Shalom venner

Da jeg nettopp var ferdig med dette nyhetsbrevet, invaderte Russland Ukraina. I flere dager var jeg under sterkt press mens jeg prøvde å finne ut hva Gud mente eller gjorde og hvordan jeg skulle be angående dette. Til slutt talte Herren til meg – ikke verbalt, men i en av de spesielle åpenbaringene som forklarer så mangt på et øyeblikk, men som tar tid å sette ord på.

Han minnet meg på mitt kall som en vokter for Jerusalem/Israel (Jes. 62:6-7), og at jeg i de siste årene daglig har bedt Ham gjøre meg lik en Jissakars sønn som forstår tidens tegn og hva Israel må gjøre (1. Krøn. 12:32). Først og fremst lot Han meg se at mitt Gud-gitte oppdrag er sentrert på Israel og ikke på noen annen nasjon, unntatt hvis hva de gjorde - eller ikke gjorde - påvirket Hans planer for Israel.

Hans ord lettet trykket jeg var under da jeg forsto at enten man er leder for Intercessors for Israel (IFI) eller en Jesu disippel som arbeider i en sekulær omgivelse, trenger vi ikke forvente å forstå i detalj hva Han gjør i dagens verden (5. Mos. 29:29).

Selvsagt kan vi alle be for åpenbare saker – slik som beskyttelse for uskyldige sivile på begge sider, og for at Gud skal berge mange mennesker i ukrainske og russiske gater. Og for dem som er involvert i IFI, at jøder i begge landene vil gjøre aliyah og komme hjem.

Det finnes gode nyheter: bibler er utsolgt i ukrainske bokhandlere, og tusenvis av ukrainske jøder ber om hjelp til å komme til Israel (Jer. 31:8). Troende i både Russland og Ukraina har kontakt med hverandre og ber sammen. Under tiden opplever Israel at de fortsatt bare har seg selv å stole på - og flere israelere søker Gud for Hans beskyttelse (Sal. 44:4-7; 121:4). Alt dette er spesifikke svar på bønn.

Å forstå de siste dagene

Hvordan er det mulig å forstå hva Gud gjør i verden i dag hvis vi ikke ser forbindelsen mellom Israels gjenopprettelse, frelse og endetidsprofetien? Å legge vekt på behovet for at evangeliet skal ut til hele verden uten samtidig å vektlegge behovet for å samle det jødiske folket fra jordens ende tilbake til deres forfedres land, er bare å se halvparten av det Gud gjør for å avslutte denne tidsalder.

Er du klar over hvor velsignet vi er som lever i disse tider hvor evangeliet blir spredt ut over hele verden, og det jødiske folket har vendt tilbake til landet Israel fra over hundre forskjellige land siden midten av 1800-tallet.

Hvis nå Israel blir betraktet i rett bibelsk lys, finnes det et svar i Hans Ord som viser oss hvor vi står profetisk? Det finnes bare ett vers som jeg kjenner til i hele Skriften som klart skildrer tiden for Herrens tilbakekomst. Det er i Salme 102. De første elleve versene viser Holocausts grusomheter grafisk, og deretter leser vi at Guds fastsatte tid å vise Sion nåde er kommet (Sal. 102:14) Det ble oppfyllt på en dag (Jes.66:8-9) da Han beveget de fleste FN-nasjonene til å stemme i favør av opprettelsen av en jødisk stat i en liten del av det som da var kjent som Palestina (Sal. 33:10-11; Ordspr. 21:1).

Like etter det, og på linje med salme 102:16, oppsto det store vekkelser ut over hele jorden. Dette var på slutten av 1940-tallet og inn på 1950-tallet. Millioner av kinesere ble frelst under et ondskapsfullt kommunistregime. Snart deretter fulgte «Jesus-vekkelsen», hvor masse mennesker kom inn i Guds rike - inkludert mange jøder. Det er ingen tilfeldighet at den startet på samme tid som Jerusalem ikke lenger var under hedningenes herredømme, som en følge av Seksdagerskrigen i 1967 (Luk. 21:24).

Så leser vi i salme102:17: For Herren skal bygge Sion. Han skal vise seg i sin herlighet. Det er tydelig at dette henviser til Kristus sitt annet komme siden Han første gang viste seg for sitt folk, da Han i ydmykhet red inn i Jerusalem på et esel (Sak. 9:9), og så ble korsfestet i full offentlighet. Men når Vår Herre kommer tilbake, vil det bli i Hans herlighet når han stiger ned fra en hvit hest, ifølge med Himmelens hærer (Åp.19:11-16).

Derfor, uten at Israel er gjenopprettet og Jerusalem er i jødiske hender, kan det ikke bli noen tilbakekomst for Israels Konge (Sak.14:3-4, 16-17). Jesus sa at Han måtte opp til Jerusalem for å dø (Luk. 13:33) og fullføre sin frelsesgjerning (Joh.19:30). Etter at Han gjenoppsto i Jerusalem, fór Han opp til Himmelen fra Jerusalem til sin Fars høyre hånd (Ap.gj.1:9; 2:32-34). Når Han kommer tilbake, vil det være til Jerusalem for å fullføre profetien (Matt. 23:39; Ap.gj.1:11), og å etablere sitt tusenårsrike på jorden - fra Jerusalem (Sak. 14:16).

