalt ut fra Egypt og likevel kom han fra Nasareth? Når vi ser oss tilbake kan vi se hvordan dette ble oppfylt, men datidens mennesker så Guds planer gjennom mørke briller (1.Kor. 13:12a).
Når vi ser framover kan vi gjøre kvalifiserte gjetninger. Men alle som tror at det som de antar er nettopp slik Herren må handle, de vil gå glipp av det store som Gud gjør fordi Han handler ikke på den måten. Husk hva Peter sa på Shavuot/Pinsedagen i Ap.gj. 2: Men dette er det som ble talt ved profeten. «Men dette er det som,» kan bare sies med forvissning eller fakta.

Å be med et bibelsk perspektiv

Hva skal vi gjøre for å unngå å snuble i våre egne fortolkninger av endetids-hendelser som kan være eller ikke være slik Gud handler? Vi leser og studerer hele Guds Ord, og ber etter hva Han viser oss. Så ber vi etter forstanden (1. Kor. 14:15) fordi Guds Ord blir åpenbart for oss ved Hans Ånd, som også leder oss i bønn. Dette kommer ikke så lett. Det betinger en hunger etter, og en stadig fryd over Hans Ord (Jer. 15:16), og om alltid å være utholdende i bønn (Lukas 18:1)
Når vi i Intercessors for Israel ber innstendig for et spesielt emne, med den innsikt vi har, ser vi at Gud kan gi oss nye perspektiver på det emnet – og dette inkluderer innsikter i Hans Ord som vi ikke tidligere har fått på den måten.
Tenk på det Herren spurte om angående Hans gjenkomst: Men når Menneskesønnen kommer vil Han da finne troen på jorden? (Luk.18:8) Ved dette høydepunkt i Hans lære som lignelsene gir «om alltid å være utholdende i bønn, og ikke bli trette» (Luk. 18:1), viser Messias tydelig at han undret seg over om Han i de siste dager ville finne noen av Hans tilhengere utholdende i forbønn for Hans vilje på jorden. Må 2019 bli et år hvor mange flere av oss går inn i det bønnefellesskapet.

Sekulær humanisme?

I WFJ undervisningsbrev, Humanism–The last of the Giants, benyttes ikke uttrykket «sekulær humanisme»; det er en feilaktig benevnelse. Humanisme er å forkaste Gud og sette mennesket i Hans sted. Således er dens «gud» menneskeheten selv. Da humanistene bare adlyder menneskelige ideologier, fortolker de virkeligheten slik det er nødvendig for at den skal bli logisk for dem selv; de bøyer seg for sin egen forståelse. Dette er ikke bare å være «sekulær»; det er ren hedenskap! Den siste humanisten, Anti Krist, vil være et vesen med gud lignende makt. Han/hun/det vil bli den mest sataniske, besatte og farligste av alt. Men den når den sanne Kristus kommer tilbake … skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal ødelegge med sin munns ånde … (2 Tess. 2:8)

Israel mot anti-guden, det humanistiske FN

Dagens FN synes å stille seg på linje med hva Gud sa han ville gjøre med nasjonene i de siste dager
(Sak. 12, 2-9; 14:1). Ved den årlige generalforsamlingen i FN i september, irettesatte Israels statsminister Bibi Netanyahu organisasjonens fiendtlighet mot Israel: «Israel fløy etiopiske jøder til friheten og et nytt liv i Israel … Men her i FN blir Israel helt absurd anklaget for rasisme. Israels
2
arabiske innbyggere stemmer ved våre valg, sitter i vårt parlament, i våre domstoler, og har nøyaktig de samme individuelle rettighetene som alle andre israelske borgere. Men her i FN blir Israel skandaløst anklaget for apartheid. I dag finnes det minst fem ganger så mange palestinere som det var i 1948 … Men her i FN mottar Israel skandaløse anklagelser om etnisk rensning.» Han ser dette som nok en vri på antisemittisme. «En gang var det det jødiske folket som ble bakvasket og sett på som annenrangs. I dag er det den jødiske staten …» Han tilføyde,» Helt siden Abraham og Sara foretok sin reise til Det lovede landet for nesten 4000 år siden, har landet Israel vært vårt hjemland. Det er stedet … hvor David regjerte og Jesaja profeterte … stedet hvorfra vi ble drevet i eksil og som vi vendte tilbake til og bygget opp igjen vår eldgamle og evige hovedstad Jerusalem. Nasjonalstaten Israel er det eneste stedet hvor det jødiske folket stolt utøver vår felles rett til selvbestemmelse. Denne rettighet ble anerkjent for nesten ett hundre år siden av Folkeforbundet og for over 70 år siden av FN,» da de stemte for «opprettelsen av en jødisk stat.» (PM Netanyahu’s speech at the UNGA, TOI, 27 Sept. 2018)

