Shalom fra Sion
Israels moderne gjenopprettelse er sentral i forhold til hva Gud gjør i dag! Gud gjenoppretter Sitt folk til deres arv – det lovede landet Israel – av hele sitt hjerte og hele sin sjel.
(Jer. 32:41). I Amos 9:15 står det at Jeg skal plante dem i deres land, og de skal aldri rykkes opp fra sitt land, det Jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
Esekiel 39:28 viser til dagen da ingen jøde skal bo utenfor Hans land. Profeten Sakarja beskriver et framtidig Jerusalem med torgene (gatene) fulle av gamle folk og barn (8:1-8). I 12:2-3 forteller han om noe som synes å være helt usannsynlig for ham da han så Jerusalem i ruiner, og så sa Gud at byen en dag skulle bli senter for en hel verdens oppmerksomhet!
Andre profetier som er oppfylt i dag (Sal. 147:2; Esekiel 36:1-38; 37:1-14; Joel 3:1-2; Malaki 1:5, etc.) framhever Israels gjenopprettelse som guddommelig viktig. Gud elsker sannheten (3 Joh. 1:3); Han er ingen løgner (4.Mos. 23:19, Hans Ord vender ikke tomt tilbake, men utfører det Han har velbehag i (Jes. 55:11). Gud våker over Sitt Ord så Han gjennomfører det (Jer. 1:12).
Gud bruker Sitt forutseende på framtidige begivenheter som bevis på at Han er den Han hevder å være (jes. 46:9-10; 2 Pet. 1:19). Hva om disse profetiske ord angående Israel ikke kom til å oppfylles …
Israels går til valg for tredje gang
Vi ble prøvet på vår tiltro at Gud har kontrollen da vi så israelske politikeres smålige argumenter for hvorfor de ikke ville være med i en regjering ledet av statsminister (PM) Bibi Netanyahu. Egoismen hersket: Israel skal holde et nytt valg 2. mars 2020.
Gode nyheter: overgangsregjeringen ledes av PM Netanyahu, og når det gjelder Israels sikkerhet og utenrikssaker – så er det ingen annen vi heller vil ha på den plassen i dag.
Intercessors for Israel har hørt fra noen forbedere at denne mangel på en permanent regjering kan være Israels beskyttelse mot Trumps fredsplan «Århundrets avtale». Bare tiden kan fortelle, siden ingen vet hva den planen innebærer.
Vi fortsetter å be. Bli med oss i bønn og vi ber Gud om å danne en regjering som bare Han kan bli forherliget gjennom (Sal. 115:1-3). IFI´s Friday Prayer Alerts kan enten leses online eller du kan få dem via e-post: www.ifi.org.il
Faren fra det liberale venstre
Forfatter Daniel Gordis skriver at mange amerikanske jøder håpet at Netanyahu til slutt ville tape ved Israels valg i september. Fordi de er «overveiende demokrater og liberale,» bryr de seg ikke om Israels lengst-regjerende statsminister. Bibi fornærmet eks-president Obama da han prøvde å stoppe dennes iranske atom-avtale. Han drev gjennom «loven av 2018 som erklærte Israel som det jødiske folkets nasjonalstat». Mange amerikanske jøder anser at dette undergraver Israels demokrati, og selvsagt, blir han også klandret for mangel på fred med palestinerne.
Men de amerikanske jødene misforstår Israels demokrati. USAs uavhengighetserklæring innledes «På grunn av hendelser i menneskenes historie …» («When in the course of human events…») mens Israels innleder med «landet Israel var fødestedet til det jødiske folket.» USA ble opprettet som et tilfluktsted for «de enorme folkemassene som lengtet etter å puste i frihet,» sitert fra diktet på Frihetsgudinnen. Men Israel ble, ifølge Balfour-erklæringen av 1917, opprettet for å bli «det jødiske folkets nasjonalhjem» Derfor må ikke de amerikanske jødene forvente at Israel skal prioritere på samme måte som USA.
