Shalom venner

Otto von Bismarck (1815-1898) sa: «Politikk er mulighetens kunst … En statsmann må vente til han hører Guds steg lyde gjennom begivenhetene; og derpå løpe og gripe tak i Hans klesdrakt». Hvis vi erstatter noen få nøkkelord, får vi en definisjon på forbønn: Forbønn er mulighetens kunst. En forbeder venter til han hører Guds steg og løper deretter og griper tak i Hans klesdrakt – og blir ledet inn i de bønner som er i tråd med Guds vilje (Amos 3:7).

Babelsk forvirring til Shavout – enhet

Menneskene bygget Babels tårn for å unngå å bli spredt ut i verden, fordi de ville leve i fellesskap. Gjennom det ville de nå opp til Guds trone. Dette forbød Gud sine falne skapninger. Han forvirret deres språk og spredte dem rundt omkring i verden.

På den første Shavout (Pinse) etter Jesu himmelfart, falt Den Hellige Ånd på 120 messianske jøder mens de dyrket Kristus i Guds hus i Jerusalem. Gud brukte deres forskjellige språk - tungemål - for å fortelle om sitt herlige verk til jøder fra mange ulike nasjoner, og 3000 jøder ble lagt til den nylig skapte Kristi kropp. Han brukte det som først var en dom - ulike språk for å forhindre en anti-Gud enhet - til sitt redskap for å gjøre dem til en kropp i Kristus (Rom. 12:5).

Til tross for våre ulike meninger, er vi ett i Kristus. Uten Ham finnes det ingen relasjon med Gud, ingen pakter, ingen løfter og intet håp (Rom. 2:12), ingenting annet enn fortapelse. Vi har svaret på verdens eksistensielle spørsmål - som er Kristus og Ham korsfestet - men verden har vendt seg så langt fra sin Skaper at de ikke vet hvordan de skal spørre det riktige spørsmålet.

Tidens tegn

Forbedere for Israel fikk et spørsmål fra en bror som ble «fascinert» av Chucks uttalelse i et fredags bønnebrev (Friday Prayer Alert) om at vi samtidig som vi ikke kan være sikre på hva Gud gjør på dette tidspunkt i historien, så ser vi at Han forbereder scenen for Hans sønns tilbakekomst. Vedkommende spurte hva vi anså som «klare tegn».

Chuck takket ham for at han nevnte «klare tegn», fordi troende ser iblant etter tegn som hender i Skriften bare en gang, eller tegn som ikke er klart beskrevet. Folk må derfor gjette om denne eller den hendelse er dette eller det «tegn». Men det er noen klare tegn i verden i dag:

1. De gode nyhetene om Jesus Kristus har gått fra Jerusalem til jordens ende og vender i dag tilbake fra jordens ende til Sion (Matt. 24:14; Ap. gj. 1: 7-8).
2. Fra 1885 har jøder som har vært utspredt over hele jorden blitt samlet i et stort antall (Jes. 43:5-7 Jer. 31:10).
3. Slik som Esekiel beskriver i 37:10, - ut av gravene fra Holocaust -, danner Gud ut av Israel en ekstrem stor hær – IDF (Jes. 41:14-16; Mika 4:11-13)
4. Som man så i den nylige Gaza-krigen, er Jerusalem fremdeles hovedsaken for islam og Vesten, hvor ingen unntatt jødiske og kristne sionister vil at Israel skal eie byen (Sakkarja 12:2-3; 14:1:4)
5. Ikke-jødiske kristne hjelper Israel med gjenreisningen. (Jes 40: 1-2; 49:22; 60:1-11; Jer. 31:6-7).
6. Israelske jøder blir berget og Israel vokser. Det er viktig fordi Jesus sa at Han ville ikke komme tilbake før Han hører fra Jerusalem, Hans utvalgte by, proklamasjonen: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! (Matt. 23:39).
7. Nøyaktig når Han kommer, kan man bare gjette, men det største tegnet er at alle disse tegnene skjer! Kom Herre Jesus! (Åp. 22:17-21).

Profetiske nyheter

Anti-Gud: Hvor langt har den amerikanske regjeringen fjernet seg fra Guds vei? Den demokratiske kongressmannen Jerry Nadler fra New York som deltok på et møte for å diskutere den kontroversielle Likhets-loven (Equality Act), sa til en annen kongressmann som våget å referere til bibelen da han talte mot loven: «Guds vilje betyr ingenting i denne kongressen». («´God´s will is no concern of this Congress´ NY Dem Nadler rejects God during debate over Equality Act». Faithwire 5 Mar. 20219

Anti- Bible: Den britiske journalisten Melanie Phillips beskrivelse av det hun ser i Vesten i dag er på linje med hvordan Paulus beskriver de siste tider (se 2 Tim. 3:1-13): «… Vestens verdier er under et uhørt og rasende angrep», ettersom de konservative blir «tiet ihjel av de liberale som er beruset av sin egen kulturelle makt … Og, selvsagt er det rikelig med skinnhellighet mot jøder». Hun sier at denne «omkastningen av sannhet og falskhet, rettferdighet og urettferdighet, offer og syndebukk har akselerert i flere tiår». Sammenlign det med Jes. 5:20-23.

