Shalom venner

Da vi ba før det siste israelske valget, visste vi at hvis Gud besvarte våre bønner om en regjering som ville bevege Israel nærmere Hans Ord, så ville verden - spesielt det radikale venstre i Vesten - bli veldig forarget. Gud besvarte våre bønner og vi hadde rett i at det voldsomme angrepet mot Bibis regjering har vært intens fra det øyeblikket valgresultatet ble annonsert. Men alt dette er på linje med Sakarja 12:2-3, hvor vi leser at Gud, menneskets skaper (Sak. 12:1), gjør Jerusalem til et ødeleggende problem for enhver nasjon som går mot byen.

Vennligst bemerk at det er Gud – ikke Bibi eller noen høyreorienterte sionistiske israelere – som gjør dette. Bemerk også at slik vi vil si «Washington» sier, eller «Brussel» hevder, når vi refererer til enten USAs eller EUs ledere, det samme med Jerusalem. Det er både en ekte by, så vel som symbolsk for hele Israel.Før vi ser på den forverrede situasjonen i verden, la oss se på noen gode nyheter.

Hvis nåde ikke er fantastisk – så er det ikke Guds nåde

Forstår vi virkelig hvor sentralt Guds nåde er for alt Han gjør? La oss se på noen bibelske eksempler og sette søkelys på det.

Hvorfor var Noah rettferdiggjort og perfekt i sin onde samtid? Bare fordi Noah fant nåde for Herrens øyne. (1. Mos.6:7-9)

Gud er veldig klar med Serubabel, at hva Han skal gjøre er Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ånd og sluttresultatet er at et stort fjell blir til en slette ved Hans nåde (Sak. 4:6-7).

Når hele Israel blir frelst er det fordi Gud utgyter over dem nådens Ånd og påkallelse, som vil åpne deres øyne så de ser opp på Ham – i en åndelig betydning – som de har gjennomstunget, Jesus deres Messias og Konge (Matt. 24:30; Mark.13:26). Så kommer Messias tilbake (Sak.14:3-4).

Som troende er vi oppmuntret til å forbli i Hans nåde (Ap.gj. 13:43).

Paulus var blitt overgitt til Guds nåde (Ap.gj.14:26) for å gjøre den gjerning som var gitt ham å fullføre (Ef. 2:10), som innbefattet hans oppdrag fra Jesus å vitne om Guds nådes evangelium (Ap.gj. 20:24).

Gjennom det Gamle testamentet (Tanach) leser vi om en guddommelig rest i Israel. Men Romerne 11:5-6 minner oss om at det var en rest igjen etter nådens utvelgelse, og ikke fordi de adlød loven fullkomment, noe som ingen har gjort noensinne unntatt Gudesønnen, vår Messias og Herren Jesus (2. Kor. 5:21; Heb. 4:15; 1. Pet. 2:22).

Her er noen eksempler på hvordan Hans nåde er motoren bak alt det vi sier eller gjør for Hans kongedømme. Hans nåde setter oss i stand til å gjøre gode gjerninger (2. Kor. 9:8), den gir oss trøst og håp (2. Tess. 2:16), vi blir bedt om å bli sterk i den (2. Tim. 2:1). Når vi ydmyker oss for Gud og mennesker, gir Gud oss nåde (Jak. 4:6); Peter oppmuntrer oss til å være gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde (1. Pet. 4:10).. Og her er noe få andre vers om hva Hans fantastiske nåde innebærer for oss: 2. Kor. 12:9; Ef. 1:6-7; 4:7; Heb. 4:11; 1.Pet. 1:10.

Så til sist: jeg har ofte spurt troende om hvordan Gud oppsummerer sitt Ord. Alle kjenner vi 1. Mos. 1:1 – men det jeg har funnet er at det knapt er noen som kjenner det siste verset i Hans budskap til oss, Åpenbaringen 22:21. Må Herre Jesus Kristus nåde være med dere alle. Amen.

Grunnleggende bibelske prinsipper leder våre bønner til aktuelle saker

Hvis vi husker de grunnleggende bibelske prinsipper som helt klart er åpenbart i Skriften, da har vi mer klarhet i hvordan vi skal be angående mange aktuelle saker. Dette er spesielt sant når vi ber for Israel slik som de følgende eksempler viser.

Siden Gud forbød oppdeling av Sitt land – så er ikke noen «land-for- fred» prosess fra Ham, selv om det fantes en fredspartner på den andre siden (3. Mos. 25:23; Joel 3:1-2).

Siden Gud ønsker at alle jøder – også messianske jøder – skal vende hjem, da kan og bør alt som hindrer jøder fra å gjøre aliyah bli bedt mot (Jes. 43:5-7; Jer. 32:41; Esek. 39:28; Sak. 8:1-8). Når Gud ønsker at hele Israel skal bli frelst behøves et sterkt IDF (forsvar) fordi Gud frelser ikke døde mennesker (Jes. 41:10-16; Esek. 37:10; Mika 4:11-13).

Siden Messias ønsker å se sin Menighet vandre i hellighet og renhet, og være i stand til å motta Guds velsignelser, så er antisemittisme, antisionisme og erstatningsteologi – noe som åpner døren til forbannelse over Hans Menighet - saker som man må be imot så lenge det behøves, til Menigheten er renset (1. Mos. 12:3a; 4. Mos. 24:9b).