Mange amerikanske jøder synger, «Stopp okkupasjonen,» men israelerne vet at hvis de skulle forlate Judea og Samaria ville det føre til at området ble «en grobunn for terrorister, slik det skjedde i Gaza…»
De amerikanske jødene betrakter konflikten «med palestinerne som et spørsmål om menneskerettigheter. Israelerne anser den som et overlevelses-problem.» En nasjons fremste forpliktelse er dens innbyggeres sikkerhet, «og enhver regjering som israelerne velger vil forstå det.»
Amerikanske jøder og amerikanere ellers må erkjenne at «til tross for alle deres likheter,» så er USA og Israel «radikalt forskjellige foretagender. Det ene skulle favne alle slags mennesker, mens det andre skulle berge det jødiske folket.» («What American Jews just don´t get about Israel,» D. Gordis, NY Post Op-ed, 7 Sep. 2019)
Eric Mandel skriver, «De fleste israelere … er ugjenkallelig stolte over å være jøder, og de har en dyp forståelse for sitt folks 3000-årige sammenhengende historie. Ved Guds hjelp har de nå gjenopptatt sin historie og lever som en nasjon i sine forfedres hjemland.»
Men bibelsk sionisme forårsaker angst hos «progressive amerikanske jøder». De ser på jødedommen slik palestinerne definerer den: «en religion uten legitime nasjonale rettigheter.» De kan godta «historien om maktesløse, forfulgte jøder, særlig fra Holocaust, men hvis israelere forsvarer seg selv og har fremgang, «blir de anklaget for kolonialisme og krigsforbrytelser. («Progressive Jewish Americans & the legitimacy of Zionism,» E.R. Mandel, Israel Hayom Op-ed, 25 Oct. 2019)
Kampen mot Vestens bibelske fundament
Den italienske journalisten Guilio Meotti ser hvordan Europa forkaster sin historie og sivilisasjon ved å kutte alle forbindelser med sine kristne røtter, men er åpen for islam. Denne anti-Gud holdningen innebærer stor fare. «Oppløsning av vestlige nasjonalstater er en reell mulighet. Multikulturalisme … massiv avkristning og kulturell selv-forkastelse» leder til oppløsning av EU og slutten på den vestlige sivilisasjonen. («European dreams vs. mass migraton,» G.Meotti, Gatestone Institute, 1 Sept. 2019) (Når EU krever at Guds land skal bli delt, ser vi at Gud splitter opp EU (Joel 3:1-2; Gal. 6:7).)
Den amerikanske forsvarsgeneralen Wm. Barr, en gudfryktig katolikk, holdt en tale på Notre Dame-universitetet. Der angrep han «militante sekulære» og deres «angrep på jøde-kristne verdier, og sa at «problemet er ikke at den religionen blir påtvunget andre,» men at «sekulære verdier blir påtvunget troende mennesker …
«Vi blir fortalt at vi lever i en post-kristen tid, men hva har erstattet det jødisk-kristne moral-systemet? Hva … kan fylle det åndelige tomrommet i hjertet til hver enkelt person? Og hvilket verdisystem kan opprettholde menneskelig sosialt liv?» («AG Barr blasts ´militant secularists´ in speech on religious freedom.» Fox News,15 Oct. 2019)
Den britiske journalisten Melanie Phillips ser også hvordan Vesten kjemper mot sin «kristne grunnvoll … og mot den hebraiske bibelens moralske prinsipper, som bekrefter dem.»
Dette angrepet, «kombinert ved sekulære krefter og marxistiske dogmer, framstilt som liberalisme,» har som mål å skape «en ny verdensorden hvor Gud er detronisert av menneskeheten, bibelsk moral er erstattet med sekulær ideologi, og sannhet er underordnet makt. Moral og kulturell relativisme» erstatter «det som er rett eller sant med ´det som er rett eller sant for meg´.» Som eksempel er det bibelske ekteskapet mellom mann/kvinne «erstattet med ´et livsstilsvalg´.» At menneskeheten betraktes som skapelsens klimaks med «en forpliktelse til å forvalte naturen» blir «erstattet av den hedenske troen på at naturen står over menneskene. Prinsippet om at hvert enkelt individ fortjener lik respekt,» fordi alle er skapt i Guds bilde, blir nå erstattet med ideen om at alle er «berettiget til de samme fordeler som enhver annen uten hensyn til oppførsel. Slik oppheves det moralske ansvaret for ens egne handlinger.»
