Shalom venner.

Det er profetert at i de siste tider skal fienden tyne de hellige (Dan. 7:25a). Er det mulig at dette allerede er fullført i Vesten, enten helt eller delvis ved en informasjonsoverbelastning som fører til en svekkelse av Hans spesifikke byrde for hver enkelt troende?

Det er mye i verden som jeg ikke berører i mine brev, som krigen i Ukraina, forfølgelsen av troende i Kina eller Nigeria, det amerikanske valget i 2020 og all forvirring som fulgte det, pluss mye mer. Min byrde fra Herren er Israel, dets gjenopprettelse og frelse som leder til Jesu tilbakekomst og at Gud blir æret. (4. Mos.14:21; Salme 72:19; Jes.6:3; 60:1-2; Hab. 2:14: Mal. 1:11; Åp. 19: 1-6).

Hvis det er noe i nyhetene som berører Israel, eller aliyah, eller noe annet som relaterer til Guds byrde som Han har lagt på meg, så fokuserer jeg på det. Andre endetidshendelser gjelder for de av Messias sin menighet som har mottatt spesielle byrder for dem. Det er dessverre mange troende som med urette antar at alle må be for enhver krise som skjer i dag.

Paulus skriver om dette når han sammenligner den troende menigheten med en kropp (1. Kor. 12:4-20). Ikke enhver er øyet, øret eller foten. Alle er viktige forat kroppen skal fungere riktig. Men hvis jeg er munnen – og som predikant, lærer eller forfatter er det mest sannsynlig min plass – men hvis jeg i stedet ønsker å være en annen del, da vil det lede til at Kristi kropp blir handikappet bare fordi jeg er på feil plass.

For å si dette på en annen måte: vi er alle henvist til bestemte plasser på Jerusalems murer (Jes. 62: 6-7). Men hvis vi går bort derfra og forsøker å innta en plass som er gitt til en annen troende, da etterlater vi en åpning som fienden kan gå inn i og forårsake stor forvirring i Guds by.

Dette gjelder også for enhver troende. Derfor, hvis du ikke er sikker på hvilken del av Kroppen du skal være, så spør Herren, for det er sikkert at Han vil at du skal kjenne din plass i Hans rike i dag (Rom. 12:1-11).

Fødselsveer

Like før en kvinne skal føde, settes veene og smertene ofte plutselig i gang og blir sterkere, mer smertefull og kommer tettere jo nærmere det er til hun føder sitt barn. Gud sammenligner endetidens omveltninger med en kvinne i veer (Jes. 13: 6-11; Mark. 13: 5-8, 1 Tess. 5:1-3). Tenk på hvor fort og samtidig smertefullt verden har forandret seg i løpet av de siste årene.

Umiddelbart etter at coronaviruset oppsto, ble det en stor forandring i reisevirksomheten. Steder som Israel stengte sine porter og andre land satte restriksjoner på inn - og utreise. Dessuten forandret nedstengning måten som mange mennesker hadde kontakt med hverandre på. Historisk sett skjedde alt dette plutselig.

Da Russland invaderte Ukraina, ble det plutselig snakk om en ny kald krig, som kunne utvikle seg til en blodig krig mellom Russland og Vesten. Nesten med en gang innførte Vesten strenge restriksjoner mot Russland, og livet til både ukrainere og russere fikk en brå forandring.

Aksjonene til den russiske presidenten Putin har gitt nytt liv til NATO, ved at de har gjort de europeiske landene oppmerksom på faren for en motstander bevæpnet med atomvåpen.

Vi kan forvente, at slike hendelsen vil tilta i antall inntil vår Herre Jesus kommer tilbake. Ingen kan være helt forberedt på slike forandringer, men som troende kan vi la oss lede av vår Hyrde så vi vet hvordan vi kan vandre gjennom en hvilken somhelst dødsskyggens dal, som nærmer seg oss (Salme 23: 3-4).

Dødsstraff

Følgende utdrag stammer fra Hard Saying of the Old Testament av Walter C. Kaiser Jr., en av mine favoritt-teologer. Den ble skrevet i 1988 og har vist seg å være veldig profetisk. «Men hvis et samfunn stadig nekter å straffe dem som påviselig med vilje og voldsomt misbruker livet til andre, da vil dette samfunnet stå under Guds dom, og verdien av verdighet og respekten for menneskene i dette samfunnet og nasjon vil tilsvarene minske. Det er selvdestruerende på den ene side å argumentere for sivile og kvinnelige rettigheter og på den annen side nekte dem det».