FN intensiverer sin krig mot Israel

I den nærmeste framtid vil Israel bli sparket ut av FN eller forlate organisasjonen pga. en total frustrasjon for dens antisionistiske tendenser. Dette vil oppfylle Bileams Guds-inspirerte profetiske ord om at Israel vil være et folk som bor for seg selv, og ikke være en del av resten av nasjonene (4. Mos. 9b). Dette vil også påskynde fullførelsen av Sakarja 12: 2-3, som allerede ble nevnt i forhold til den nye israelske regjeringen, og Sakarja 14:1-2.

Det vil bli FNs dødsstøt – til tross for hva mange troende tror i dag – så dømmer Gud fremdeles nasjoner og organisasjoner ved hvordan de behandler Hans nasjon (4. Mos.24:9b; Jes. 34:1-2, 8).

30. november 2022 stemte FNs generalforsamling for å feire en minnebegivenhet til ære for den 75. «Nakba dagen», som er hva palestina-araberne kaller Israels opprettelse og som betyr «katastrofe». Ved avstemningen, 90-30, (47 lot være å stemme) forkastet USA, Canada, Australia, Storbritannia og mesteparten av EU forslaget. Israels FN - ambassadør tvitret at ved «å vedta en slik ekstrem og grunnløs resolusjon, hjelper FN bare til med å opprettholde konflikten».

Under debatten før avstemningen, ba Erdan Generalforsamlingen om «å slutte og ignorere den jødiske Nakba», og refererte til de 750000 jødene som ble drevet ut arabiske og muslimske land like etter Israel ble opprettet. «Hva ville du si hvis det internasjonale samfunnet feiret opprettelsen av ditt land som en katastrofe? For en vanære».

Erdan henviste til historien, som mesteparten av verden fort glemmer ettersom det passer dem, og minnet om at «FN den 29. november 1947 stemte for en deling av det britiske mandatet i et jødisk og et arabisk land, som jødene aksepterte, men ikke araberne, og som i stedet valgte å erklære krig mot den nystartede staten Israel (1948)».

Jødene i Midtøsten og Nord-Afrika ble deretter plyndret og utvist bare fordi de var jødiske.«Dette er det sanne Nak>(2022) … har vært det mest dødelige året for palestinerne … Men disse tall og statistikker … er basert på en fundamental feilaktig og fordomsfull diskriminerings-metodologi, som Israel nekter å akseptere».

Han fortsatte å forklare: «I sitt brev i går fortalte den palestinske representanten» hvordan Hamdi Abu Dayah «tilsynelatende var blitt kaldblodig skutt og drept», men han unnlot å nevne at Hamdi, en terrorist som Hamas æret posthumt, «var en umiddelbar trussel, som skjøt mot IDF-soldater da «han ble drept, og dette skjedde bare en dag etter at han åpnet ild mot en israelsk buss». I virkeligheten er de fleste «palestinske skadde og døde ikke uskyldige sivile», men er «terrorister som er nøytraliserte midt i en voldshandling».

Erdan tilføyde: «I henhold til FN-rapporten som er presentert for dere ble bare 20 israelere myrdet av terrorister i 2022, men i realiteten ble 31 israelere myrdet». I tillegg hadde FN tellet 253 skadde israelere, men det reelle tallet er 418. «Dette kan ha vært det dødeligste året for palestinske terrorister, men det var også året med flest terrorangrep begått mot israelere på et tiår».

I referanse til PAs ensidige trekk mot Israel på verdensscenen, ved å søke «en rådgivende opinion fra FNs internasjonale domstol i Haag», angående Israels «okkupasjon» av såkalt «palestinsk land», sa Erdan: «Når Israel står overfor en terrortrussel, agerer Israel for å forsvare seg selv – slik ethvert land ville gjøre. Derfor, da vi sto overfor palestinernes siste ensidige handling av multilateral terror, nektet vi bare å stå og se på. Ethvert tiltak som ble foretatt av Israel som svar på denne destruktive resolusjonen var ikke bare berettiget og lovlig, men burde ha vært foretatt for lenge siden … Men den eneste grunnen til at Israel holdt seg unna var fordi vi ikke ønsket å ødelegge sjansen for dialog.

Men med vedtaket av denne resolusjonen, så hogg palestinerne en kniv i hjertet på enhver mulighet for dialog eller forsoning». («Erdan blasts UN´s bad reporting on Israeli terror casualties. » Arutz 7, 19 Jan. 2023)

Raseriet mot Israels nye regjering

Melanie Philips uttrykker hvorfor så mange i verden er i harnisk over Israels nye regjering, og skriver at roten til «krampeanfallene … ligger i den sekulære verdens hat og terror mot religion». Alt om «hysteriske forutsigelser om ekstremisme og slutten på israelsk demokrati» kommer nok ikke til å skje, spesielt ikke når Netanyahu har kontrollen. Hun sa at den britiske kong Charles allerede har vist hvordan han erkjenner at «kristendommen underbygger den britiske nasjonalidentiteten, som er avhengig av kontinuitet. Det betyr ikke at andre

trosretninger ikke er velkommen i Storbritannia. Det betyr, at hvis en nasjon skal forbli forenet, behøver den å ha en religiøs paraply som alle kan søke ly under».