Ved det årlige møte på Den internasjonale solidaritetsdagen med det palestinske folket, som ble holdt på årsdagen for FNs delingsforslag om «Palestina» i en jødisk og en arabisk stat (29. nov. 47), ble det lest opp en uttalelse fra president Abbas i den Palestinske Autoriteten (PA), hvor Israel ble anklaget for «apartheid» og «kolonialisme» og uten noe forhold til sannheten hevdet at «PA har bekjempet provokasjoner og terror, og har fullført alle sine forpliktelser etter Oslo-avtalen og har aldri avvist forhandlinger.» («UN: Eastern Jerusalem must be capital of 'Palestine',» Arutz 7, 29 Nov. 2018)

FN «godkjente deretter seks anti-israelske resolusjoner» inkludert to som ignorerer alle jødiske forbindelser til Tempelhøyden. Hoved resolusjonen «benektet også Israels suverenitet over Jerusalem.» Flere andre refererte til Tempelhøyden bare «ved dets muslimske navn,» og en ba «Israel om å trekke seg tilbake fra Golanhøydene,» og gi den tilbake til massemorderen Assad, Syrias president. Den israelske FN-representanten sa at resolusjoner som fornekter jødiske og kristne bånd til Jerusalem avslører en «palestinsk vegring mot å anerkjenne» den historiske virkeligheten. Nasjoner må ikke bifalle en «slik grov historiefornektelse», og burde ikke «tillate disse vulgære forsøk på å frata Israel dets lovlige rett til sitt land.» (148 Nations disavow Jewish ties to Jerusalem, Temple Mount,» JP, 2 Dec. 2018)

FN nedstemte også en resolusjon som fordømmer Hamas for «rakettangrep mot Israel, for gravingen av terror- tunneler og for å sende brennende ballonger mot israelske boligområder…» Ved å bruke et prosedyre-knep før avstemningen ble godkjennelsen avhengig av to-tredjedels majoritet, så selv om «resolusjonen fikk et flertall på 87 stemmer i favør, ble den ikke godkjent.»
Den amerikanske FN-ambassadør N. Haley la fram resolusjonen og sa før voteringen, «Spørsmålet er nå om FN betrakter terror som akseptabelt hvis den er rettet mot Israel … Er hatet mot Israel så sterkt».. at dere forsvarer en terrorist-gruppe? Hun tilføyde uten omsvøp, «Ingenting er mer anti-semittisk enn å si at terrorisme ikke er terrorisme når den blir brukt mot det jødiske folket og den jødiske staten («Haley at the UN: Is hatred of Israel so strong?» Arutz 7, 7 Dec. 2018; «Despite broad support, US fails to win UN condemnation of Hamas,» Israel Hayom, 7 Dec. 2018)

Bassam Tawil, en arabisk muslim fra Midtøsten hater verdens hykleri overfor Israel. Han skrev at forkastelsen av denne resolusjonen var FNs gave til palestinske terrorister som så dette «som en internasjonal tillatelse til å fortsette å drepe jøder …» Hamas takket nasjonene som stemte nei; nasjoner som «ikke betrakter selvmordsbombing og rakettangrep» mot jøder «som terrorhandlinger.» (UN Approves Terror, Torpedoes Peace,» B.Tawil, Gatestone Institute, 10 Dec. 2018)