Les Forkynneren 8:11. Troende må bestemme seg for å stole på Guds Ord i alle ting hvor Ordet er veldig klart, ellers vil vi erfare, at den sataniske ånden til humanismen, som i dag herjer spesielt i Vesten, vil fordreie vårt bibelske verdenssyn. (Jeg har skrevet en bok om humanismens farer, som er tilgjengelig på følgende link: Humanism - The Last of the Giants)

Amerika vil dele Jerusalem igjen

Ved en diplomatisk handling i juni, oppgraderte Det amerikanske utenriksdepartementet sitt Jerusalem-tilbud til palestinerne. «Avdelingen for palestinske anliggender endret sitt navn på Twitter til ´US Office of Palestinian Affairs (OPA) in Jerusalem´». En talsmann for ambassaden sa: «Navneforandringen ble gjort for bedre å tilpasses til Utenriksdepartementets nomenklatur».

Men dette er mer enn bare «et teknisk skritt».

Avdelingen for palestinske anliggender, nå OPA, «har hatt kontor i den amerikanske ambassaden i Jerusalem siden ambassaden flyttet dit fra Tel Aviv i 2018 under Trump-regjeringen». Navneforandringen betyr at den amerikanske presidenten Biden «ønsker å holde seg til sitt valgløfte og gjenåpne et amerikansk konsulat i Jerusalem for å betjene palestinerne …» Men Israels regjering, tidligere under statsminister Bennett og i dag under stats - og utenriksminister Lapid, har opponert seg mot «gjenåpningen av konsulatet i Jerusalem, som i realiteten fungerer som en ambassade for palestinerne».

USAs oppgradering «har en innvirkning på byens status som Israels hovedstad. Saken handler ikke om hvorvidt det skulle finnes et konsulat for å behandle palestinske anliggender … men hvorfor et konsulat for palestinere skal være basert i Jerusalem og ikke, for eksempel, i Ramallah, som er sete for PAs regjering.»

Israel er fortsatt mot en gjenåpning da det også ville «være uhørt å ha både den amerikanske ambassaden til ett land og de fakta ambassaden til en fremmed enhet som driver i samme by». Dessuten finnes den amerikanske ambassaden og bygningen hvor konsulatet tidligere befant seg «begge i vest-Jerusalem på et område som ikke er omstridt og som det ikke kan forhandles om i en fremtidig fredsavtale.

Lederartikkelen i Jerusalem Post (JP) betonte at dette trekket faktisk hindrer enhver fremtidig fredsprosess, da Amerikas oppgradering av «forholdet til Palestina til gjengjeld for ingenting annet enn uforsonlighet, ikke gjør noe for å oppmuntre palestinerne til å vende tilbake til forhandlingsbordet i god tro.» Israel må fortsette å gjøre USA klar over at gjenåpningen av det amerikanske konsulatet i Jerusalem er en rød linje … Vennskapet og båndene mellom Israel og USA er dype og mangeårige», men noen saker er ikke aktuelle for forhandling, inkludert Jerusalems status som Israels hovedstad». («Upgrading US-Palestinian relation in Jerusalem impacts status as Israel´s capital. » JP Editorial, 12 June 2022)

Villfarelse om «to-stats»-løsningen

James Sinkinson stiller mange vanskelige spørsmål til eksperter og vestlige politikere, som lenge «refleks-aktig har krevet en to stat-løsning for den israelsk-palestinske konflikten – slik at ideen har mistet enhver meningsfull betydning». Det moderne Israel har eksistert i 74 år og i den «relative korte tiden har den jødiske staten blitt til en av de sterkeste demokratiene i verden. Den har en eminent politisk, økonomisk og militær innflytelse globalt».

Men hvordan ville et «Palestina» ha sett ut? «Vi vet ikke hvem som ville ha forhandlet fram en palestinsk stat, eller hvem som skulle ha ledet den. Vi vet ikke hvordan betingelsene for en stat nummer to ville ha sett ut – som grenser og fredsavtaler med Israel. Vi vet ikke hvordan visjonene ville være for den nye statens politiske, militære og økonomiske struktur … fordi ingen av dens forslagsstillere blottstiller det. Vi vet ikke hvordan USA eller EU forestiller seg det. Like så lite vet vi hvordan palestinerne ser for seg deres nye stat».

De fleste i Vesten er enten ignorant overfor eller avviser «de veldig negative palestinske innstilling til to stater … «For eksempel, en undersøkelse i november 2021 viste at bare «29 % av alle palestinerne i Gazastripen og i Judea og Samaria (Vestbredden) trodde at en tostatsløsning er den beste måten å løse den israelsk-palestinske konflikten». Så spørsmålet til dem som forsvarer en tostatsløsningen er enkelt: «Hvorfor støtter dere noe som en majoritet av palestinerne ikke støtter? Og: Hvordan vil dere overbevise palestinerne om at deres mening er mer verdt enn deres?»

Også det Hamas-ledete diktaturet i Gaza «opponerer seg voldsomt mot tostatsløsningen. Dets løsning, slik det er definert i Hamas-charteret, er å tilintetgjøre Israel». Så hvordan besvarer de som foreslår to stater dette: «Hvor realistisk er en tostatsløsning hvis den militante jihadist- gruppen som styrer over 42 % av den palestinske befolkningen er motstander av dens prinsipper?»