Amerikanere oppfatter som oftest ikke dette pga. deres «doktrine om atskillelsen mellom kirke og stat». Men de «lurer seg selv hvis de tror at sekularisme holder en nasjon sammen, fordi bibelske verdier gjennomsyrer Amerikas kultur og konstitusjon». Fakta er, at «klassisk liberalisme», fundamentet til «Vestens modernitet, innebærer at alle borgere må forholde seg til kulturens overordnede mål, slik som demokrati, seksuell likhet og likhet for loven. Under den kulturelle paraplyen er de fri til å praktisere sin egen tro eller tradisjoner forutsett at de ikke går imot disse sentrale forskriftene».

Men i dag «hevder venstreorienterte ideologier at bibelske verdier er i strid med sentrale vestlige verdier». Dette resulterer i at «de bibelske verdiene som underbygger Vestens sivilisasjon blir fjernet og vraket. Venstresiden hevder at bare hvis Bibelen blir kastet i søpla kan alle bli behandlet med likeverd og respekt». Men «likeverd og respekt» ble først tilkjennegitt i Tanach - Det gamle testamentet - og er absolutt helt sentralt i jødedommen».

Venstresiden blander «likeverd og respekt» med identisk behandling og resultat», som de kaller «ikke-diskriminering», men Tanach skjelner «mellom handlinger som bygger fellesskap og handlinger som ødelegger samfunn og nasjon. Denne troen på en høy moral og på en god oppførsel er spesifikk for jødedommen (og også for den bibel-troende kristenheten).Men universalismen som karakteriserer venstresidens tankegang fornekter jødisk partikularisme» og «dermed underminerer ideen om nasjonalstaten og tilhørende rettsikkerhet som har sin rot i folkets tilslutning, som begge startet med jødedommen».

I stedet for å «skape et liberalt, tolerant samfunn», er progressive ideologier illiberale og tvangsmessige da deres «venstreorienterte universalisme setter grupper opp mot hverandre i en kamp for makt». («The religious culture war comes to Israel, Arutz 7 Oped, 29 Dec. 2022)

Hold øynene festet på Jerusalem

Vi vet at Jerusalem er senteret til de siste begivenhetene før Jesus kommer tilbake.Så når den jordanske kongen Abdullah II advarer den amerikanske nyhetskanalen CNN «om mulig opptrapping og konflikt» pga. Israels nåværende høyreorienterte regjering under Netanyahu, burde vi spisse ørene. Seth J. Frantzman skriver: «I realiteten er det mange grupper med interesse i å skape spenninger over temaer i Jerusalem», og som hisser opp muslimer om ikke-eksisterende «trusler» mot al-Aqsa moskeen og tempelhøyden.

«Dette er ikke første gang kongedømmet Jordan har uttrykt bekymringer», ikke heller «første gang kongen har vært rask i å handle på grunn av en ny regjering ved makten». Han forsøkte og mislyktes i å hindre president Trump fra å flytte ambassaden til Jerusalem Da det var klart, advarte Abdullah og den tyrkiske lederen Erdogan Israel og Amerika, «Hvis det er gjort et feilgrep angående Jerusalems status, vil det være årsaken til den muslimske verdens indignasjon … og sette i gang nye spenninger og sammenstøt».

Uttalelsen om at «noe skjer i Jerusalem, og det vil forårsake en eksplosjon som vil sette ild på hele regionen» er en klassisk trussel fra islamistene helt fra 1920-tallet. «Trusselen om krig kommer alltid opp ved hendelser i Jerusalem, hvor vi blir fortalt at de ´hellige stedene´ vil provosere en enorm konflikt». Disse uttalelsene som er «skrevet på engelsk til engelskspråklige media» er årsaken til at Vesten ser på Midtøsten som et eldgammelt konfliktområde som dateres «årtusener» tilbake og «hvor religion tilsynelatende styrer alle».

Frantzman konkluderer, «Det finnes en slags selvoppfyllende profeti her. Israels regjering er den mest høyreorienterte og religiøse i historien, derfor vil den være under granskning. Motstandere, som Iran, som støtter Hamas og den palestinsk - islamske jihad vil ønske å skape en krise. Det gjenstår å se om Jordan vil dempe retorikken, eller om de vil holde søkelyset på Jerusalem og hvilken innvirkning dette kan ha de kommende månedene».

(«Jordanian King Abdullah warns of escalation & conflict over Jerusalem», S. J. Frantzman JP analysis, 29 Dec. 2022)

I mellomtiden gjør en jøde på Tempelhøyden verden gal.

Israels sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, tilbragte 13 minutter på Tempelhøyden på fastedag den 10de Tevet. Ryan Jones skrev i Israel Today at han betrakter Ben-Gvir «som et barometer for internasjonal holdning angående den profetiske gjenopprettelsen av Israel». Bibelen sier at «den fysiske gjenfødelsen av Israel som vi allerede har vært vitne til, var bare et begynnersteg som skal følges av en åndelig oppvåkning som leder til spesielle nasjonale hendelser, som igjen fører til at verdens nasjoner går mot den jødiske staten». Reaksjonen på Ben-Gvir «kan gi en indikasjon på hvor vi er på den tidslinjen».