Phillips anser nøkkelen til å forstå «det voldsomme angrepet på Vesten …. å være jødiske verdier. Ennskjønt kristenheten innpasset de verdiene i den vestlige kulturen, så er det Moseloven som ligger i …….bunnen av dem» som har til hensikt å ødelegge rettferdighet, sannhet, seksuell tilbakeholdenhet og løse opp biologisk identitet». Bibelens moral blir forkastet «i favør av universelle ideologier, slik som moral og kulturell relativisme», som erstatter ideen «om objektiv sannhet med subjektiv mening». Slik blir det som er rett eller sannhet «det som er rett eller sannhet for meg». Uten objektiv sannhet, finnes ingen løgn. «Det er en av årsakene til at selv faktiske hendelser som kan verifiseres ikke har noen effekt på den blinde vissheten til Israel - hatere».

Alle disse ideologiene erstatter bibelske sannheter og ender opp med å bli anti-jødiske og anti-Israel. «Moralsk relativisme fornekter de moralske kodene i Moseloven … Miljøvern - filosofi, som fornekter menneskehetens opphøyde posisjon over naturen, nedvurderer menneskeheten i favør av planeten. Materialismen, eller troen på at allting i universet har en materiell forklaring, fornekter eksistensen av Gud. Transnasjonalismen avviser verdien av den individuelle nasjonen med dens særpregede kultur og lover, noe som er selve essensen i jødedommen …» («Meghan Markle & the Jewish question.» M. Phillips, Israel Hayom Op-ed, 14 Mar. 2021)

Dennis Prager anser også «den pågående borgerkrig» i Vesten å være mellom jøde-kristne verdier og det radikale Venstre, som forkaster de verdiene. Jødedommen og kristendommen er begge basert på Gamle Testamentet. Mens «kristne også tror på Nye Testamentet», ville bare en kristendomsfiendtlig person hevde at NT fornekter GTs verdier.»

Han ramser opp disse verdiene: «Objektive moral-standarder kommer fra Gud … hvis det ikke finnes en Gud som sier at å drepe er galt, så kan drap, subjektivt sett, være galt». Hvis ikke-troende mener at mord, tyveri eller andre udåder er galt, men ikke basert på Guds lover, så er deres syn bare meninger og ikke moralske fakta. «Uten bibelens Gud finnes det ingen moralske fakta».

«Gud dømmer vår oppførsel», derfor er vi ansvarlige for Ham hvordan vi oppfører oss.

«Likeledes som moral stammer fra Gud, gjør også rettferdighet det …»

Mennesker er «helt enestående», fordi vi er «skapt i Guds bilde».

«Verden er grunnlagt på en guddommelig orden», med «gudsbestemte særpreg», slik som: «Gud og menneske, mann og kvinne, mennesker og dyr, godt og ondt, og naturen og Gud».

«Mennesker er ikke grunnleggende gode … religiøse jøder og kristne forstår at den største kamp i livet er med ens egen natur …» Og fordi mennesker ikke er gode i sitt innerste vesen, «kan vi ikke stole på at våre hjerter vil lede oss til rett oppførsel … Følelser gjør oss menneskelige, men de får ikke styre våre liv. Kun dette skiller bibel troende fra dem på Venstresiden».

Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Derfor har rase ingen betydning …»

«Frykten for Gud er fundamentet for all moral …» I mesteparten av Vesten i dag «frykter folk trykt, data og sosiale media» mer enn de frykter Gud. (Vi ser dette i Forsamlingen også).

Mennesker har en fri vilje. I den sekulære verden finnes det ingen fri vilje, fordi all menneskelig oppførsel tilskrives gener og miljø. Bare et religiøst verdenssyn, som hevder eksistensen av en guddommelig sjel, uavhengig av gener og miljø, tillater en fri vilje».

Prager konkluderer: «Når jøde-kristne prinsipper blir forlatt, vil det onde til sist overta … Da kristendommen døde i Europa, fikk vi kommunismen, fascismen og nazismen. Hva vil vi få i USA…»? (« The American Civil War is over Judeo-Christian values». D. Prager, The Daily Wire, 3 Apr. 2021)

Er veien til anti-Krists framtreden avslørt? Niall Ferguson, en ansett historiker og foreleser ved Hoover institusjonen, advarte i et TV-intervju at samfunnet bruker «religiøse følelser overfor politiske personligheter og ideologier», på samme måte som religioner bruker overfor deres guder. «Dette handler ikke bare om forfallet til tradisjonell religion, men det er mye verre, - opprettelsen av nye falske religioner, politiske religioner …».

Det 20. århundre bekrefter «at når folk tar sine religiøse følelser og bruker dem på politiske ideologier, kan forferdelige ting skje». Karl Marx ble ansett å være «en profet og marxismen er en slags religion, og de fleste trofaste nazistene så på Hitler som «den tyske nasjonens forløser …» («Organized religion ´decays´as political ideologies are increasingly viewed in a religious light». N. Ferguson, Fox Newsı, 14 June 2021)

Sakarja 12:2-3: Israel Today skrev i «en uttalelse som satte i gang profetiske alarmklokker hos mange kristne og jøder», da president Erdogan anmodet pave Francis om å bli med mot Israel. Erdogan, som betrakter seg selv som leder av den sunni-muslimske verden, ser på paven som kristenhetens leder. I en telefonsamtale sa han at: «hele menneskeheten burde gå sammen mot Israel.» («All of humanity should be united against Israel! » Israel Today, 18 May 2021)

Operasjon Murens Voktere

Dette var navnet på den nylige krigen mellom terroristene som regjerer på Gaza og Israel. Her er et Facebook innlegg av min sønn Michael: «Her er en tankeøvelse for den som mener at Israels svar på rakettregnet fra Hamas er ´disproporsjonalt´. Vurder hvordan de siste 48 timene ville ha sett ut uten Iron Dome-luftvernsystemet: over 1000 raketter som tilfeldig eksploderte over hele byområdet langs kysten.

