Shalom fra Zion

I disse kaotiske og forvirrede tider kan vi undres over hvordan vi kan fortsette å vandre med og å samarbeide med Gud, når vi ikke er sikre på hva Han gjør. Ordspr. 3:5 er vårt svar: Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand.

 Noen ganger vil Han at vi skal kjenne Hans vilje så vi kan be med vår ånd og forstand (1. Kor. 14:15). Men andre ganger begriper vi ikke hva som skjer med oss eller verden. Kan vi stole på Ham uten å kreve svar på hva, hvorfor, hvordan, osv? Kan vi gå i tro eller har den lumske humanistiske ånden sneket seg inn våre liv så vi insisterer på at det må være en mening for oss før vi går ut i det ukjente? Alle har vi vært, eller vil fortsette å bli, prøvet på dette feltet.

Vitnesbyrd fra Chuck: En gang da jeg kjempet med et problem i livet mitt, og etter stadig å ha feilet mens jeg samtidig ropte på Hans hjelp, ble jeg veldig frustrert og sint på Gud. En dag mens jeg vandret i Jerusalem ropte jeg bokstavelig ut «Gud, hvor er du?» Da hørte jeg Hans stille stemme spørre meg «Chuck, hvor er du»? Øyeblikkelig forsto jeg hva han mente og svarte: «Herre, jeg befinner meg i et gjenoppstått Israel, i et gjenforent Jerusalem som er fylt med et gjenopprettet folk, og de fleste av dem tror ikke på Deg. Du har vært trofast mot denne nasjonen og dette folket, hvor mye mer vil du ikke være trofast mot meg som kaller på Ditt navn og stoler på Din sønn!» Slik fortsatte jeg å vandre, mens jeg priste Ham midt i min kamp.

Gud vil ikke at vi skal være sterke for Ham, men å være sterke i Ham. Så samme hva som skjer, stoler vi på at Han våker over Sitt Ord (Jes. 55:11; Jer. 1:12). Og når tvilen kommer, kan vi se til Hans nasjon Israel og se hvordan Han oppfyller Sitt Ord rett foran verdens opposisjon (Salme 33:10-12).

Israels Guds-bestemte skjebne

Under det amerikanske valget beordret Gud Chuck til å gå i forbønn ved IFIs bønnemøter for at Israel skal gå inn i deres Guds-bestemte plass blant nasjonene. Da han spurte «hvorfor nå», pekte Gud på valgresultatet i USA, og at Han sakte har ledet Israel inn mot denne posisjonen, og Han vil at vi skal være i harmoni med Ham i bønn om dette (Amos 3:7).

Men er dette støttet av Ordet? Ja, absolutt, her er bare noen få referanser: 5. Mos. 28:13; Jes. 2: 2:4; 27: 6; 60:1-2; Sak. 8:23, Malaki 1:5.

Om dette blir oppfylt før Herren kommer tilbake, eller like etter, spiller ingen rolle. Vi ber etter Hans vilje; Han hører de bønnene og oppfyller dem når og hvordan Han vil. Se på dette: flere nasjoner rundt Middelhavet og i Øst-Europa, noen latinamerikanske og afrikanske nasjoner, India, og også noen arabiske nasjoner ser til Israel på flere plan. Denne trenden vil bare øke.

Cyril Widdershoven skrev i Oilprice.com at pro-Biden europeere «ser fram imot en omgruppering av amerikansk-europeisk geopolitisk makt i Persiabukten». Analytikere betrakter hvordan Biden gjenopptar Obamas onde atomavtale med Iran, og forventer også at han vil presse på for demokratisering av Tyrkia, Saudi Arabia, Egypt og Emiratene. (WFJ : Dette skjer i dag og det skaper uro i disse nasjonene, som har vært sterke USA-allierte.)

Et ikke så «hemmelig» møte i høst mellom Israels statsminister Bibi Netanyahu og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman var enda et «tegn på et dypere samarbeide» mellom disse nasjonene. Selv om det skjer i det stille, så er dette samarbeidet forventet. Emiratene, Bahrain, Sudan og Israel har undertegnet diplomatiske avtaler, holdt tekniske - økonomiske og - forsvarsstrategiske møter uten noen kritikk fra Saudi Arabia.