Guds grenselinje

IFIs Internasjonale bønnekonferanse i Jerusalem for 2019 er nettopp avsluttet. Respekten som mange amerikanske bønnekrigere har for president Trump er tydelig. Amerikas økonomi går mye bedre og han bekjemper illegal immigrasjon. Selv om hans utenrikspolitikk er splittet, er han den mest Israel-vennlige presidenten på lenge. Han har holdt PA ansvarlig for å støtte terrorisme, og han har flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem – Israels evige hovedstad. Men deltagerne forsto også at hvordan Trump forholder seg til Guds land og gjenopprettelsen av nasjonen Israel utgjør Guds grenselinje for hvordan Han forholder seg til USA (3. Mos. 25:23; Jes. 60:12; Joel 3:1-2; Sak. 12:9; etc.).

Britiske troende ba intenst om at Storbritannia skal forlate EU (Brexit) og bli en uavhengig, selvstendig nasjon igjen. Hvis det skjer, og regjeringen likevel, liksom den nåværende som ledes av Teresa May, insisterer på å dele Guds land så vil den nasjonen, Brexit eller ikke, stå overfor Guds dom. Dette gjelder alle nasjoner. Dette er Guds grenselinje.

Trump, Bibi og Guds grenselinje

I en felles pressekonferanse med Netanyahu i FN fortalte Trump til reportere, «Jeg liker Tostats-løsningen.» Ikke var dette bare den første gangen han åpent støttet denne anti-bibelske løsningen, men han sa også at å oppnå fred er «vanskeligere fordi det er en reell eiendomsavtale …» Trump leker med ilden - Guds ild – når han ser på Guds land som et hvilket som helst annet stykke «fast eiendom». Etter det har hans tid som president gjennomgått krise etter krise.
Bibi ble ikke rystet over noe av dette. Han takket Trump for hans støtte og for at han trakk seg ut av atomavtalen med Iran. Han sa også at «i FN er det ingen som har støttet Israel som du gjør. Vi setter stor pris på det.» («At UN Trump backs two-state solution …,» Israel Hayom, 27 Sept. 2018)
Etterpå sa Netanyahu i et CNN-intervju at han ville se på Washingtons fredsplan med «et åpent sinn», men han ga ikke, takk Gud for det, «eksplisitt støtte for en Tostatsløsning …»
Da han ble spurt om han så på en Tostatsløsning som en mulighet, unngikk han å ta stilling til det.
«Jeg har sett at, hvis man bruker merkelapper så kommer man ikke langt fordi forskjellige mennesker mener ulikt når de sier 'stater'… Jeg vil heller tale om virkelig innhold.» Israel ønsker at palestinerne «skal ha all makt til å styre over seg selv, men ikke makt til å true oss.» Israels sikkerhetsstyrker må beholde kontroll, ellers vil den 'staten' bli overkjørt av islamske terrorister. Folk kan avgjøre om dette er på høyde med en palestinsk stat, men for Netanyahu går grensen der. («PM vows to keep 'open mind' on US peace plan; won´t support for 2 states,» TOI, 30 Sept. 2018)

Villedende tangegang

I november ble Trump bedt av pressen å kommentere CIA-rapporter som anklager den saudiske kronprinsen bin Salman å ha beordret mordet på den saudiske journalisten Khashoggi, som hadde base i USA. Han brukte Israels sikkerhet for å rettferdiggjøre sin holdning til saudierne. «Israel ville komme i store vanskeligheter uten Saudi Arabia,» og antydet at Israel kunne bli utslettet hvis ikke saudierne var der. Saudi Arabia er «en veldig viktig alliert, sa han, og tilføyde at «de hjelper til med å holde oljeprisene nede.»