Det neste spørsmålet er, hvem vil lede palestinerne når de «bor i to adskilte områder og blir styrt av to politiske grupper som kjemper seg imellom», og begge er diktaturer og bitre fiender og har mislykkes i alle «forøk på forsoning i de siste 17 årene …» Dessuten har hverken Fatah på «Vestbredden» eller Hamas i Gaza holdt valg siden 2006.

Da diplomater forsøkte å føre fredssamtaler mellom Israel og palestinerne, gikk de ut fra at Fatah var de «virkelige» palestinerne, og tenkte, at hvis forhandlingene var suksessfulle ville Hamas ved et mirakel «slutte seg til fredspartiet. Men Hamas avviste dette voldsomt …»

Dette stiller et stort spørsmål for forsvarerne av tostatsløsningen: «Selv om Fatah-partiet skulle akseptere fred med Israel – noe de har avvist i 55 år – hva får dere til å tro at Hamas a) ville godta en fredsavtale som de ikke var del i og b) ikke ville starte en krig for å erobre den nye ´staten´ forhandlet av Fatah?

Et spørsmål til er også hvem som egentlig representerer palestinerne på «Vestbredden»? I det siste valget i 2006 «vant Hamas majoriteten av stemmene. De overtok straks Gazastripen og kastet ut Fatah …» Dagens PA-leder Abbas styrer på Vestbredden, men har nå vært 17-år i embetet av en fireårs valgperiode». Palestinerne der er konkurs, da hele deres økonomi er «understøttet av vestlige nasjoner. De fleste analytikere er også enige i, at hvis ikke Israel sørger for sikkerheten i de palestinske områdene ville Hamas ganske hurtig overtatt makten».

Abbas er 87 år, har ingen reell tronfølger og 70 % av dem som lever under ham, forkaster ham som leder. «Det er derfor mulig, at når Abbas dør vil Hamas styre Vestbreddens 2,7 millioner palestinere som en skurkestat, som på Gazastripen». (De aktuelle demografiske tallene, hvor mange palestinere som finnes i Judea, Samaria og Gaza som virkelig finnes, blir utfordret av sakkyndige personer, som hevder at tallet er sterkt overdrevet og at det er minst en million mindre enn hva som blir angitt).

Dette leder oss til spørsmålet hvordan vil et «Palestina» se ut? «Vi vet at Gaza blir styrt av en tydelig islamistisk terrororganisasjon, som er drevet av jihadistiske ambisjoner og underlagt Sharia-lover … Hamas tror ikke på demokrati eller på sivile rettigheter, inkludert valg. Vi kjenner til to av deres skriftlige bud: drepe jøder, ødelegge og erobre Israel».

Fatah er også udemokratisk og «motsetter seg å styre etter rettsstatlige prinsipper og grunnleggende sivile rettigheter». Dessuten er «PA notorisk korrupt» og begunstiger bare dens ledende funksjonærer og ikke dens folk.

«Logisk sett skulle vi forvente, at den nye palestinske staten skulle se ut som en giftig blanding av de to nåværende statene. Derfor vårt siste spørsmål til supporterne av tostatsløsningen: Hvilke fakta overbeviser dere om, at en ny palestinsk stat på Israels grenser ville være en ansvarlig nasjon som akter frihet for sitt folk og fred med naboene?»

Ideen om en tostatsløsning har blitt til tom retorikk – et overflatisk forslag som reiser flere spørsmål enn det besvarer. Når vi ærlig besvarer de vanskelige spørsmålene, heller enn å fremstille en inspirerende drøm om frigjøring, reiser det seg en Mar drøm – for det palestinske folket og for Israel». («3 tough questions about the 2-state solution,» J. Sinkison, Israel Hayom Op-ed, 14 June 2022)

Den israelsk-arabiske journalisten Khaled Abu Toameh skrev: «Biden administrasjonen lever i illusjonen om at ´tostatsløsningen´…er den eneste veien til fred, sikkerhet og stabilitet i Midtøsten». Men flertallet av palestinerne avviser dette og foretrekker at terrorgruppen Hamas, som er understøttet av Iran, erstatter PA.

Kort før Bidens reise til Israel og Saud-Arabia i juli, viste en offentlig spørreundersøkelse «foretatt av Det palestinske senteret for politisk- og forespørselsforskning, en betydelig nedgang i palestinernes støtte til ´tostatsløsningen´ og en oppgang i støtte for en gjenopptagelse av en væpnet intifada (oppstand) og terrorangrep i Israel».