«Et kombinert militært - økonomisk samarbeide mellom Egypt, Sudan, lederskapet for GCC (Bahrain, Emiratene, Kuwait, Oman, Quatar og Saudi Arabia), og deler av østre Middelhavsregionen», inkludert Israel, ville bli et stort hinder «for enhver ambisjon Biden måtte ha for å forene USA, EU, Tyrkia, Quatar og Iran.»

Hvis, som forfatteren kaller det, «OPEC+» dannes ved de israelske fredspaktene, vil det bli en «sterk front mot Iran.» Araberstatene ønsker også å stoppe Tyrkias planer for regionen. «Sikkerhet og energi er igjen på agendaen, men USA blir stadig mindre viktig i regionen.» («Israel & Saudi Arabia could derail Biden`s ME plans». C. Widdershoven, Oilprice.com, 23 Nov. 2020)

Når amerikansk innflytelse minsker, øker israelsk innflytelse!

Doron Matza skriver at avtalene gir «dyp innsikt i Israels stilling», som nå blir sett på som en sterk part i regionen, ikke bare i militære termer. Israel er i dag en «regional makt», som ligger i framkant med gjennombrudd innen økologi og jordbruk, tekniske og medisinske framsteg, og de har også egne energikilder. (« Peace deals have made Israel a magnet. » D. Matza Israel Hayom Op-ed, 18 Dec 2020)

Dr. Y. Freeman ved Det statsvitenskapelige fakultetet på Det hebraiske universitetet skriver at «Israels myke makt blomstrer.» Myk makt, en nasjons evne «til å overføre sine verdier og attraksjoner gjennom etikk, legitimitet og kultur», har ikke historisk blitt knyttet til Israel. Men i dag ser til og med arabiske og muslimske nasjoner til dem for å få svar. «Det er ikke lenger ´Palestina Først´, men heller Chad, Emiratene og Sudan først.»

Det finnes mange mulige årsaker til dette, men kanskje hva verden endelig ser «er Israels ukuelighet i forferdelige og endrede tider». Dagens kamp mot Covid-19 er bare ett eksempel. Midt i denne globale krisen viser historien oss at Israel har et forsprang fordi deres dugelighet «har blitt formet og styrket av tidligere tiders kriser. Selv overfor trusler, boikotter og enorme forandringer, har Israel alltid klart å forsterke sin økonomiske, diplomatiske og militære styrke.» («Amid Covid-19, Israel is the world´s greatest hope.» Yonathan Freeman, JP Op-ed. 9 Jan. 2021)

Rabbi Shmuel Eliyahu betrakter dagens hendelser i USA som «ledd i en prosess hvor Amerika stiger ned fra historiens skueplass.» Dette har skjedd med alle tidligere supermakter, særlig da de kjempet for grunnleggende «verdier». Han nevner antikkens Egypt, Rom, det tyrkiske imperiet, de russiske og britiske imperiene osv.

Mesteparten av Europa forkaster sitt bibelske fundament i dag: «verdier som rettferdighet» blir erstattet med «politisk korrekthet»; familieverdier med hedonisme. Europas lave fødselstall har tvunget dem til å godta «en stor muslimsk immigrasjon som kan fylle tomrommet, og Europa har begynt å miste sin karakter fullstendig.» Israel kan fylle dette vakuumet», også i kriser. «Antall barn per israelsk kvinne er dobbelt så stort som i Vesten». 

Israel leder med færrest antall enslige mødre», og aborttallet synker for hvert år. Dessuten bruker israelere prosentvis mindre alkohol og droger enn noen annen nasjon. Israel burde «hevde sin plass blant verdens lederskap når det gjelder verdier». Selv om dette synes pretensiøst, er det ikke det som Gud lovet Abraham? «I deg og dine etterkommere skal alle jordens slekter bli velsignet». («America is collapsing, Israel must fill the vacuum. » Rabbi S. Eliyahu, Arutz 7, 10 Jan. 2021)

Er Israel verdens fiende nr 1?

På samme dag som Israel og Marokko opprettet diplomatiske forbindelser, vedtok Generalforsamlingen i FN «sju utkast til resolusjoner mot» den jødiske staten. En av dem gjentok FNs resolusjon fra 1948, at de «arabiske flyktningene fra Palestina» - senere kalt «palestinere» - ikke skulle ha blitt «deportert fra sitt hjemland», - noe som Israel egentlig ikke sto bak,- og at hver araber har «rett til sin eiendom». Etter andre verdenskrig ble titalls millioner europeere flyktninger, fordrevet fra sine hjemland. «Hvem av dem har fått rett til å dra tilbake? Hvem har fått sin eiendom tilbake?»