Så, hvis Israel og Jerusalem er like sentrale for Hans hjemkomst som de var for Hans korsfestelse og oppstandelse, hvordan kan troende som ignorerer, eller erstatter Israel, vite hvor vi befinner oss i Guds kalender? Hvordan kan de forstå hva Gud gjør når Han samler sitt folk til sitt land (3.Mos.25:23), eller Hans tydelige dommer over alle de nasjoner som står i veien for Hans siste forberedelser for Hans sønns tilbakekomst (Joel 3:1-2)? Det kan de ikke, og alle deres diagram og profetiske forkynnelse er på sitt beste til dels sanne - på sitt verste et bedrag som har sin årsak i deres blindhet om Guds folk, Hans land og Hans forsamlings forbindelse til dem begge.

Er Gud suveren eller har menneskene fri vilje?

Ifølge hebraisk tankegang, som er bibelsk tankegang, er svaret «Ja!» Gud har all makt (4. Mos. 23:19; 5. Mos. 4:39; Sal. 22:38; 99:1; 103:19; 115:3; 135:6; Jes. 52:7; Klag. 3:37; Matt. 28:18; Ap.gj. 10:36). Men menneskene vil likevel bli holdt ansvarlige for sine beslutninger (5.Mos. 30:19; Ordspr.1:31; Rom. 2:6-10; 2. Kor. 9:6; Gal.6:7).

For endel gir ikke dette noen mening. Men det har en mening for de av oss som forstår at vår logiske menneskesentrerte tankegang er bra for oss, men det forandrer ikke sannheten som finnes i Guds Ord. Dette er spørsmål som kristne kjemper med i dag. Er vi i grunnen villige til å tillate at Gud har det siste ordet eller insisterer vi på at hva han enn sier - og gjør - må ha en mening for oss?

For Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke Mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er Mine veier høyere enn deres veier, og Mine tanker høyere enn deres tanker (Jes. 55: 8-9). Hvis dette stemmer, hvordan skal vi da leve? Vi stoler helt på Herren Gud og Hans Ord og vi stoler ikke på vår egen forstand på den samme klare måten (Ordspr. 3:5). Vi kan gjøre det, men det betyr at vi må øve oss selv i å se ting fra vårt ståsted hos Jesus Kristus i den himmelske verden (Ef. 1:20). Dit kommer vi ved å ta inn Hans Ords og å tillate at Gud bestemmer over oss (Jer. 15:16; Hebr. 4:12).

Gud har lovet at ettersom vi trenger det, vil han åpenbare sannheten for oss. Åpenbaringen som vi får fra Hans Ord og Hans Ånd overgår iblant vår forstand - men hvis det vi oppfatter er i samsvar med Hans Ord, må vi søke Gud for å høre om dette virkelig er fra Ham (1. Tess. 5:21; 1. Joh. 4:1).

Som vi så i det andre avsnittet i denne delen, setter den humanistiske tankegangen menneskeheten i sentrum av universet og insisterer på at alt som skjer må ha en mening for den menneskelig logisk-baserte tanke. (Kvantefysikken gjør en stor jobb ved å riste denne tankegang på det vitenskapelige området). Men hebraisk, bibelsk tankegang plasserer Gud og Hans verden i sentrum av tilværelsen og når vi lar Hans åpenbaring styre våre tanker, forstår vi virkeligheten fra et himmelsk perspektiv. Så, hvis det finnes en Gud som skapte oss, den eneste måten vi kan kjenne Ham på er at Han strekker seg ned til oss og gir oss en åpenbaring om hvordan virkeligheten er (Sal. 119:130), enten Han bruker sitt Ord, sin Ånd, sin Sønn eller sin skapelse (Rom. 1:20).

Er vi borgere i Guds rike eller i Hans demokrati?

I det siste har jeg undret meg over om kristne, særlig i Vesten, holder på å gjøre «personlig frihet» til en avgud. Det har fått meg til å undres over om troende som lever i ulike typer av demokratiske nasjoner har hoppet over sannheten om at Guds Rike ikke er et demokrati. Vi er kalt til å være tjenere til vår Kong Jesus. (Doulos, det greske ordet for tjener, kan også oversettes som «slave»). Han er aldri nevnt som vår president eller statsminister i Skriften.

Det Nye Testamentets forfattere kalles seg selv ofte «tjenere til enten Gud eller Herren Jesus (Rom. 1:1; Fil. 1:1; Jak. 1:1; 2.Pet. 1:1; Judas 1:1; Åp. 1:1). De forlot selvet og erstattet sitt ego, sine rettigheter og sitt begjær under sin nye Herres vilje (Matt. 10:38-39; 16:24-25; Luk. 9:23; 14:27; Joh. 12:25-26; Rom. 8:13; 1.Kor. 15:31).