Bibelske doktriner, grunnlaget for Vestens sivilisasjon, blir nå betraktet som umenneskelige, foreldet og ikke lenger gyldige. Men den amerikanske forfatningen ble basert på de samme bibelske prinsippene som i det urgamle kongedømmet i Israel. «Derfor står trofaste amerikanske kristne side ved side med det jødiske folket og er blant verdens største støttespillerne til staten Israel i - ja til og med mere enn mange jøder.» («The contemporary clash between faith & politics in the West,» M. Phillips, Israel Hayom Op-ed, 9 Nov. 2019)
Israelsk-palestinsk fred er fremdeles en ønskedrøm
En leder-tekst i Israel Hayom op-ed lyder, «Det israelske venstre er sikker på at konflikten mellom oss og araberne gjelder noe spesifikt, som … retten til landet, og at jøder og arabere kan kompromisse og bli enige.» Men dette er «vestlig resonnement» hvor folk ser hva de kan oppnå mot det som andre kan oppnå, og ettersom «alle ønsker å leve … i fred,» søker de et kompromiss, selv om det er smertefullt, «fordi det er bedre enn en endeløs blodig konflikt.»
En arabisk/islamsk måte å tenke på er annerledes. «Jihad (hellig krig) har prioritet over alt annet,» noe som forklarer en rapport om Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ) sin sommerleir i Gaza. «Der finnes ingen svømmebasseng eller gymnastikk, musikk eller dans, men i stedet trener tusener av ungdommer «som en hær for Dommedag.» Aktiviteter dreier seg om øvelser i hinderbane og trening mot mål-tavle med riktige våpen. «Der finnes ingen undervisning om forsoning eller fred med jødene,» fordi de forbereder seg på en sak: «å kaste ut jødene» - helt. Hittil har mer enn 300000 barn blitt hjernevasket på sommerleir. (The Left lives in a fairy tale,» Dud Elharar, Israel Hayom Op-ed, 30 July 2019)
Mange arabiske nasjoner ønsker relasjoner med Israel og er lei av at det palestinske problemet forhindrer dette. Likevel krever de fleste vestlige land, med unntak av USA, «tostatsløsning.» I FN kritiserte Tyskland J. Greenblatt, daværende USAs sendebud for fred i Midtøsten, for den amerikanske administrasjonens tilnærmelse til israelsk-palestinsk fred. Han sa at Amerika hadde «forlatt den internasjonale konsensusen.» Senere bemerket Greenblatt, «Vi kunne ikke engang oppnå en internasjonal overenskomst om å fordømme Hamas,» en terrororganisasjon som har sverget å utslette Israel, og som skyter tusenvis av raketter mot landet. «Hvis det ikke finnes noen konsensus om det, så finnes det ingen internasjonal konsensus om en resolusjon.» («US peace envoy: There´s ´no international consensus´ on ME conflict,» TOI, 10 Aug. 2019)
Josh Hammer skrev at boikott, de-investeringer og sanksjoner (BDS) – bevegelsen «søker, økonomisk, diplomatisk, militært og kulturelt, å fryse ut, undergrave og (ja) tilintetgjøre verdens eneste jødiske stat.» Den ble «ugjenkallelig nedstemt» av Representantenes Hus i USA, med 398 mot 17 stemmer. Likevel ba de Israel om å gjennomføre en «tostatsløsning.»
Som svar sendte «21 konservative medlemmer av Israels parlament «et kortfattet brev for å takke Representantenes Hus for dets anti-BDS resolusjon, men ga det også ris for språket i pro - «tostats- løsningen.» De skrev at «opprettelsen av en palestinsk stat ville være langt farligere for Israel enn BDS.»
Hammer: «Tostatsløsningen,» basert på Oslo-avtalen, forventer at den jødiske staten Israel skal sørge for en islamsk «festning» inne i «sin nasjonalstat på størrelse med New Jersey» ved å trekke seg tilbake til «juridisk meningsløs,» etter internasjonal lov, 1967- grenser. Da ville staten bli «14,48 km på det smaleste,» et område så umulig å forsvare, at mange israelske militære og politiske ledere har kalt det for «Auschwitz grenser.» Og, Judea og Samaria, «det bibelske kjerne-landet», ville bli Judenrein – jødefritt – i et fremtidig Palestina. Men dette området «er geografisk viktig for den jødiske staten sikkerhet.»