Resultatet avslører, at 69 % er imot «tostatsløsningen», 75 % er imot en «enstatsløsning hvor israelere og palestinere skulle leve sammen og ha like rettigheter», mens 55 % støtter en tilbakevending til voldsomme konfrontasjoner. 69 % er også imot en «betingelsesløs gjenopptagelse av de palestinsk-israelske fredsforhandlingene», og 65 % vil ikke engang snakke med Biden-regjeringen. Og hvis «et nytt presidentvalg ble holdt i dag, ville Hamas sin leder Haniyeh få 55 % av stemmene, mens Abbas ville få bare 33 %.

Spesielt bekymringsfullt er at de fleste palestinere anser Hamas som «den som mest fortjener å representere og styre dem. Den stigende populariteten til Hamas … betyr, at den palestinske statensom Biden-regjeringen vil opprette ved siden av Israel, snart ville ha blitt regjert av en islamistisk gruppe, i hvis charter det står at ´Israel vil eksistere og vil fortsette med det inntil islam tilintetgjør det, slik islam har tilintetgjort andre før det´».

Eller som det heter i artikkel 11 til Hamas-charteret: «Den islamistiske motstandsbevegelsen (Hamas) tror, at landet Palestina er et islamsk Waqf, viet til de framtidige generasjonene inntil Dommedag. Det, eller noen del av det, skulle ikke bli ødslet bort … (eller) oppgis. Hverken et enkelt arabisk land eller alle arabiske land, hverken en konge eller president, eller alle konger og presidenter, hverken en organisasjon eller alle, enten de er palestinske eller arabiske, har rett til det».

Altså, en gang til: alle de som presser på for opprettelsen av et «Palestina», støtter i virkeligheten en stat, som vil «bli brukt av Hamas og dens støttespillere i Iran som en startrampe for utslettelsen av Israel. Hamas-lederne har alltid vært klare og konsistente på sine intensjoner om å tilintetgjøre Israel og drepe jøder …» (The ´Two-State-Solution to destroy Israel.» K. Abu Tomaeh, Gatestone Institute, 4 July 2022)

Ronn Torossian, en ortodox jøde, forsvarte på en meget spesiell måte det jødiske folkets rett til å bo i Judea og Samaria – de såkalte «okkuperte områdene». «Ingen bestrider, at Jesus (Yeshua) var jøde. Hans mor var jødinne, alle hans venner, kolleger … var jøder. Han vandret til det jødiske templet i Jerusalem. Og han ble født i byen Bethlehem i Judea. Jesus – kanskje den mest betydningsfulle og innflytelsesrike personen noensinne i historien – var en bosetter.

«Hvordan kan millioner av mennesker over hele verden som aksepterer historien om Jesus, hevde, at en jødisk familie har oppdratt denne jødiske gutten i denne byen – og likevel hevde at jødene ikke har noen historie og ingen rett til dette landet? Det finnes ikke en levende kristen som bestrider at Jesus ble født i Bethlehem i Judea - den samme byen hvor kong David ble født tusen år tidligere. Og hvis det er tilfelle, hvordan kan noen hevde, at det finnes noe ´okkupert´ område i Israel?

«Det jødiske folket har lenge før Jesu tid - hatt en bibelsk», og legal forbindelse til disse områdene som er en del av staten Israel, før og etter krigen i 1967. Hele landet Israel er rik av historier fra bibelen - og Judea og Samaria tilhører Israel like mye som Tel Aviv.

«Det finnes ikke noe faktisk grunnlag for å påstå at det finnes okkupert område i Israel. Den tidligere israelske statsminister Netanyahu uttrykte det helt klart: forbindelsen mellom det jødiske folket og landet Israel har bestått i mere enn 3500 år. Judea og Samaria, stedene hvor Abraham, Isak og Jakob, David og Salomon, Jesaja og Jeremias levde er ikke fremmed for oss. Dette er våre forfedres land´«

«Den jødiske retten til hele Israels land er evig. Den jødiske forbindelsen til hele landet er endog eldre enn Jesus (og selvsagt Mohammed - men det er en annen artikkel)». («If Jesus was born a Jew, how can Jews be ´Occupiers´?» R. Torossian, Arutz 7 Op-ed, 21 July 2022)

Israel Today offentliggjorde en rapport fra Sauveteurs sans Frontières (SSF) Judea og Samaria, hvor det står at i det første halvåret av 2022 begikk arabiske terrorister over 3700 angrep mot israelere, og som resulterte i at 21 israelere «ble myrdet, 43 ble foreldreløse og 316 ble skadet». Dette er bare en av grunnene til hvorfor palestinerne ikke fortjener en stat og hvorfor «tostatsløsningen» ikke er en løsning i det hele tatt.