Flesteparten av Vestens nasjoner stemte for, inkludert Tyskland. Men av alle de flyktningene fra forrige århundre, «var minst 12 millioner tysktalende som etter Andre verdenskrig ble deportert fra Tsjekkia, Polen» og andre nasjoner. Hva er forskjellen mellom palestinere og tyske flyktninger? «Hver gruppe sluttet seg til angriperen, og hver betalt sin pris», selv om de ikke kjempet. Har tyske flyktninger «rett til å vende tilbake» i dag? Likevel støtter Tyskland og mesteparten av EU palestinernes krav om å vende tilbake, selv om dette ville resultere i Israels fall.

Den internasjonale beskrivelsen på antisemittisme, «brukt av mange land … definerer den som, blant andre ting, ´Å bruke doble standarder ved å kreve (av Israel) en oppførsel som ikke er forventet eller krevd av noen annen demokratisk nasjon´». Europeiske land, selv Tyskland, oppfører seg antisemittisk overfor Israel. («The UN´s eternal hypocrisy on Israel.» Ben-Dror Yemini. Ynet Op-ed, 15 Dec. 2020)

Gapet mellom israelere og jøder i eksil

Dov Lipman skriver at valget den 23 mars vil bli enestående i Israels moderne historie. Tre av de fire største partiene er på høyresiden, slik at en statsminister vil komme fra et høyreparti. Det kan bli farlig. Når Lipman representerer Israel ute blant nasjonene, blir han spurt av politikere, studenter og jødiske grupper om «Israels manglende framsteg mot fred med palestinerne», og skylden blir lagt på Israels ledere fra høyresiden. Han svarer dem at de fleste israelere har gått mot høyre fordi de hardnakkede «palestinerne ikke aksepterer Israels fredstilbud», og dette har «ført til økende terror mot uskyldige israelere». Mesteparten av israelere tror ikke at palestinerne virkelig ønsker fred. 

Noen jødiske samfunn i eksil kjenner ikke til dette, og tror at det er «radikale israelske ledere» som blokkerer alle fredsavtaler. Da den neste statsministeren vil komme fra høyresiden, vil avstanden mellom israelske jøder og jøder i eksil mest sannsynlig bli større. («Israeli leaders must plan for divide with diaspora…» D. Lipman, JP Op-ed, 25 Dec. 2020)

Rabbi Prof. Dov Fischer anser at det jødiske eksilet i Amerika kommer til å dø ut, da «jødenes skjebne» er overført til Israel. Eksilet i USA begynte sent «i det nittende århundre da 3,25 millioner jøder» flyktet til Amerika for å unnfly de russiske pogromene. Det er svekket i dag, noe som har sin årsak i en høy grad av blandingsekteskap, en økende antisemittisme, og at blant ikke-ortodokse amerikanske jøder «rangerer Israel sist i rekken blant de spørsmål som engasjerer ved valg».

Men i dag blomstrer det jødiske livet i Israel. «I 1950-60-årene ble amerikanske jøder oppdratt med det bilde at israelerne sultet. I dag er bildet av Israel snudd: Israel er «Oppstart-Nasjonen» som gir verden «utallige innovasjoner på så mange områder», at til tross for fiendens anstrengelser, som boikotter, deinvesteringer og sanksjoner blir dette bare en «kolossal fiasko. Selv lederne for BDS trenger produkter produsert i Israel.» Et eksempel er Stephen Hawking som må bruke «teknologi laget i Israel for å kunne puste og å kommunisere … han støtter BDS.»

I dag bor flere jøder i Israel enn i USA, og det til tross for alle Israels «liv-og-død» sikkerhets - trusler. Israel er i fokus for jødisk skjebne nå. Slik det alltid var tenkt å være … for, ut fra Sion skal Toraen komme og fra Jerusalem skal Herrens Ord komme». («As US Jewry´s door closes, Jewish destiny has moved to Israel» R. Prof. S. Fischer. Arutz 7 Op-ed, 29 Dec. 2020)

Iran er virkelig verdens fiende nr 1

Iran var i dårlig form da Trump var USAs president, men med Bidens tiltreden har de rettet opp ryggen og krever å bli hedret og få sin vilje gjennom - til stor skade for hele verden.