Dessuten er ikke palestinerne klare for å ha sin egen stat. De har sluttet seg til jihadismen «som en hederlig måte å leve på.» De nekter å akseptere Israel som en jødisk stat, men søker å destruere landet ved krigføring og lovverk. De har ikke utviklet noen form for sivilisert samfunn, men har i stedet investert i «å understøtte jihadist-martyrer som dreper jøder.» («Yes, a Palestinian State is ´far more dangerous to Israel´ than the BDS movement,» J. Hammer, The Daily Wire, 20 Aug. 2019)
Sannheten om Gaza
Israels evakuering av Gaza har vært en katastrofe for både israelere og gaza-beboere. Flere ganger i året sender Hamas-terroristene, som nå styrer der, raketter mot sivile israelere, og hver fredag gjennomfører de hatfylte destruktive demonstrasjoner langs det israelske sikkerhetsgjerde mot Gaza. Men hva skal Israel gjøre?
Inntil de beslutter å ta tilbake sine eiendommer (Obadja 1:17), ettersom Gaza er en del av Judas arv (Josva 15:1, 47; Dom. 1:18), alt de kan gjøre er å «klippe gresset» for å hindre terroristenes ugress fra å vokse for høyt. Hvis Israel erobrer Gaza, vil verden kreve at det blir gitt til Den palestinske autoritet (PA), som en villedet verden betrakter som moderat! Dessuten, det geografiske skillet mellom Gaza og «Vestbanken» er en annen grunn til at «Palestina» ikke kan dannes, fordi det ville dele Israel i to av en terrorist-korridor mellom «Vestbanken» til Gaza.
Den israelsk-arabiske journalisten Khaled Abu Toameh, skriver at Irans stedfortredere i Gaza, PIJ, den største terrorgruppen ved siden av Hamas, lovet folket i Gaza «mer lidelse, vold og blodsutgytelse,» til Israel er tilintetgjort. De feiret sin 32de - årsdag i oktober, med mange mennesker som samlet seg rundt temaet «Vårt jihad: løftet vil snart gå i oppfyllelse,» der de fornyet det høytidelige løftet om å frigjøre Palestina fra Sjøen (Middelhavet) til Elven (Jordan). Dette er et velkjent uttrykk for tilintetgjørelsen av Israel.»
Det er utrolig å se hvor mange gaza-beboere som, selv om de lider av «fattigdom og arbeidsløshet,» likevel stiller seg bak PIJ. «Deres hat mot Israel synes å være sterkere enn noe ønske om å forbedre sin situasjon …» PIJ har ikke brukt iranske midler til å bygge skoler, sykehus eller å skape arbeidsplasser. «I stedet ble pengene brukt til å bygge tuneller, smugle og produsere tusenvis av raketter og bomber for å angripe Israel.»
Hamas gratulerte PIJ og bekreftet de samme truslene om å ødelegge Israel. Abu Toameh spør, «Når vil det internasjonale samfunnet» forstå at så lenge «Hamas og PIJ har kontrollen, vil den humanitære katastrofen i Gaza bestå, og som Israel så bittert blir anklaget for?» («What Iran´s friends are doing in Gaza,» K. Abu Toameh, Gatestone Institute,7 Oct. 2019)
Det positive som fulgte ved at Trump overga kurderne
Herb Keinon skriver at Trumps beslutning i oktober om «å trekke ut de amerikanske troppene fra nordre Syria» er veldig bekymringsfullt, fordi det ga signal til Israel at «Israel i realiteten bare kan stole på seg selv.» Det er det positive ved Trumps dårlige beslutning. Vi takker Gud for USAs – og spesielt Trumps – støtte til Israel, men vi ber også om at Israel ikke skal se hen til et moderne «Egypt» for sin beskyttelse, men bare stole på Herren (Jes. 31:1; Sal. 118:8-9; etc.).
Israel betraktet Trumps beslutning i lyset av Irans angrep på Saud-Arabias oljeinstallasjoner i september, hvor det ikke kom noe amerikansk gjensvar.