Hvorfor ble det en slik «internasjonal bestyrtelse»? Finnes det noen annen nasjon eller organisasjon som er i stand til å sette i gang et slikt globalt oppstyr bare ved å være som de er på et spesielt sted på et spesielt tidspunkt? … Bare en jøde kan, ved hans eller hennes nærvær på et sted som det er begrenset for dem å være, skape et slikt kaos at det er nødvendig med et møte i FNs Sikkerhetsråd».

For dem som ser på verden gjennom Bibelen, «er dette et ytterligere bevis – ikke på Israels grusomme oppførsel (som media liker å beskrive dem), men heller på Israels unike, guds-bestemte rolle i verden». Når alt kommer til alt, hvorfor skulle verden «bry seg om hva denne ene jødiske karen gjør»?

Religiøse følelser blir daglig krenket rundt omkring i hele verden på en eller annen måte, og som noen ganger resulterer i vold. Men det kalles ikke inn til et krisemøte i FNs sikkerhetsråd. Derimot en jøde på Tempelhøyden, og galskap griper tak i verden. Ryan tror det beror på at de nåværende verdensmaktene, enten de vet det eller ikke, «bidrar spesiell status til de sakene som Gud har kalt spesielle – nemlig nasjonen Israel og hans hellige fjell i Jerusalem».

Det er mulig at «verdens overdrevne negative oppmerksomhet overfor Israel og aksjonene i forhold til en enkelt israelsk jøde er en ubevisst anerkjennelse av Guds eksistens» og Hans Ords sannhet?

Er dette et globalt angrep på «Guds suverenitet», når FN forteller jødene at de ikke må gjøre det som Israels Gud har bedt dem om å gjøre, som i dette tilfelle var å stige opp på Tempelhøyden for å dyrke Ham?

Nasjonene «samler seg sammen mot Den allmektige». Dette er mulig i dag «på grunn av gjenopprettelsen av Israel som en nasjon, som igjen har gjort jøder som Ben-Gvir i stand til, etter 2000 år i eksil, å uttrykke sin forpliktelse overfor Gud og Hans verden på en selvstendig og uavhengig måte». («One Jew & the World´s Furor». R. Jones, Israel Today, 4 Jan. 2023)

Aviel Schneider skriver også i Israel Today: «Ben Gvirs handling er ikke det som egentlig har fått alle til å bry seg. Det virkelige problemet er Israels nærvær i og suverenitet over Jerusalem». Israelere har «valgt en høyreorientert regjering og det plager mange mennesker. Men er ikke det kjernen i et demokrati»?

Han fortsetter: «Jødiske rettigheter på Tempelhøyden er viktig. Til syvende og sist handler det om sannheten. Stemmer det bibelske løftet, eller er det Koranen som bestemmer i vår generasjon og i Jerusalem? Israel forsvarer Bibelen, mens islam, sammen med ´kristne i Vesten´, velger den motsatte siden». Som nevnt ovenfor, en nylig resolusjon i FNs Generalforsamling «erklærte Israels eksistens i det bibelske hjerteland Judea og Samaria som en krigs-kriminalitet». Dessuten, trusler fra mange terrorgrupper satte den nye koalisjonen under press til å reagere, da «Israel ikke har råd til å kapitulere for palestinske trusler», som ville vise svakhet overfor disse islamske bøllene.

Antallet jøder som har gått opp på Tempelhøyden har økt de seneste årene, med mer enn 50000 i 2022. Dette «gjør de religiøse islamske vaktene til Wakf i Jerusalem rasende», som betrakter dette som å ødelegge status quo. «Israels svar er at de (les: jøder) har all rett til å be der».

Han konkluderer: «Jerusalem vil alltid være et brennpunkt i politikk og i religion, og det er en geopolitisk og åndelig konflikt som alltid vil følge Israel så lenge en jødisk stat eksisterer i det bibelske hjemlandet». Problemet er ikke Ben-Gvir, men folket i Israel som valgte en høyreorientert sionistisk regjering, en passende unnskyldning for å angripe Israel. («Ben Gvir is a convenient excuse». A. Schneider, Israel Today, 4 Jan. 2023)

Liat Collins la til sine egne tanker: "Noen mennesker prøvde å moderere sin kritikk ved på den ene side å akseptere Ben-Gvirs rett til å gå opp til Tempelhøyden, men på den andre side spørre hvorfor han trengte å gjøre det akkurat nå". Svaret er enkelt. Den 3. januar, da han besteg fjellet, var "den 10. Tevet, en fastedag til minne om begynnelsen av babylonernes beleiring av Jerusalem i 588 fvt., som til slutt førte til ødeleggelsen av Det første tempelet".Det faktum at jøder i dag fortsatt markerer denne dagen "er relevant og gripende", ettersom at de som understreker hvor viktig Al-Aqsa-moskeen og resten av Tempelhøyden-området er for muslimer, trenger å vite "at de religiøse og følelsesmessige båndene som binder Jødene til Jerusalem oppstod århundrer forut for både kristendommen og islam".

Så Ben-Gvir hadde all rett til å bestige Tempelhøyden og trengte ingen godkjenning verken fra USA, Jordan, palestinerne, FN eller verdens media. Ved å forårsake rabalder, styrket hans motstandere faktisk "hans hånd og hans stemmegrunnlag. Ben-Gvir ble valgt nettopp på grunn av sitt standpunkt til personlig sikkerhet under pågående palestinsk vold, og angrep på jøder og jødiske rettigheter i Israel."