Dr. Eran Lerman skiver at mordet på Dr. Fakhrizadeh i høst – han som var sjefen for Irans militære kjernetekniske program og dets tilknytning «til Nord Korea» angående ballistiske missiler - hadde stor «strategisk betydning». I 2018 avslørte Bibi Fakhrizadeh som en sentral person for Irans kjernevåpenprosjekt, så dette var et alvorlig slag mot det programmet. Selv om få ledere er uerstattelige, så finnes det grupper, «spesielt i den hemmelige verden, som har vanskelig for å komme seg igjen etter en sterk leders død».

Dessuten, hvis en person som det kan nås, har Iran virkelig «problem angående sårbarhet innen etterretning. Dette kommer på toppen av mordet på al-Qaidas toppleder Abu al-Masri i august, som ble tilskrevet Israel; en voldsom eksplosjon ved atomanlegget i Natanz» i juli; mordet på Soleimani; og Israels tyveri av Irans atomkjernearkiv for noen år siden. Alle disse etterretnings nederlagene, som Iran tilskriver Israel, «har en akkumulerende avskrekkingseffekt». («A strategic event with a message to Iran & Biden,» Dr. E. Lerman, Israel Hayom Op-ed, 29 Nov. 2020)

Den israelsk-arabiske journalisten Khaled Abu Toameh avslørte EUs hykleri da de fordømte mordet på Fakhrizadeh, og dermed tok parti med de iranstøttede terrorgruppene Hamas og Palestinske Islamske Jihad. Disse terroristene, pluss Hizbollah og Muslimske Brødreskapet, var alle rasende fordi hans død utgjorde enda et «hinder for Teherans mål om å eliminere den ´sionistiske eksistensen´».

Men andre arabere kunne ikke fatte hvorfor folk sørget «over en farlig manns død, hvis arbeide var å produsere atomvåpen …» Som den saudiarabiske skribenten T. Al-Hameed skriver: «Vi er ikke skadefro over døden», men Fakhrizadeh ledet «et ondskapsfullt prosjekt» for hele regionen. Han skriver at alle som sørget hans død - de ovennevnte gruppene, samt Tyrkia, Quatar og Syrias Assad - er «terrorister selv, eller stater som støtter terror …» Hameed tilføyde at de som «fordømmer mordet på et menneske … men ikke fordømmer Irans drap på uskyldige mennesker», inklusive syrere, irakere, libanesere og jemenitter, er fullstendig hyklere.

Den saudiske politiske analytikeren M. al-Saaed skriver: … «å avbryte det iranske regimets tilgang til atomvåpen er en langsiktig tjeneste for menneskeheten». En annen saudier har fortalt EU at Iran ofte henretter sine politiske motstandere.

Abu Toamh skriver at disse reaksjoner også sender et sterkt budskap til Biden: «Det iranske regime utgjør fremdeles en dødelig trussel, og en tilbakevendelse til atomavtalen … ville av mange arabere og muslimer bli betraktet som et katastrofalt forræderi og en dødelig trussel for deres land, så vel som mot Israel». («Arabs: Why is the EU mourning this Iranian scientist?» K. Abu Toameh, Gatestone Institute, 4 Dec. 2020)

Israels FN - og USA - ambassadør Gilad Erdan reflekterte i en tale til the Zionist Organizaton of America i slutten av 2020 over hvordan Abraham avtalene «har forvandlet regionen», skapt samarbeid på mange nivåer og forandret måten som mange nasjoner i Midtøsten betrakter sin region på. «I årevis har palestinerne holdt den arabiske verdens interesse som gissel». Arabiske nasjoner ble forbudt «å anerkjenne Israels eksistens eller å ha relasjoner med oss om vi ikke ga etter for palestinernes skandaløse krav». Dette paradigme er nå dødt.

Han sa at Iran er delvis ansvarlig for «disse nylig opprettete bånd, da «deres farlige ideologi» har forenet Midtøstens moderate styrker. «I dag står vi sammen mot verdens fremste sponsor av terrorisme og dens dødelige hensikter. Når Israel og arabiske land går sammen om en sak, burde verden begynne å lytte».