Tallene viser: «2692 rakettangrep, 577 angrep med Molotovcoctails, 542 veiblokader med brennende dekk, 178 forsøk på å blende bilister med en laser, 33 sprengladninger, 41 brannstiftelser, 30 angrep med fyrverkeri, 25 flasker med maling kastet på kjøretøy, 21 hindringer med stein på veien, 14 skyte angrep, et angrep på et kjøretøy og sju forspilte knivangrep. 159 israelere ble skadet ved rakettangrep, inkludert 98 sivile, 40 soldater og 21 politimenn.».

SSF tilføyde, at ved rapportering av hendelser, hvis «10 kjøretøy ble angrepet samtidig på veien, så blir det regnet som en hendelse i rapporten. Derfor er antall angrep sannsynligvis høyere enn det som ble dokumentert i rapporten». («Over 3700 terrorist attacks against Israelis in 2022 so far,» Israel Today, 31 July 2022)

Israel – årsaken til det onde i verden

Alan Baker, direktøren for instituttet for Contemporary Affairs at the Jerusalem Center for Public Affairs, som også har arbeidet som rådgiver i Israels utenriksdepartementet, bemerket, at ønsket å kritisere Israel, uansett hva det gjør eller ikke gjør, i dag er «en permanent fiksering til et punkt lik en ustoppelig besettelse eller fetisj». Om det «gjelder Israels innenrikspolitikk, om forvaltningen av områdene, om reaksjoner mot terrorangrep eller … om situasjoner som tydelig ikke har noe med Israel å gjøre, dukker det straks opp en uunngåelig besettelse for å finne en forbindelse til Israel».

Denne fikseringen konsentrerer seg bare på Israel – og ikke på noen annen nasjon. «Den velger Israel som målskive for kritikk av alle mulige grunner», og synes å ligge dypt i «psyken til dem som fråtser i det, og benytter hver anledning for å rakke ned på og de legitimere Israel».

Mens ingen organisasjoner eller nasjoner står «bortenfor rasjonell kritikk», har Israel som stat «aldrihatt fordel av å bli behandlet likt med enhver annen stat». Helt siden opprettelsen «og opptagelsen i FN som medlem i det internasjonale fellesskapet, har Israel blitt nektet en av de grunnleggende prinsippene som er garantert alle statene og som er fastslått i den første artikkelen i FN-charteret – prinsippet om suveren likhet.

Denne nedverdigelsen av den jødiske staten «tar form av en utelukkelse fra FNs regionale grupper», og hindrer Israel i å foreslå «sitt kandidatur og sine kandidater til de viktigste FN-organer som Sikkerhetsrådet eller Den internasjonale domstolen». Da dette nå blir betraktet som normalt i FN og er blitt praktisert i over 70 år, er det da «å undres over at fikseringen av det å utpeke Israel synes å være akseptert internasjonalt»? Dette nører opp under det uopphørlige søkelyset på og besettelsen av Israel i politikken og i mediene over hele verden, noe som nærer «en fast agenda, fiendtlig til Israels eksistens og engasjert i å delegimitere» det internasjonalt.

En annen kilde til «automatisk kritikk», som har vært til stede i årtusener og som i dag har gjennomtrengt det internasjonale samfunnet, er antisemittismen. Selvsagt bruker palestinske ledere - politiske og religiøse - alt dette for å forsøke å «delegimitere Israel i det internasjonale samfunnet». Tenk bare på det store anti-Israel- forskyvning som har funnet sted i «respekterte internasjonale organer som Den internasjonale straffedomstolen, FNs menneskerettighetsråd og UNESCO.

Med den pågående russiske-ukrainske krigen er palestinerne bekymret over at ikke nok oppmerksomhet blir gitt dem. De forsøker derfor «å likestille den lave intensiteten i den israelsk-palestinske striden med den høye intensiteten i den krigen som Russland fører mot Ukraina …» Disse forsøkene er naturligvis «falske, feilrettede og formastelige» De lyver om formen, historien og kompleksiteten til den israelsk-palestinske konflikten, men løgnene har begjærlig blitt sugd opp av verden som er infisert av anti-israelisme. (Critizising Israel has become an unbreakable fetish,»A. Baker, JP Op-ed, 25 Apr. 2021)

Antisionisme er i realiteten antisemittisme

Alan M. Dershowitz, Felix Frankfurt professor i juss og emeritus ved Harvard Law School, foreleste om hvorfor den palestinske saken får «så mye oppmerksomhet, når det finnes mange flere trengende anliggender rundt omkring i verden», som kurderne, uigurene og andre statsløse og undertrykte mennesker. Hvorfor finnes det «flere demonstrasjoner på universitetsområdene mot Israel enn mot Russland, Kina, Belarus og Iran»? Han sier at «svaret har lite å gjøre med palestinerne, og alt å gjøre med Israel, den jødiske staten», da vi opplever en «politisk manifestasjon av internasjonal antisemittisme». Det er derfor arabiske nasjoner som virkelig undertrykker palestinere - som Libanon og Syria – nesten aldri nevnes.