Flere arabiske land fordømte hans "storming" av al-Aqsa, og en rakett ble skutt mot det sørlige Israel fra Hamas-kontrollerte Gaza-stripen natten etter besøket hans. Folk "hadde det travelt med å fordømme Ben-Gvir i stedet for å fortelle palestinerne at vold ikke er akseptabelt. Verden er mer opprørt over Ben-Gvirs korte tur enn over de palestinske truslene. Kanskje det er fordi de er blitt vant med å se på palestinsk vold som noe naturlig – og jødiske rettigheter på Tempelhøyden som noe som unaturlig".

Etter Ben-Gvirs besøk ba arabiske grupper FNs sikkerhetsråd om å fordømme Israel. Men jødiske besøkende truer ikke stedets hellighet, ettersom de fleste religiøse jøder som drar opp «utfører strikte fysiske og åndelige forberedelser …». Likevel spiller unge muslimer fotball på plassen før eller etter bønn. Og det er "ingen større vanhelligelse enn når arabiske opprørere lagrer steiner og våpen i moskeene der i påvente av å angripe jøder".

Mange religiøse og ultraortodokse jøder vil ikke bestige fjellet "av frykt for å tråkke på Det Aller Helligste hvis nøyaktige plassering ikke er kjent", selv om stadig flere går opp, og flere får i stillhet "tillatelse til å be der …". Hvor forvridd er ikke verden når bare jødiske bønner på Israels helligste sted blir sett på som en trussel?

Den internasjonale responsen på Ben-Gvirs tur kom ikke fra ingensteds. Det har vært et økende angrep på israelske og jødiske rettigheter i Jerusalem, ledet av palestinerne og støttet … av forskjellige internasjonale organer og organisasjoner. Et aspekt ved denne gradvise de-legitimeringen av Israels rettigheter er tydelig i terminologien som brukes. Da FNs generalforsamling stemte over å be den FN-tilknyttede internasjonale domstolen i Haag om å gjennomgå Israels "okkupasjon, bosetting og annektering" var ikke disse de eneste ladede termer som ble brukt. "Bevegelsen refererer til Tempelhøyden bare ved dets arabiske navn, al-Haram al-Sharif. Ved å konstant kalle det bare ved navnet som har muslimsk tilknytning, sletter FN sakte, men sikkert" hver eneste av sine jødiske koblinger. Dette er på samme nivå som konstant å referere til Judea og Samaria bare som "Vestbredden".

Selv om Palestinernes president Abbas er "innstilt på lovlydighetens vei", er målet hans fortsatt å utrydde den eneste jødiske staten. "Og den kristne verden bør også ta det til etterretning. Hver sletting av jødiske koblinger til Jerusalem er nødvendigvis også et angrep på kristne bånd. Å respektere rettighetene til alle tilbedere og hedre stedets hellighet er et moralsk imperativ. Det kan ikke finnes større ironi, eller helligbrøde, enn palestinske forsøk på å gjøre Tempelhøyden i Jerusalem Judenrein." ("Mounting an assault," L. Collins, JP Op-ed, 5. januar 2023)

Og ikke minst, Israels FN-ambassadør Erdan beklaget FNs sikkerhetsråds nød møte om denne ikke-begivenheten, og sa at til tross for de mange virkelige globale konfliktene, "her er vi og diskuterer det fredelige, 13-minutters besøket av en jødisk minister til det helligste jødiske stedet under suvereniteten til det liberale demokratiet i Israel".

Han kritiserte selve debattens eksistens, og poengterte at møtet "skaper en følelse av nødssituasjon av en ikke-begivenhet …". Han hevdet at tiden heller kunne brukes "til å dele sannheten og fakta om Tempelhøyden". Etter å ha gitt en oppsummering av bergets historie og satt kritisk lys på noen av palestinernes blasfemiske ytringer mot Israel og jødene, konkluderte han med dette: "I henhold til jødisk tradisjon tror vi at Tempelhøyden en dag …. vil være et sted for fred og sameksistens. Som Jesaja profeterte i Guds navn: Jeg vil føre dem til Mitt hellige berg og la dem glede seg i Mitt bedehus. Deres brennoffer og slaktoffer skal være velkomne på Mitt alter; for Mitt hus skal være et bedehus for alle nasjoner. Selv om Tempelhøyden dessverre ennå ikke er et bedehus for alle nasjoner, har enhver jøde fortsatt rett til … i det minste å besøke dette helligste av hellige steder. Jøder vil fortsette å besøke Tempelhøyden, og den som tror på toleranse og sameksistens bør støtte det". (This is a show about nothing," Arutz 7, 6 Jan. 2023)

Den alarmerende veksten av antisemittisme

At jødehat infiserer store deler av verden, inkludert deler av kristendommen, er et tegn på de siste dager. Og mens Gud bruker dette til å jage sitt folk hjem (Jer. 16:16), spesielt fra Vesten, dømmer Han også sine fiender, som i Salme 83:1-4 er definert som de som hater Hans folk.