Tidligere hadde han sagt, «USA har til hensikt fortsatt å være en urokkelig partner til Saudi Arabia for å sikre interessene til vår allierte Israel og andre Midtøsten - partnere. («Trump: Israel would be in big trouble without Saudi Arabia,» TOI, 22 Nov. 2018) I et intervju i Washington Post sa han at de amerikanske troppene i Midtøsten kunne bli trukket ut, men han ville ikke beordre det på grunn av Israels sikkerhet. («Trump indicates concern for Israel requires US troops remain in ME,» TOI, 28 Nov. 2018)
Hvis Trump tror at Israels eksistens er avhengig av hva han og Amerika gjør, tar han feil. Hvor er hans kristne rådgivere som burde advare ham mot arroganse og hva som står i salme 121:4 og Jeremia 31:10?
Eyal Zisser som er professor i midtøstenhistorie i Tel Aviv skrev om disse Trump-uttalelsene: «Israel har en sann venn i Det hvite Hus, som er dypt engasjert i vår sikkerhet.,» men disse uttalelsene er et «varseltegn for Jerusalem. Helt siden USA ble Israels nærmeste allierte i midten av 60-tallet,» har Israel gjort det klart at de ikke vil be amerikanske soldater om å kjempe for seg. USA ga Israel «økonomisk hjelp og de beste amerikanske våpen og teknologi» slik at de kunne «opprettholde sitt kvalitative forsprang over sine fiender …» Israel har vist sin «evne til å forsvare seg selv» og også vært «en alliert i regionen og en genuin strategisk ressurs,» og historien har vist at «de amerikansk-israelske båndene ikke har skadet «Amerikas forbindelser med araberne. Ved å understreke at hans utenrikspolitiske mål er å beskytte Israel, gjør Trump «Israel gjenstand for kritikk» fra alle kanter av Amerika, ettersom Israel skulle kunne «få skylden for at amerikanske skattepenger blir sløst bort i utlandet, og enda verre, at Israel kan bli holdt ansvarlig for hver drept amerikansk soldat» i Midtøsten. («The US is Israel´s ally, not its sponsor,» Prof. E. Zisser, Israel Hayom Op-ed 3 Dec. 2018)

Sent i 2018 sjokkerte Trump sitt republikanske parti, rådgivere og allierte med en plan om å trekke tilbake 2000 amerikanske tropper fra Syria, fordi, som han sa, IS var slått og det var ikke lenger behov for dem der. Republikanere advarte ham fordi dette vil styrke både Russland og Iran i Syria, og vil etterlate «alliansen av kurderne og arabiske militser» uten beskyttelse. De har vært de «mest effektive styrkene i kampen mot IS,» men er nå truet av Tyrkia. («Trump … announces US withdrawal from Syria» Israel Hayom, 20 Dec. 2018) Etterpå ombestemte han seg. Nå vil troppene trekkes gradvis tilbake og sikkerheten for kurderne vil bli garantert. Men hans første beslutning var en vekkerklokke. En lederartikkel i JP hevdet at Amerika er «Israels fremste allierte,» men likevel har man sett sprekker i den alliansen. «Trump følger nå Obamas eksempel og lar Israel forstå at de til syvende og sist bare har seg selv å stole på» fordi han fører USA inn i en mer isolasjonistisk politikk. «Trump´s gift,» JP Editorial, 20 Dec. 2018)

Mens mange anser dette som farlig for Israel, ser vi det som et bønnesvar der Gud ordner det slik at Israel innser at det bare er Ham de kan stole på. At Trump i det hele tatt uttalte sin plan som nå er revidert, fører oss et steg nærmere Israels frelse og gjenkomsten til Kong Messias, Herren Jesus.
Bakgrunnen for at Trump besluttet å trekke USAs tropper ut av Syria er foruroligende. Den tyrkiske diktatoren Erdogan utfordret ham i en telefonsamtale hvor de skulle «diskutere Erdogans trusler om å sette i gang en militæroperasjon mot de USA-støttede kurdiske opprørere i det nordøstre Syria,» hvor USAs styrker befinner seg. Trumps nasjonale sikkerhetsråd ga ham en «liste med argumenter,» som han skulle ta opp med Erdogan og be ham om å avstå fra militæroperasjonen.
Trump «ignorerte listen,» og stilte seg på Erdogans side. «Han provoserte Trump med hans egne ord at den eneste grunnen til at USAs tropper var i Syria var for å beseire IS. Erdogan spurte da, siden dette var 99% klart, «Hvorfor er dere der fremdeles?» Han sa at tyrkerne kunne klare de resterende IS-krigerne, og Trump lovet å trekke troppene raskt tilbake. («Trump decided on Syria pullout during phone call with Erdogan, ignored advisers,» TOI, 21 Dec. 2018)