Israels strategiske planleggere ser nå at «USA med en meget vennligsinnet regjering vil støtte Israel i FN,» vil tilby finansiell hjelp til våpen og «vil gi dem moralsk støtte og forsvare dem mot internasjonalt press.» Men hvis det vil oppstå en militær aksjon, må Israel være rede til å forsvare seg selv, på egen hånd.» («After Trump abandons Kurds, Israel knows it can´t rely on anyone,» H. Keinon, JP Op-ed,7 Oct. 2019)
EUs katastrofale anti-bosettings lov
Alan Baker, internasjonal jurist og Israels tidligere kanadiske ambassadør, irettesatte Den internasjonale domstolen i Haag (ECJ) for dens beslutning av 12. november om at «Livsmiddelsprodukter som kommer fra territoriene okkupert av staten Israel» må merkes med israelske «bosettinger.» Denne EU-drevne politikken «har til hensikt å skade Israel og bare Israel, som en bestemt politisk manøver og som et middel for å presse Israel politisk,» og kommer fra en ensidig antagelse at Israels bosettinger står i motsetning til internasjonal lov. Men det finnes andre «rettslige uttalelser angående legitimiteten ved Israels bosettingspolitikk som er i samsvar med aksepterte internasjonale normer for administrasjon av territorium.»
Dessuten er bosettingene ifølge Oslo-avtalen «et spørsmål om forhandlinger mellom Israel og PLO, hvilket gjør ECJs doms-beslutning til «en innblanding i og en foregripelse av et avtalt forhandlingsspørsmål mellom Israel og palestinerne.» («The EU labels itself biased,» A. Baker, BFP Israel News focused & Prayer Update, 14 Nov. 2019)
En leder i Jerusalem Post skriver at ECJs timing var forferdelig, da «halve Israel var stengt» på grunn av rakettbeskytning fra Gaza på Israels sivilbefolkning. Beslutningen, «som er kontroversiell uansett tidspunkt,» kom da israelske barn ble holdt hjemme fra skolen og løp til tilfluktsrommene da sirene lød.
Tidligere leder for Jewish Agency, Sharansky, sa at utpekingen av Israel er ett av de tre «D´ er» som skiller «antisemittismen fra legitim kritikk av Israel: de-legitimering av Israel, demonisering av Israel og utsettelsen av Israel for doble målestokker.» Disse doble målestokkene til ECJ er åpenbare,
siden de ikke har «krevd spesiell produktmerking for noe annet område i i verden hvor det råder territorial konflikt.»
Europeere «har en historie med å fortelle jødene hvor de kan – og oftere ikke kan – bo, og med hvem de kan gjøre forretninger …» Merking av produkter fra Judea og Samaria oppmuntrer til boikott, noe som jødene ble rammet av i Europas mørkeste historiske periode.
«Ved å erklære jødiske selskaper» - i praksis jødisk liv- «i Judea og Samaria som ulovlige,» istemmer EU med PA at disse områdene skal være Judenrein, nettop det som PA president Abbas stadig gjentar. Hvordan kan europeiske domstoler være enig i jødefri områder i dag? Hva Europa ikke klarer å se er, at den tid er over da de «kunne fortelle jødene hvor de kan bo eller … ha forretningsvirksomhet. Europa burde skamme seg.» (Shame on Europe, JP Editorial, 14 Nov. 2019)
Trumps regjering: israelske bosettinger er ikke ulovlige
Samtidig som EU forsøkte å presse Israel til å overgi sitt bibelske hjemland, sa USAs utenriksminister Pompeo at israelske bosettinger «ikke er ulovlige.» Ettersom to negasjoner opphever hverandre, bekreftet USA nylig at bosettingene er «lovlige», hvilket er en bibelsk sannhet og på linje med internasjonal lov.
Israels tidligere FN-ambassadør Dore Gold tilføyde at «den siste som hersket over det territoriet,» Det ottomanske riket, «frasa seg sine legale rettigheter til landet» etter Første Verdenskrig. Deretter stilte Folkeforbundet seg i 1922 bak «tett jødisk bosetting» i dette området, da kjent som Det britiske mandatet. «Disse historiske rettighetene til det jødiske folket ble opprettholdt i Artikkel 80 i FN-pakten.»