«Det er hva terroristene ønsket skulle skje. Det er hva de forsøkte å få til. Bare fordi Israel har muligheten til effektivt å beskytte seg mot slike angrep, betyr det ikke at de nevnte angrepene skulle bli ignorert. Et proporsjonalt svar ville ikke være det som var i forhold til de tre til fem rakettene som kom igjennom, men i forhold til de over 1000 rakettene som terroristene angrep oss med».

En stor del av verden hylte over Israels frekkhet å forsvare sine innbyggere ved å slå tilbake mot Hamas i Gaza, ennskjønt de med hensikt skjulte seg selv og sine missiler blant sin sivilbefolkning Richard Kemp, tidligere britisk kommandør over hæren og sjefen for den britiske internasjonale terror-kommisjonen, skrev: «Hamas er ingen sak for IDF og skulle kunne bli beseiret mye raskere og enklere med knusende militær styrke», men Israel forsøker å redusere antallet sivile ofre. Hamas vet det, og angriper derfor israelske befolkningssentra i håp om at IDFs motangrep skal drepe sivile Gaza-beboere, noe som skulle resultere i at verden rakker ned på Israel. «Med menneskelige skjold som det fundamentale elementet i hver operasjon er Hamas den første ´armeen´ i historien som bruker sin egen sivilbefolknings liv som krigsvåpen». («Trumpets & tank engines. A turning point in Gaza?» R. Kemp, Gatestone Institute, 16 May 2021)

David Weinberg siterte Charles Krauthammer som i 2014 skrev: Å føre krig med hensikt så at ens eget folks død kan bli sendt i TV … er moralsk og taktisk galskap. Men det hviler på en meget rasjonell forutsetning: Ut fra verdens orwellske behandling av Israel, oppildnet av en blanding av klassisk antisemittisme, en nesten total historisk uvitenhet og en refleksmessig sympati for Tredje verdens angivelige taper (underdog)», underminerer bilder på sivile palestinske offer støtten til Israels legitimitet og rett til selvforsvar. I en verden av slike Kafka lignende etiske inversjoner, kan Hamas moralske fordervelse begynne å gi mening. Hele poenget er å fremkalle israelsk motangrep; å skape døde palestinere for internasjonal TV».

Og vestlige ledere godtar faktisk Hamas´ «folkemords agenda» og krigsforbrytelser, ved å aksepterer deres «eksploatering av sitt eget folks blod …» De sier at de «står bak palestinernes rettigheter», samtidig som de ignorerer Hamas´ dødelige angrep mot Israel og ser bort fra deres antisemittiske propaganda og støtten fra Iran.

Verden erkjenner knapt at Hamas avfyrte mer enn 4000 raketter mot sivile israelere, hvilke, om det ikke hadde vært for «Israels rigorøse sivilforsvar og omfattende og dyre antimissil-forsvarssystem», skulle ha drept masse mennesker. Men de klager fortsatt over at dødsraten er «uproporsjonal», som må bety at ikke tilstrekkelig mange israelere ble «drept for å rettferdiggjøre Israels militære motangrep mot Hamas. Hvor mange israelere må dø for at vestens umoralske symmetri og samvittighetsbetenkeligheter skal tilfredsstilles»?

Vestens intellektuelle aksepterer «palestinernes ´Vredens Dag´ - oppløp og at missiler blir skutt mot den jødiske staten som om en sinnsstemning av humørsyke, men ikke en ansvarlig og fornuftig oppførsel, er normalt for dem. Dette er den myke skinnhelligheten om små forventninger til palestinere, noe som er det motsatte av den harde skinnhelligheten om feilfrie og umulige krav på Israel».

«Golda Meir sa en gang: ´Vi kan tilgi araberne for at de dreper våre barn. Vi kan ikke tilgi dem for at de tvinger oss å drepe deres barn. Vi vil bare få fred med araberne når de elsker sine barn mer enn de hater oss´. Til dette vil jeg (Weinberg) tilføye at Israel kan tilgi verden for at den står bak palestinske rettigheter. Vi kan ikke tilgi verden for at den lar palestinerne tro at Israel alltid skal få skylden uansett provokasjon. Det vil bli fred først når de globale aktørene elsker sannhet mer enn de fordømmer Israel …» («The global criticism of Israel against Gaza is galling,» D. M. Winberg, JP-Oped, 20 May 2021)

JPs Herb Keinon skriver at etter krigen vil røster bli hørt om å fornye «tostatsløsningen som den eneste måten å løse dette vanskelige problemet på». De fleste israelere ser ikke dette som en rimelig mulighet i «en uoverskuelig framtid», men vil likevel få høre: «Bare grunnlegg en palestinsk stat, og få endelig en slutt på dette».

Han skriver: «Utover den naive enkeltheten i alt (som om Hamas vil nøye seg med en virkelighet hvor Israel i det hele tatt eksisterer), overser den også den israelske psyken … og hvordan hendelsene som traumatiserer landet … ikke uten videre utviskes eller glemmes når de opphører».