Senere priste Trump den antisemittiske tyrkiske lederen da han twitret «Jeg hadde nettopp en lang og produktiv samtale med (Erdogan),» der vi diskuterte IS, «vårt felles engasjement i Syria, og den sakte og koordinerte tilbaketrekkingen av USAs tropper» derfra. «Vi diskuterte også kraftig øket handel.» («Trump: Turkey's Erdogan is the man for the job in Syria,» Arutz 7, 24 Dec. 2018)

Dette er den samme Erdogan som advarte tyrkisk ungdom, «Spark ikke fienden som du har lagt i bakken. Du er ikke en jøde i Israel.» Noen uker tidligere sa han at palestinere blir utsatt for «undertrykkelse, vold og skremselspolitikk ikke mindre alvorlig enn den undertrykkelsen som jødene ble utsatt for under den andre verdenskrig,» i holocoast. Idet han ser seg selv som palestinernes forkjemper, har han kommet med voldsomme utfall mot Israel, som han kaller «verdens mest fascistiske og rasistiske stat.» («Turkey: Israel must 'end brutal oppression',» Arutz 7, 23 Dec. 2018)

I en informasjon til pressen avklarte Trump hvordan han hadde tenkt. Han føler, rett nok, at naboland bør ta mer ansvar for sin region, i stedet for at USA, som ligger langt borte, skal ordne opp. Han sa også at tidspunktet når USA skal forlate Syria var fleksibelt, og han la til, «Vi vil beskytte kurderne, men vi vi vil ikke bli i Syria for alltid. Han sa også at IS truer Russland og Iran, så hvorfor skal USA sloss for å beskytte dem?
Alle disse poengene er korrekte, men reaksjonene fra de aktuelle områdene har vært dempet «fordi to ukers usikkerhet» har avslørt «USAs politikk som vaklende og uten klarhet.» («Trump´s Iran, Kurdish and Afghanistan comments leave ME perplexed,» Seth Frantzman, JP, 3 Jan. 2019)

5

USAs president forvirrer israelerne

Dette er også veldig forvirrende for Israel. Kan man stole på at denne mannen gjør hva han sier,
eller vil han plutselig forandre mening? Mange israelere undrer seg også over om Trump forstår hva han holder på med, spesielt da han tidlig i 2019 sa, «Iran er fri til å gjøre hva de vil» i Syria. Israels verste mareritt i «den syriske borgerkrigen har vært Irans forsøk på å opprette et militært nærvær der,» hvorfra de «ytterligere kan true den jødiske staten.» Det amerikanske militære nærværet ved den syrisk-irakiske grensen gjorde det vanskeligere «for Iran å flytte soldater og utstyr «inn i Syria, fordi utstyr som kom igjennom ofte ble ødelagt av israelske luftangrep. Når USAs tropper er ute, vil Iran ha en åpen motorvei til Israels grenser, og det er skremmende når Trump sier at iranerne «kan gjøre hva de vil der».
Israels regjering svarte ikke offisielt, men en israelsk kilde sa anonymt til Ynet News. «Det er trist at (Trump) ikke hører på etterretningsmeldinger.. Jeg er … i sjokk. Trump vet simpelthen ikke hva som foregår i Syria og om den iranske befestelse der.» («´Trump Doesn´t know What He´s Doing, Bemoans Israeli Expert,» Israel Today, 3 Jan. 2019)
Vi er overbevist om Trumps pro-Israel kreditiver og at Gud har reist ham opp i denne tid (Dan. 2:20-21; 4:17) så vi fortsetter å gå i forbønn for ham (1 Tim. 2:1-3).

Fred eller galskap?