USAs tidligere ambassadør til Israel, David Friedman, talte også, og sa: «Som sionist har jeg alltid respektert og helligholdt Israels rett til å bestemme hva som er best for dem selv. Det er på høy tid at den amerikanske venstresiden viser samme velvillighet … Tro ikke at bare for at du bor i USA» så skulle du vite bedre enn israelerne hva som er best for Israel. Det gjør du ikke». («When Israel, Arab nations unite, world should take notice,» Israel Hayom, 30 Dec. 2020)

Umulig oppdrag – fred med palestinerne i dag

Palestinian Media Watch [PMW], et NGO som følger arabiske medier, sa at for palestinske ledere, er fred med Israel bare mulig gjennom å skape et «judenfrei» Palestina – en stat renset for «de over 800.000 jøder som nå bor i» Jerusalem, Judea og Samaria. Som sagt for palestinske myndigheter, uttalte vise statsminister Abu Rudeina: «Det vil aldri bli fred så lenge det finnes en bosetning på palestinsk grunn.»

PMW sa «krav er basert på den palestinske forestillingen» som definerer Vestbredden og Øst-Jerusalem som «palestinsk land», selv om disse områdene aldri har vært under «palestinsk kontroll eller en del av en uavhengig «palestinsk stat.» Selv resolusjon 242 fra FNs Sikkerhetsråd, som kom etter Seksdagerskrigen i 1967, nevnte ikke ordet «palestinsk». («PMW: For PA, peace means a Judenfrei state, etnically cleansed of Jews» JP, 5.nov.2020)

Sarah Stern skriver i en artikkel om palestinske samfunn, at det gjør fred med dem umulig. «Tenk deg … gå ned til Charleston, Sør-Carolina, og se plakater … som lovpriser de modige handlingene til Dylann Roof,» en hvit suprematis som i juni 2015 skjøt ni afrikansk-amerikanere under en bibelstudie i kirken, og at lærere i Sørstatene utroper Roof «som en helt, en rollemodell barna dine bør etterligne,» mens sportsarrangement og skolebygg blir «navngitt i hans ære.» Dette er et bilde på det «giftige miljøet som har gjennomsyret områdene kontrollert av PA og Hamas» siden 1993.

PMWs egen Itamar Marcus, har studert dette samfunnet over 25 år, og har dokumentert hvordan PA kommuniserer oppfordringer «mot Israel og jødene,» i PA tekstbøker, deres TV stasjon, aviser og Facebook. Denne ondsinnede barnemishandlingen dømmer palestinske «barn, så vel som [israelske barn], til en livstid i lidelse …»

Stern: «For å forstå en kultur og et samfunn, så se hvilke mennesker de velger og gjør til helter.» Tenk deg nå hvordan Amerika ville vært om «Roof ville vært en nasjonalhelt.» («A window to society´s values,» S.Stern, Israel Hayom Op-ed, 27.nov.2020)

Den muslimske araberen Bassam Tawil skrev på PAs ledende Fatah fraksjoners feiring av 56 år siden «deres første terrorist angrep» på Israel (1/1/65), og deres løfte å fortsette inntil Israel er tilintetgjort. Plakaten feirer at angrep sier alt med «et kart over ‘Palestina’ trykt over hele staten Israel,» som gjør det «klart at Fatah mener ikke Israel har rett til å eksistere.» Allikevel sier PA president Abbas, leder av Fatah, og palestinske myndigheter, at de ser frem til å samarbeide med Biden administrasjonen «for å oppnå fred», basert på to-stat løsningen.

Abbas nekter direkte samtaler med Israel, og foretrekker istedenfor en FN sponset konferanse med Russland, Kina og EU, med håp om å legge press på Israel til å trekke tilbake til de uholdbare 1967 våpenhvilegrensene som inkluderer Øst-Jerusalem. («Palestinians: An Int´l Peace Conference to displace Israel,» B.Tawil, Gatestone Institute, 29 Dec. 2020)

Den nye US administrasjonen, har gått tilbake til den To-stater- for- to folk, land-for-fred, planen som aldri har – og aldri vil komme til – å fungere. Talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, N.Price, sa til journalister i Washington, «Vi tror det er ytterst viktig å avstå fra ensidige steg som vil forverre spenningene og undergrave innsatsen for å fremforhandle en to-stat løsning.» Disse ensidige stegene inkluderer, «å annektere territorium, bosetnings aktivitet, rivning, og oppfordring til vold [og] kompensasjon for de individer som fengsles for terroristvirksomhet.»