Den andre Intifadaen begynte i september 2000, varte i fem år og preget hver israeler med dens «sinns-sløvende terror». Nasjonen ble aldri den samme igjen. Mange av Israels venner er opprørte over hvordan Israels politikk deretter skiftet over til høyresiden, og undres hvordan Israel kunne gå fra venstre- til høyreregjeringer. «Virkeligheten ga seg til kjenne. En tøff og ofte brutal virkelighet som tvang folk til å justere sitt verdensbilde, og å omvurdere hva de trodde var eller ikke var mulig». Den siste Gaza-krigen var en annen dose av brutal virkelighet som vil påvirke den israelske psyken i mange år. («Factoring in the Israeli psyche when rockets stop falling from Gaza». H. Keinon, JP analysis, 15 May 2021)

Hamas sitt manifest

Dror Eydar bemerker at så snart «Israel gikk på offensiven» og angrep Hamas sine militære baser, hovedkvarter, rakettlager, avfyringsramper og tunnelnettverk, beordret nasjonene Israel ild opphør og å gå i dialog med Hamas. «Hvis bare vesterlandsk rasjonalisme hadde vært grunnlaget for politisk og diplomatisk atferd i vår region, så hadde det kanskje fungert. Men Hamas sitt verdensbilde er «fullstendig annerledes», som deres manifest fra 1988 avslører. Det er Hamas sitt «viktigste ideologiske dokument. Deres ledere erklærer sine fulle forpliktelser til dette manifestet, og understreker at bevegelsen ikke vil forandre en eneste stavelse i det».

Det innleder med Hamas sitt slagord:» Allah er dets mål, Profeten er dets forbilde, Koranen er dets konstitusjon: Jihad (hellig krig) er dets vei og døden for Allahs skyld er dets høyeste ønske». 

Hamas er en del av Det Muslimske Brorskap, og siterer fra sin grunnlegger al-Banna: «Israel vil eksistere og fortsetter å eksistere til islam tilintetgjør det, nøyaktig som islam har tilintetgjort andre før det».

Hamas sitt hovedmål er å utradere staten Israel, drepe alle jøder verden over og ikke gi opp en tomme av «Palestina», som for dem når fra Jordanelven til Middelhavet. De hevder også at ethvert forsøk på fred med Israel er anti-Allah, ettersom den eneste «løsningen på det palestinske problemet» er Jihad.

Hamas sier at fred og trygghet for jøder og kristne bare er mulig «under Islams vinger» - som dhimmis – andre klassens borgere. For alle andre religioner gjelder det at deres tilhengere enten konverterer til islam eller slaktes. («To understand Hamas, look at its manifesto». D. Eydar, Israel Hayom Op-ed, 18 May 2021)

Jerusalem – endetids fokus

Visse kristne har en tendens til å glemme at bestemmelsesstedet for Herrens gjenkomst er Jerusalem. Og på grunn av det, forsøker fienden alltid å ta byen fra Israel. Kampen om Jerusalem vil øke til dagen for Hans gjenkomst, så vi som er privilegert til å få bo i den roper ofte: «Baruch haba b´shem Adonai»! (Matt. 23:39)

Så snart den siste krigen mot Hamas var avsluttet, sa Hamas - lederen Hanyeh at de vil fortsette å «forsvare» Jerusalem og befri Al-Aqsa-moskeen – det vil si hele Jerusalems Tempelberg. Hamas sitt navn på denne krigen var «Jerusalems sverd».

Uten å være bevisst på det, istemte Hanyeh med Bibelen da han sa at «Jerusalem forblir konfliktens kjerne». Han tilføyde at rakettilden fra Gaza, oppløpene på Tempelberget og på andre plasser hadde helt fokus på å forsvare Jerusalem. («Hamas´ Hanyeh vows to destabilize Jerusalem, thanks Iran for support». JP, 22 May 2021)

I en annen tale sa han: «Denne kampen beseiret illusjonene om forhandlinger, beseiret århundrets avtale … beseiret bosettings prosjektene, beseiret planene om sameksistens med den sionistiske okkupasjonen, beseiret planene om å normalisere relasjonene med den sionistiske okkupasjonen», det siste med henvisning til Abrahams avtalene mellom Israel og De forente emiratene, Bahrain, Marokko og Sudan. Han tilføyde også at «Jerusalem er kjernen i konflikten». («… ---Hamas ´victory´reversed trend of Arab normalization with Israel». Israel Hayom, 23 May 2021)

Etter krigen sa Hizbollahs leder Nasrallah: «… å krenke hellige steder i Jerusalem skiller seg fra alle andre saker», og oppfordret muslimer til å istemme at enhver jødisk forulempning av Jerusalem vil lede til en regional krig og «Israels tilintetgjørelse». («IDF: Nasrallah tried to threaten Israel, looked weak and sick instead», JP, 25 May 2021)

Arabere håner Hamas og avslører Iran

Vi siterer ofte Khaled Abu Toameh, en israelsk-arabisk muslim som sier sannheten og ikke er politisk korrekt. Han rapporterer at mange arabere håner Hamas sin påstand at de har vunnet den siste krigen, og anklager dem «for å ha løyet for palestinerne og resten av verden». De holder «Hamas ansvarlige for den omfattende ødeleggelsen» og tap av uskyldige palestinske og israelske liv - alt for å tjene Irans interesser.