Som Kristi tjenere har vi ikke lenger frihet til å gjøre hva vi vil. Mange kristne har aldri lært den grunnleggende sannheten, at da de ble frelst tok ikke Jesus bare bort deres synd, men Han fikk fullstendig eiendomsrett over deres liv. Vi forvalter nå vårt liv for Ham. Han eier våre penger så vi kan ikke gjøre hva vi vil med dem. Han overtok våre ambisjoner, våre målsettinger og erstattet dem med sin kallelse over våre liv. Han eier også våre legemer (1. Kor. 6:19). Det er ikke «mitt legeme - mitt valg», men for kristne heter det nå «Hans legeme - Hans valg!»

Hvis vi lever i lydighet til Ham, skal vi ikke lenger bestemme hva vi skal gjøre eller ikke når det gjelder store forandringer i vårt liv, uten først å søke Hans ledelse. Vi er Hans får, og Han har lovet å lede oss (Sal. 23:1-3). Kristne, spesielt dem som er oppvokst i demokratier, har altfor ofte en tendens til å gå egne veier fordi de mener at da Jesus sa Kjenn sannheten og sannheten vil sette dere fri (Joh. 8:32), brukte Han friheten i en personlig og politisk mening. Derfor bruker vi den så ofte i dag. Men det mente Han ikke. Faktum er, at dagen da vi tok imot frelsen var ikke vår «Uavhengighetsdag»; den var heller vår «Avhengighets dag». En uavhengighet av Gud var den fremste årsaken til at våre forfedre ble kastet ut av Paradisets hage (se 1. mos. 3).

Å kjenne sannheten - at Jesus, vår Frelser er Sannheten og Hans Ord også er Sannheten (Joh. 17:17) - setter oss fri fra vårt slaveri under synden slik at vi kan bli alt det vi var skapt til å bli - tjenere for Den høyeste Gud og Hans Sønn. Slik kan Gud gjennom oss, Jesus sine tjenere, og også gjennom Kristus selv, motta all ære (Sal. 115:1-3; Joh. 15:8; Fil. 2:5-11).

Men kaller ikke Jesus oss for sine venner? Når vi ser på sammenhengen - noe som kristne har en tendens til å overse fordi de tar vers ut av sammenhengen og tilpasser dem sine egne teologier - så talte Jesus til sine disipler. Han kalte dem venner fordi de var lydige mot Ham og tjente Ham (Joh. 15:9-15). Dette er likt en jordisk konge som har mange tjenere mens bare noen av dem som han stoler på og som gjør hans vilje - blir hans fortrolige og hans venner.

Derfor behøver vi som er velsignet over å bo i demokratier ransake oss selv om vi har satt opp et alter for «personlig frihet», eller om vi fremdeles er ydmyke tjenere for vår store Konge.

Israel today hadde en artikkel om dette emne som ikke satte søkelys på individuelle troende, men på nasjonen Israel. «Kan en nasjon være både demokratisk og religiøs? Ikke religiøs i den forstand at majoriteten av befolkningen tror på en høyere makt, men i den betydning at dens lover er basert på religiøse påbud. For mange i Vesten er ideen om dette bannlyst for et moderne demokrati. De anser nasjoner som Iran «å være fullstendig bakstreversk ved å fremtvinge som sivil lov doktrinene og verdiene tatt ut av Islams hellige bok». Og nasjoner hvor sharia (islamsk lov) er landets ledende lov er «definitivt muslimsk i sin karakter», men ekte «demokrati og personlig frihet er utenkelig».

I dagens såkalte «kristne» nasjoner er «demokrati og personlig frihet» mer hellig «enn Guds Ord». Mens disse nasjonene blir ansett å være «frie», så er ikke deres grunnleggende «karakter kristen», og majoriteten av borgerne ville i hvert fall være mot det.

Israel befinner seg selv «noe sted i midten, og dette er kilden til en stor intern spenning. Trenger Israel forbli unik som en jødisk stat, og hva betyr det egentlig?» Hva skulle ta ledelsen ved «styringen av staten, demokrati eller jødedommen? Hva er mest hellig for en nasjons karakter? Hva er mest bibelsk?»

En majoritet av de israelske jødene, inkludert de sekulære, «ville være enig i at å beholde 3000 år med bibelske tradisjoner og verdier, og at de skal gjenspeiles i det nasjonale livet» er veldig viktig. Men er dette mulig i en demokratisk nasjon? «Dette er en prøvelse for Israel. Vil de bestå, som en nasjon, en fanebærer for bibelsk tro på Abrahams, Isak og Jacobs Gud? Kan de gjøre det samtidig som de gir liberalisme og demokrati en betydelig rolle? Eller er Israel på vei til å bli lik en hvilken som helst demokratisk nasjon, og som ikke lenger er en ´jødisk stat´, men heller en stat hvor jødene får asyl?»