«Det harde Venstre» prioriterer palestinerne i dag, «mens de i utgangspunktet ignorerer andre saker, bare fordi Israel er den såkalte skyldige i dette problemet. «Det har lite å gjøre med fortjenestene og alt å gjøre med antisemittisme. De kaller seg selv for antisionister, men det er bare en dekkmantel for anti-jødisk bigotteri …»

Paraplyorganisasjonen til denne «skaren av antisemittiske fanatikere» er Boikott-, De investering og Sanksjonsbevegelsen (BDS) som ble startet «av en palestinsk radikaler ved navn Omar Barghouti, som ikke skjuler det faktum at hans mål er tilintetgjørelse av staten Israel å erstatte den med en palestinsk stat fra ´elven til havet´, som betyr Jordan elven og Middelhavet – altså hele dagens Israel». Målet til BDS-lederne er «å se hele dette området jøderent … etnisk renset for mer enn 7 millioner som nå angivelig ´okkuperer ´muslimsk og arabisk land …»

Et alvorlig spørsmål er om palestinerne i det hele tatt fortjener en stat etter at de har avvist det mange ganger. Da tostatsløsningen først ble foreslått i slutten av 1930-årene for første gang, erklærte den første palestinske lederen, M. Amin al-Husseini, den beryktede muftien av Jerusalem: «Vi vil ikke at det skal finnes en jødisk stat mer enn at det skal finnes en palestinsk stat». Dette er den al-Husseini som «allierte seg og sitt folk» med nazistene under Den andre verdenskrigen, og tilbrakte krigsårene med Hitler for å «planlegge å bringe den ´endelige løsningen´ for jødene i det som er dagens Israel. Han ble erklært som en nazi – krigsforbryter». Likevel blir han betraktet som en helt av mange palestinere i dag.

Og selv om de var allierte med nazistene, «ble palestinerne tilbudt en stat på størsteparten av det dyrkbare området, som del av et FN-forslag om tostatsløsning; jødene ble tilbudt et langt mindre område… Jødene godtok kompromisset om en tostatsløsning. Araberne avviste det og gikk til krig mot den nye jødiske staten for å ødelegge den». Denne handlingen - en illegal militær aggresjon - ble opptakten til «det palestinske flyktningproblemet» som blir kalt Nakba – «katastrofe» helt til i dag, men «det var en selvforskyldt katastrofe …»

I årene som fulgte, valgte palestinske ledere under Arafat, terror mot israelske og internasjonale sivile mål. «De ble tilbudt en stat i 1948, 1967, 2000-2001, 2005 og 2008. De foretrakk fortsatt ingen jødisk stat framfor en palestinsk stat som kan leve i fred med Israel …»

Hvor mange demonstranter mot Israel har en anelse om denne historien? Blir de fleste bare brukt av «dem som kjenner historien, men som ønsker at den ikke hadde skjedd, fordi den førte til en nasjonalstat for det jødiske folket …? Bunnlinjen er at det harde Venstres irrasjonelle opposisjon mot Israel er en moderne manifestasjon av verdens eldste og mest vedvarende bigotteri» - antisemittismen. («Why is the flawed Palestinian cause so prominent on the hard left?» A. Dershowitz, Gatestone Institute, 10 June 2022)

I juni offentliggjorde Instituttet for Monitoring Peace and Cultural Tolerance in School Education (IMPACT) sin årlige rapport om Saudi Arabias utdannelse, som berettet, «at innhold som framstilte jødene som ulydige og læren om antisemittisk retorikk som jødisk rikdom var fjernet fra den saudiske læreplanen.» Dette er del av en gradvis forbedring de senere år angående dette tema i dette islamske landet.

IMPACT-se tilføyde: «Koran vers som beskriver jøder forvandlet til aper, ble fjernet. Det samme ble den antisemittiske myten om at en av sionismens mål er en ´global jødisk regjering´. I tillegg har koran vers som forbyr vennskap med jøder og kristne blitt fjernet i de siste tre årene».

Som ved et under, ble i 2021 en «hel læreboktekst om jihad tatt ut av lærerplanen, mens i 2020 ble et kapitel om «den sionistiske faren» fjernet. Det handlet om flere temaer «som gjaldt de legitimering av Israels rett til å eksistere».

Men noe «problematisk innhold» består, da Israel fremdeles mangler på kart i tekstbøkene og sionismen blir fremdeles betegnet som «rasistisk». Men i det hele ser IMPACT-se en «klar tendens til forbedring» i den saudiske skolelæreplan. («Antisemitism largely eliminated from textbooks in Saudi Arabia.» JP, 29 June 2022)

Profetiske implikasjoner

Guilio Meotti, en italiensk journalist i Il Foglio skriver også kronikker for Arutz 7. Han henviser til den forferdelige situasjonen som Europa befinner seg i. «Tyskland begynner å rasjonere oppvarming, lys i gatene og vann i svømmebassenger. Det ligner nyhetene fra 1942, mens det er fra 2022 … Europas største og rikeste land går tom for energi etter at Russland … kuttet gasstilførselen, noe som forårsaket at prisene har skutt til værs og som utløste den største krisen siden 1973. En innflytelsesrik tysk politiker er bekymret over at «den sosiale freden i Tyskland er i stor fare».