Da den arabiske journalisten A. Taqi ble spurt om Hamas hadde vunnet krigen, svarte han: «Betyr seier, at man bruker kvinner og barn som menneskelige skjold? Er det seier når 269 palestinere har dødd og 8900 har blitt skadet på Gazastripen»? Han tilføyde at hundrevis av raketter fra Hamas falt ned på Gaza og drepte kvinner og barn, og konkluderte med at Hamas-lederne vant, men folket tapte.

Den emiratiske journalisten M. Taqi erklærte via Twitter: «(Allahs) forbannelse over alle som utnytter Al-Aqsa-moskeen, det palestinske problemet og folket for egen personlig ære og vinning … (Allahs) forbannelse over forræderne som solgte det palestinske problemet for å skjenke det på et sølvfat til Irans mullaer.»

Den marrokanske politiske analytikeren S. Al-Kahel skriver at Hamas ikke vil at «den israelsk-palestinske konflikten skal opphøre», ettersom den skaper velstand for dens ledere. Hamas tjener Iran, får penger og våpen derfra, så uansett resultat vil Hamas utrope «seier, selv om det skjer blant ruiner og likkister».

Den saudiske politiske analytikeren A.R.Altrairi «hånte også Hamas sin påstand om at de vant krigene», og påminte om hvordan Irans libanesiske agent Hizbollah «utropte seier over Israel etter å ha forårsaket en omfattende ødeleggelse av Libanons infrastruktur under krigen i 2006 …» Han advarte alle fra Vesten, som forsøker å forsone seg med Iran, at det iranske regimet er «ansvarlig for ødeleggelse og korrupsjon i Irak, Libanon, Syria og Jemen». Han tilføyde at «et av Irans mål under den siste Gaza-krigen var å ødelegge fredsavtalene mellom Israel og noen arabiske land, og å tilbakeføre Israel som en fiende av araberne.»

Den emiratiske predikanten Dr. W. Yousef brennemerket Hamas og sa: «Hamas skjøt raketter fra menneskers hjem og forvandlet Gaza til en gravplass for uskyldige mennesker og barn … « («Arabs: Hamas & Iran turned Gaza into cemetery for children.» K. Abu Toameh, Gatestone Institute, 7 June 2021)

Irans negative påvirkning på Midtøsten

Israels FN-ambassadør Gilead Erdan sa til FNs Sikkerhetsråd: «Irans uforsonlige anstrengelser for å oppnå militær kjernevåpenkapasitet, dets terror-agenter som … destabiliserer regionen og dets alvorlige brudd mot menneskerettighetene, er den største trusselen mot fred og sikkerhet i Midtøsten.» Men, tilføyde han, Sikkerhetsrådet ignorerer Iran og sløser tid på å «gjenta meningsløse diskusjoner om den israelsk-palestinske konflikten …»

Erdan sa at å gjeninnføre den iranske kjerneteknikkavtalen er et dødelig misgrep, ettersom «de fanatiske ayatollaene vil benytte sanksjonslettelser for å finansiere sine terroraktiviteter og fortsette i hemmelighet å utvikle sine militære kjernevåpenprogram». Og så snart avtalen går ut i 2030, «vil de ha internasjonal legitimitet for å ha tusentalls avanserte sentrifuger som anriker uran, og tiden for å lage kjernevåpen vil bli nesten lik null …

For Israel utgjør Iran en eksistensiell trussel. De er årsaken til at vi ikke anser oss å være bundet til noen avtale som ikke fullt ut håndterer trusselen mot staten Israels eksistens». («We´re not bound by deal that doesn´t address existential threat», Arutz7, 22 Ar 2021)

I et intervju sa R. Grossi, som er sjefen for FNs Internasjonale Atomenergibyrå, det som ingen av hans forgjengere har våget å si om Iran: «Et land som utvinner uran til 60 % renhet … streber etter å utvikle kjernevåpen». («The Iranian nuclear genie is already out of the bottle,» Oded Granot, Israel Hayom Op-ed, 27 May 2021)

Abu Toameh skriver at Iran utnytter «det palestinske problemet for å fremme sine ekspansjonistiske planer i Midtøsten, samtidig som de deltar i indirekte forhandlinger med USAs regjering i Wien for å gjenopplive den iranske kjerneteknikkavtalen fra 2015», som Iran aldri undertegnet. EUs diplomater som har samtaler med Iran «virker å være uten kunnskap om araberverdenens økende uro over Teherans støtte til terror og dens innblanding i flere araberlands indre anliggender».

Mange arabere håner Iran for at de presenterer seg selv som palestinernes og Jerusalems forsvarer. På sosiale media spør de: «Hvordan kan de som har drept og fordrevet millioner syrere, irakere, libanesere og jemenitter hjelpe palestinerne»? Skulle Iran befri Jerusalem og «gi byen til palestinerne, eller skulle de legge den til gruppen av arabiske hovedsteder som de okkuperer, såsom Damaskus, Baghdad, Beirut og Sana´a …»?

En del arabere «foretrekker til og med at Jerusalem forblir under israelsk kontroll», som en sa:» Se på de hovedstedene som Iran okkuperer: Baghdad har ifølge FN blitt den mest skitne hovedstaden i verden og Beirut har blitt den største søppelcontaineren i Midtøsten. Damaskus er forvandlet til en ruin og San´a er ført tilbake til middelalderen».