Price sa at «direkte israelsk-palestinske forhandlinger er kjerneproblemer i konflikten,» og er nødvendige. Han la også til:» Den ultimate statusen til Jerusalem er faktisk et endelig statusproblem.» [Sak. 2: 4-5!]

Biden har vært tydelig på at han ikke har noen planer om å reversere proklamasjonen at Jerusalem er Israels hovedstad, men Price klargjorde at denne holdningen «var forbigående og til slutt vil Jerusalems status bli avgjort gjennom direkte samtaler mellom Israel og Palestina.» («US: It´s critical to refrain from settlement activity…» JP, 13 Feb. 2021)

Palestinerne kontra arabere som vil ha fred med Israel

Palestinerne fordømmer regelmessig jøder som besøker Tempelhøyden, hvor Al-Aqsa moskeen ligger, og sier at jødene gjør hele området «urent». Dette er sunni islams tredje mest hellige sted, allikevel er nå palestinerne også imot besøk av «Muslimer som tror på fred med Israel,» og kaller dem «forædere».

Dette området er nå sett på av palestinerne som «deres private område,» og Sheikh Hussein, muftien i PA del av Jerusalem, forbød «Muslimer som tror på en normalisering med Israel fra å komme.» Sheikh Sabri, en annen av PAs ledende geistlige, sa at besøk fra disse muslimene er farlige, og at å normalisere bånd med den jødiske staten er en «forbrytelse». Mange muslimer i Gulf statene har fordømt disse «trusler og fordømmelser,» og blir fornærmet og krenket «av palestinernes retorikk og provokasjoner.» Emirati al-Aslami, sa på sosiale medier, «Hvor feil tok vi da vi trodde Israel hindret muslimer fra å dra til…» Muslimer føler seg også «tryggere å besøke en moske under israelsk beskyttelse enn uten. Israelsk politi har beskyttet muslimer… fra å bli angrepet av andre muslimer» for å ha en relasjon til Israel. («Muslims: Al-Aqsa Mosque does not belong to Palestnians,» Khaled Abu Toameh, Gatestone Institute, 6 Nov. 2020)

Under et intervju på kuwaitisk TV, hadde D. Falasi, medlem av UAE føderale nasjonal råd, et utbrudd mot PA ledere, for å ikke bry seg om sin egen befolkning. De avslo UAEs «korona virus hjelp» siden den ville gå direkte til folket, uten profitt til lederne. Hamas er ikke noe bedre. «Folk fra den røde halvmåne fortalte oss at de bygget et sykehus (på Gaza) og de ble overrasket da … Hamas skjøt raketter fra taket på sykehuset for at Israel skulle bombe dette sykehuset. Bare se hvor lavt de kan synke.»

Falasi forsvarte UAE avgjørelse om relasjon med Israel. «Hva synes dere vi skal ha fokus på? Vårt folks interesser og utvikling, og å leve i fred og sikkerhet, eller 70 år med krig som ikke på noen måte har tilført oss noen positivt?» («UAE official Palestian leaders ´small-time hucksters. ‘Iran to blame for regional ills,´ Israel Hayom. 10 Nov.2020)

Undergrave Vestens bibelske grunnlag

Melanie Phillips skrev at de som så «dypet av tidligere US president Obamas fiendtlighet mot Israel,» er bekymret over alle de tidligere Obama folkene Biden har valgt i utenrikspolitiske og sikkerhets områder. «Obamas fiendtlighet regnes å stamme fra hans venstreorienterte tankesett» som ser Israel «som en kolonialiserende stormakt …»

Det finnes en mørkere grunn til hvorfor Obama og venstresiden ser negativt på Israel. «Kjernen i venstresidens agenda er å gjenskape den vestlige verden,» gjennom å rive ned «den vestlige nasjonalstaten og deres kultur,» inkludert deres historie, deres «lover, religioner, institusjoner og tradisjoner …» De ser på den vestlige nasjonalstaten som ond, og ønsker å viske ut alle nasjonale grenser, med stater som erstattes av «en Kumbaya visjon av menneskets broderskap uttrykt gjennom transnasjonale institusjoner og lover.»