En overskrift i Der Spiegel lød: «Hamburg kunne rasjonere varmtvann». Store eiendomsselskap senker gass-varmetemperaturen til deres leieboere om natten. I en bydel i Frankfurt ble varmtvannet i skolene slått av, og Köln senker gatebelysningen om natten med 30 %. Italia er også klar til å rasjonere alt fra lys til varme.

«Men det finnes en dypere krise enn energikrisen …» Den er usynlig, og den forbinder fattige Hellas med rike Tyskland og Italia. «For å overvinne denne krisen, er det ikke nok å rasjonere, det er nødvendig med en kamp om fornuften».

Den greske statsministeren Mitsotakis sa på konferansen «Demografi - Den store utfordringen», at mangelen på barn født i europeiske familier, «er en bombe, hvis tidsur løper fort og som vi i rett tid må desarmere … Det er et fenomen som hjemsøker nesten alle europeiske land», kanskje endog alle «vestlige samfunn med høy levestandard». Men det motsatte problemet sees i utviklingslandene, hvor det er en «overbefolkning, en eksplosjon av fødsler som fortsetter på kontinenter som Afrika». Helt korrekt anså han dette som «et eksistensielt spørsmål, som har fungert i hverdagslivet i årtier».

Eurostat, EUs Statistiske Sentralbyrå rapporterer, «at i Hellas - hvor mer enn halve befolkningen er over 50 år - vil befolkningen synke med 2 millioner innen femti år (landet har nå 10 millioner innbyggere). I praksis vil en nasjon forsvinne fra det geografiske landkartet, redusert til å bli en praktfull øygruppe leid av utenlandske turister».

En gresk overskrift lød nylig: «Demografi: 35 % befolkningsreduksjon i Hellas innen 2060». Aborter har skutt til værs pga. finanskrisen. «Landet begår selvmord». Italia har en lignende krise: en «kollaps i fødsler, eldrebølge og unge menneskers flukt til utlandet».

Den greske historiker Polybius skrev i 150 f.Kr.: «I vår tid er hele Grekenland kjennetegnet ved en tilbakegang i fødselsraten og en generell nedgang i befolkningen, hvorved byene er blitt øde og landsbygden har sluttet å gi avlinger». Som årsak nevnte han dekadanse: «Mennene har henfalt i en slik tilstand av sløvhet så de ikke lenger vil gifte seg og når de gifter seg, vil de ikke ha barn eller høyst ett eller to».

Meotti: «Vi lever lenger og behøver ikke pløye jord for å spise, men i grunnen er ikke Vesten i dag forskjellig fra det som Poybius har beskrevet».

Spania har en fødselsrate på 1,24, mens minimum for å opprettholde et samfunn er 2,1 barn per familie, men «regjeringen har i året som er gått som besatt besluttet tre mål som har lite å gjøre med liv: Eutanasi, abort for mindreårige uten foreldrenes samtykke og endring av kjønn for jenter …»

Som Meotti sier i sine konklusjoner: «Vest-Europa er helt forrykt». Jeg vil tilføye at det også gjelder de fleste andre nasjonene i Vesten, inkludert Amerika, unntatt noen få øst-Europeiske og Israel, hvis fødselsrate er bedre enn 3 barn per familie. («What Europe really lacks is not fuel, but babies. G. Meotti, Arutz7 Op-ed,15 July 2022)

FN, ingen venn av Israel, synes å bli mer antisemittisk/antisionistisk dess lenger de eksisterer. Den siste blasfemien mot Guds nasjon ble utbredt av den indiske FNs menneskerettighetseksperten M. Kothari, som i et intervju med nettstedet Mondoweiss advarte mot en global «jødisk lobby», som skulle kontrollere media, «og mot en overmåte bruk av antisemittisme». Han undret seg også over hvorfor Israel fremdeles var medlem av FN.

I 4. Mosebok 23:9b heter det, at det jødiske folket er et folk som bor for seg selv og ikke regner seg som andre folkeslag. Dette kunne også ha å gjøre med det verdensvide angrepet på den jødiske staten som det er referert til i Sakarja 12:2-3 og 14:2. Og selv om dette er Guds verk, ve til nasjonene som bestemmer seg for å gå mot Israel.