Abu Toameh: «De arabere som håner Iran og avslører deres onde oppførsel forsøker å advare Vesten: å gi etter for Iran ved å gjeninnføre kjerneteknikkavtalen, heve sanksjonene eller gi dem penger, vil bare hjelpe regimet til å begå flere forbrytelser og øke ustabiliteten og terroren i regionen». («The poisonous fruit of appeasing Iran´s Mullahs,» K. Abu Toameh, Gatestone Institute, 9 June 2021)

Under og etter Gaza-krigen «ble et økende antall ikke-jødiske iranske aktivister, journalister og mennesker i og utenfor Iran mer åpent pro-Israel». En iransk journalist, A. Batebi, sa: «Jeg støtter Israel fordi det er det eneste landet i Midtøsten som har like rettigheter og muligheter for jøder, kristne og muslimer. Som iranere gråter vi når vi ser et uskyldig palestinsk eller israelsk barn dø. Men vi vet at Israel ikke har til hensikt å skade disse barna, og det er bare en sjuk terrorgruppe som Hamas som bruker dem som menneskelige skjold».

Batebi og andre regimekritiske aktivister er rasende over at Irans rikdom i flere tiår har gått til å støtte Hamas og andre terrorister, samtidig som den vanlige iraner lider. «Nå rekker det! Pengene som kan anvendes for å gi mat til Irans barn skal ikke gis til disse palestinske mordere og terrorister».

Representanten for den USA-baserte regimekritiske Nasjonale Unionen for Demokrati i Iran, C. Khansarinia, skriver at iranere ofte roper i protest: «Syria og Palestina er årsaken til våre problemer»!

Den opposisjonelle aktivisten M. Memarsadeghi, som også bor i USA, sier at de fleste iranere forkaster «regimets anti-Israel propaganda som har vart i 42 år» og betrakter Israel som «en ledestjerne for frihet, fred og økonomiske muligheter i regionen, noe som de lengter etter for egen del».

Andre eksiliranere støtter «Israel på grunn av deres kultur som fremmer toleranse og det historiske vennskapet de har hatt med jøder», som kan spores tilbake til den antikke persiske kongen Cyrus den Store». («Iranian opposition activist back Israel in latest round of violence». Israel Hayom, 21 May 2021)

Bidens USA og Israel

Forholdet mellom USA og Israel er mer usikker under Biden enn den var under Trump. I mars ble Bidens dokument Interim National Security Strategic Guidance publisert. Avsnittet om Midtøsten lyder: «Vi vil opprettholde vår strenge forpliktelse til Israels sikkerhet, samtidig som vi søker å fremme integrasjonen med dets naboer og gjenoppta vår rolle som formidler av en levedyktig tostatsløsning». Denne «tostatsløsning» mellom Israel og palestinerne er ubibelsk og vil drive USA inn i dalen hvor Gud dømmer (Joel 3:1-2)

Videre står det i dokumentet: «Vi tror ikke på at militær styrke er svaret på regionens utfordringer, og vi vil ikke gi våre partnere i Midtøsten frie hender til å gjennomføre en politikk som går mot amerikanske interesser og synspunkter.». («White House policy: No ´blank check for Israel,» Arutz 7, Mar. 2021) Så Israel og de arabiske nasjonene må holde seg til USAs «demokratiske» linje - ifølge Demokratene og Biden – ellers vil USA ta sine leksaker og dra hjem?

Før sitt første offisielle besøk i Midtøsten, «gjentok USAs utenriksminister Blinken sin støtte til en tostatsløsning som den eneste måten å skape håp for israelere og palestinere … «Men gjenopplivelsen av denne såkalte «løsningen» inntreffer når Hamas´ popularitet skyter i høyden og den Palestinske Myndighetens president Abbas´ popularitet er i bunnen.

Etter Gaza-krigen gjennomførte palestinere i Judea og Samaria store samlinger der de viftet med Hamas-flagg og lovpriste Hamas og Palestinske Islamske Jihad «for å ha beskutt Tel Aviv og andre israelske byer …» På Tempelberget demonstrerte tusener og ropte: «Vi er Mohammed Deifs menn»! Deif er sjefen for Hamas ´militære avdeling og «Israels mest ettersøkte terrorist …»

Ved noen samlinger ble Abbas anklaget som «forræder, USAs agent og israelsk kollaboratør». Abu Toameh undrer om Biden forventer seg at «Abbas skal virke for opprettelsen av en palestinsk stat ved siden av Israel, samtidig som han er «beleiret av sitt folk på grunn av hans antatte tro på fred med Israel»? Hva tror USA at Abbas kan gjøre «når han ikke en gang kan besøke den hamas-kontrollerte Gaza-stripen, som er hjem for nesten to millioner palestinere»? Det er bare så lenge «Israel overholder sikkerhetskontrollen» i Judea og Samaria som Abbas er trygg, ettersom det bare er ved Israels nærvær som han kan beholde makten og forhindre Hamas i å ta over.

En nylig opinionsmåling viste at 57 prosent av palestinerne motsetter seg «tostatsløsningen». 57 prosent «støtter den væpnete kampen og den folkelige motstanden mot Israel». Hvordan kan Blinken engang tenke på «fred» når den vanlige palestiner nærer «dype anti-israelske følelser» og sterkt støtter «Irans representanter og andre som ønsker å utrydde Israel fra kartet»? (« The Palestinian voices Blinken won´t hear». K. Abu Toameh, Gatestone Institute, 24 May 2021)

Oded Revivi, borgermesteren i Efrat, kritiserte Bidenregjeringens synspunkt på Gaza-krigen. Som eksempel sa talsmannen for Det hvite hus, J. Psaki: «Vi er dypt bekymret over … utkastelsen av muslimer fra deres hjem i et bostadområde i østre Jerusalem, og vi fordømmer også beskytningen av raketter inn i Jerusalem».