Galskap har blitt definert som å gjøre det samme om og om igjen og likevel forvente ulike resultater. Dette beskriver nesten alle dagens planer for en israelsk-palestinsk fred. Professor Zisser ser at den aktuelle tilnærmelsen til «fred» har alvorlige brister. Først og fremst fordi, «vi ikke lenger befatter oss med en Tostatsløsning,» men med tre stater: Israel; «Palestina» i Judea og Samaria, også kjent som «Vestbredden»;» og 'Hamastan' i Gaza. Dernest, så vil ingen arabisk leder gå over 'Abbas' hode for å godta en avtale som leder til den endelige begrunnelsen: PA-lederskapet nekter å foreta nødvendige historiske beslutninger. Han avslutter med denne perlen: «internasjonale avtaler reflekterer sjelden 'rettferdighet', langt mindre den palestinske … versjonen av 'absolutt rettferdighet'.» Det jødiske samfunnet forsto dette i 1948 og lyktes dermed i å opprette en stat. («Dealing with Iran must come first,» Prof .Zisser, Israel Hayom Op-ed, 2 Oct. 2018)

Åtte EU-nasjoner sa i FN, «EU er fullstendig overbevist om at oppnåelsen av en Tostatsløsning basert på 1967-grenser med Jerusalem som hovedstad for begge stater … er den eneste mulige og realistiske måten å avslutte konflikten på og nå en rettferdig og varig fred.» De tilføyde at en suksessfull plan må ta hensyn til israelske og palestinske sikkerhetsbehov og palestinsk mål om «statsdannelse og suverenitet; slutten på okkupasjonen» og en løsning på alle andre spørsmål, på linje med alle tidligere FN-avtaler. (» Eight EU states warn Trump peace plan will fail unless based on '67 lines,» JP, 19 Dec. 2018) Denne EU-innstillingen er Definisjonen på galskap og den vanvittige innstillingen vil til sist lede til en militær intervensjon for å dele Jerusalem, som ser ut til å markere tiden for gjenkomsten til Israels Konge Messias (Sak. 14:1-3)

PA Fatwa = dårlige nyheter

Bassam Tawil skriver, «Hvis noen ønsket mer bevis for at ingen palestinsk leder noensinne vil være i stand til å anerkjenne Israels rett til å eksistere, så ble dette gitt i form av enda et religiøst dekret, eller fatwa, utstedt av Stormuftien av Jerusalem, Sheik Hussein,» som sier at «ingen muslim har rett til å selge» eiendom til «fiender,» det er jødene. Den som overtrer dette får som straff, «alt fra å bli boikottet til dødsstraff.» Denne fatwaen, som kom i midten av juli, «fikk ingen oppmerksomhet» i «etablerte medier» eller hos noen som er nidkjære etter å oppnå «fred mellom palestinerne og Israel.» Menneskerettighetsgrupper synes ikke «å bry seg i det hele tatt om slike trusler mot muslimer.»
Dette påbudet «dateres tilbake til begynnelsen av det siste århundret, så i virkeligheten «er det intet nytt at en religiøs islamsk leder utsteder … en dødsdom mot palestinske eiendomsmeglere.» Slike fatwaer bør tas alvorlig. Muftien som utstedte denne er en tjenestemann hos PA, hvis lønn kommer fra utenlandsk finansiering til palestinerne. Han er PAs «øverste religiøse myndighet … og
har det siste ordet i de fleste religiøse og ikke-religiøse saker.» Når muftien «kommer med en rettslig uttalelse eller et religiøst dekret,» så forventes alle palestinere å rette seg etter det. Dessuten representerer hans synspunkter «ofte hva som er konsensus blant ledende muslimer» innen islam. Da ingen av de eldste muslimske religiøse lederne noen steder har satt spørsmål ved denne fatwaen, gjelder den for alle muslimer! Denne fatwaen motsier Abbas antatte støtte for en «Tostatsløsning» og den er «enda en krigserklæring mot jødenes nærvær i Midtøsten. Den er også en krigserklæring mot enhver muslim som våger å tenke på fred med Israel.»
Man kan forstille seg verdens reaksjon hvis «Israels Sjefsrabbiner utstedte et dekret som forbyr jøder å drive forretninger med muslimer.» Men verden vender atter «blikket bort fra de palestinske ledernes apartheid og deres terrorisering av sitt eget folk.» («Palestinians' Latest 'Apartheid Fatwa',» B. Tawil, Gatestone Institute, 17 July 2018)