I Bibelen leser vi at «de lederne som ble ansett som mest aktverdige ikke var dem som ga folket frihet til å gjøre som de ville. Nei, vi beundrer de kongene som uten samvittighetskval rev ned de hedenske altrene og straffet dem som krenket nasjonens gudgitte lover». Er det mulig at «Israels gudgitte mandat ikke er forenlig med menneskelagde styresett?»

Og tenk på Israels framtid. «Når Jesus kommer tilbake, kommer Han ikke som en kandidat til det neste nasjonalvalg. Han kommer for å styre med jernhånd. Og ingen av oss vil kunne motsi at Han setter seg på tronen i Jerusalem. «Demokrati vil være over og ut». «The Jewish State - or a State of the Jews» Ryan Jones, Israel Today, 4 Feb 2022

Personlig ønsker jeg ikke at Israel skal bli styrt som et kongedømme nå. Selv på bibelsk tid fungerte det ikke bra, bortsett fra under en gudfryktig konge. Men som troende burde vi i det minste erkjenne det ubibelske grunnlaget for dagens demokratier, hvor en majoritet av borgerne - storparten blant dem ufrelste - får velge en regjering som vil gi dem flest fordeler. Kanskje Winston Churchill hadde rett i det han er kjent for å ha sagt: «Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene!»

Trump raser mot Bibi

I et intervju forrige år med en israelsk skribent, forbannet den forrige presidenten Donald Trump tidligere statsminister Bibi Netanyahu og forkastet Israel som en seriøs fredspartner med palestinerne. Dette er dårlige nyheter for amerikanere som vil ha Trump som sin neste president. Og hvis Trump faktisk er kristen, er han en veldig umoden troende som styres av kjødet. Ifølge Paulus (1. Tim. 3:5-6) er det farlig for en umoden kristen å ha en ledende posisjon.

Trump forbannet Netanyahu fordi han gratulerte Biden for hans seier som president. Dessuten løy Trump da han påsto at Netanyahu var den første lederen i verden som gratulerte Biden. Faktum er at han drøyde veldig lenge sammenlignet med mange andre ledere, og fikk mye kritikk i Israel for dette. Men Trump var rasende og tok dette personlig, som om Netanyahu var illojal mot ham. Hvis dette er hans syn på internasjonalt diplomati, så har han ingen aning om hva relasjoner mellom nasjoner er basert på - det er nasjonale interesser. Som Israels statsminister hadde ikke Netanyahu noe annet valg enn å gratulere den nye lederen for Israels viktigste allierte. Om valget var rettferdig eller ikke, var ikke en sak for Israel å bedømme, for det ville ha vært å blande seg i en annen nasjons indre affærer.

Netanyahu besvarte dette personlige angrepet veldig diplomatisk ved å gjenta at Trump hadde vært til stor velsignelse for Israel i sitt presidentskap - noe som er helt sant. Han nevnte også at han ikke hadde noe annet valg enn å gjøre det han gjorde - noe som også er helt sant.

Men Trump fortsatte og sa at Netanyahu og israelerne er mindre interessert i en fredsavtale enn hva palestinerne er, og at han betrakter Den Palestinske Selvstyremyndighetens president Abbas som en farsfigur. Dette er tvert imot hva han sa da han var president og en alvorlig forvrengning av sannheten, siden det palestinske konseptet om «fred» med Israel i grunnen er det som nazistene kalte den «endelige løsningen». Hvis Trump virkelig mener dette, så er han en veldig bedragersk person.

Til slutt, Trumps farligste og mest arrogante uttalelse var at han sa at det var han som forhindret Israel i å bli tilintetgjort av Iran. Så forbannet han Bibi, tok stilling for palestinerne og tok deretter Guds plass som Israels frelser. Må Gud gi kristne i USA stor visdom når de står i gapet og roper om nåde midt under Hans dom (Esek. 22:30-31) Og må Gud røre ved Trump på en slik måte at han åpent bekjenner at han hadde feil i hva han sa om Israel og Netanyahu, og ber om tilgivelse. Det ville vært et stort mirakel ettersom Trump ikke er en ydmyk mann, men inntil det skjer, så er han ifølge Bibelen under Guds forbannelse (1. Mos. 12:3a; 4. Mos. 24:9b).

JP tilføyde at under to intervjuer med den israelske journalisten Barak Ravid i 2021, «uttrykte Trump gjentatte ganger sin mistanke om at Netanyahu ikke var interessert i noen fredsavtale med palestinerne …» Faktum er at dette er et spesifikt bønnesvar, og vi er meget takknemlige for at Netanyahu ikke ga etter for amerikansk press.

Trump gjentok «sin følelse av å være bedratt» fordi Netanyahu gratulerte Biden, og sa: «Ingen har gjordt mer for Bibi og Israel enn jeg … Golanhøydene var en stor sak … Han ville ha tapt valget om det ikke hadde vært for meg. Han lå dårlig an og så økte hans popularitet da jeg fikset Golanhøydene». Så sa Trump, som svar på et spørsmål om Bibis budskap til Biden, «Jeg har ikke snakket med ham siden da …!»