Mot slutten av 2022 rapporterte Israel Hayom om hvordan sitasjonen er i Amerika. "En bølge av anti-jødiske hatefulle ytringer, spredt av en verdenskjent rapper, en NBA-stjerne og andre fremtredende personer, vekker frykten for at offentlige personer normaliserer hat og øker risikoen for vold i et land som allerede opplever en kraftig økning i antisemittisme". Amerikanske jødiske samfunnsledere og eksperter på ekstremisme er sjokkert når de "ser kjendiser med en massiv tilhengerskare spyr ut antisemittiske myter på en måte som har vært tabu i flere tiår".

Førstesideoppslag inkluderte eks-president Trump som vert for "et holocaust-fornektende hvitt overherredømme ved Mar-a-Lago". Rapperen Ye – også kjent som Kanye West – bekjenner kjærlighet til Hitler, og basketballstjernen Kyrie Irving promoterer en antisemittisk film på sosiale medier. Nynazister krever også en "retur til Twitter ettersom ny administrerende direktør Musk gir «amnesti» til suspenderte kontoer". Miami Beach-ordfører Gelber, en leder av det jødiske samfunnet i Sør-Florida, sa: "Dette er ikke ytterliggående ekstremister som sender e-poster fra foreldrenes garasje eller idioter som ingen noen gang har hørt om. Når innflytelsesrike mainstream, kulturelle politikere og til og med sportsikoner normaliserer hatefull tale, bør alle bli veldig bekymret."

Northwestern University historieprofessor Peter Hayes, en spesialist på Nazi-Tyskland og Holocaust, sa at "normalisering av antisemittisme er en «reell mulighet» når det nå er en offentlig diskusjon om ting som tidligere pleide å være under forakt … Amerika må … slutte å leke med konsepter og ideer som er potensielt morderiske."

I april i fjor rapporterte Anti-Defamation League "at dens årlige opptelling av antisemittiske hendelser nådde rekordhøye tall i fjor … 2 717 hendelser med overfall, trakassering og hærverk i 2021, en økning på 34 % fra året før og det høyeste antallet siden ADL begynte å spore hendelsene i 1979."("Anti-Semitic celebrities stoke fears of normalizing hate," Israel Hayom, 4 Dec. 2022)

To-stats vrangforestillingen

Uansett hva grunnene deres er, insisterer de fleste vestlige nasjoner sammen med mange andre land på at Israel må dele Guds land for å skape en annen arabisk-islamsk stat. Likevel er det arabere som uttaler seg mot denne galskapen, og Bassam Tawil er en av de beste. Han bemerket at kort tid "etter at USAs utenriksminister Blinken bekreftet Biden-administrasjonens forpliktelse til 'tostatsløsningen', avviste palestinerne denne ideen og bekreftet deres støtte til mer terrorisme mot Israel". Dette ble avslørt av en opinionsundersøkelse fra Palestinian Center for Policy & Survey Research publisert i midten av desember.

Målingen viste at 69 % av palestinerne ser på tostatsløsningen som "ikke lenger praktisk eller gjennomførbar", og 72 % ser ikke noen mulighet for opprettelsen av et Palestina ved siden av Israel i det minste i løpet av de neste fem årene. De fortalte den amerikanske administrasjonen "at de foretrekker 'væpnet kamp' og terrorisme fremfor fredsforhandlinger med Israel".

På spørsmål om den beste måten å skape «en uavhengig stat» på, svarte 51 % «væpnet kamp», mens 55 % støttet en fornyet intifada, et opprør. "Enda mer bekymringsfullt er det at 72 % av den palestinske offentligheten … er for å danne terrorgrupper som Løvehulen, hvis medlemmer har utført skyte angrep mot israelske soldater og sivile på den nordlige Vestbredden de siste månedene".

Tidlig i desember deltok Blinken på en J Street Conference, som er en amerikansk antisionistisk jødisk gruppe som er anti-Israelsk når det kommer til alt som stemmer overens med Guds Ord. Blinken sa at den amerikanske administrasjonen sikter mot "det varige målet om to stater", og la til: "Vi støtter denne visjonen fordi den er pragmatisk. Vi fortsetter å tro … at to stater – basert på 1967-linjene, med gjensidige bytteavtaler – fortsatt er den beste måten å nå målet vårt om at israelere og palestinere skal leve side om side i fred og sikkerhet". Likevel er disse linjene fra 1967, våpenhvilelinjene fra 1949, der kampene … tilfeldigvis stoppet", og er "notorisk umulige å forsvare …"

Tawil: "Resultatene fra flere offentlige meningsmålinger, inkludert den siste, viser at Blinken og teamet hans enten driver med selvbedrag eller rett og slett ikke evner å forstå hva de fleste palestinere ønsker: å drepe flere jøder og å utslette Israel". Alle meningsmålinger viser at et flertall ønsker "en palestinsk stat ikke ved siden av Israel, men i stedet for Israel".

Også nylige meningsmålinger "viser at de fleste palestinere fortsetter å støtte Hamas … hvis grunnlagsdokument åpent krever jihad (hellig krig) og eliminering av Israel". Det siteres fra grunnleggeren av Det Muslimske Brorskap og sier: "Israel vil eksistere og vil fortsette å eksistere til islam vil utslette det, akkurat som det utslettet andre før det".