Revivi sa at sammenligningen av «lovlige beslutninger foretatt i en juridisk domstol» med rakettbeskytning mot sivile er «skandaløst og motbydelig». Og da en talsmann for USAs utenriksdepartement sa at USA «fordømmer rakettbeskytningen, støtter Israels rett til å forsvare seg,

og oppfordrer alle parter til å gjenoppta roen» var det bare en «fortsettelse av den moralske relativismen» som beskylder begge sider for volden. Denne ideen at «begge sider-bærer-ansvaret» er en gave til Iran og Hamas som ser «at Israel ikke lenger har den samme amerikanske politiske støtten som hjalp til med å bevare freden i de siste årene». Under Trump «visste Israels fiender at USA sto side om side med Israel og at den jødiske staten ville få en stabil og diplomatisk støtte hvis den ble angrepet. Det tror de virkelig ikke nå». («Blinken needs to be clear during his visit to Jerusalem.» O. revivi, JP Op-ed, 25 May 2021)

Araberen Bassam Tawil, basert i Midtøsten, skriver at Biden-regjeringens begjæring om at «Kongressen skal anvise 75 millioner dollar som hjelp til palestinerne», og dens intensjon om å gjenåpne et konsulat i Jerusalem, som i praksis er en ambassade mellom USA og PA. Dette sender feil budskap til palestinske ledere, fordi i realiteten har både Hamas og PA samme mål: utraderingen av Israel og etableringen av en islamsk stat i deres sted». De har bare ulike måter å oppnå det på - diplomatisk eller via Jihad - men ingen av dem har «den minste interesse av noen slags fred med Israel».

Så hvordan vil palestinerne se på Bidens planer? «Hvis du avfyrer 4000 raketter og missiler mot Israel, så får du et USA-konsulat i Jerusalem og millioner av dollar av amerikanske skattepenger. Det fungerer»! («Biden administration rewards terrorists Abbas & Hamas,» B. Tawil, Gatestone Institute, 1 June 2021)

Den eksplosive økningen av antisemittisme

Gud er så ivrig etter å samle sitt utspredte folk at Han til og med er villig til å sende jegere som vil drive dem hjem (Jer. 16:16). Og om vi lever i den siste tiden, så må vi forvente oss en økning i antisemittisk aktivitet, fordi de fleste jøder i Vesten lever altfor komfortabelt og er så uvillige til å vende hjem.

Michael Freund skriver at bare den som bevisst vender bort blikket kan ignorere økningen av amerikansk antisemittisme: «et kaldt og hardt blikk på fakta» fører til den uunngåelige konklusjonen at jødehatet eksploderer «over hele det samfunnsmessige og sosiale spekteret i USA, kommer inn i alt fra politikk til popkultur. Det er på tide å bli urolig … «

Sent i 2020 «publiserte FBI sin årlige rapport om hatkriminalitet» i USA. 20,1 prosent av all hatkriminalitet hadde «i 2019 religiøst motiv», og mer enn 60 prosent av disse var rettet mot jøder; en økning med 14 prosent fra 2018. «Jødene utgjør knapt 2 prosent av USAs befolkning», men de er måltavlen i 6 av 10 når det gjelder hatkriminalitet knyttet til religion.

Denne statistikken representerer bare rapporterte hendelser. Det er «grunn til å anta at … omfatningen av anti-jødiske aktiviteter» er mye verre. Før FBIs rapport ble publisert, «utga den Amerikanske Jødiske Komitéen sin første rapport om antisemittismen i USA», hvor det ble avslørt hvor ille situasjonen virkelig er, da «76 prosent av de jødene som ble utsatt for antisemittisme verbalt eller voldelig» ikke anmeldte det. Så den reelle omfatningen av antisemittisme er mye verre enn hva mange tror.

Et annet ganske bekymringsfullt aspekt er at til forskjell fra «andre former for trangsynthet mot etniske eller religiøse grupper, som vanligvis kan bli henført til den ene eller det andre politiske spekteret, så er antisemittismen et samlende fenomen som både venstre- og høyreekstremister med glede deltar i». Samtidig som de er uenige om nesten alt annet, så hater hvite nasjonalister og svarte rasister i like høy grad jøder, noe som gjør antisemittismen til «den mest lettantennelige form for hat der ute …» Legg til den lunkne «reaksjonen som antisemittisme ofte møter fra den øvrige befolkningen, jamført med andre former for transynthet, og du har ingrediensene for en potensiell katastrofe … «

«Hvis jødisk historie kan være til noen hjelp, så er det som venter amerikanske jøder knapt noen oppmuntring». De kan bedra seg selv og tro at USA er annerledes, at det er den plassen av alle i nesten 2000 år i eksil som er unntaket. «Men hvis stormskyer i horisonten er noen indikasjon, så kan det være på tide for amerikanske jøder å begynne og omvurdere sine planer før det er for sent». («Why it´s time to face the grim facts on rising antisemitism in the US». M.Freund, JP Op-ed, 22 Apr. 2021)

En lederartikkel i JP i anledning «bølgen av anti-jødiske angrep i vestlige land» fordi Israel forsvarte seg selv mot raketter fra Hamas, lød: «scener med propalestinske demonstranter, noen med masker og viftende med palestinske flagg samtidig som de ropte skjellsord mot jøder, inklusiv oppfordring om å voldta jødiske døtre, mane fram bilder av den Islamske Staten med sine flagg og trusler». Disse demonstrasjoner viser at «regjeringer i Vesten ikke har tatt den økende antisemittisme på alvor. De viser også at venstrepolitiske ´fredsgrupper ´som gjør krav på å være motstandere av rasisme, aldri fordømmer eller agerer mot vold som begås mot jøder».