Masse-ødeleggelse av vestens verdier har allerede kapret forfeste «i skoler og universiteter, gjennom kultur-kriger.» Trumps presidentskap var et irriterende tilbakeslag. I Obamas memoarer, sier han at han «ikke enda er klar til å gi opp på muligheten» av å gjenskape Amerika. Han ser Covid-19 pandemien som «et lite avbrekk i den nådeløse marsjen mot en sammenkoblet verden,» en verden uten «grenser mellom nasjoner,» og «transnasjonale selskaper og institusjoner» som styrer alle nasjoner.

Denne agendaen plasserer venstresiden i direkte «konfrontasjoner med både Israel og judaismen.» Som sagt av tidligere brittiske øverste rabbi, nå avdøde Jonathan Sacks, «Et folk som bor for seg selv, som ikke regner seg blant folkeslagene.» (4.Mos. 23:9b)

De liberale anser den vestlige nasjonalstatens fødsel å ha vært i 17 hundretallets Europa, men konseptet «at nasjonen var essensiell for å trygge liv og frihet ble skapt for tusener av år siden,» som malen for nasjonalstaten var «det eldgamle kongedømmet Israel, sammensatt av et særskilt folk, i sitt eget land, styrt av sine egne lover,» som deler en «identitet og hensikt.» Også, en nasjon som ikke forsvarer egne grenser, opphører å eksistere. Så en annen «grunn for at Israel kommer på kant med vestens venstreside, er at Israel er ensidig, fast bestemt på å forsvare seg selv som en nasjon. («The agenda that undermines America’s bond with the Jews,» M.Phillips, Arutz 7, 4 Dec. 2020»)

Anti-semittisme og aliyah [jøder vender tilbake til Israel]

The Jewish Agency for Israel rapporterer at «mer enn 20.000 nye immigranter [olim] fra nesten 70 land gjorde aliyah i 2020.» Uansett om det er den triste økonomiske situasjonen globalt, «covid-19 pandemien eller fordi Israel har blitt et attraktivt alternativ for jødedom verden over, er antallet imponerende.» Nye forespørsler fra mulige olim og at aliyah arkivene har blitt åpnet, har økt så dramatisk at JA tjenestemenn sier at 250.000 olim kan komme til å vende tilbake i løpet av de neste fem årene om «myndighetene iverksetter en nasjonal plan for så store bølger av immigrasjon og absorbsjon.» Dette er et emne vi ofte ber over. (« Amid Covid-19, aliyah to Israel continues,» JP Editorial, 28 Dec. 2020)

Alex Benjamin, en tjenestemann ved the European Jewish Association, innrømte at kjennelsen mot kosher slakt av EU-domstolen, sjokkerte ham, i og med de avviste synspunktet fra EUs riksadvokat at, «å forby kosher slakt er en hindring av fundamental rett til religionsfrihet, som er nedfelt i EUs eget charter av grunnleggende rettigheter.»

Han skrev: «Domstolen bakket en forskrift som forbyr slakt av dyr som ikke har blitt bedøvet, og setter dermed ideen om dyrevelferd over religionsfrihet. En klar kjennelse ble gjort: Jødiske rettigheter, jødiske praksiser, jødisk tro, har nå andreklasse status – bak dyrs rettigheter.»

Han skriver og konfronterer Europas dobbeltmoral, «De velmente klapp på skuldrene når våre synagoger blir angrepet, vårt folk spyttet på, forbannet, myrdet på Europas gater.» De sier «Europa er ikke Europa uten jøder,» og «Vi elsker dere». Det er allikevel hyklersk «å bli fortalt at vi er viktige og at vi betyr noe, mens de i lovgivningen utelukker vår måte å leve på og eksistere i Europa,» («The moment the Jews became a second-class citizen in Europe again,» A. Benjamin, TOI Blogs, 17 Dec. 2020) Vi ser dette som enda en barmhjertig vekker fra Gud til Sitt folk at det er på tide å «flykte fra Babylon».