Persias ånd raser videre

Irans president Rouhani sa ved FNs generalforsamling i september, «Israel, som er utstyrt med
atomvåpen utgjør den største trusselen til fred og stabilitet i regionen og i verden.» Dette kalles «projeksjon» innen psykologien! («Nuclear Israel is biggest threat to world peace,'…» Israel Hayom, 26 Sept.2018)
De fleste av talene som Netanyahu holdt i FN i september fokuserte på Iran. Han sa at i 2015, «Var det bare Israel, av de nesten 200 landene som sitter i denne salen, som åpent motsatte seg atomavtalen med Iran,» da de truet Israels eksistens ved å bane «vei for Iran til en atomvåpenfabrikk. Og ved å heve sanksjonene, ville det fyre opp under Irans massakre- og erobringskampanje i Midtøsten.»
Avtalen var også grunnlagt på «løgnen om at Iran ikke forsøker å utvikle atomvåpen. Israel avslørte den løgnen» (i februar 2018) ved å raide Irans hemmelige atomarkiv hvor de fant over 100000 dokumenter og videoer. De fikk «sterke bevis på Irans planer om å bygge atomvåpen …» Israel delte alt dette bevismaterialet pluss mere til med P5 + 1 nasjonene (FNs sikkerhetsråds permanente medlemsland + Tyskland) og til Det internasjonale atomenergibyrået). Men inntil nå har ikke IAEA gjort noen ting.

Bibi avslørte enda et hemmelig militæranlegg i Iran, som oppbevarer «store mengder med utstyr og materiell fra Irans hemmelige atomvåpenprogram.» Så sa han til iranske ledere; «Israel vet hva dere driver med; Israel vet hvor dere gjør det; Israel vil aldri tillate at et regime» som har utslettelse av Israel som mål, å utvikle atomvåpen … Vi vil fortsette å agere mot dere i Syria … i Libanon … i Irak … når som helst og hvor som helst vi må handle for å forsvare vår stat og vårt folk.»
I 2015 spurte Bibi FN om «om noen på alvor tror at ved å oversvømme Irans radikale presteskap med våpen og kontanter vil dempe deres appetitt for aggresjon?» Mange gjorde det, men de tok feil. Iran bruker den støtten «til å fyre opp under deres enorme krigsmaskin.» Bare i 2018 «har Iran angrepet kurdere i Irak, slaktet sunnimuslimer i Syria, forsynt Hizbollah i Libanon med våpen, finansiert Hamas i Gaza, sendt missiler inn i Saud Arabia, og truet navigasjonsfriheten i flere viktige skipsleder. Irans aggresjon var ikke begrenset til Midtøsten. I august «ble iranske agenter arrestert for å ha planlagt terrorangrep» i Amerika og i Europa. «Mens USA konfronterer Iran med nye sanksjoner, beroliger» Europa og andre Iran ved å hjelpe dem med å omgå de sanksjonene. Bibi: «Jeg brukte nettopp …et veldig sterkt ord … berolige.» Men, det er det som Europa gjør enda en gang.
Samme uke som Iran «prøvde å myrde europeiske borgere,» rullet europeiske ledere ut den røde matten for Rouhani og «lovet å gi Iran enda mer penger.» Da spurte Netanyahu, «Har ikke disse europeiske lederne lært noe fra historien? Vil de noensinne våkne opp?» Til tross for Israels åpne og vedvarende advarsler, har atomavtalen «bragt krigen enda nærmere våre grenser,» med Iran som kontrollerer anti-israelske aktiviteter i Syria, Libanon og Gaza. Denne avtalen har likevel ført til noe positivt. «Ved at Iran er blitt gitt større makt, har det ført Israel og mange arabiske stater nærmere hverandre … i en fortrolighet og et vennskap … helt utenkelig få år tilbake.»
(PM Netanyahu´s speech at the UNGA, TOI, 27 Sept. 2018)
7
En lederartikkel i Jerusalem Post hevdet at Rouhani blir sett på av Vesten som «moderat», slik at han kunne være «hovedarkitekten» bak denne avtalen, «på Irans vegne …» Men sent i 2018 «viste han sitt sanne ansikt» da han var langt fra moderat mot Israel og USA. Da han talte ved den årlige konferansen for Islamsk enhet i Teheran, sa han at en av «følgene etter den andre verdenskrigen var dannelsen av en kreftsvulst (Israel) i regionen,» og tilføyde at Vesten «formet det falske israelske regimet og drepte og forviste den historiske nasjonen Palestina.» Å. … Vent! Hvilken historisk nasjon? («Iranian aggression,» JP Editorial, 25 Nov. 2018)