Jordan erobret Vestbanken etter den arabisk-israelske krigen i 1949, og annekterte den, «tross at til og med de arabiske statene nektet å anerkjenne landets suverenitet der.» Da Israel inntok dette området i 1967 i en selvforsvars-krig, fantes det ingen anerkjent suverenitet …» («A long awaited correction,» D. Gold, Israel Hayom Op-ed, Nov. 2019)
Melanie Phillips skriver at Pompeos uttalelse «ble møtt med verdsettelse fra Israels forsvarere og fordømmelse av deres fiender.» Men begge sider går glipp av «elefanten i rommet …»
Hun er enig i at «Israel ikke okkuperer de omtvistede områdene, fordi ifølge internasjonal lov» kan bare områder som tilhører en suveren stat bli «okkupert.» Dette området «har aldri tilhørt palestinerne av den gode grunn at det aldri har eksistert en palestinsk nasjon som det kunne ha tilhørt.»
Deretter avslørte hun elefanten. Pompeo tror at USAs anerkjennelse kan lede til en fredelig overenskomst; han betrakter dette som en territorial tvist som kan bli «løst ved forhandlinger.» Men dette er en «utryddelseskrig mot Israel. Den eneste passende responsen er å beseire dem som forsøker å utrydde det.» Forhandlinger belønner bare «deres aggresjon ved å tilby dem deler av det territoriet som de angriper.» Det er et tegn på kapitulasjon som oppmuntrer til ytterligere angrep. Det er dette «som Vesten har gjort i desennier.» («Settlements are not just a land dispute up for negotiation,» M. Philips, Israel Hayom Op-ed, 23 Nov. 2019)
Antisemittismens moderne uttrykk
Liora Henig-Cohen bemerker at «antisemittismens tidevannsbølge som veller over jorden ikke kan fornektes … fra de radikale politiske venstre - eller høyresidene, eller … fra de ulike islamske og kristne strømninger.» For å slå ned på denne trenden vedtok the International Remembrance Alliance, IHRA, med over 30 regjeringer som medlemmer, i 2016 en «arbeids-definisjon,» om hvordan man skal definere antisemittisme, og la til «de-legitimeringen av staten Israel som en ny form …» IHRA inkluderte også formuleringen «å fornekte det jødiske folkets rett til selvbestemmelse, å sammenligne Israels politikk med nazistenes, å bruke dobbel moralsk målestokk på Israel, med mer.» President Trump undertegnet nylig en lov som forbyr antisemittisme på universiteter, og koblet den til IHRAs definisjon.
Mange nasjoner og globale organisasjoner «vedtok definisjonen», men Kirkenes Verdensråd, (WCC), en organisasjon med ca 350 ikke-katolske kirker, forkastet den. «Ledende representanter for WCC anser at det kun er Israel som er ansvarlig for ´de kristnes vanskeligheter i Det hellige landet´», og vegrer å erkjenne PAs forfølgelse av kristne, samt forkaster alle koblinger mellom landet Israel og det jødiske folket. («Anti-Semitism under the guise of human rights,» L. Henig-Cohen, Israel Hayom Op-ed, 7 Aug. 2019)
Ginette Weiner skriver at de «evige ofrenes nye koalisjoner» behøver noen «å skylde sine lidelser for». Så de skylder på jødene, som nå baktales som «hvite privilegerte». Hun tillegger: «Vi hadde ´privilegiet´av å være forfulgt i århundrer av de kristne for å ha forkastet Jesus; av muslimer for at vi forkastet Muhammed. Vi ble nektet retten til å stemme, til statsborgerskap eller eiendom, vi ble trengt inn i ghettoer, ble nektet adgang til universiteter, ble samlet inn og drept i pogromer, ble spredt til jordens ender, halshugget, voldtatt, ble holdt som slaver, og ble slaktet i millioner i Holocaust … I dag har vi det det helt spesielle ´hvite privilegiet´ av rekord i hatkriminalitet mot jøder over hele verden …» («All who are ´woke´: Go back to sleep,» G.Weiner, Israel Hayom Op-ed, 11 Aug. 2019)
Til og med FN er bekymret over den økende antisemittismen, og har offentliggjort en rapport «fra den Spesielle Rapportøren for frihet og religion.» Der uttrykker han uro over «den voksende bruken av antisemittiske uttrykk hos hvite rasister, nynazister og medlemmer av radikale islamister ved slagord, bilder, stereotyper og konspirasjonsteorier som har til hensikt å oppvigle og rettferdiggjøre fiendtlighet, diskriminering og vold mot jøder.»