Hamas markerte sitt 35-årsjubileum i midten av desember, og klargjorde sine mål: "Palestina, fra elven til havet, er det palestinske folkets land. Vi vil fortsette å holde fast ved det, og til vår legitime rett til å forsvare og frigjøre det med alle midler, først og fremst med væpnet motstand".("Biden Administration & the Two-State Delusion," B. Tawil, Gatestone Institute, 19 Dec. 2022)

Historikeren Moshe Dann spurte: "Hva om det ikke er noen løsning på den israelsk-palestinske konflikten? … Hva om årsaken til konflikten er en forvirring av terminologi: at den ikke er mellom arabiske palestinere og israelere, men mellom muslimske arabere og jøder - dvs. en religiøs konflikt? Konflikten handler derfor ikke bare om territorium, men om jødisk historie og rettighetene til det jødiske folk".

Bibeltroende, både jøder og kristne, vet at Israels land er hellig for det jødiske folket slik det ble gitt av Gud til far Abraham og hans ætt (1. Mos. 12:1-3, 7). Dette landet er "hvor den jødiske sivilisasjonen begynte og blomstret i mer enn tusen år, der det hellige tempel sto i Jerusalem, hvor Israels konger regjerte, hvor profeter talte, og et land som er dokumentert i tekster, arkeologi og litteratur".

Men for muslimer og arabere har "Palestinas historie eller kultur liten betydning, ". Det var bare enda ett stykke erobret territorium av de islamske hærene. "Den moderne bevegelsen kalt «palestinianisme» begynte først etter første verdenskrig da krav fra den sionistiske bevegelsen ble anerkjent av hele det internasjonale samfunnet". Mens noen få arabere så positivt på jødene og sionismen, "gjorde de fleste det ikke, og de avviste alle forsøk på å skape fred".

I 1948, da staten Israels uavhengighet ble erklært, "erklærte arabiske naboland krig" og forsøkte å myrde alle jødene som bodde der. De tapte, og til i dag kaller de tapet deres, Nakba, katastrofen, og det er grunnlaget for den palestinske fortellingen og essensen av palestinsk identitet. Folk som roper "Fri Palestina", ber i realiteten om "folkemord, nok et Holocaust".

Ifølge Koranen, "er eksistensen av en jødisk stat i enhver form en forbannelse …» Det er det arabiske medier, islamske ledere og muslimske skoler lærer. Undersøkelser, som allerede nevnt, viser at "tre fjerdedeler av lokale palestinere støtter de mest radikale, voldelige terrorgruppene".

Foreslåtte løsninger var alle "basert på venstreorienterte antakelser" om at for fred "må Israel inngå kompromisser og innrømmelser". Oslo-avtalen var basert på dette og det førte til legitimering av terrororganisasjonen PLO og skapte dagens PA. «Fredsprosessen» var en bløff, og er grunnlaget for «tostatsløsningen», som betyr opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat basert på våpenhvilelinjer fra 1949.

"Som svar på trusler fra EU, FN, og til og med Biden-administrasjonen, gjør Israel innrømmelser, noe som alltid fører til flere problemer. IDF (det israelske forsvaret), COGAT (koordinator for regjeringsaktiviteter i territoriene, en egen avdeling i det israelske forsvarsdepartementet) og politiet ødela jødisk eiendom uten rasjonell grunn og begrenset bygging i bosetningene". Israelske ledere, inkludert til tider Netanyahu, "gikk med på svindelen med å prøve å blidgjøre palestinerne og de som støttet dem. Hvorfor skulle denne absurditeten få fortsette?"

Jøder som bor i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem okkuperer ikke palestinsk territorium. "Det er ikke "ulovlig", og det er ikke noe grunnlag for denne anklagen. Jøder bør beskyttes og oppmuntres uansett hvor de bor. Det er det sionisme betyr. Det er hva den nye regjeringen forhåpentligvis vil gjøre …".

Israels nylige valg viser "at de fleste israelere ønsker en realistisk agenda som ivaretar deres sikkerhet og trygghet. Håndtering av palestinsk terrorisme er vår første og fremste bekymring", og som det er klart for mange israelere, er PA og Hamas "uvillige og ute av stand til å stoppe den". Palestinsk identitet er basert på en "enstatsløsning" - "fra elven til havet." Dette målet er grunnen til at det ikke finnes noen løsning på den israelsk-palestinske konflikten i dag. ("The Israeli-Palestinian conflict can't be solved, only ended," M. Dann, JP Op-ed, 4 Jan. 2023)

Profeti

US News and World Report utgir årlig en liste over de "mektigste landene i verden", som den definerer som de land som nesten alltid dukker opp i de globale overskriftene, og som holder "politikere opptatt med en rekke spørsmål, som økonomi, utenriks politikk og sikkerhet". Poenget er «hvor stor innflytelse hvert land har, så vel som deres politiske, økonomiske og militære makt».

USA tok førsteplassen ettersom nettstedet US News kalte nasjonen "den mest dominerende økonomiske og militære makten i verden." Det er også en kulturell gigant som sprer sin innflytelse over hele verden som "uttrykt i musikk, kino og TV." Likevel bemerket de at Amerika for tiden blir rystet av interne splittelser.

Kina kom på andre plass som nasjonen med den største befolkningen og også den nest største økonomien. Men Kina har utfordringer med "interne kamper og økende ulikhet, samt påstander om brudd på menneskerettighetene". Likevel utøver landet "en enorm innflytelse på verden".