Covid-19 krisen har gitt antisemittismen en økning. En webside fra en anti-ærekrenkelsesliga, hadde forrige året en artikkel med «bilder delt av hvite ekstremister og anti israelske antisemitister på sosiale medier,» som beskylder jøder for å «med overlegg å spre Covid-19.» I dag har ledende media kanaler, blitt moderne eksempler på den eldgamle «anti semittiske injurien at jøder sprer sykdommer.» De rapporterer også helt feilaktig at Israel holder tilbake vaksiner fra palestinerne. For eksempel denne overskriften fra AP: «Palestinere må vente mens Israel går i gang med å distribuere covid-19 vaksine,» og denne overskriften fra Guardian: «Palestinere ekskludert fra israelsk covid vaksine utdeling da dosene går til bosettere.» Først halvveis gjennom artikkelen i Guardian står det at «PA har ikke offisielt bedt om hjelp fra Israel …»

Det står heller ingenting om at ifølge Oslo avtalen er PA ansvarlig for helsetjenester, inkludert vaksiner, for sitt folk. Allikevel vaksinerer Israel palestinere som ikke bor i Øst-Jerusalem, og planlegger å vaksinere alle palestinske fengsels innsatte, og arbeidere som jobber og har sitt levebrød i Israel. («Media adopts canard Israel denies vaccine to Palestinians, L. Harkov, JP Analysis, 4Jan. 2021)

Som i Noas dager›

Dr. Chaim Cohen, som er sosiolog ved Det hebreiske universitetet, skrev at siden kommunismens fall i 1990, har det 21. århundre vist seg å være totalt forskjellig fra det 20. århundre. Førstnevnte var fylt av mange militære konflikter, fra 1913 til 1990, mellom vestlige «makter og ideologier», som resulterte i omkring 150 millioner drepte. Hittil i det 21. århundre «har det ikke oppstått noen større militær konflikt mellom verdensmakter. Hvorfor? Fordi det har skjedd en hundretalls verdensvid økning i forretninger, rekreasjon og turisme siden midten av 1900-tallet. Enkelt uttrykt: Vesten har hatt fullt opp med å ´feste, tjene penger og leve det gode livet´ istedenfor å sløse bort liv, ideer og materiell velstand på ideologiske militære konflikter».

Jesus sa at slutten vil komme i dager som ligner Noas – de spiste og drakk, de giftet seg og ga til ekte, og så … (Matt. 24: 37-39) («The Global village or a Global Death Trap?» Dr. C. Cohen, Arutz 7 18 Feb 2021)

Oppløpene i Washington DC

Før disse oppløpene hendte, ble evangelisten Franklin Graham opprørt over å se hvordan Det amerikanske representanthusets endrede offisielle regler til fordel for et kjønnsnøytralt språk utgjør et direkte angrep på Guds autoritet. Demokratiske ledere forandret reglene «for å forankre det de kaller kjønnsinkluderende språk og å stoppe bruken av såkalte ikke-inkluderende ord».

Graham: «Kan dere forstå at de faktisk foreslår å forby bruken av ord som far, mor, sønn, datter, tante, onkel, mann og hustru?» Han siterte 1. Mosebok og sa: «Bibelen lærer at forskjellen mellom kjønnene er guddommelig innrettet», og å radere disse distinksjoner «er som å true med knyttneven i Skaperens ansikt og forsøke å fornekte Hans autoritet».

Siden, som reaksjon på hvordan demokraten Emanuel Cleaver, en ordinert metodistpastor, avsluttet «bønnen ved den 117de Kongressens innledende sesjon med en hinduistisk guds navn», og deretter med ordene «Amen and a-woman», sa Graham: «Amen betyr helt enkelt ´la det skje´ … Det har ingenting med kjønn å gjøre».

«Med sorg konstaterer vi at ikke engang bønn er hellig i vår Kongress … En sak er klar - vi behøver mer av den slags. Amen»! («´Shaking fist in the Creator´s face´»: Franklin Graham slams gender-neutral House rules, ´A woman´ prayer,» jon Brown, The Daily Wire, 6 Jan 2021)

Alt dette var forspillet til oppløpene den 6. januar. Mot bakgrunn av det vi nettopp leste, hadde Gud allerede forlatt Kapitolium?

Herren velsigne deg fra Sion, Han som gjorde himmelen og jorden.Salme 134:3

Chuck & Karen Cohen