Maldivian A. Shaheed, FNs ekspert, forfattet denne «eksepelløse rapporten» hvor han til og med kritiserte BDS-bevegelsen og skrev at selv om boikotter er «legitime former for politisk uttrykk», så skal de fordømmes om de er basert på «antisemittiske metaforer eller stereotyper», om de forkaster Israels rett til å eksistere eller om de diskriminerer jøder fordi de er jøder.
Han tilføyde: «Antisemittismen er gift for demokratiet og … truer alle samfunn hvis den ikke blir utfordret.» («UN report alarmed by growing anti-Semitism critizises BDS,» JP, 24 Sept. 2019)
En undersøkelse som nylig ble gjennomført av American Jewish Commitee viser at 90 % av de amerikanske jødene ser antisemittismen som et problem i USA, og mange frykter at den fortsetter å øke. («9 out of 10 US Jews worry about anti-Semitism, and most think it´s getting worse,» TOI, 23 Oct. 2019)
En undersøkelse som ble utført av Anti-Defamation League avslørte at 25 % av europeerne har «sterke negative holdninger mot jødene,» med en definitiv økning av antisemittiske forestillinger hos sentral- og østeuropeere. Dessuten er europeiske muslimer enda mer «tilbøyelig til å akseptere antisemittiske stereotyper …» («ADL survey: 25% of Europeans anti-Semitic, East European bigotry rises sharply,» TOI, 21 Nov. 2019)
Arutz 7 News rapporterte samme undersøkelse og skriver at muslimsk vold er tre ganger så høy som hos mennesker med «ekstreme høyre-synspunkter.» Med unntak for Tyskland, «der antallet angrep fra venstre - respektive høyre-grupper i prinsipp er like,» er volden fra antisemittiske venstregrupper større enn vold eller trusler fra høyregrupper. («ADL finds extreme Antisemitism among Muslims 3X national rate,» Arutz 7, 23 Nov. 2019)
Den muslimske reformatoren M. Nawaz fastslo: «All rasisme er like ond. Antisemittismen er den farligste formen for rasisme fordi den har evnen til å forene fascister fra ytre venstre, ytre høyre og islamistiske ekstremister.» («The ´Old-New´ kind of anti-Semitism in NYC,» D.Hilkind, Israel Hayom Op-ed, 21 Nov. 2019)
Iran og dets apokalyptiske teologi
Forfatteren Lela Gilbert, ekspert på religiøs forfølgelse, forklarer hvorfor Iran stadig truer med «å massakrere israelere og «å utøve forferdelig vold» mot sine fiender, og hvorfor deres stedfortredere alltid eskalerer aggresjonen. Folk tror at det handler om «Irans oppblåste måte å motsette seg
USAs økonomiske sanksjoner,» og deres reaksjon på at Trump trakk seg fra den fryktelige iranske kjernevåpen-avtalen.
En sannere årsak er den «apokalyptiske troen» hos Irans lederskap. I august sa en ledende iransk ayatollah: «For at den Skjulte Imamen skal framtre må vi utkjempe en omfattende krig mot Vesten.» Dette resulterte i angrep mot oljetankere i Den persiske gulfen og et angrep mot et saudiarabisk oljefelt, pluss det stadige taktfaste ropet «Død over Amerika» og «Død over Israel.»
Selv om man er bevisst på «det iranske regimets dype religiøse natur» så toner amerikanere og europeere ned «religiøs innflytelse på internasjonale spørsmål …» Men det må ikke ignoreres, ettersom den Skjulte, eller 12te, Imam er sentral for en sjiitisk islamsk teologi, kjent som Twelver-ism – det iranske lederskapets grunnleggende teologiske system. De har «en messiansk tro på at ved tidens slutt vil den Skjulte Imamen komme til syne midt i et voldsomt apokalyptisk scenarium», da mengder av mennesker slaktes.