Og igjen, det som trolig forulempet Gud mest var Trumps påstand om at hans beslutning om å avslutte den iranske atomavtalen, berget Israel. «Jeg vil si deg en sak - om ikke jeg hadde kommet inn her så tror jeg at Israel hadde kunnet bli tilintetgjort. Ok. Vil du vite sannheten? Jeg tror at Israel hadde vært tilintetgjort nå». («Trump accuses Netanyahu of deceiving him over peace intentions.» JP 11 Dec. 2021)

Det palestinske samfunnet er veldig sjukt

En meget god grunn til hvorfor en palestinsk stat er en forferdelig ide - uansett hvor den skulle opprettes - er at palestinerne har skadet sine barn og barnebarn forferdelig ved å lære dem å hate Israel og jødene. Dette er i realiteten en form for nasjonal barnemishandel, men siden den er rettet mot Israel og jødene, så velger verden å være døv og blind overfor det. Hatet ligger så dypt i deres sinn og hjerter at bare å bli født på nytt i Jesus Kristus vil gi dem frihet og ro.

Dan Schueftan i Israel Hayom skriver at «den palestinske kampen gir Israel to alternativer: å tillate at jødiske barn og sivile blir myrdet» for å unngå å ramme «en moske eller en palestinsk skole hvor missiler lagres, eller å drepe arabiske barn eller gudstjenestebesøkere i et forsøk på å forhindre slike mord …

«Det palestinske samfunnet og dets barbariske terrorisme … forårsaker mer forakt enn raseri. Fiender kan bli respektert, også under krig. Men den slags fiende som ikke bryr seg om sine barns liv eller sine helligdommer og som lovpriser mord på sine naboer, fortjener ikke noe annet enn forakt og må bli fratatt de myndighetsmidler som et friskt folk bruker for å bygge en stat». («Palestinian struggle has no leg to stand on.» D. Schueftan, Israel Hayom Op-ed, 14 Dec. 2021)

Bassam Tawil, en araber som bor i Midtøsten skriver om hvordan en «palestinsk lærer og tre skolebarn var direkte innblandet i den siste bølgen av terrorangrep mot israelere i Jerusalem og på Vestbredden: Dette kom ikke som noen overraskelse for dem som er kjent med det rådende hatet og provokasjoner mot Israel i palestinske skoler og lærebøker, så vel som i media, moskeer og universiteter …»

En undersøkelse utført av instituttet for Monitoring Peace and Cultural Tolerance in School Education (IMPACT-se) viste at også nye lærebøker utgitt av PA «fremdeles er anti-semittiske og fortsetter å oppmuntre til vold, jihad (hellig krig) og martyrium, mens fred ikke blir lært som ønskelig eller ikke engang som mulig». Dermed har PAs ledere ikke bare «mislyktes i å fullføre sine løfter til vestlige bidragsgivere om å forandre lærebøkene», men har gjort de nye bøkene «enda mer radikale» enn de gamle. «Det er et systematisk innslag av vold, martyrium og jihad i alle emner og utdannelsesnivåer».

Disse tekstene forkaster enhver «mulighet for fred med Israel», for ikke å nevne «ethvert historisk jødisk nærvær i dagens israelske og palestinske territorier». De forfalsker «jødisk historie og jødisk arv», og sier at alle de jødiske hellige stedene er «muslimske områder tilranet av sionistene».

Elevene lærer også at «jødene kontrollerer verden», og at de er «syndige løgnere og bedragere som er «Islams fiender overalt og til alle tider».

I de oppdaterte bøkene «blir jøder og Israel rakket ned på i større omfang enn i tidligere utgaver», og antisemittismen er rådende. Israel, kalt den «sionistiske okkupasjonen», demoniseres, og jødene blir erklært å være profeten Mohammeds fiender.

Tawil: «Detter er akkurat den retorikken som oppmuntrer skolebarn til å utføre terrorangrep mot jøder». Denne giften «blir injisert i palestinernes hjerter og sinn» samtidig som Bidens regjering gir penger til PA og presser Israel til å gjenoppta de farselignende forhandlingene om en tostatsløsning. Imens arbeider PA overtid for å forberede neste generasjon til å myrde jøder. («The Palestinian School of Terrorism.» B. Tawil, Gatestone Institute, 22 Dec. 2021)

Her følger et utdrag fra en tale som nylig ble holdt av Israels FN-ambassadør Gilad Erdan i FNs Sikkerhetsråd. «For ett år siden uttrykte jeg min forhåpning om at diskusjonene om Midtøsten i dette forum skulle bli mer balanserte og endelig kunne sette søkelys på de reelle truslene som plager regionen. Dessverre må jeg uttrykke samme ønske også for 2022. Ja, det finnes seriøse aktører som truer regional stabilitet og sikkerhet. Og ingen mer enn Iran, hvis ledere fortsetter å veve sitt terrornett over hele regionen.

Denne iranske trusselen «krever hele verdens inntrengende oppmerksomhet - og mer enn noe annet sted her i Sikkerhetsrådet. Men fortsatt hører vi de samme falske anklagene mot Israel … samme gamle forfalskninger, samme gamle hykleri. Og hvis det finnes et ord som overgår alt annet i FN, så er det hykleri».