Hvor utrolig det enn lyder, ignorerte mesteparten av de vestlige etablerte media disse angrepene, noe som aldri ville ha skjedd om det handlet om angrep på islam eller HBTQ-bevegelsen. (« Israel – Hamas’ conflict in Gaza sparks antisemitism abroad». JP Editorial, 20 May 2021)

Melanie Phillips skriver at disse angrepene mot jøder i Israel og verden over «har mye større drivkraft enn mange er klar over». Europeiske demonstranter krevde hylende Israels tilintetgjørelse og ropte at «Muhammeds hær» er klar for å slakte jøder». Fra Storbritannia ble det rapportert om «en femfoldig økning av antisemittistiske aksjoner» i den perioden. Disse hendelsene viser at «den palestinske arabiske krigen mot Israel har blitt omformulert som en krig mot jødene».

Selv om de fleste angrepene «ble utført av muslimer», så ble de understøttet av den «ekstreme fiendtligheten mot Israel hos ´progressive´, grupper i Vesten». I media forekom det «forvrengt rapportering, feilaktige framstillinger og anklagelser om blodsritualer», og vredesutbrudd fra mange mennesker om at ikke tilstrekkelig mange jøder døde «for å rettferdiggjøre de militære innsatsene for å stoppe rakettbeskytningen». IDFs metoder for å advare sivile gazabeboere for innkommende angrep ble avvist, og det israelske militærets operasjoner for å beskytte israelske liv ble forvrengt i rapporteringen for å bevise Israels moralske fordervelse. «Det er umulig å komme unna konklusjonen at forklaringen på denne ellers uforklarlige perversitet mot den jødiske staten, er et ønske om å fordømme jøder bare fordi de er jøder».

I både den muslimske verden og i det liberale Vesten «har anti-jødisk fiendtlighet dype røtter både i nazismen og i Holocaust. Da Vesten ble demoralisert etter at Holocaust hadde funnet sted i Europas høykulturelle episentrum, oppfordret venstresidens intellektuelle til en fullstendig forkastelse av nasjonalstaten, og de beskrev Vestens kjerneverdier som fundamentalt urettferdige og diskriminerende. Dette ledet i sin tur til dogmene om at Israel var et kolonialt og ulovlig prosjekt. Sionisme var rasisme, og jødene hadde ingen rett til selvbestemmelse».

Blant muslimer «har jødehat sine røtter i islamsk teologi» som fikk nytt oppsving tidlig på 1900-tallet ved tilblivelsen av «politisk islam, til hvilken stifterne fant inspirasjon fra både kommunismen og nazismen».

Derfor er krigen mot Vestens sivilisasjon og mot jødene faktisk «en uavsluttet sak». Men til forskjell fra andre verdenskrig, da fascister i Vesten ble betraktet som forrædere, «marsjerer de i dag på gatene» i de store byene i Vesten arm i arm med dem som har viet seg til islamsk hellig krig mot jødene og mot den øvrige ´vantro´ verden». («The last, overlooked but still active front og WW II,» M. Phillips, Arutz 7, 21 May 2021)

Douglas Altabef, som leder Im Tirtzu, Israels største sionistiske grasrotorganisasjon, skrev: «Alle angrep på noen gruppe er avskyelig; men enhver som har en historisk innsikt, forstår at angrep mot jøder utgjør et illevarslende tegn». Han påminner om hva Mark Twain sa for mer enn 150 år siden, at «man får et bra bilde av hvordan et samfunn har det ved måten det behandler jødene på».

Så hvert utbrudd av jødehat «har potensiale til å spre seg, intensifieres og utvikle seg til en eksistensiell trussel mot verts-samfunnet». Jødehat er et «tegn på at et samfunn er i vanskeligheter, at det har mistet sin moral og høyst sannsynlig sine juridiske forankringer». Og vil tilføye: det gjør seg selv rede for Guds dom (1 Mos. 12:3a, 4 Mos. 24:9b)

Det var interessant å se at «samtidig som mye av den hatske antipatien ble rettet mot Israel, så ble Israel nesten ikke påvirket i det hele tatt». Israel ble forferdet over volden som jødene i eksil ble utsatt for, og det gjør dem enda mer bestemt på å forsvare Israel, fordi de ser hvor livsviktig «Israel er for det jødiske folkets overlevelse». («A Jew is a Jew is a Jew. What rising antisemitism is teaching the diaspora». D. Altabef, JP Op-ed, 29 May 2021)

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er meget nidkjær for Sion. Ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne. Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles den trofaste by. Og Herrens, hærskarenes Guds berg, skal kalles det hellige berg. Sak 8:2f

Chuck & Karen Cohen