Kothari er en av tre medlemmer i «FNs Undersøkelseskomite (COI) på det okkuperte palestinske området, inkludert øst-Jerusalem og i Israel», som ble opprettet i 2021 og skal rapportere til FNs Menneskerettighetskomite to ganger årlig. «COI er forså vidt uvanlig, da dens mandat er uten frist, og dens oppgaver gjelder undersøkelser av brudd på Menneskerettighetene i suverene Israel så vel som på Vestbredden og i Gaza». Israel har med god grunn anklaget COI for partiskhet, og COI «har advart at den planlegger å etterforske Israel for apartheid».

Kothari «anklaget Israel for å ignorere internasjonale menneskerettigheter og FNs resolusjoner, å nonchalere COI ved å nekte å samarbeide med den og forbyr besøk», og stilte spørsmålet hvorfor Israeli det hele tatt er FN-medlem.

Han varslet, at bare temaet apartheid «ikke rekker til å fatte de uhyrlighetene som har hendt i området … Det tas ikke hensyn til hele historien om bosetningskolonialismen. Bare å gjøre slutt på apartheid stopper ikke okkupasjonen». Det synes som om denne mannen allerede har bestemt seg for at Israel er skyldig i apartheid.

Kothar tilføyde, at COI vil ha som måltavle «våpenleveranser til Israel og forretninger som er forbundet med brudd på menneskerettighetene, også i bosetningene på Vestbredden». Arrogant tilføyde han: «Vi vil fortsette å avdekke israelske handlinger», da verden ikke kan tillate Israel å komme unna med sine - etter hans mening - illegale aktiviteter. «Israel akter ikke å gjøre en slutt på okkupasjonen og den vedvarende diskrimineringen av palestinerne, det er årsaken til den systematiske gjentagelsen av krenkelser».

Det er å bemerke, at USA og flere andre nasjoner ble veldig forarget over Kotharis intervju – men spørsmålet kan stilles om deres forargelse var forårsaket av Israel eller om den kom fra dem selv. («UN official: Social media largely controlled by Jewish lobby, NGOs» JP, 26 July 2022)

Hva er hemmeligheten ved jødenes udødelighet?

Den amerikanske forfatteren Mark Twain skrev i Harper´s Magazine i 1898 en artikkel med tittelen «Concerning the Jews»: «Om statistikkene stemmer, utgjør jødene bare en prosent av den menneskelige rasen. Det betyr et tåkete, fargeløst stjernestøv som blir borte i Melkeveien. Egentlig skulle man knapt høre noe fra jøden, men man hører fra ham, man har alltid hørt fra ham. Han er like prominent som andre folk, og hans vitenskapelige betydning står i et krast misforhold til hans ringe størrelse. Hans bidrag til listen over store navn i litteratur, kunst, musikk, finansvesen, medisin, og abstrus lærdom er likeså ute av proporsjoner i forhold til svakheten ved hans mengde.

«Han har ført en forunderlig kamp i verden, i alle tidsaldrer; og han har gjort det med bundne hender. Han kunne være forfengelig med seg selv, og bli unnskyldt for det. Egypterne, babylonerne og perserne sto fram, fylte planeten med pomp og prakt, deretter bleknet de til drømmer og døde ut. Grekerne og romerne fulgte og gjorde stort vesen av seg, og de forsvant; andre folk dukket opp og holdt sine fakler høyt en tid, men de er utbrent, og sitter i skumringen eller har forsvunnet.

«Jøden har sett dem alle, beseiret dem og er i dag hva han alltid var. Han viser ingen dekadanse, ingen alderdomssvakhet, ingen svekkelse i sine lemmer eller i sin energi og ingen avstumping i sin årvåkenhet og aggressive ånd. Alle ting er dødelige, unntatt jøden, alle krefter forgår, men han forblir. Hva er hemmeligheten ved hans udødelighet»?

Naturligvis kjenner vi svaret: det kommer tydeligst til uttrykk i Jeremias 31:35-37 og Gud, som er trofast mot sitt Ord, gjør sitt folk - jødene - i disse siste dager både innflytelsesrike og til et åpent vitne for ham.

Guds Ord, sannhet og glede

Det er ikke tilfeldig, at Den hellige ånd i slutten av Guds Ord skriver gjennom apostelen Johannes: Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn vandrer i sannhet. (3. Joh. 1:4) Mens mange i dagens verden har Pilatus sin tenkemåte - og spør om det finnes en ultimat sannhet (Joh. 18:37-38a), var Jesus veldig klar over hva som for ham var den levende sannheten (Joh. 14:6), og den siste sannheten – Guds Ord (Joh. 17:17).

Så bringer vi stor glede til vår Gud når vi vandrer og lever i sannheten til Hans Ord, eller kastes vi hit og dit og driver omkring av enhver lærdoms vind (Ef. 4:14) og enhver avisoverskrift og løgn i denne verden?

Hellige dem i Din sannhet! Ditt Ord er sannhet.Joh. 17:17

Velsignelse fra Jerusalems

Chuck Cohen