Den palestinske utenriksministeren hadde talt ved Rådet og brukt «kvalmende anklagelser og grunnløse påstander» mot Israel, og «passende nok» ignorert det faktum at bare i desember ble det gjennomført «mer enn 200 angrep … av palestinere mot israelske statsborgere». Faktum er at i 2021 ble det utført «tusener andre voldsomme angrep mot israelere», som knapt blir nevnt i Sikkerhetsrådet. Dette inkluderte «vilkårlige rakettbeskytninger fra Gaza, skyting og kniv dåd mot sivile i Jerusalem og bilpåkjørsler.

Han fortsatte: «Hvorfor høres ikke de palestinske ledernes fordømmelse av volden? Israelerne hører den ikke, det internasjonale samfunnet hører den ikke, og det palestinske folket hører absolutt ingen fordømmelse. I stedet hører de oppmuntring og provokasjoner. Når palestinerne ser støtten og æren som deres ledere gir til terroristene, ser de at terror åpenbart lønner seg … Dette hykleriet, dette moralske forfallet er en gift som spres på internett, i media, i moskeer og til og med i skoler under PA, «og de fortsetter med å betale lønn til terrorister. Faktum er at «jo mer jødisk blod du spiller, desto mer penger får du og din familie». («Erdan at UN Security Council. ´This rock can kill´». Ambassador G. Erdan, Arutz 7, 19 Jan. 2022)

Iran

Dan Schueftan skrev at det «demokratiske Vesten generelt og USA spesielt konsekvent har mislyktes i å forstå radikalisme». De antar at radikale slagord savner virkelig mening og at nasjonale ledere vil handle rasjonelt og pragmatisk så snart de innser at de «har noe å tape.» Men denne innstillingen førte til at de feiltolket Hitler, Arafat, Syrias president Assad, Tyrkias president Erdogan, med flere. «En lignende kulturell blindhet har konsekvent forført amerikanerne da de forsøkte å innføre demokrati i Irak, pluralisme i Libya, aksept hos Det muslimske brorskapet, kvinners likestilling i Afghanistan og fred med palestinerne.»

I dag vil ingen avtale med Iran «hindre deres atomkjerneprogram, men vil i stor grad øke deres prestasjonsevne og aggresjon». Den reelle faren ved en avtale vil finnes «på det strategiske området», fordi ved «å fokusere på å demme opp for Teherans anstrengelser for å utarbeide uran vil det bli enklere for regimet gradvis å oppnå atomkjernekapasitet og styrke sin status som en regional makt … Å heve sanksjonene vil gi ayatollah-regimet titalls millioner dollar og åpne for ytterligere hundretalls milliarder fra Europa, Kina, India og andre nasjoner» som fryktet for sanksjoner fra USA.

Hvis USA på noen måte bidrar «til å styrke Iran og deres regionale kontroll», vil dette «uunngåelig lede til en konflikt med Israel, som betrakter et slikt hegemoni som en eksistensiell trussel». («When it comes to Iran, is the US missing the bigger picture?» D. Schueftan, Israel Hayom Op-ed. 23 Nov. 2021)

Da Erdan talte i FNs Sikkerhetsråd påpekte han at et nylig droneangrep fra houthiene mot De forente arabiske emiratene «var støttet av Iran, liksom de fleste andre terrorangrep utført i regionen. Det som houthiene har til felles med Hizbollah og Hamas er at de alle er agenter for det samme onde regimet. Hele regionen fortsetter å leve i skyggen av den iranske trusselen».

Med henvisning til samtalene i Wien mener han at verdenssamfunnet står ved et veiskille. «Hvis iranerne tillates å tro at verden ikke på alvor har til hensikt å stoppe dem i deres streben mot en atombombe, vil de fortsette å bygge en atombombe. Hvis Iran tillates å tro at de kan fortsette å bygge en terror-korridor fra Teheran til Middelhavet, så vil de gjøre det … Iran, den største staten som støtter terrorisme, strever etter å påtvinge sitt radikale sjiitiske hegemoni i regionen og videre utover. Dette er ikke bare et problem for Israel. Dette er et problem for hele verden». («Erdan at UN Security Council: ´This rock can kill´.» Ambassador Gilad Erdan, Arutz 7, 19 Jan. 2022)

Profetiske hendelser i dag

Verden hater dere for mitt navns skyld (Joh. 15:18-19; 1. Joh. 3:13): Mengden av hat-forbrytelser mot både jøder og kristne har skutt i været i Europa i 2020, som en nylig publisert rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE) viste. «En økning på 70 % i hat-kriminalitet mot kristne» og en økning av antisemittiske hat-kriminalitet på nesten 400 %.

M. Enzlberger, som er sjefen for the Observatory on intolerance and discrimination sa at denne «massive økningen i antall hat-kriminalitet burde åpne øynene til de politiske og kulturelle elitene … Media og politikerne legger knapt merke til hatet mot kristne», og som med all hat-kriminalitet er det faktiske antallet «betydelig høyere enn rapportert».