Tawil skrev «Iran har besluttet seg for å betale lønn til «palestinske familier som ble drept i «de ukentlige Hamas-støttede opptøyene langs Gazas grense til Israel …» Iran sier til dem, «Hvis dere vil ha penger og et godt liv, send barna deres for å dø ved grensen til Israel.» Denne beslutningen ble kunngjort kort etter Rouhanis tale i Teheran. Hans budskap var «en bekreftelse på Irans åpent erklærte mål om å utslette Israel.» Det er klart at «Iran er beredt til å fortsette sin kamp mot Israel og USA til den siste palestiner eller araber eller muslim … Spørsmålet er, vil det internasjonale samfunnet tillate at denne planen fortsetter, eller vil det våkne opp til det faktum at Iran har mye mer enn Israel og USA i sikte?» («Why Iran Funds Palestinian Terrorists.» B.Tawil, Gatestone Institute, 3 Dec. 2018)

Veksten av det eldgamle hatet – antisemittismen

I 2004 var Nathan Sharansky lederen for Jewish Agency. Han utviklet en «3 D» test for hva han kalte «den nye antisemittismen». Demonisering «når Israels handlinger blir oppblåst over alle fornuftige proporsjoner og sammenligninger blir gjort, for eksempel, mellom israelere og nazister, og mellom palestinske flyktningleirer og Auschwitz. Dobbel målestokk når kritikk av Israel blir brukt selektivt og den jødiske staten blir pekt ut … Delegitimering … når Israels grunnleggende rettighet til å eksistere fornektes.»

BDS-kampanjen (Boikott, Deinvesteringer og Sanksjoner) er del av denne nye antisemittismen. Dens mål, en enstatsløsning, er å «gjøre ende på sionist-foretagendet som førte … til opprettelsen av verdens eneste jødiske stat.» («New Antisemitism,» JP Editorial, 15 Sept. 2017)
Utrolig nok finnes det noen troende som slutter seg til denne bevegelse når de vil boikotte alle israelske produkter. De kan begynne med sine bibler - et produkt laget i Israel - og så kan de boikotte Messias Jesus som ble født der.

Den tyske politikeren M.Weber, lederen i Det europeiske folkepartiet i Europa- og medlem i den konservative Kristne Sosialunion (CSU) i Bayern talte om antisemittisme ved en EU-konferanse. Da han ble intervjuet av Israel Hayom, sa han at den voksende antisemittisme i Europa «er definitivt et varseltegn …» I Frankrike «steg voldsomme antisemittiske episoder med ufattelige 69%» i 2018. Storbritannia har sett en økning på 30%, og atter en gang blir folk i Tyskland angrepet fordi de var jøder. «Den økende antisemittismen gjør meg urolig. Ikke bare angrep i offentligheten men relativiseringen av antisemittisme kryper inn i folks sinn …»
(«Top German diplomat troubled by growing anti-Semitism in Europe,» E. Beck, Israel Hayom, 21 Nov. 2018)

Da han ble intervjuet på CNN, reagerte Netanyahu på en stor CNN-undersøkelse som viste at mer enn 20 % av europeerne synes at jødene har «for stor innflytelse» i verden. Han skilte mellom den gamle europeiske antisemittismen fra det ytterste høyre, og dagens nye versjon som kommer «fra det ekstreme venstre og radikale islamittiske grupperinger …» Bibi konstaterte, «Ideen om at det jødiske folket ikke har rett til en stat er hva dagens antisemittisme i siste instans handler om.»
(«Netanyahu: Deny-ing Israel's right to exist is the 'ultimate' anti-Semitism,» TOI, 28 Nov. 2018)

Velsignet være den som velsigner deg og forbannet være den som forbanner deg4 Mos. 24:9b

Chuck & Karen Cohen