Så kom Russland på 3., Tyskland på 4., Storbritannia på 5., Sør-Korea på 6., Frankrike på 7., Japan på 8. og UAE (de forente arabiske emirater) på 9. plass.

På 10. plass kom Israel, og rykket opp fra 11. plass året før. Nettstedet skrev: "Til tross for sin størrelse har landet spilt en betydelig rolle i globale anliggender", og la til at "Israel har en sterk økonomi og landet er av enorm betydning for jøder over hele verden". ("The world's most powerful nations have been revealed – where is Israel?" JP, 3 Jan. 2023) Utrolig nok er Guds nasjon som ble gjenskapt for mindre enn 75 år siden, i dag sett på som et av de ti mektigste landene i verden.

Den italienske journalisten Giulio Meotti, som skriver for Arutz 7, bemerker: "I hele Vesten, fra det tåpelige Amerika til det gamle Europa, kollapser de to søylene som alltid har støttet sivilisasjoner: tro og fruktbarhet. Det faktum å tro på noe i stedet for ingenting og på å ha et tilstrekkelig antall barn til å holde sivilisasjonen i live". Deretter peker han på Eric Kaufmans store bok, "Skal de religiøse arve jorden?" Han siterer også Elon Musk som sa: "Italia dør", med referanse til den demografiske kollapsen. I tillegg sa en muslimsk terrorist som angrep flere spanske kirker: "De fortjente å dø, sann tro tilhører Allah".

I mellomtiden ble det hørt gledesrop av "Allahu Akbar" i "Gaza etter at en jihadist drepte syv jøder i en synagoge i Jerusalem i det verste angrepet på 15 år. Men om israelerne tar det krigsropet på alvor, sensurerer vi europeere det. Vi vet ikke engang hvordan vi skal svare …"

I dag kjemper bare ett "vestlig" land mot trenden med vestlig selvmord: "Israel. Troen er stadig mer fremtredende, og befolkningen vokser raskere enn selv de fleste islamske land." I 2020 hadde israelske ortodokse kvinner "i gjennomsnitt 6,64 barn", tradisjonelle kvinner 3,92 og sekulære kvinner 1,96, "et tall høyere enn i noe annet industriland.

Israel har en større prosentandel av religiøse enn noen annen vestlig nasjon, og den "øker hvert år. Det israelske samfunnet i dag er et konservativt og familieorientert samfunn. Halvparten av israelerne er Mizrahi [fra spansk og arabisktalende bakgrunn] og de har en tendens til å være mer tradisjonelle" og definitivt mindre radikalt venstreorienterte i tankesett og livsstil.

Se på ministrene i Israels nye regjering: "Jerusalems nye minister, Meir Porush, har 12 barn. Minister Orit Strock har 11. Boligminister Goldknopf 10, innenriksminister Ben Gvir har 9, finansminister Smotrich og immigrasjonsminister Ofir Sofer har 7 hver, og kulturarvminister Amichai Eliyahu har 6." På den andre side har den ytre venstre Labour-lederen Merav Michaeli bare ett barn.

"Netanyahus 64 koalisjonsmedlemmer har 313 barn. De 56 medlemmene av opposisjonen har bare 170 …" Fire medlemmer alene av Bibis koalisjon har 46 barn, mens de 24 Knesset-medlemmene i Yesh Atid (Lapids parti) har 59.

Saul Bellow, en nobelprisvinner i litteratur sa: "I disse rastløse tider virker den siviliserte verden lei av sin egen kultur. De ønsker ikke lenger å høre om overlevelse i deres bekymring for sivilisasjonens forfall og i deres stolthet …Israelere har noe å lære verden".

Selv om Meotti satte søkelys på Europa, gjelder det han skriver de fleste vestlige nasjoner. "Det Europa som i dag virker som en ruin av ideer, verdier og sivilisasjoner som dekker det, som ikke lenger vet å elske, men bare fornekte seg selv (og nekte Israels rett til å forsvare seg selv) - hvis det ønsker å overleve, må det lære av dette lille Jødisk land under eksistensiell trussel, hvor det fødes stadig flere barn, barn som elsker egen identitet. Dette er, til tross for politiske demonstrasjoner og forskjeller, stedet, hvor selvhatet som gjennomsyrer alle vestlige samfunn, holdes i sjakk av religiøse røtter som intet ideologisk ugressmiddel ennå har klart å utrydde." ("Faith & fertility: Israel's secrets of survival," Giulio Meotti, Arutz 7 Op-ed, 29 Jan. 2023)

La oss avslutte med denne advarselen fra Derek Prince: "Uopphørlig motarbeidet og angrepet siden dens fødsel, har denne lille jødiske staten (Israel) konsekvent forvirret ekspertene og radikalt endret den politiske og militære balansen i Midtøsten. Etter Guds evige råd, har Han bestemt seg for å gjøre Jerusalem til den avgjørende sak som Han vil dømme nasjonene etter. De nasjonene som innretter seg etter Guds hensikter med Jerusalem vil motta hans velsignelse. Men de som følger en politikk i opposisjon til Guds hensikter vil bli hårdt håndtert."

Jeg lar min rettferdighet komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse dryger ikke. Jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel.Jes 46:13

Velsignelser fra Zion

Chuck Cohen