PI News rapporterte om en krig som raser i Tyskland «mot alt som symboliserer kristendom: ødeleggelse av kors som er plassert på fjelltopper, helgen statuer på torg, kirker og nylig også på kirkegårder». Og i Frankrike vandaliseres i gjennomsnitt to kirker hver dag.

Det finnes også gode nyheter: «en undersøkelse utført av the American Jewish Joint Distribution Committee viser at 23 % av lederne for jødiske forsamlinger i Europa vurderer å emigrere».

P. Goldschmidt, som er leder for the Conferance of European Rabbies, svarte på spørsmålet om han kjenner seg tryggere i Moskva hvor han bor, eller i Paris eller Brüssel, som han jevnlig besøker:

«Jeg kjenner meg mye tryggere i Moskva … «Noen måneder tidligere hadde han truffet jøder i Dubai i De forente arabiske emiratene, «som hadde flyttet dit fordi de kjenner seg tryggere der enn i Paris eller Brüssel …»

For noen år siden levde det fremdeles 1,6 millioner jøder i Europa. I dag har antallet minsket med minst 300000. («Record number of hate crimes against Jews & Christians in Europe.» Giulio Meotti, Arutz 7 Op-ed, 23 Nov. 2021)

Gud bruker antisemittismen: Y´shai Amichai er en ortodoks jøde, som faktisk kjenner og tror på Tanach. Han skrev at jøder «burde være «kloke nok til å forstå» at antisemittismen hindrer dem «fra å begå alvorlige og ugjenkallelige feil. Det er verre krefter på gang her enn de fleste vil innrømme. Når vi betrakter oppløp, terrorangrep, eller kriger fra et større historisk perspektiv, så er risikoen her i Israel eller i de jødiske samfunnene i diasporaen mye større enn jødiske liv. Det som løper størst risiko er nasjonen Israel og deres rolle i verden. Det som står på spill, er Guds plan for menneskeligheten».

Så tilføyde han: «Den virkelige fredsplanen er den mellom oss og Gud». («The arabs are doing us a favor,» Y. Amichai, Arutz 7 Op-ed, 23 Dec. 2021)

Syrere velsigner Israel i dag:Israel Todays Ariel Schneider siterer en syrisk flyktning, som etter å ha nevnt alle prøvelsene under den syriske diktatoren B. Al-Assads styre, sa: «Jeg misunner de syrerne som lever på de erobrede Golan-høydene!» Det er syrisk språkbruk for det Golan som Israel har suverenitet over

I Syria har hundretusener blitt drept, «millioner flyktninger, ingen mat, fattigdom og alt er ødelagt». Alt dette har skjedd siden «den arabiske våren 2011 … «Flyktningen fortsatte: «Hvis vi hadde blitt erobret av Israel, ville vi ikke ha vært i den forferdelige situasjonen som vi er i i dag. Derfor velsigner jeg og priser mine syriske brødre og søstre som lever på de erobrede Golanhøydene … det eneste distriktet i Syria som har blitt spart og hvor ingen er blitt drept. Barna på Golan går på skolen. Slik er det ikke hos oss».

Han spør: «Hvorfor erobret dere (Israel) bare Golan? Hvorfor tok dere ikke hele landet Syria under krigen? Hvis dere hadde spurt oss, folket … ville vi ha sagt: snille dere, erobre oss alle, hele Syria. Assads regime lot Iran komme inn i landet. De ødela Syria og vil gjøre oss til sjiitter.

«Syrerne på Golan har sikkerhet, stabilitet og ro under israelsk styre. Hvis Golan også hadde vært under det syriske styret til djevelen (Assad), ville alt og alle der også blitt ødelagt og drept. Må den israelske erobringen av Golanhøydene være velsignet og jeg ønsker dette snart også for Syria. Må Allah velsigne Israels Land!»

Slike røster høres ofte blant arabere, men ikke så offentlig som fra denne mannen. Schneider skriver: «Jeg kan ikke si dere hvor mange ganger palestinere har fortalt oss at de takker og priser Allah for at de får leve under israelsk styre, eller hvor ofte jeg har hørt noe lignende fra beduinene i Sinai i Egypt, som husker det israelske styret fra 1967 til 1981.Til tross for all kritikk som arabiske regjeringer må ha mot Israel, så er den jødiske staten et lys og en velsignelse for nasjoner, inkludert arabiske nasjoner». («Syrians: May the Israeli conquest of the Golan be blessed!» Ariel Schneider, Israel Today, 30 Dec. 2021)

Arabisk sionisme: Melanie Phillips skrev om en fascinerende trend i det, at når «Vestens liberale og FNs Råd for menneskelige rettigheter styrker sine beslutninger om å demonisere, de legitimere og ødelegge Israel, så kommer støtten for den jødiske staten fra uventet hold».