I 2013 avslørte den iranske forskeren S. Ghasseminejad at Ayatollah Khamenei er en hardfør Twelver og at mange av landets «ledere og andre myndighetspersoner» har apokalyptiske forestillinger. Å undervurdere innflytelsen av disse trosoppfatninger, spesielt da regimet forsøker å bygge atomvåpen, vil lede til «farlige feilaktige konklusjoner.» («Iran´s aggression & Shi´ite Apocalypse,» L.Gilbert, JP Op-ed,17 Aug. 2019)
Lederen for International American Council on the ME, Majid Rafizadeh, skriver: «Onde menneskes oppførsel i verden» er et resultat av at folk med «makt til å korrigere det som er galt» vegrer å gjøre det. Iran drar fordel av det. Siden den islamske revolusjonen i 1979 har Iran truet Israels eksistens «til tross for artikkel 1 i FN- charteret,» og samtidig som de fleste nasjoner ikke irettesetter Iran, truer og klandrer de Israel, som tar «forebyggende forholdsregler for å forsvare sine innbyggere og sin territoriale integritet.»
Hvis Israel noensinne skulle si at man kan utradere «Iran ´på en halv time´, som Iran nylig sa om Israel, «skulle FNs Sikkerhetsråd fordømme Israel, og de fleste nasjoner ville love «solidaritet og støtte for Iran». Samtidig som Israel aldri skulle si det, har Iran «frikort» til å true å «utrydde Israel fra kartet».
Generalmajor Salami «kommandør for Irans islamistiske Revolusjonsgardes styrker, sverget nylig å tilintetgjøre Israel.» Han gjentok det han tidlige har sagt, at i dag, «med Allahs forbarmende … kan det sionistiske regimet» bli tilintetgjort. («Iran ready to´Wipe the Zionist regime off the map´»,
M.Rafizadeh, Gatestone Institute, 9 Sept. 2019)
Skribenten Jonathan Tobin skrev at Saladims uttalelser vekker vanskelige spørsmål, som hvorfor vegrer Irans forretningspartnere i EU å boikotte en nasjon som ser «folkemord på jøder som et legitimt politisk mål.» Frankrike, Storbrittania og Tyskland gikk utenom USAs sanksjoner og seks andre EU-land med dem. Har Europa allerede glemt Holocaust? («A state that threatens Jewish genocide isn´t normal,» J. Tobin, Israel Hayom Op-ed, 10 Oct. 2019)
USAs ambassadør i Tyskland, R. Grenell, fordømte Tysklands forbundskansler Merkels regjering for dens «nonchalante avvisning» av Irans trussel om å ødelegge Israel, med henvisning til en annen iransk talsmann som sa: «Om Israel eller USA begår en feil, vil ikke Israel overleve mer enn 20 eller 30 minutter», og til Salamis trusler.
Grenell kalte uttalelsene for antisemittiske, men da en talsperson for Merkel og det tyske utenriksdepartementet bare betraktet dem som «anti-israelsk retorikk,» sa en tysk ekspert på antisemittisme: «At en tysk regjering etter Holocaust forblir taus og ikke med sinne og ettertrykk fordømmer» det iranske regimets trusler om «å utslette Israel» er samvittighetsløst …» («US Amb. Slams Merkel´s dismissal of Iran´s call to destroy Israel,» JP, 2 Nov. 2019)
Vær sterk i Herren
Ordet sier at vi «skal være sterke i Herren», men en humanistisk ånd som har invadert bibelsk undervisning sier at vi «skal være sterke for Herren.» Vi må stå faste, vi må framkalle Guds rike, vi må beseire – en allerede beseiret Satan, vi må frelse de ufrelste, etc.
Det Nye Testamentet sier at vår plass er «i Messias», og uten Ham kan vi ingenting gjøre (Joh.15: 5-8). Men hvis vi blir i Ham kan vi gjøre allting i Ham som styrker oss.
Stoler på oss selv, våre evner, vårt mot, eller på andres? Eller stoler vi virkelig på Jesus, vår tros opphavsmann og fullender (Heb. 12:2)?
Salige er de fattige i ånden, for Himlenes rike er deres.Matt. 5:3
Chuck & Karen Cohen