Abrahams avtalene fra 2020 mellom Israel og De forente arabiske emiratene tente et håp om at dette historiske «bånd skulle kunne varsle en slutt på den hundreårige arabiske krigen mot den jødiske staten. I tillegg kommer det nå tegn på et nytt og beslektet fenomen: arabiske sionister. Jonathan Sacerdoti rapporterte i Jewish Chronicle at et antall arabiske influensere, med hundretusentalls følgere på sosiale media, har dukket opp for å promotere Israel og å støtte jødene».

Phillips nevner syreren som er sitert ovenfor her og rapporterer også om en arabisk akademiker som «var rørt til tårer da han besøkte Holocaust minnemuseum Yad Va-shem i Jerusalem». Han skrev et innlegg på sosiale medier: «I dag, til sammen, muslimer, jøder og kristne, vi lover dere, det skal aldri skje igjen».

En 39-årig araber i Dubai skrev: «Det er meget rettferdig at jødene fikk tilbake sine forfedres hjemland i landet Israel». Med henvisning til Tanach (Gamle Testamentet) skrev han: «Jøder er ikke kolonialister eller erobrere i landet Israel, for om vi tror det, da skulle vi tro at David, Salomon, Jesaja og (Jeremia) og profetene faktisk var kolonisatorer, og det ville drepe den muslimske troen».

Samtidig som jødehat forblir sterkt hos fundamentalistiske muslimer, eller islamister, viser arabere i Gulfen at det begynner å oppstå sprekker generelt i den arabiske verden. Ledet av «Saudi Arabias faktiske regent, kronprins Maohammed bin Salman (MbS), vender gulfstatene seg bort fra islamisme … Islamistene betrakter moderniteter som Islams dødsfiende og tror at jødene står bak det som er moderne. Som en kontrast til dette, mener MbS at araberne må omfavne det moderne fordi det islamistiske alternativet vil bringe dem tilbake til et primitivt stammeliv i ørkenen. Og Israel er nøkkelen til det moderne, så vel som til beskyttelse mot dere felles sjia islamistiske fiende i Teheran». Og selv om disse fornuftige stemmene er få i antall, er det et oppmuntrende tegn at de kommer til syne.

«Disse klare uttrykk for arabisk vennlighet mot Israel indikerer en betydelig bevegelse i den internasjonale politikken. Arabiske ´palestinere´ blir nå overgitt av sine tidligere arabiske allierte». Islamismen har overtatt mye av den palestinske måten å tenke på. «Dette gjelder ikke bare Hamas … Det gjelder også det antatte moderate PA, hvis leder Abbas åpent høyakter islamisten al-Husseini, som var Hitlers allierte i Midtøsten og som engasjerte seg i den ´endelige løsningen´ for jødene i regionen …»

«Da et økende antall arabere innser at Israel ikke er deres fiende, men deres uunnværlige allierte, er de arabiske palestinernes gjenstående håp Vestens besatte fiendtlighet mot Israel og jødene». («The emergence of Arab Zionism,» M. Phillips, Arutz 7 Op-ed, 14 Jan. 2022)

En lederartikkel i januar i «den kuwaitiske Arab times oppfordret gulfstatene til å normalisere relasjonene med Israel», og undret over hvorfor Kuwait støtter palestinerne til tross for deres krenkelser av gulfstatene. «Når palestinerne er fornøyde, forbanner de gulfstatenes ledere og folk. Når de er sinte, bruker de alle de krenkende og grove ord de kan finne i sin ordbok mot oss», skrev A. al-Jarallah, avisens sjef-redaktør, og tilføyde at gulfstatene likevel «overser alt dette og sender dem bistand».

Lederartikkelen påpekte at palestinerne støttet Saddam Hussein, Libyas tidligere president Gaddafi og Irans Revolusjonsgardekommandør Soleimani, og noterte at dette bare var «toppen av isberget».

Al-Jarallah ba Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen «om å stoppe bistanden til palestinerne og slutte med å forhandle når de sender missiler mot Israel». Han konkluderte: «Nok er nok! Kamelens rygg er knekket av den sorg vi må bære på grunn av palestinernes utakknemlighet … Alle gulfstatene burde normalisere relasjonene med Israel, fordi at fred med dette avanserte landet er den rette vei å gå. La dårene klare seg selv». («Kuwaiti paper pushes normalization with Israel, critizises Palestinians.» JP, 30 Jan. 2022)

E.M. Bounds om bønn

E.M. Bound var en amerikansk forfatter, advokat og metodist, født i 1835 og død i 1913. Han er kjent for sine utmerkede bøker om bønn. Dette sitatet fra hans bok Purpose in Prayer fra 1920, er verdt å tenke på: «Gud former verden ved bønn. Bønner er udødelige. De lepper som ytret dem kan ha blitt lukket ved døden, de hjertene som kjente dem kan ha sluttet å slå, men bønnene lever hos Gud, og Guds hjerte har grepet dem og bønner overlever dem som ytret dem; de overlever en generasjon, overlever en tidsalder, overlever en verden». Amen.

Kall på Meg på nødens dag, så skal Jeg utfri deg, og du skal prise Meg.Salme 50:15

Velsignelser fra Jerusalem

Chuck Cohen